1. Sammendrag

       Departementet orienterer i meldingen om status for arbeidet med å skaffe lærlingplasser og om tiltakene i forbindelse med lærlinginntaket i 1997, jf. B.innst.S.nr.12 (1996-1997). Departementet drøfter også en del langsiktige tiltak og strategier for å gjøre tilgangen på lærlingplasser stabil over tid. Mulige løsninger skisseres, men det vil evt. kreve grundige utredninger før endelig konklusjon kan trekkes.

       De sentrale siktemålene i meldingen er å sikre tilgang på læreplasser, effektivisere formidlingsarbeidet og redusere misforholdet mellom elevenes valg i skole og arbeidslivets behov for arbeidskraft på kortere og lengre sikt. Spørsmål som ellers gjelder hovedstrukturen eller andre mer generelle forhold i Reform  94, vil bli tatt opp i egen melding til Stortinget etter at evalueringen av reformen er gjennomført og oppsummert. En vurdering av § 20-ordningen vil bli fremmet som egen sak på et senere tidspunkt.

       Når det gjelder tiltak på kort sikt, jf. Handlingsplan for læreplasser 1997, vil det bli satset betydelige midler på ulike informasjonstiltak rettet mot elever og bedrifter. Siktemålet med tiltakene er å gi elevene god yrkesveiledning og informasjon om hvor det vil være best mulighet til å få læreplasser. Fylkeskommunene vil bli oppfordret til å styrke kontakten med elev- og lærerorganisasjonene og representanter for regionalt arbeidsliv. Det er satset på å forbedre og ikke minst samordne rutinene for lærlingformidlingen før sommeren 1997. Som følge av at lærlingordningens økonomi ble styrket med 250 mill. kroner i budsjettet for 1997, er basistilskuddet og tilskuddene til drift av opplæringskontorer/ringer økt. Videre får nye lærebedrifter i 1997 et ekstra tilskudd på kr  25.000 og etablerte bedrifter kr  18.000 for hver lærling de tar inn utover antallet forrige år. Fylkeskommunene kan søke inntil kr  500.000 til bl.a. formidlingsarbeid. Departementet vil følge virkningen av disse tilskuddene meget nøye og legger fram foreløpige resultater i budsjettproposisjonen for 1998.

       Kryssløp vil kunne gi enkelte kortsiktige fordeler i form av noe større fleksibilitet og noe mindre misforhold. Men de faglige vurderingene må etter departementets syn være avgjørende. Ut fra disse ser departementet mulighet for å opprette maksimalt 3-4 kryssløp fra VK  1. Departementet vil i samråd med partene i arbeidslivet ta endelig stilling til disse kryssløpsmulighetene. En forutsetning er at lærlingene vil kunne følge normal progresjon i opplæringen.

       Departementet drøfter muligheten for å opprette en ren skoleopplæring i fag hvor det ikke i overskuelig framtid vil finnes et læreplasstilbud av noe omfang. Selv om mye taler for å gjøre om en del fag til rene skoleløp, kan det på den annen side anføres at også disse fagene muligens trenger noe lengre tid for å « gå seg til » i reformen. Departementet vil etter råd fra opplæringsrådene og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet vurdere om enkelte fag hvor det ikke synes mulig å tilby læreplasser, bør trekkes ut av fagopplæringsloven.

       Departementet viser til at antallet læreplasser har økt med ca 60 % ved det første inntaket av lærlinger i Reform  94. Utviklingen har vært særlig sterk for de unge lærlingene. Samtidig var det i 1996 et godt stykke igjen før målet ble nådd, særlig innenfor en del store og tunge områder. Fylkeskommunene måtte opprette 250-300 alternative klasser for å innfri ungdommens lovfestede rettigheter. 1996 er imidlertid å regne som et overgangs- og tilpasningsår. Departementet har klare forventninger til at situasjonen vil være bedre høsten 1997.

       Departementet finner likevel grunn til å skissere mulige løsninger på lengre sikt dersom dagens frivillige ordning med å opprette læreplasser ikke fører fram. Når det gjelder hovedmodellen med to år i skole og to år i bedrift, vil departementet ikke foreslå endringer nå. En større strukturell endring vil bli vurdert på bakgrunn av resultatene av lærlinginntaket i årene som kommer. En slik vurdering vil bli lagt fram for Stortinget i forbindelse med stortingsmeldingen om evaluering av hele reformen. Inntil da bør hovedmodellen stå fast.

       Når det gjelder lærlingordningens økonomi, drøftes forskjellige modeller som kan stimulere til en helhetlig kompetanseutvikling, ikke bare rekruttering til den enkelte bedrift. Departementet ser økonomiske og andre fordeler ved en to pluss en modell der verdiskapningen først tar til etter at fag- og svennebrevet er tildelt. Dersom tilgangen på lærlinger de neste årene fremdeles er problematisk, mener departementet denne ordningen bør kunne vurderes, i alle fall innenfor enkelte områder.

       Departementet drøfter også fordeler og ulemper ved en fondsordning der alle bedrifter i privat og offentlig sektor betaler inn til et fond som er så stort at det dekker lønnskostnadene for de bedriftene som tar opplæringsansvar. Utgiftene for det offentlige forutsettes å ligge på samme nivå som i dag. Departementet mener det kan være grunner som taler for at en fondsordning bør overveies og vil utrede mulighetene for dette dersom tilgangen på læreplasser ikke blir tilfredsstillende. Dersom dette blir aktuelt, vil en egen sak bli fremmet for Stortinget.

       Når det gjelder styringen av lærlingordningen, mener departementet at en ren skolemodell som den svenske vil avskjære kontakten med arbeidslivet og ikke bør anbefales i Norge. Et lovpålegg overfor arbeidslivet for å etablere læreplasser vil departementet heller ikke anbefale på det nåværende tidspunkt, men evt. vurdere som en siste mulighet. Departementet vil ta kontakt med hovedorganisasjonene i arbeidslivet for å be dem vurdere om en sterkere forpliktelse for arbeidslivet kan innføres gjennom tariffavtalene. Departementet legger også vekt på å få arbeidslivet, i den grad det er mulig, til å bidra med gode prognoser for de langsiktige behovene for faglært kompetanse innenfor de forskjellige fag- og bransjeområder.

       De konkrete kortsiktige forslagene i meldingen kan gjennomføres innenfor vedtatte økonomiske rammer og medfører ikke økte utgifter. De skisserte tiltakene på lengre sikt blir evt. behandlet i stortingsmeldingen om Reform 94 og i så fall utredet mer i detalj i den forbindelse.

2. Komiteens merknader

2.1 Innledning

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun, og representanten Ellen Chr Christiansen, viser til at komiteen i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) uttalte:

       Komiteen viser til at 6.000 elever sto uten en lærlingplass høsten 1996. 3.000 av disse elevene fikk tilbud om opplæring i skolen. Ifølge en rapport fra fylkeskommunene ble det inngått 16.500 lærekontrakter, av disse var 9.550 reformelever. Måltallet for antall lærlingplasser for rettighetselever er 17.000.

       Komiteen viser til at høsten 1997 vil to reformkull med lærlinger kreve læreplasser i bedriftene. Dette gir et økt behov for 17.000 nye lærlingplasser. I tillegg kommer de som ikke fikk lærlingplass i fjor. For å få et tilstrekkelig antall lærlingplasser kreves det en ekstra innsats. Komiteen er derfor tilfreds med at meldingen om lærlingsituasjon er fremlagt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til at et stort antall elever ikke fikk lærlingplass høsten 1996 og derfor måtte ta VK II i skolen. Disse medlemmer mener at skolene har gjort mye for at dette tilbudet skal bli best mulig. Samtidig er det en realitet at departementet var meget dårlig forberedt i forhold til den situasjonen som oppsto høsten 1996. Av den grunn var heller ikke fylkeskommunene eller skolene forberedt på å erstatte opplæringen i bedrift med opplæring i skole på VK II-nivå. Det rammet elevene. Disse medlemmer mener det er meget uheldig at elevenes utdannelse svekkes av dårlig planlegging og manglende vilje til å iverksette nødvendige tiltak. Disse medlemmer mener at en viktig forutsetning for flere lærlingplasser er at departementet viser fleksibilitet og større grad av lydhørhet overfor arbeidslivets organisasjoner, bransjene og andre aktører som jobber med fagopplæringen. I den forbindelse vises det til høringsuttalelse fra LO hvor de skriver:

       Disse medlemmer viser til at mange bedrifter og noen bransjer har vegret seg mot å ta inn lærlinger fordi bedriftene dels er usikre på lærlingenes kompetanse og dels erfarer at lærlingene kan for lite. Disse medlemmer er overrasket over at departementet avviser denne problemstillingen ved kun å vise til karaktergrunnlaget. Fra bransjer og enkeltbedrifter vises det bl.a til at elevene med Reform 94 får vesentlig mindre yrkesrettet teori og praksis. Dette kommer bl.a. av at grunnkursene er bredere, og at det mer fagrettede innholdet derfor er redusert. Disse medlemmer vil be departementet om å ta problemstillingen alvorlig og foreta nødvendige justeringer.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at elever med fremmedspråklig bakgrunn og jenter kommer spesielt dårlig ut i forhold til å få lærlingplasser, ifølge forskningsrapportene angående evalueringen av Reform 94.

       Flertallet viser her til merknader under punkt 2.3 og 2.4.

2.2 Tiltak på kort sikt

Informasjon og veiledning

       Komiteen har merket seg at departementet ønsker å styrke informasjon knyttet til reformen. Komiteen ser positivt på informasjonstiltak som kan øke antall lærlinger.

       Komiteen vil videre påpeke at det er svært viktig at lærere og rådgivere i ungdomsskolen og på videregående skole får den nødvendige kompetanse for å orientere elever og foreldre om muligheter for en yrkesfaglig utdanning. Det må her satses på etterutdanning av lærere og rådgivere. Det er viktig at lærerne og rådgivere har kjennskap til det lokale næringslivet og har oversikt over tilgjengelige lærlingplasser, og at de informerer elevene særskilt om dette. Det er også viktig at rådgivere får satt av tilstrekkelig tid til å veilede elevene om fremtidige yrkesmuligheter.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor komiteen fremmet følgende forslag:

       Komiteen ber om at dette blir fulgt opp. Komiteen vil også komme tilbake til dette spørsmålet under behandlingen av opplæringsloven.

       Komiteen ser det også som viktig å aktivisere og motivere elevene til å skaffe seg en lærlingplass. Dette kan gjøres ved at elever på VK1 kan være utplassert i arbeidslivet i deler av opplæringstiden. Komiteen mener at formidlingen av lærlinger over fylkesgrensene må styrkes. Dette er svært viktig i deler av landet som har et ensidig og svakt næringsliv. Komiteen ser det som positivt at fylkeskommunene kan søke departementet om ekstra midler til formidlingsarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen ønsker å innføre fritt skolevalg og et system hvor pengene følger eleven/lærlingen. Dette ville langt på vei ha løst de problemene som dagens ordning innebærer. I meldingen vises det til at de fleste fylkeskommuner først ønsker å ha oversikt over og kontroll med plassering av egne søkere i eget fylke. Det er derfor et lite antall som er formidlet over fylkesgrensene. Disse medlemmer mener at hensynet til elevenes valg og næringslivets behov må komme foran fylkeskommunenes ønske om å fylle opp egne klasser og egne kontrakter med egne søkere. Departementet viser til at de lærlingene som har fått læreplass i andre fylkeskommuner, stort sett har skaffet seg dette på egen hånd. Disse medlemmer mener at de som søker lærlingplass i et annet fylke, skal behandles likt med fylkets egne søkere. Det er en forutsetning at elevens hjemfylke overfører lærlingtilskuddet til vertsfylke.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at den som søker om lærlingeplass i et annet fylke, skal ha rett til å bli behandlet likt med fylkets egne søkere. »

       Komiteen viser til vedtak i Revidert nasjonalbudsjett sommeren 1996 om opprettelse av et sekretariat for verneverdige fag. Komiteen har registrert at sekretariatet er lagt til håndverksregisteret på Maihaugen. Komiteen vil understreke den viktige funksjon sekretariatet er tiltenkt i formidling av lærlinger i små og verneverdige fag, og vil be departementet spesielt følge opp dette viktige arbeidet.

Dagens tilbudsstruktur

       Komiteen har merket seg at departementet har drøftet hovedmodellen i meldingen. Komiteen ønsker å opprettholde dagens hovedstruktur på yrkesopplæringen, med to år i skole og to år i bedrift. En endring av hovedstrukturen vil komiteen eventuelt komme tilbake til når hele reformen skal evalueres. En endring av hovedmodellen med to år i skole og ett år i bedrift vil gi et dårligere opplæringstilbud til elevene og gjøre elevene mindre i stand til å skaffe seg arbeid etter fullført opplæring. Staten og kommunene må motiveres på andre måter slik at de blir i stand til å ta imot lærlinger.

       Komiteen vil peke på at det må foretas en del justeringer innenfor rammen av Reform 94 for å løse de problemer som er oppstått på en del yrkesfaglige studieretninger. Komiteen viser her til den forestående behandling av Dok.nr.8:41 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at to pluss to modellen fungerer tilfredsstillende som hovedmodell. Disse medlemmer vil imidlertid understreke behovet for fleksible løsninger. Det bør bl.a. åpnes for alternative løsninger dersom disse er forankret i et samarbeid mellom det lokale skole og næringsliv. Disse medlemmer vil også understreke behovet for alternative, mer praktiske løp for elever som ønsker et løp med mer praksis og mindre teori enn det hovedmodellen legger opp til.

Økonomiske tiltak

       Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av budsjettet for 1997 vedtok å bevilge 250 mill. kroner for å styrke lærlingordningen. Komiteen ser det som positivt at lærlingtilskuddet er økt til 60.000 kroner pr. lærling. Komiteen mener det er viktig at lærlingtilskuddet følger samme utviklingen som kostnadene ved å ha eleven i skolen. Komiteen ser på opplæringskontorene som svært viktige for å styrke fagopplæringen. De er spesielt viktige for små og mellomstore bedrifter. Opplæringskontorene har en viktig funksjon både for planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av utdanningen.

       Komiteen mener det derfor er urimelig at bedrifter som er medlemmer av opplæringskontor, ikke får den samme tilgang på ekstratilskuddene for å ta imot flere lærlinger som frittstående bedrifter gjør. Komiteen ber departementet rette opp denne skjevheten og fremmer følgende forslag til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at stimuleringstilskuddene for å ta inn nye lærlinger beregnes bedriftsvis, uavhengig av om bedriften er tilsluttet et opplæringskontor. »

       Komiteen vil understreke at disse ekstra tilskuddene må komme bedriftene til gode.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i forbindelse med budsjettet for 1997 foreslo å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997 var det flertall for dette forslaget. Disse medlemmer må imidlertid konstatere at Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ved den endelige salderingen av budsjettet valgte å stemme imot forslaget om å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Disse medlemmer viser til at det å fjerne arbeidsgiveravgiften har vært meget høyt prioritert av næringslivet. Regjeringens forslag, som ble vedtatt, har måttet tåle sterk kritikk fra flere hold bl.a. fordi det nye tilskuddssystemet diskriminerer etablerte lærebedrifter. Disse medlemmer mener arbeidsgiveravgiften for lærlinger må fjernes, og vil be om at dette legges til grunn for statsbudsjettet for 1998.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger i forbindelse med statsbudsjettet for 1998. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen er sterkt uenig i vedtaket om å innføre et særskilt stimuleringstilskudd til bedrifter som tar inn flere lærlinger enn tidligere. Dette fører til at de bedriftene som allerede før dette vedtaket ble fattet har stått på og skaffet flere lærlingplasser, sitter igjen med svarteper. Disse medlemmer mener primært en avvikling av arbeidsgiveravgiften ville være et riktig virkemiddel. Når det ser ut til at det ikke lenger er flertall for dette, mener disse medlemmer at man hadde vært langt mer tjent med å bruke de økte bevilgningene til en generell hevning av basistilskuddet fremfor til dette særskilte stimuleringstilskudd.

       Komiteen har merket seg at flere bedrifter ikke har fått utbetalt lærlingtilskuddene. Bedriftene har måttet forskuttere utbetalingene til lærlingene. Komiteen ber departementet sørge for at utbetalingene kommer til rett tid.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til en høringsuttalelse fra LO, hvor en ønsker en større likevekt i styringen av opplæringskontorene av de involverte parter. Flertallet ber departementet ta dette opp med partene i arbeidslivet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen ser ingen grunn til at departementet skal vurdere styringen av opplæringskontorene i tråd med høringsuttalelse fra LO. Disse medlemmer vil peke på at det her dreier seg om selvstendige virksomheter som driver med opplæring, og at samarbeidet mellom de ulike partene best ordnes uten inngripen fra det offentlige.

Kryssløp

       Komiteen viser til at departementet har vurdert å åpne for kryssløp mellom VK1 og VK2 i nærliggende fag.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, deler departementets bekymring om at kryssløp kan svekke det faglige og kvalitetsmessige innholdet i utdanningen. Det vil likevel innenfor er begrenset antall fag kunne være med på å lette lærlingsituasjonen.

       Komiteen vil åpne for muligheten for på nasjonalt plan å fastsette kryssløp i enkelte fag. Hvilke fag det gjelder, bør fastsettes gjennom et samarbeid mellom partene. Komiteen ser det også som viktig at det er mulighet for kryssløp mellom GK og VK1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener departementet legger opp til for liten fleksibilitet når det gjelder muligheten for såkalte kryssløp. I den forbindelse vises det bl.a. til råd fra partene i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at det må åpnes for større grad av fleksibilitet når det gjelder kryssløp fra VK I til VK II, men også fra grunnkurs til VK I. Disse medlemmer ber departementet vektlegge bransjenes og opplæringsrådenes faglige vurderinger.

       Komiteen vil for øvrig minne om de overgangsreglene som eksisterte i yrkesopplæringen tidligere, men som forsvant med innføringen av Reform 94. Tidligere var det regler som gjorde det mulig å skifte til et annet fag innen samme område dersom man ikke mestret det fag man først hadde valgt, eksempelvis var det mulig dersom man ikke lyktes i å bli møbelsnekker, heller å bli tømrer med en sterkt redusert praksis basert på tidligere tilegnede kunnskaper. Komiteen ber departementet se på muligheten for å innføre slike overgangsregler ved evalueringen av reformen.

Rene skolefag

       Komiteen har merket seg at det innenfor en del studieretninger er svært vanskelig å få lærlingplasser. Komiteen mener at disse fagene fortsatt bør ligge under lov om fagopplæring. Dette er viktig for å gi fagene den status som et fagbrev gir. Dette gjelder bl.a. fag som kjole- og draktsøm, landbruksmekanikerfaget og børsemakerfaget. For fag underlagt lov om fagopplæring bør en i størst mulig grad unngå å gi hele opplæringen i skolen. Komiteen mener det likevel fortsatt må være mulig å gi hele opplæringen i skole der det ikke er mulig å skaffe lærlingeplasser.

Lærlingbank

       Komiteen viser til at departementet vil samle informasjon og lage fag- og fylkesfordelte oversikter over antall intensjonsavtaler, søkere og inngåtte lærekontrakter. Dette skal kunne fungere som en slags « lærlingbørs ». Komiteen ser det som viktig at elevene, skolene og fylkene har en oversikt over tilgjengelige lærlingplasser. Det er viktig at fylkene og departementet i samarbeid med næringslivet arbeider med å få frem slike oversikter som kan være et viktige redskap i formidlingsprosessen. Elever velger ofte en utdanning der det er muligheter for fremtidig arbeid. Ved å få gode oversikter over arbeidslivets fremtidige behov kan det påvirke ungdommen til å søke disse studieretningene. Fylkeskommunene må også dimensjonere utdanningen i forhold til arbeidslivets behov for kompetanse. En vil da kunne forbedre det misforholdet som i dag finnes mellom elevenes valg, næringslivets behov for kompetanse og dimensjoneringen innenfor videregående skole.

2.3 Tiltak for elever med fremmedspråklig bakgrunn

       Komiteen kan ikke se at departementet har fremmet forslag for å forbedre situasjon for elever med innvandrerbakgrunn. Komiteen mener det må settes i verk tiltak for å stimulere bedrifter til å ta imot lærlinger med innvandrerbakgrunn. Komiteen vil be departementet om å vurdere å etablere en rådgiver-/veiledningstjeneste, der det er behov, i regi av fagopplæringskontorene for bedrifter som vurderer lærlinginntak av innvandrere, og foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å etablere en rådgiver-/veiledningstjeneste, der det er behov, i regi av fagopplæringskontorene for bedrifter som vurderer lærlinginntak av innvandrere. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil påpeke at ett av problemene for elever med fremmedspråklig bakgrunn er at de ofte har dårligere karakterer enn de elevene de konkurrerer med. I tillegg er det eksempelvis i Oslo et problem at disse søkerne er sterkt overrepresentert i forhold til søknad til enkelte fag - generelt gjelder dette mekaniske fag, og bilfagene i særdeleshet. Såvidt dette medlem kjenner til er det i utgangspunktet ikke store problemer med å finne læreplasser til fremmedspråklige innen fag hvor de utgjør opp til 15 % av søkermassen. Men når de som innen bilfagene utgjør opp mot 50 % av søkerne, oppstår det problemer. Dette medlem mener derfor man innen rådgiver-/veiledningstjenesten har en særskilt utfordring i å søke å få disse elevene til å spre seg noe mer valgmessig, basert på den enkeltes forutsetninger.

       Komiteen vil videre påpeke at utplassering på VK1 er et viktig tiltak for å få læreplasser for elever med innvandrerbakgrunn.

       Komiteen viser videre til den forestående behandlingen av St.meld. nr. 17 (1996-1997) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.

2.4 Tiltak for flere lærlingplasser for jenter

       Komiteen kan ikke se at departementet har fremmet forslag for å styrke lærlingsituasjon for jenter.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til en landsomfattende rapport fra NIFU som viser at enkelte arbeidsgivere velger gutter framfor jenter når de skal ta imot lærlinger i tradisjonelle guttefag. Dette kan skyldes at de fysiske forholdene som garderober og toalett ikke er tilrettelagt for begge kjønn på arbeidsplassene. Flertallet viser til at departementet har satt i gang et prosjekt for å stimulere både gutter og jenter til å velge utradisjonelle fag.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber departementet vurdere om det igjen bør opprettes en økonomisk stimulans til bedrifter som bryter tradisjonelle kjønnsroller i tildelingen av lærlingeplasser.

2.5 Langsiktige tiltak

Struktur

       Komiteen viser til at departementet har drøftet hovedmodellen i meldingen, bl.a. å endre strukturen i reformen fra en 2+2 modell til en 2+1 modell. Dette kan gjøre det enklere å skaffe lærlingeplasser, spesielt i offentlig sektor. Komiteen ser det som viktig fortsatt å opprettholde hovedstrukturen i reformen. Det vil medvirke til å styrke fagopplæringen at elevene får to år i skole og to år i bedrift. Komiteen vil i denne sammenhengen påpeke at en også bør vurdere en 1+3 modell. Dette kan være en løsning der en ikke har VK1 i det aktuelle faget, men at næringslivet har lærlingplasser å tilby. Komiteen vil komme tilbake til eventuell endring under behandlingen av evalueringen av reformen.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.163 (1995-1996) hvor flertallet ba om at det måtte bli opprettet en praktisk rettet valgmodul på grunnkurs for de elever som skal ta fagbrev i økonomiske/administrative fag. Komiteen vil be departementet vurdere om denne valgmodulen har virket etter sin hensikt når det legges fram en samlet evaluering av Reform 94. Viser det seg at søknaden til økonomiske/administrative fag fortsatt er for lav, vil komiteen vurdere å be departementet opprette et nytt grunnkurs.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen viser til Innst.S.nr.163 (1995-1996), der disse medlemmer understreket at det vil være nødvendig med enkelte justeringer av grunnkursstrukturen i videregående skole. Disse medlemmer vil imidlertid avvente en evalueringen av hele reformen før man oppretter flere grunnkurs.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det bør opprettes et 14. grunnkurs i økonomiske og administrative fag som basis for en praktisk rettet opplæring innenfor rammen av lov om fagopplæring i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at behovet for et eget grunnkurs er vel dokumentert. Det vises til følgende momenter:

       Disse medlemmer mener at det felles grunnkurset for allmenne, økonomiske og administrative fag skal beholdes for dem som ønsker en treårig utdanning med studiekompetanse. Et nytt 14. grunnkurs skal gi en yrkesrettet opplæring i økonomiske og administrative fag innenfor lov om fagopplæring.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om etablering av et 14. grunnkurs i økonomiske og administrative fag som basis for en praktisk rettet opplæring innenfor rammen av lov om fagopplæring i arbeidslivet, med henblikk på oppstart fra skoleåret 1998-99. »

Økonomi

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet ønsker å få utredet en form for fondsordning hvis tilgangen på lærlingplasser ikke blir bedre på kort sikt. Flertallet viser til Innst.S.nr.200 (1991-1992) hvor komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, uttalte:

       Flertallet ser på et lærlingfond som en videreføring av tanken om å innføre en « arbeidsgivernes refusjonsordning ». Ordningen vil være et effektivt tiltak for å øke inntaket av lærlinger både i privat og offentlig sektor. Flertallet ber om at departementet snarest må utrede en fondsordning i samarbeid med partene i arbeidslivet og så legge det frem for Stortinget til behandling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) hvor komiteen uttalte seg om en eventuell fondsordning. I den forbindelse uttalte medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet:

       Disse medlemmer er fortsatt mot denne type fondsordninger. Disse medlemmer vil heller be departementet å se nærmere på årsakene til at ikke flere bedrifter tar inn lærlinger.

Styring

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet har vurdert å lovpålegge bedrifter å ta imot lærlinger, men at de ikke ønsker å gjøre det på nåværende tidspunkt. Flertallet er enig i denne vurderingen.

       Flertallet ser at departementet ønsker å styrke forpliktelsene i næringslivet til å ta imot flere lærlinger. Flertallet ser på dette som positivt og vil be departementet å ta kontakt med hovedorganisasjonene i arbeidslivet for å be dem vurdere om en sterkere forpliktelse for arbeidslivet kan innføres gjennom tariffavtalene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener departementet lanserer ekstreme modeller som alternativer til dagens modell som bygger på et samarbeid mellom det offentlige og bedriftene. Disse medlemmer vil avvise begge alternativene; forslaget om å lovpålegge bedriftene å ta inn lærlinger og forslaget om en ren skolemodell. Disse medlemmer mener departementet har et rent styringsperspektiv i sin tilnærming. Disse medlemmer mener det er nødvendig å se problemet knyttet til mangelen på lærlingplasser fra virksomhetenes side. Utfordringen er å finne årsaken til at flere bedrifter ikke tar inn lærlinger fremfor departementets forslag om å tvinge dem til å ta inn lærlinger.

       Komiteen har merket seg at det spesielt har vært problemer i offentlig sektor med å nå måltallet for antall lærlinger. Departementet må vurdere hva som kan gjøres for å få flere lærlingplasser i kommuner, fylker og i staten.

       Komiteen viser til en del samarbeidsprosjekt mellom arbeidslivet og skoler for å rekruttere ungdom til å velge en yrkesfaglig utdanning. Komiteen ser på disse prosjektene som svært viktige og vil be departementet legge til rette for slike samarbeidsprosjekt. Komiteen er kjent med at TAB-prosjektet i Hordaland, jf. Dok.nr.8:67 (1993-1994) og Innst.S.nr.84 (1994-1995), ønsker å fortsette prosjektet. Komiteen mener prosjektet bør videreføres til det foreligger en samlet evaluering av reformen og fremmer dette som forslag til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen videreføre TAB-prosjektet i Hordaland inntil Stortinget får seg forelagt en samlet evaluering av reformen. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og representanten Christiansen:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at den som søker om lærlingeplass i et annet fylke, skal ha rett til å bli behandlet likt med fylkets egne søkere.

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om etablering av et 14. grunnkurs i økonomiske og administrative fag som basis for en praktisk rettet opplæring innenfor rammen av lov om fagopplæring i arbeidslivet, med henblikk på oppstart fra skoleåret 1998-99.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til det som står foran og til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at stimuleringstilskuddene for å ta inn nye lærlinger beregnes bedriftsvis, uavhengig av om bedriften er tilsluttet et opplæringskontor.

       Stortinget ber Regjeringen vurdere å etablere en rådgiver-/veiledningstjeneste, der det er behov, i regi av fagopplæringskontorene for bedrifter som vurderer lærlinginntak av innvandrere.

       Stortinget ber Regjeringen videreføre TAB-prosjektet i Hordaland inntil Stortinget får seg forelagt en samlet evaluering av reformen.

       St.meld. nr. 22 1996-1997) - om lærlingsituasjonen - vedlegges protokollen.