Departementet orienterer i meldingen om status for arbeidet med å skaffe lærlingplasser og om tiltakene i forbindelse med lærlinginntaket i 1997, jf. B.innst.S.nr.12 (1996-1997). Departementet drøfter også en del langsiktige tiltak og strategier for å gjøre tilgangen på lærlingplasser stabil over tid. Mulige løsninger skisseres, men det vil evt. kreve grundige utredninger før endelig konklusjon kan trekkes.

       De sentrale siktemålene i meldingen er å sikre tilgang på læreplasser, effektivisere formidlingsarbeidet og redusere misforholdet mellom elevenes valg i skole og arbeidslivets behov for arbeidskraft på kortere og lengre sikt. Spørsmål som ellers gjelder hovedstrukturen eller andre mer generelle forhold i Reform  94, vil bli tatt opp i egen melding til Stortinget etter at evalueringen av reformen er gjennomført og oppsummert. En vurdering av § 20-ordningen vil bli fremmet som egen sak på et senere tidspunkt.

       Når det gjelder tiltak på kort sikt, jf. Handlingsplan for læreplasser 1997, vil det bli satset betydelige midler på ulike informasjonstiltak rettet mot elever og bedrifter. Siktemålet med tiltakene er å gi elevene god yrkesveiledning og informasjon om hvor det vil være best mulighet til å få læreplasser. Fylkeskommunene vil bli oppfordret til å styrke kontakten med elev- og lærerorganisasjonene og representanter for regionalt arbeidsliv. Det er satset på å forbedre og ikke minst samordne rutinene for lærlingformidlingen før sommeren 1997. Som følge av at lærlingordningens økonomi ble styrket med 250 mill. kroner i budsjettet for 1997, er basistilskuddet og tilskuddene til drift av opplæringskontorer/ringer økt. Videre får nye lærebedrifter i 1997 et ekstra tilskudd på kr  25.000 og etablerte bedrifter kr  18.000 for hver lærling de tar inn utover antallet forrige år. Fylkeskommunene kan søke inntil kr  500.000 til bl.a. formidlingsarbeid. Departementet vil følge virkningen av disse tilskuddene meget nøye og legger fram foreløpige resultater i budsjettproposisjonen for 1998.

       Kryssløp vil kunne gi enkelte kortsiktige fordeler i form av noe større fleksibilitet og noe mindre misforhold. Men de faglige vurderingene må etter departementets syn være avgjørende. Ut fra disse ser departementet mulighet for å opprette maksimalt 3-4 kryssløp fra VK  1. Departementet vil i samråd med partene i arbeidslivet ta endelig stilling til disse kryssløpsmulighetene. En forutsetning er at lærlingene vil kunne følge normal progresjon i opplæringen.

       Departementet drøfter muligheten for å opprette en ren skoleopplæring i fag hvor det ikke i overskuelig framtid vil finnes et læreplasstilbud av noe omfang. Selv om mye taler for å gjøre om en del fag til rene skoleløp, kan det på den annen side anføres at også disse fagene muligens trenger noe lengre tid for å « gå seg til » i reformen. Departementet vil etter råd fra opplæringsrådene og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet vurdere om enkelte fag hvor det ikke synes mulig å tilby læreplasser, bør trekkes ut av fagopplæringsloven.

       Departementet viser til at antallet læreplasser har økt med ca 60 % ved det første inntaket av lærlinger i Reform  94. Utviklingen har vært særlig sterk for de unge lærlingene. Samtidig var det i 1996 et godt stykke igjen før målet ble nådd, særlig innenfor en del store og tunge områder. Fylkeskommunene måtte opprette 250-300 alternative klasser for å innfri ungdommens lovfestede rettigheter. 1996 er imidlertid å regne som et overgangs- og tilpasningsår. Departementet har klare forventninger til at situasjonen vil være bedre høsten 1997.

       Departementet finner likevel grunn til å skissere mulige løsninger på lengre sikt dersom dagens frivillige ordning med å opprette læreplasser ikke fører fram. Når det gjelder hovedmodellen med to år i skole og to år i bedrift, vil departementet ikke foreslå endringer nå. En større strukturell endring vil bli vurdert på bakgrunn av resultatene av lærlinginntaket i årene som kommer. En slik vurdering vil bli lagt fram for Stortinget i forbindelse med stortingsmeldingen om evaluering av hele reformen. Inntil da bør hovedmodellen stå fast.

       Når det gjelder lærlingordningens økonomi, drøftes forskjellige modeller som kan stimulere til en helhetlig kompetanseutvikling, ikke bare rekruttering til den enkelte bedrift. Departementet ser økonomiske og andre fordeler ved en to pluss en modell der verdiskapningen først tar til etter at fag- og svennebrevet er tildelt. Dersom tilgangen på lærlinger de neste årene fremdeles er problematisk, mener departementet denne ordningen bør kunne vurderes, i alle fall innenfor enkelte områder.

       Departementet drøfter også fordeler og ulemper ved en fondsordning der alle bedrifter i privat og offentlig sektor betaler inn til et fond som er så stort at det dekker lønnskostnadene for de bedriftene som tar opplæringsansvar. Utgiftene for det offentlige forutsettes å ligge på samme nivå som i dag. Departementet mener det kan være grunner som taler for at en fondsordning bør overveies og vil utrede mulighetene for dette dersom tilgangen på læreplasser ikke blir tilfredsstillende. Dersom dette blir aktuelt, vil en egen sak bli fremmet for Stortinget.

       Når det gjelder styringen av lærlingordningen, mener departementet at en ren skolemodell som den svenske vil avskjære kontakten med arbeidslivet og ikke bør anbefales i Norge. Et lovpålegg overfor arbeidslivet for å etablere læreplasser vil departementet heller ikke anbefale på det nåværende tidspunkt, men evt. vurdere som en siste mulighet. Departementet vil ta kontakt med hovedorganisasjonene i arbeidslivet for å be dem vurdere om en sterkere forpliktelse for arbeidslivet kan innføres gjennom tariffavtalene. Departementet legger også vekt på å få arbeidslivet, i den grad det er mulig, til å bidra med gode prognoser for de langsiktige behovene for faglært kompetanse innenfor de forskjellige fag- og bransjeområder.

       De konkrete kortsiktige forslagene i meldingen kan gjennomføres innenfor vedtatte økonomiske rammer og medfører ikke økte utgifter. De skisserte tiltakene på lengre sikt blir evt. behandlet i stortingsmeldingen om Reform 94 og i så fall utredet mer i detalj i den forbindelse.