Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden.
Dette dokument
- Innst. S. nr. 66 (1996-1997)
- Kildedok: Dokument nr. 8:66 (1995-96)
- Dato: 05.12.1996
- Utgiver: sosialkomiteen
- Sidetall: 1
Tilhører sak
Innhold
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen taper på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden. »
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstilleren til at Stortinget flere ganger har fattet vedtak om endringer i samordningsloven og praktiseringen av denne, slik at de fleste enker med rett til pensjon fra både folketrygden og Statens Pensjonskasse nå får sine rettmessige ytelser etter loven.
Det framholdes i dokumentet at det gjenstår en gruppe etterlatte som fremdeles taper på å ha tjent opp pensjonspoeng i folketrygden, og som altså får avkortet sin pensjon slik at ytelsene blir mindre enn om vedkommende ikke hadde tjent opp pensjonspoeng i folketrygden. Dette finner forslagsstilleren urimelig.
Det vises til at disse spørsmålene sist ble behandlet i Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 29 (1991-1992), og at en juridisk betenkning utført på oppdrag fra Sosialdepartementet i tilknytning til denne konkluderte med at samordningsreglene var praktisert feil helt siden folketrygden ble etablert 1. januar 1967.
Forslagsstilleren framholder at dersom man regner opptjening av poeng i folketrygden for å være en rettighet slik Sosialdepartement har fastslått at man gjør, kan man ikke behandle pensjonspoeng vilkårlig og etter skjønn slik det etter forslagstillerens mening gjøres i de aktuelle tilfeller.
Forslagsstilleren viser også til NOU 1995:29 fra Samordningsutvalget der det heter:
| « I visse tilfeller kan opptjening i folketrygden føre til at pensjonisten får en mindre samlet pensjonsinntekt enn om opptjeningen ikke hadde funnet sted (negativ effekt). Dette er et forhold som medlemmene i tjenestepensjonsordningen ikke vil forstå, og som det er vanskelig å argumentere mot ». |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Nyhuus, og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Konstali, viser til sosialministerens brev av 7. mai 1996 som er vedlagt innstillingen.
Flertallet viser til Innst.S.nr.126 (1991-1992) der forbruker- og administrasjonskomiteen uttaler følgende vedrørende tilfeller hvor opptjening av tilleggspensjon i folketrygden reduserer samlet pensjonsutbetaling:
| « Komiteen legger til grunn at det er behov for en justering av dagens regelverk slik at det blir en bedring av pensjonsvilkårene for disse ca 600 personene som departementet anslår at dette vil omfatte. » |
Ved behandlingen av Innst.O.nr.51 (1991-1992) ble det vedtatt en lovendring som skulle ivareta dette. Det heter nå i samordningsloven § 23 nr. 2 femte ledd:
| « Kongen gir forskrift om lemping i samordningen etter annet ledd i tilfelle hvor tilleggspensjonen i folketrygden er lavere enn tilleggspensjon fastsatt under hensyn til begge ektefellers opptjening. » |
Flertallet har merket seg at det ikke er vedtatt noen forskrift om dette slik Stortinget forutsatte ved behandlingen av disse sakene våren 1992.
Flertallet mener det strider mot vanlig rettsoppfatning at samordningen kan føre til at pensjonister taper på at de selv eller ektefellen har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden. Dette kan også være med å svekke folks oppfatning av folketrygden som det bærende element i pensjonssystemet.
Flertallet viser i denne sammenheng også til at opptjening av omsorgspoeng for enkelte kan føre til lavere pensjon enn de ellers ville fått. Dette forhold må det også sees nærmere på slik at en unngår at omsorgspoengene gir et negativt resultat pensjonsmessig.
Flertallet har merket seg at Samordningsutvalgets innstilling har vært ute på høring, og at den vil bli fulgt opp med lovforslag til Stortinget. Flertallet vil minne om at Stortinget ved en rekke anledninger har tatt opp samordningslovens kompleksitet, og bedt om at loven forenkles. Det er viktig at samordningsbestemmelsene både er forståelige og rettferdige.
Flertallet mener at det er behov for å se forslaget i dokumentet i sammenheng med det arbeid som nå gjøres i departementet med samordningsloven, og vil derfor gå inn for å oversende forslaget til Regjeringen for vurdering og oppfølging i denne sammenheng. Det forutsettes at lovforslaget vil bli framlagt innen rimelig tid.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Dok.nr.8:66 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden - oversendes Regjeringen for vurdering og oppfølging i forbindelse med arbeidet med Samordningsutvalgets innstilling og lovforslag i denne forbindelse. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at Stortinget i 1989 og 1992 rettet opp feil i praktiseringen av samordningsloven. Dok.nr.8:66 (1995-1996) foreslår å rette opp den siste av de feil dette medlem anser blir gjort når det gjelder samordning av etterlattepensjoner og egenopptjente pensjoner fra henholdsvis folketrygden og Statens Pensjonskasse.
Dette medlem mener det må være et selvfølgelig og grunnleggende prinsipp at ingen skal få lavere pensjon pga. at vedkommende har opptjent poeng i folketrygden, slik det faktisk skjer i dag for en gruppe etterlatte som selv er statspensjonister, og som har krav på både egen tilleggspensjon og etterlattepensjon fra folketrygden. Det må, etter dette medlems mening, være tegn på feil praktisering av lovverket når det er mulig at opptjening av pensjonspoeng i folketrygden kan føre til lavere samlet pensjon.
Dette medlem vil vise til at de omsorgspoeng som nå kan opptjenes i folketrygden, og som sosialminister Hill-Marta Solberg, ifølge Sosial Trygd nr. 10/96, vil sørge for at alle som har hatt rett til slike poeng siden de ble innført i 1992, får godskrevet, i gitte tilfeller kan føre til en lavere pensjon enn dersom de ikke blir godskrevet.
Dette medlem anser teknikken ved anvendelsen av samordningslovens regelverk for svært komplisert, men mener allikevel at prinsippet om at ingen skal tape på å ha opptjent poeng i folketrygden, bør være klart, lettfattelig og det eneste rettferdige.
Dette medlem synes at disse pensjonistene har ventet lenge nok på å få sine opptjente rettigheter og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for riktig praktisering av samordningsloven, slik at ingen taper på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden. »
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen sørge for riktig praktisering av samordningsloven, slik at ingen taper på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
Dok.nr.8:66 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden - oversendes Regjeringen for vurdering og oppfølging i forbindelse med arbeidet med Samordningsutvalgets innstilling og lovforslag i denne forbindelse.
| Oslo, i sosialkomiteen, den 5. desember 1996. |
| Gunhild Øyangen, | Vidar Bjørnstad, | Tove Kari Viken, |
| leder. | ordfører. | fung. sekretær. |
Brev fra Sosial- og helsedepartementet v/statsråden til sosialkomiteen, datert 7. mai 1996:
Dok.nr.8:66 (1995-1996) Forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden
1. Innledning
Jeg viser til Sosialkomiteens ekspedisjon 12. april 1996 vedrørende Dok.nr.8:66 (1995-1996) fra stortingsrepresentant John Alvheim.
I forslaget heter det at Regjeringen skal sørge for at samordningsloven praktiseres riktig, slik at ingen taper på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden.
Jeg vil gjerne bemerke:
Det forslaget representanten tar opp, gjelder samordning av pensjonistens egen pensjon eller etterlattepensjon fra tjenestepensjonsordning med kombinert tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden, slik samordningen er etter 1989.
Samordningslovens formål er at ytelser fra forskjellige offentlige pensjonsordninger skal tilpasses hverandre. Folketrygdens ytelser ligger i bunnen av pensjonssystemet, og gis uavkortet. Tilleggspensjonen skal som hovedregel trekkes fra fullt ut. Fradrag for grunnpensjonen skal svare til 3/4 av grunnbeløpet.
Ved lovendring 16. juni 1989 ble samordningsfradraget for folketrygdens tilleggspensjon begrenset til den tilleggspensjon som er opptjent av medlemmet i tjenestepensjonsordningen.
Ved samordning av egen tjenestepensjon med tilleggspensjon fra folketrygden, skal etter dette medlemmets egen tilleggspensjon samordnes fullt ut, mens en eventuell merytelse som er avledet fra den avdøde ektefellen er samordningsfri. I visse tilfeller vil det derfor være gunstig at medlemmets egen tilleggspensjon er lavere enn det sluttlønna normalt skulle tilsi. Andre med høyere opptjening i folketrygden og som ikke får tilsvarende fordel, mener at de taper på dette, såkalt « negativ effekt ». Lovendringen er likevel til gunst for alle.
2. Nærmere om kombinert tilleggspensjon for gjenlevende ektefelle - folketrygdloven § 7-4
Mens folketrygdens inntektsprøvde etterlattepensjon før 67 år, har en tilleggspensjon som utgjør 55 prosent av avdødes tilleggspensjon, skal tilleggspensjonen til gjenlevende ektefelle etter 67 år utgjøre 55 prosent av summen av begge ektefellers opptjente tilleggspensjon (kombinert tilleggspensjon) når dette er gunstigere enn full egenpensjon.
Kombinert tilleggspensjon utgjør således en sum - eller pensjonsmaksimum - hvor full egen tilleggspensjon ligger i bunnen supplert med en viss merytelse fra avdød ektefelle, som kan være langt mindre, men ikke større enn 55 prosent. For de aller fleste menn blir merytelsen 0, og det utbetales bare egen tilleggspensjon. Ikke-yrkesaktive gjenlevende ektefeller, vesentlig kvinner, får 55 prosent av avdødes tilleggspensjon. Fordelen av kombinert tilleggspensjon varierer dermed mellom 0 og 55 prosent, avhengig av egen inntekt.
Yrkesaktive kvinner og menn får som gjenlevende ektefelle følgelig full egenpensjon og en viss merytelse fra avdød ektefelle som varierer prosentvis etter forholdet mellom ektefellenes inntekt. Det er således ikke slik at gjenlevendes tilleggspensjon består av to deler, hvor det utbetales 55 prosent av egen og 55 prosent av avdød ektefelles tilleggspensjon, slik representanten synes å legge til grunn. Tidligere uenighet om dette spørsmål ble avgjort av Høyesterett i den såkalte « Lassung-saken » (Rettstidende 1994 s 215).
Riktig praktisering av samordningsloven forhindrer således ikke at det i enkelte tilfelle idag kan være fordelaktig at medlemmet har lav egenopptjening i folketrygden. Dette er lite heldig, men har vist seg vanskelig å gjøre noe med.
3. Samordningsutvalgets vurdering av spørsmålet om såkalt « negativ effekt » - NOU 1995:29 Samordning av pensjons- og trygdeytelser
Samordningsutvalget - ledet av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad - ble bedt om å vurdere muligheter for en løsning av problemet med « negativ effekt ». Utvalgets innstilling NOU 1995:29 Samordning av pensjons- og trygdeytelser har vært på høring med høringsfrist 1. mai i år.
Som ett av flere argumenter i samordningsdebatten, uttaler utvalget under punkt 7.4 på s. 113 at man ikke bør kunne tape på poengopptjening i folketrygden. Dette argumentet, som nevnes i sammendraget under punkt 1.7.4 og som det vises til i det aktuelle Dok.nr.8, er det ikke vanskelig å slutte seg til isolert sett. Utvalget uttaler imidlertid på s. 115 at det er vanskelig å trekke noen entydig konklusjon om dette argumentet, da man på den andre siden har « hensynet om at parallelle ytelser i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene skal samordnes fullt ut. »
Utvalgets nærmere vurdering om « Såkalt negativ effekt » følger ellers av punkt 9.7 s. 218, med konklusjon på s. 232 . Som det går fram foreslår utvalget ingen endring på dette punkt og konkluderer med at
| « Hvis man ikke kan slå seg til ro med at bruttosystemet, som sikrer tjenestemennene stor grad av trygghet for sin pensjon, også har disse svakhetene, kan alternativet være å innføre et nettosystem for egenpensjon ». |
Jeg tillater meg ellers å sitere fra utvalgets forord til innstillingen:
| « Utvalget har vurdert flere alternativer for å løse problemet med « negativ effekt ». Det er mulig å fjerne denne effekten, enten med meget store utgifter for pensjonskassene i offentlig sektor, eller med skjerpet samordning for mange pensjonister. Skjerpet samordning betyr her at det må innføres regler som medfører at deler av den tilleggspensjonen som ektefellen til medlemmet har opptjent i folketrygden, dras inn i samordningen. |
| Utvalget foreslår at gjeldende ordning ikke endres. Dagens mulighet for en tilfeldig samordningsfordel vil bli mindre etterhvert som de fleste tjener opp en parallell tilleggspensjon i folketrygden. » |
Samordningsutvalgets innstilling har som nevnt vært på høring, og vil bli vurdert på bakgrunn av de innkomne høringsuttalelser. Utredningen vil bli fulgt opp med lovforslag.
Som framhevet av Samordningsutvalget, vil jeg ellers minne om at tjenestepensjonistene - etterlattepensjonister såvel som egenpensjonister - får en samlet pensjonsinntekt som minst svarer til hva de er sikret gjennom bruttogarantien.