Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Elvheim, Sigrun Eng, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, vil - i likhet med Regjeringen - understreke at Norge fortsatt skal ha en ledende stilling internasjonalt i maritim virksomhet. Komiteen har merket seg det arbeidet som direktoratet satte i gang etter at M/S Estonia gikk ned 28. september 1994 for å bedre sikkerheten for roro-ferjene. Komiteen har spesielt merket seg at Norge tok på seg å styre det nordiske arbeidet med å utvikle nye normer for stabilitet og evne til å overleve om ei ulykke skjer.

       Komiteen har merket seg at det ikke lyktes å få IMO til å skape enighet om nye globale krav til løsning av problemene med vann på dekk på ferjene. Imidlertid vil komiteen se det positive i at arbeidet med en regional løsning for farvann i Nord-Europa kom i gang i slutten av 1995. Komiteen har i denne forbindelse spesielt merket seg at det nordiske samarbeidet har fått et omfang langt videre enn hva som er vanlig.

       Komiteen har dessuten merket seg direktoratets arbeid med forskrifter med innføring av International Safety Management (ISM), kode for passasjerskip i fast rute på havner i Norge og at forskning og utviklingsarbeidet for sikkerheten for roro-ferjer og andre passasjerskip var i høy prioritet i 1995. Komiteen har merket seg at direktoratet har startet opp arbeidet med å utvikle en modell for nærmere utredning av risiko ved ferjetransport. Videre har komiteen merket seg det arbeidet som er startet opp med tanke på utvikling av nye redningsmidler for roro-ferjer og andre passasjerfartøyer.

       Komiteen vil understreke at sikkerheten til sjøs fortsatt må være et høyt prioritert område. I dette viktige arbeidet er det komiteens oppfatning at alle aktører har et felles ansvar i å sette båtene i forskriftsmessig stand. Departementet har, i høring med komiteen, redegjort for arbeidet som er, og vil bli gjort, for ytterligere å bedre sikkerheten til sjøs. Departementets redegjørelse er vedlagt innstillingen.

       Komiteen har merket seg antallet ulykker, og årsakene til ulykker på sjøen, og at mange av årsakene skyldes menneskelig feil. Komiteen er derfor enig med departementet i at en heving av kvaliteten på virksomheten til sjøs er nødvendig. Komiteen mener at bedret utdanning og opplæring er viktig, bl.a. med tanke på ytterligere å styrke sikkerheten til sjøs.

       For øvrig har komiteen merket seg de informasjonskampanjene som ble gjennomført i 1994-95 med reportasjer og artikler fra betydningsfulle satsningsområder innen sikkerhet til sjøs, og om velferdstiltak for sjøfolk.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er av den oppfatning at kontrollen med skip er tilfredsstillende og at norske skip har en høy standard. Til tross for det er det flertallets oppfatning at målet fortsatt må være en ytterligere forbedring av kontrollen og sikkerheten i flåten. På den måten kan man bidra til at mulighetene for å redusere ulykker til sjøs styrkes.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at målet må være en kontinuerlig forbedring av kontrollen og sikkerheten i flåten. Dette medlem er ikke tilfreds med en situasjon hvor norske skip får pålegg som resulterer i tilbakeholdelse. Norsk skipsfart kan ikke være avhengig av at kontrollen i det enkelte land alltid fungerer på samme nivå som det norske. Dette medlem vil hevde at skjerpete og uanmeldte kontroller på norske skip ute og skip som anløper norske havner, er et meget godt virkemiddel for å bedre årvåkenhet og rutiner på det enkelte skip.

       Dette medlem viser til den betydning hurtiggående fartøy har i innenriks og utenriks samferdsel. Denne type fartøy transporterer et stadig større antall passasjerer og større mengder gods m.m. Fartøyene har stor transportkapasitet på passasjerer og gods og trafikkerer alle typer farleder i stor fart. Det er utfra et sikkerhetsmessig aspekt viktig at bemanningsreglene for hurtigbåtene gir alle som er avhengige av slike fartøy trygghet for at mannskapet både har kapasitet og kunnskap i faresituasjoner. Dette medlem vil advare mot at sikkerhetsbemanningen på slike fartøy blir redusert.