Brev fra Sosial- og helsedepartementet v/statsråden til sosialkomiteen, datert 7. mai 1996:

Dok.nr.8:66 (1995-1996) Forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden

1. Innledning

       Jeg viser til Sosialkomiteens ekspedisjon 12. april 1996 vedrørende Dok.nr.8:66 (1995-1996) fra stortingsrepresentant John Alvheim.

       I forslaget heter det at Regjeringen skal sørge for at samordningsloven praktiseres riktig, slik at ingen taper på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden.

       Jeg vil gjerne bemerke:

       Det forslaget representanten tar opp, gjelder samordning av pensjonistens egen pensjon eller etterlattepensjon fra tjenestepensjonsordning med kombinert tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden, slik samordningen er etter 1989.

       Samordningslovens formål er at ytelser fra forskjellige offentlige pensjonsordninger skal tilpasses hverandre. Folketrygdens ytelser ligger i bunnen av pensjonssystemet, og gis uavkortet. Tilleggspensjonen skal som hovedregel trekkes fra fullt ut. Fradrag for grunnpensjonen skal svare til 3/4 av grunnbeløpet.

       Ved lovendring 16. juni 1989 ble samordningsfradraget for folketrygdens tilleggspensjon begrenset til den tilleggspensjon som er opptjent av medlemmet i tjenestepensjonsordningen.

       Ved samordning av egen tjenestepensjon med tilleggspensjon fra folketrygden, skal etter dette medlemmets egen tilleggspensjon samordnes fullt ut, mens en eventuell merytelse som er avledet fra den avdøde ektefellen er samordningsfri. I visse tilfeller vil det derfor være gunstig at medlemmets egen tilleggspensjon er lavere enn det sluttlønna normalt skulle tilsi. Andre med høyere opptjening i folketrygden og som ikke får tilsvarende fordel, mener at de taper på dette, såkalt « negativ effekt ». Lovendringen er likevel til gunst for alle.

2. Nærmere om kombinert tilleggspensjon for gjenlevende ektefelle - folketrygdloven § 7-4

       Mens folketrygdens inntektsprøvde etterlattepensjon før 67 år, har en tilleggspensjon som utgjør 55 prosent av avdødes tilleggspensjon, skal tilleggspensjonen til gjenlevende ektefelle etter 67 år utgjøre 55 prosent av summen av begge ektefellers opptjente tilleggspensjon (kombinert tilleggspensjon) når dette er gunstigere enn full egenpensjon.

       Kombinert tilleggspensjon utgjør således en sum - eller pensjonsmaksimum - hvor full egen tilleggspensjon ligger i bunnen supplert med en viss merytelse fra avdød ektefelle, som kan være langt mindre, men ikke større enn 55 prosent. For de aller fleste menn blir merytelsen 0, og det utbetales bare egen tilleggspensjon. Ikke-yrkesaktive gjenlevende ektefeller, vesentlig kvinner, får 55 prosent av avdødes tilleggspensjon. Fordelen av kombinert tilleggspensjon varierer dermed mellom 0 og 55 prosent, avhengig av egen inntekt.

       Yrkesaktive kvinner og menn får som gjenlevende ektefelle følgelig full egenpensjon og en viss merytelse fra avdød ektefelle som varierer prosentvis etter forholdet mellom ektefellenes inntekt. Det er således ikke slik at gjenlevendes tilleggspensjon består av to deler, hvor det utbetales 55 prosent av egen og 55 prosent av avdød ektefelles tilleggspensjon, slik representanten synes å legge til grunn. Tidligere uenighet om dette spørsmål ble avgjort av Høyesterett i den såkalte « Lassung-saken » (Rettstidende 1994 s 215).

       Riktig praktisering av samordningsloven forhindrer således ikke at det i enkelte tilfelle idag kan være fordelaktig at medlemmet har lav egenopptjening i folketrygden. Dette er lite heldig, men har vist seg vanskelig å gjøre noe med.

3. Samordningsutvalgets vurdering av spørsmålet om såkalt « negativ effekt » - NOU 1995:29 Samordning av pensjons- og trygdeytelser

       Samordningsutvalget - ledet av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad - ble bedt om å vurdere muligheter for en løsning av problemet med « negativ effekt ». Utvalgets innstilling NOU 1995:29 Samordning av pensjons- og trygdeytelser har vært på høring med høringsfrist 1. mai i år.

       Som ett av flere argumenter i samordningsdebatten, uttaler utvalget under punkt 7.4 på s. 113 at man ikke bør kunne tape på poengopptjening i folketrygden. Dette argumentet, som nevnes i sammendraget under punkt 1.7.4 og som det vises til i det aktuelle Dok.nr.8, er det ikke vanskelig å slutte seg til isolert sett. Utvalget uttaler imidlertid på s. 115 at det er vanskelig å trekke noen entydig konklusjon om dette argumentet, da man på den andre siden har « hensynet om at parallelle ytelser i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene skal samordnes fullt ut. »

       Utvalgets nærmere vurdering om « Såkalt negativ effekt » følger ellers av punkt 9.7 s. 218, med konklusjon på s. 232 . Som det går fram foreslår utvalget ingen endring på dette punkt og konkluderer med at

« Hvis man ikke kan slå seg til ro med at bruttosystemet, som sikrer tjenestemennene stor grad av trygghet for sin pensjon, også har disse svakhetene, kan alternativet være å innføre et nettosystem for egenpensjon ».

       Jeg tillater meg ellers å sitere fra utvalgets forord til innstillingen:

« Utvalget har vurdert flere alternativer for å løse problemet med « negativ effekt ». Det er mulig å fjerne denne effekten, enten med meget store utgifter for pensjonskassene i offentlig sektor, eller med skjerpet samordning for mange pensjonister. Skjerpet samordning betyr her at det må innføres regler som medfører at deler av den tilleggspensjonen som ektefellen til medlemmet har opptjent i folketrygden, dras inn i samordningen.

Utvalget foreslår at gjeldende ordning ikke endres. Dagens mulighet for en tilfeldig samordningsfordel vil bli mindre etterhvert som de fleste tjener opp en parallell tilleggspensjon i folketrygden. »

       Samordningsutvalgets innstilling har som nevnt vært på høring, og vil bli vurdert på bakgrunn av de innkomne høringsuttalelser. Utredningen vil bli fulgt opp med lovforslag.

       Som framhevet av Samordningsutvalget, vil jeg ellers minne om at tjenestepensjonistene - etterlattepensjonister såvel som egenpensjonister - får en samlet pensjonsinntekt som minst svarer til hva de er sikret gjennom bruttogarantien.