Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens antegnelse vedrørende habilitetsspørsmål og konsulentbruk knyttet til TRESS-90

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 108 (1996-1997)
  • Kildedok: Dokument nr. 3:9 (1995-96)
  • Dato: 30.01.1997
  • Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen
  • Sidetall: 1

Innhold

       Til Stortinget.

       Riksrevisjonen la den 18. juni 1996 frem Dok.nr.3:09 (1995-1996) « Riksrevisjonens antegnelse vedrørende habilitetsspørsmål og konsulentbruk knyttet til TRESS-90 ».

1.1 Innledning

       Riksrevisjonen behandlet TRESS-90 i Dok.nr.1 (1993-1994) hvor det ble pekt på at RTVs mangelfulle styring og prosjektoppfølging hadde vært en medvirkende årsak til at prosjektet var blitt vesentlig forsinket og vesentlig dyrere enn forutsatt. I Dok.nr.1 (1995-1996) ble sluttoppgjøret mellom RTV og Norsk informasjonsteknologi i forbindelse med utviklingen av TRESS-90 omtalt. I et tillegg til antegnelsen, oversendt Stortinget 23. januar 1996, heter det blant annet:

       « Riksrevisjonen foretar nærmere undersøkelser angående bl a Rikstrygdeverkets bruk av eksterne konsulenter og visse habilitetsspørsmål og vil legge fram resultatet av dette for Stortinget. »

1.2 Oppsummering

       Utviklingen av TRESS-90 har for en stor del vært basert på kjøp av eksterne tjenester. Ved omfattende undersøkelser i RTV og gjennom korrespondanse med RTV og Sosial- og helsedepartementet har Riksrevisjonen kartlagt ulike sider ved RTVs bruk av eksterne konsulenter samt visse habilitetsspørsmål i forbindelse med utviklingen av TRESS-90.

Rikstrygdeverkets bruk av eksterne konsulenter

       Riksrevisjonen ba i brev av 2. juni 1995 til RTV om en samlet oppgave over utbetalinger til konsulenter som har hatt oppdrag tilknyttet TRESS-90. I brev av 19. og 30. juni 1995 opplyste RTV at det var utbetalt totalt kr 164.654.861,-. Riksrevisjonens kontroll viste imidlertid at oppgavene oversendt fra RTV var mangelfulle og inneholdt faktiske feil. RTV ble i brev av 30. november 1995 og 25. januar 1996 bedt om å utarbeide nye og mer spesifiserte oppgaver over bruk av eksterne konsulenter, som Riksrevisjonen mottok 12. januar og 8. februar 1996. RTV oppga nå at det totalt var utbetalt kr 176.157.224,- til konsulenttjenester.

       I brev av 20. februar 1996 til Sosial- og helsedepartementet bemerket Riksrevisjonen at RTV på tre ulike henvendelser har oppgitt ulike regnskapstall/totalbeløp for bruk av eksterne konsulenter, og at det dermed så ut til at RTV ikke har hatt den nødvendige oversikt med hensyn til hva som er utbetalt i konsulenthonorar.

       Riksrevisjonens undersøkelser avdekket at RTV foretok utbetalinger til flere konsulentfirmaer enn hva RTV først hadde oppgitt. Riksrevisjonen bemerket at RTV ikke synes å ha hatt nødvendige oversikter over hvilke konsulentfirmaer som har hatt oppdrag i forbindelse med TRESS-90.

       Riksrevisjonens kontroll avdekket videre at det var foretatt utbetalinger som langt overskred de økonomiske rammer i de inngåtte avtaler og kontrakter. Totalt var det utbetalt ca 76 millioner kroner mer til konsulenttjenester enn rammene i avtaler og kontrakter forelagt Riksrevisjonen tilsa. Riksrevisjonen fant at RTV ikke hadde gitt en tilfredsstillende begrunnelse for hvorfor de ikke reforhandlet avtalene med de berørte konsulenter.

Habilitet for styreleder i Rikstrygdeverket

       Riksrevisjonen har stilt spørsmål om habilitetsmessige forhold i forbindelse med at RTVs styreleder også var medlem av styret i NIT. Trygdedata A/S, et datterselskap av NIT, har vært en sentral oppdragstaker i prosjektet. Riksrevisjonen har vist til styremøter der saker vedrørende TRESS-90 og forholdet mellom RTV og NIT ble behandlet, og hvor det av styreprotokollene fremgikk at styreformannen hadde ledet møtene. Det fremgikk ikke av protokollene at spørsmålet om styrelederens habilitet hadde vært behandlet, hverken generelt eller i tilknytning til de konkrete sakene. Riksrevisjonen ba dessuten opplyst om departementet hadde vært kjent med at styreformannen i RTV hadde styreverv i NIT.

1.3 Sosial- og helsedepartementets kommentarer

Rikstrygdeverkets bruk av eksterne konsulenter

       Sosial- og helsedepartementet har forelagt saken for RTV som blant annet har svart at de vanskelig kan se at det er dekning for å hevde at RTV ikke har den nødvendige oversikt med hensyn til hva som er utbetalt i konsulenthonorarer i tilknyttet TRESS-90. Sosial- og helsedepartementet bemerker i sitt brev:

       « Vi er enig i at prosjektregnskapet har vært mangelfullt, at regnskapssystemet ikke inneholder en tilfredsstillende leverandørreskontro og at rutinene for føring av leverandørreskontroen heller ikke kan sies å være tilfredsstillende. Departementet vil pålegge RTV å forbedre disse forholdene. De nevnte forholdene vil dessuten bli fulgt opp i forbindelse med RTVs implementasjon av nytt økonomireglement og nye funksjonelle krav til økonomiforvaltning i staten. Videre vil de bli behandlet i den kommende organisatoriske gjennomgang av RTV, ref. den åpne høringen i Stortinget om TRESS-90. »

       RTV har i sin uttalelse til departementet blant annet opplyst at Rikstrygdeverkets behov for oversikter av firmaer tilknyttet TRESS-90 er knyttet til de budsjettmessige behov og til det enkelte leverandørforhold, slik at de rettigheter og plikter som er nedfelt i de enkelte avtaler overholdes. RTV uttaler videre at det ikke har vært et primært behov å til enhver tid sitte med en oppdatert totaloversikt over alle leverandører som i en eller annen fortid har vært knyttet til prosjektet.

       Sosial- og helsedepartementet uttaler i sitt brev:

       « Departementet er enig i at det har vært mangelfulle rutiner når det gjelder registrering og oppfølging av firmaer som har vært tilknyttet TRESS-90. Departementet vil be RTV rette opp også disse forholdene, og de vil bli fulgt opp i den nevnte organisatoriske gjennomgangen av RTV. »

       I forbindelse med Riksrevisjonens punkt om +Utbetalinger ut over økonomiske rammer i avtaler/kontrakter; har RTV i sitt brev til departementet blant annet uttalt:

       « For Rikstrygdeverket har tilnærmingen i forhold til leverandørene vært sterkt preget av å unngå kostnadsoverskridelser og tidsforsinkelser i prosjektet. Av disse grunner har en forsøkt å unngå enhver situasjon som kunne forårsake dette. Denne tilnærmingen ble ytterligere vektlagt etter at Trygdedatas prosjektansvar var avviklet våren 1993. »

       RTV har videre pekt på at reforhandling av avtaler, etter RTVs erfaring, innebærer en stor risiko for økte timepriser i forhold til gjeldende kontrakt. Sosial- og helsedepartementet uttaler i sitt brev:

       Departementet vil i forhold til denne problemstillingen understreke at selv om det finnes budsjettmessig dekning på en budsjettpost for å gå utover en inngått konsulentavtale, gir ikke dette hjemmelsgrunnlag for å unnlate og tegne tilleggskontrakter. Heller ikke en evt. risiko for økte priser, leverandørforhold osv. kan begrunne at man ikke følger regelverket i REFSA med hensyn til å formalisere tilleggskontrakter. »

Habilitet for styreleder i Rikstrygdeverket

       Sosial- og helsedepartementet har opplyst at departementet høsten 1992 ga muntlig klarering til at styreformannen i RTV også kunne gå inn i styret for NIT. Departementet har vist til at det i henhold til Forvaltningslovens bestemmelser om ugildhet er det styret og den enkelte selv som har ansvar for fortløpende å ta opp og avklare habilitet.

       Når det gjelder innholdet i styreprotokollene, har departementet bl a forelagt saken for styrelederen, som har opplyst:

       « Når det av referatene fremgår at jeg har deltatt i styremøter i RTV hvor forholdet til NIT har vært tema, har det enten sammenheng med at det ikke er registrert i referatet at jeg har fratrådt eller at den informasjon som er blitt gitt, har vært av en slik karakter at min tilstedeværelse i styremøtet har vært uproblematisk. »

       Sosial- og helsedepartementet har videre uttalt:

       « Sosial- og helsedepartementet finner det uheldig at styreprotokollene ikke gir et korrekt bilde av styrebehandlingen, herunder hvem som har fratrådt møtet pga inhabilitet.
       [--]
       Sosial- og helsedepartementet tviler ikke på at den fremstilling som Rikstrygdeverket har gitt departementet i sine redegjørelser, er i overensstemmelse med de faktiske forhold.
       Sosial- og helsedepartementet vil be Rikstrygdeverkets styre gå gjennom rutinene vedrørende føring av styreprotokoll. »

1.4 Riksrevisjonens bemerkninger

       Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er foretatt betydelige utbetalinger som langt overskred de økonomiske rammer i de inngåtte avtaler og kontrakter med eksterne konsulenter. At departementet er enig i den kritikk Riksrevisjonen har fremmet bekrefter at RTVs styring og regnskapsmessige kontroll i forbindelse med bruk av eksterne konsulenter har vært dårlig. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil pålegge RTV å forbedre rutinene ved føring av prosjektregnskap og leverandørreskontro og at forholdene vil bli fulgt opp i forbindelse med RTVs implementering av nytt økonomireglement og nye funksjonelle krav til økonomiforvaltningen i staten. Riksrevisjonen er for øvrig kjent med at Sosial- og helsedepartementet har inngått avtale med et konsulentfirma om evaluering av RTVs bruk av eksterne konsulenter i TRESS-90. Det forutsettes at departementet underretter Riksrevisjonen om resultatet av denne evalueringen.

       Det er uheldig at RTVs styreprotokoller ikke gir et korrekt bilde av styrebehandlingen. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil be RTVs styre gjennomgå rutinene vedrørende protokollføringen.

       Riksrevisjonen vil dessuten peke på at RTVs styreleder havnet i en uheldig dobbeltrolle, og legger til grunn at denne siden av saken burde vært grundigere vurdert av såvel departementet som av styrelederen selv før han trådte inn i styret i NIT. Det vises i denne sammenheng til at lederen av RTVs styre har vært avskåret fra å utføre oppgaver det naturlig tilligger en styreleder å ta del i.

1.5 Sosial- og helsedepartementets svar

       Sosial- og helsedepartementet har på antegnelsen svart:

       « Departementet viser til tidligere svar i denne saken og har ingen ytterligere kommentarer til Riksrevisjonens saksfremstilling.
       Konsulentrapporten som skal evaluere Rikstrygdeverkets bruk av konsulenter i TRESS-90, vil foreligge ultimo juli. Departementet vil i tråd med ønsket fra Riksrevisjonen oversende denne rapporten. »

1.6 Riksrevisjonens uttalelse

       Riksrevisjonen konstaterer at den overordnede styring og kontroll med bruk av eksterne konsulenter ikke har vært tilfredsstillende. Dette har medført at RTV har utbetalt 76 millioner kroner ut over rammene i de inngåtte kontrakter. Riksrevisjonen vil følge opp at rutinene forbedres slik departementet har varslet.

       Riksrevisjonen vil peke på styreleders uheldige dobbeltrolle, og at dette forhold burde vært grundigere vurdert av såvel departementet som av styreleder selv.

       Riksrevisjonen vil følge RTVs fremtidige edb-satsinger nøye.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen +Kan passere;.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at forhold rundt TRESS-90 har vært forelagt Stortinget ved tidligere anledninger.

       Komiteen viser spesielt til at en del av de påpekte forhold i Dok.nr.3:09 er tatt opp i forbindelse med komiteens behandling av Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelser til statsregnskapet for 1994, TRESS-90, sluttoppgjøret mellom Rikstrygdeverket og Norsk Informasjonsteknologi, Dok.nr.1 (1995-1996) Kap. 16 sak 4 og Tillegg til Dok.nr.1 (1995-1996), og viser i denne forbindelse til Innst.S.nr.190. Her fremhever komiteens flertall bl.a. at:

       « Rikstrygdeverket ikke har hatt tilstrekkelig styring med økonomien og de administrative rutinene i prosjektet, og at styringen og oppfølgingen av prosjektets kvalitetssikring har vært mangelfull. »

       Komiteen merker seg at Riksrevisjonens undersøkelser konstaterer at den overordnede styring og kontroll med bruken av eksterne konsulenter i Rikstrygdeverket heller ikke har vært tilfredsstillende. Komiteen konstaterer i denne forbindelse at de nødvendige oversikter over hva som er utbetalt i konsulenthonorar og hvilke konsulentfirmaer som har hatt oppdrag i forbindelse med TRESS-90 er både mangelfulle og feilaktige. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonens kontroll avdekker at det er foretatt utbetalinger som langt overskrider de økonomiske rammer i de inngåtte avtaler og kontrakter, samt at RTV foretok utbetalinger til flere konsulentfirmaer enn først oppgitt. Komiteen finner det svært lite tilfredsstillende at Rikstrygdeverkets bruk av konsulenttjenester har ført til at offentlige midler ikke har blitt forvaltet på best mulig måte.

       Komiteen registrerer videre at Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet m.v ikke er fulgt med hensyn til bl.a. å reforhandle og derigjennom formalisere tilleggskontrakter. Komiteen finner det kritikkverdig at statens eget regelverk ikke har blitt fulgt opp når det gjelder denne type kjøp.

       Komiteen registrerer at en del av den dokumentasjon som ble oversendt Riksrevisjonen synes å være både mangelfull og inneholdt faktiske feil. Komiteen vil presisere betydning av at den dokumentasjon Riksrevisjonen ber oversendt er av en slik kvalitet at det kan gjennomføres en tilfredsstillende saksbehandling og derav trekkes en riktig konklusjon. Det er de enkelte etaters ansvar å iverksette kvalitetssikringssystemer/tiltak som ivaretar dette hensynet.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.190 hvor forholdene rundt habilitet ble behandlet og hvor flertallet uttaler:

       « Flertallet viser til at styreleder i RTV ble valgt inn i styret for NIT høsten 1992 - altså etter at konflikten mellom RTV og NIT hadde oppstått. Flertallet finner det direkte oppsiktsvekkende at departementet på forespørsel kunne gi sin tilslutning til denne dobbeltposisjonen for RTVs styreleder, samt at departementet ved årsskiftet 1992/93 uten videre reoppnevnte styrelederen, som på dette tidspunkt altså var medlem av styret for motparten i saken - NIT. Flertallet viser til at sosialministeren i høring med komiteen den 2. februar 1996 vedgikk at det ikke var et klokt råd som ble gitt fra departementets side forut for oppnevnelsen til styret i NIT. Flertallet har samtidig merket seg at intet ble gjort i ettertid for å forsøke å bedre på denne uheldige situasjonen.
       Selv om de alminnelige regler om inhabilitet har vært ivaretatt i de saker som har vært behandlet i RTVs styre, og selv om sluttoppgjøret heller ikke skulle være påvirket av inhabiliteten, vil flertallet påpeke at denne dobbeltposisjonen førte til at styrets leder i hele denne perioden har vært avskåret fra å delta i alle de oppgaver som tilligger styret - og styrets leder - når det gjelder oppfølgingen av Nyskrivingsprosjektet og forholdet til TD.
       Tatt i betraktning av at oppfølgingen av TRESS-90 i denne perioden har vært en av RTVs største og viktigste utfordringer, samt at styringen av prosjektet fra RTVs side umulig kan ha vært god nok, finner flertallet det særdeles lite heldig at styrets leder med departementets samtykke ble plassert i en posisjon hvor han konsekvent har vært inhabil i alle saker som vedrører TD/NIT. Denne posisjonen medførte samtidig at RTVs motpart i Nyskrivingsprosjektet fikk et styremedlem som hadde førstehånds kjennskap til RTVs posisjoner og strategier i mellomværendet med NIT. Dette illustrerer med all tydelighet den prinsipielt uholdbare situasjon som oppstod som følge av denne dobbeltposisjonen, en situasjon departementet må sies å ha ansvar for. »

       Komiteen finner det nødvendig på bakgrunn av den uheldige håndteringen av habilitetsspørsmålet i denne saken, å presisere betydningen av at forhold rundt habilitet blir ivaretatt i forbindelse med saksbehandlingen i statsforvaltningen. Komiteen viser til foran gjengitte uttalelse i Innst.S.nr.190, og finner det ikke nødvendig å gi ytterligere kommentarer.

       Komiteen registrerer at departementet vil pålegge Rikstrygdeverket å forbedre de forholdene som er avdekket i Riksrevisjonens undersøkelse. Komiteen registrerer videre at de nevnte forholdene dessuten vil bli fulgt opp av departementet i forbindelse med Rikstrygdeverkets innføring av nytt økonomireglement og nye funksjonelle krav til økonomiforvaltning i staten, og at de i tillegg vil bli behandlet i den kommende organisatoriske gjennomgang av RTV. Komiteen viser her til Innst.S.nr.190, vedtak II:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det foretas en organisasjonsmessig gjennomgang av Rikstrygdeverket på bakgrunn av de erfaringer som er høstet gjennom behandlingen av TRESS-90. »

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen innledet sin undersøkelse den 2. juni 1995 med en henvendelse til RTV om få en samlet oppgave over utbetalinger til konsulenter med tilknytning til TRESS-90 prosjektet. Riksrevisjonens undersøkelse resulterte i en rapport oversendt Stortinget 18. juni 1996. Komiteen registrerer videre at Sosial- og helsedepartementet i november/desember 1995 inngikk avtale med et konsulentfirma om evaluering av RTVs bruk av eksterne konsulenter i TRESS-90. Denne evalueringen forelå 30. august 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, finner det påfallende at departementet fant det nødvendig å benytte ytterligere konsulentbistand for å vurdere en allerede omfattende konsulentbruk.

       Flertallet finner grunn til å stille spørsmål ved om det er heldig at departementet på denne måten foretar det som kan synes som en etterprøving av Riksrevisjonens kontrollarbeid. Flertallet viser i den forbindelse til Riksrevisjonens brev til departementet 7. oktober 1996 hvor Riksrevisjonen uttaler at: « Rapporten fremstår delvis som en etterprøving av innholdet i Dok.nr.3:09 (1995-1996). »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar til etterretning at departementet fant det nødvendig med ytterligere konsulentbistand i sakens anledning og viser til at departementets oppdrag til Deloitte & Touche ble gitt den 28. november 1995 mens Riksrevisjonen rettet sin forespørsel til departementet om Rikstrygdeverkets konsulentbruk den 20 februar 1996. På bakgrunn av dette var ikke revisjonsoppdraget til Deloitte & Touche noen form for overprøving eller etterprøving av Riksrevisjonens arbeid, men derimot å oppfatte som et selvstendig og mer omfattende arbeid igangsatt av departementet før resultatet av Riksrevisjonens arbeid ble forelagt departementet.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ».

       Komiteen viser til det som er anført foran, og rår Stortinget til å fatte følgende

vedtak:

       Antegnelsene vedkommende Dok.nr.3:09 (1995-1996) - Riksrevisjonens antegnelse vedrørende habilitetsspørsmål og konsulentbruk knyttet til TRESS-90 - blir desidert i samsvar med Riksrevisjonens forslag - « Kan passere ».

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 30. januar 1997.

Petter Thomassen, Marit Tingelstad, Kjellbjørg Lunde,
leder. ordfører. sekretær.