Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at forhold rundt TRESS-90 har vært forelagt Stortinget ved tidligere anledninger.

       Komiteen viser spesielt til at en del av de påpekte forhold i Dok.nr.3:09 er tatt opp i forbindelse med komiteens behandling av Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelser til statsregnskapet for 1994, TRESS-90, sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi, Dok.nr.1 (1995-1996) Kap. 16 sak 4 og Tillegg til Dok.nr.1 (1995-1996), og viser i denne forbindelse til Innst.S.nr.190. Her fremhever komiteens flertall bl.a. at:

« Rikstrygdeverket ikke har hatt tilstrekkelig styring med økonomien og de administrative rutinene i prosjektet, og at styringen og oppfølgingen av prosjektets kvalitetssikring har vært mangelfull. »

       Komiteen merker seg at Riksrevisjonens undersøkelser konstaterer at den overordnede styring og kontroll med bruken av eksterne konsulenter i Rikstrygdeverket heller ikke har vært tilfredsstillende. Komiteen konstaterer i denne forbindelse at de nødvendige oversikter over hva som er utbetalt i konsulenthonorar og hvilke konsulentfirmaer som har hatt oppdrag i forbindelse med TRESS-90 er både mangelfulle og feilaktige. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonens kontroll avdekker at det er foretatt utbetalinger som langt overskrider de økonomiske rammer i de inngåtte avtaler og kontrakter, samt at RTV foretok utbetalinger til flere konsulentfirmaer enn først oppgitt. Komiteen finner det svært lite tilfredsstillende at Rikstrygdeverkets bruk av konsulenttjenester har ført til at offentlige midler ikke har blitt forvaltet på best mulig måte.

       Komiteen registrerer videre at Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet m.v ikke er fulgt med hensyn til bl.a. å reforhandle og derigjennom formalisere tilleggskontrakter. Komiteen finner det kritikkverdig at statens eget regelverk ikke har blitt fulgt opp når det gjelder denne type kjøp.

       Komiteen registrerer at en del av den dokumentasjon som ble oversendt Riksrevisjonen synes å være både mangelfull og inneholdt faktiske feil. Komiteen vil presisere betydning av at den dokumentasjon Riksrevisjonen ber oversendt er av en slik kvalitet at det kan gjennomføres en tilfredsstillende saksbehandling og derav trekkes en riktig konklusjon. Det er de enkelte etaters ansvar å iverksette kvalitetssikringssystemer/tiltak som ivaretar dette hensynet.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.190 hvor forholdene rundt habilitet ble behandlet og hvor flertallet uttaler:

« Flertallet viser til at styreleder i RTV ble valgt inn i styret for NIT høsten 1992 - altså etter at konflikten mellom RTV og NIT hadde oppstått. Flertallet finner det direkte oppsiktsvekkende at departementet på forespørsel kunne gi sin tilslutning til denne dobbeltposisjonen for RTVs styreleder, samt at departementet ved årsskiftet 1992/93 uten videre reoppnevnte styrelederen, som på dette tidspunkt altså var medlem av styret for motparten i saken - NIT. Flertallet viser til at sosialministeren i høring med komiteen den 2. februar 1996 vedgikk at det ikke var et klokt råd som ble gitt fra departementets side forut for oppnevnelsen til styret i NIT. Flertallet har samtidig merket seg at intet ble gjort i ettertid for å forsøke å bedre på denne uheldige situasjonen.

Selv om de alminnelige regler om inhabilitet har vært ivaretatt i de saker som har vært behandlet i RTVs styre, og selv om sluttoppgjøret heller ikke skulle være påvirket av inhabiliteten, vil flertallet påpeke at denne dobbeltposisjonen førte til at styrets leder i hele denne perioden har vært avskåret fra å delta i alle de oppgaver som tilligger styret - og styrets leder - når det gjelder oppfølgingen av Nyskrivingsprosjektet og forholdet til TD.

Tatt i betraktning av at oppfølgingen av TRESS-90 i denne perioden har vært en av RTVs største og viktigste utfordringer, samt at styringen av prosjektet fra RTVs side umulig kan ha vært god nok, finner flertallet det særdeles lite heldig at styrets leder med departementets samtykke ble plassert i en posisjon hvor han konsekvent har vært inhabil i alle saker som vedrører TD/NIT. Denne posisjonen medførte samtidig at RTVs motpart i Nyskrivingsprosjektet fikk et styremedlem som hadde førstehånds kjennskap til RTVs posisjoner og strategier i mellomværendet med NIT. Dette illustrerer med all tydelighet den prinsipielt uholdbare situasjon som oppstod som følge av denne dobbeltposisjonen, en situasjon departementet må sies å ha ansvar for. »

       Komiteen finner det nødvendig på bakgrunn av den uheldige håndteringen av habilitetsspørsmålet i denne saken, å presisere betydningen av at forhold rundt habilitet blir ivaretatt i forbindelse med saksbehandlingen i statsforvaltningen. Komiteen viser til foran gjengitte uttalelse i Innst.S.nr.190, og finner det ikke nødvendig å gi ytterligere kommentarer.

       Komiteen registrerer at departementet vil pålegge Rikstrygdeverket å forbedre de forholdene som er avdekket i Riksrevisjonens undersøkelse. Komiteen registrerer videre at de nevnte forholdene dessuten vil bli fulgt opp av departementet i forbindelse med Rikstrygdeverkets innføring av nytt økonomireglement og nye funksjonelle krav til økonomiforvaltning i staten, og at de i tillegg vil bli behandlet i den kommende organisatoriske gjennomgang av RTV. Komiteen viser her til Innst.S.nr.190, vedtak II:

« Stortinget ber Regjeringen sørge for at det foretas en organisasjonsmessig gjennomgang av Rikstrygdeverket på bakgrunn av de erfaringer som er høstet gjennom behandlingen av TRESS-90. »

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen innledet sin undersøkelse den 2. juni 1995 med en henvendelse til RTV om få en samlet oppgave over utbetalinger til konsulenter med tilknytning til TRESS-90 prosjektet. Riksrevisjonens undersøkelse resulterte i en rapport oversendt Stortinget 18. juni 1996. Komiteen registrerer videre at Sosial- og helsedepartementet i november/desember 1995 inngikk avtale med et konsulentfirma om evaluering av RTVs bruk av eksterne konsulenter i TRESS-90. Denne evalueringen forelå 30. august 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, finner det påfallende at departementet fant det nødvendig å benytte ytterligere konsulentbistand for å vurdere en allerede omfattende konsulentbruk.

       Flertallet finner grunn til å stille spørsmål ved om det er heldig at departementet på denne måten foretar det som kan synes som en etterprøving av Riksrevisjonens kontrollarbeid. Flertallet viser i den forbindelse til Riksrevisjonens brev til departementet 7. oktober 1996 hvor Riksrevisjonen uttaler at: « Rapporten fremstår delvis som en etterprøving av innholdet i Dok.nr.3:09 (1995-1996). »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar til etterretning at departementet fant det nødvendig med ytterligere konsulentbistand i sakens anledning og viser til at departementets oppdrag til Deloitte & Touche ble gitt den 28. november 1995 mens Riksrevisjonen rettet sin forespørsel til departementet om Rikstrygdeverkets konsulentbruk den 20 februar 1996. På bakgrunn av dette var ikke revisjonsoppdraget til Deloitte & Touche noen form for overprøving eller etterprøving av Riksrevisjonens arbeid, men derimot å oppfatte som et selvstendig og mer omfattende arbeid igangsatt av departementet før resultatet av Riksrevisjonens arbeid ble forelagt departementet.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ».