Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Kari Helliesen, Johan M Nyland, Ola Røtvei og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og Magnus Stangeland, fra Høgre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, konstaterer at utredningsplikten anses som oppfylt for jernbaneutredningen hva angår grunnlaget for valg av trasékorridor. Jernbaneutredningen er utført med det krav til nøyaktighet på pluss/minus 30 % som dette plannivået forutsetter, og komiteen anser at den har et tilstrekkelig godt grunnlag til å treffe et valg av korridor for videre planlegging. Komiteen vil understreke at et eventuelt vedtak om utbygging først vil skje etter at konsekvensutredningene er utført på hovedplan-/kommunedelplannivå og usikkerheten i kostnadsoverslagene redusert til pluss/minus 20 %.

       Komiteen har merket seg at alle data, herunder spesielt trafikkprognoser og bedriftsøkonomisk resultat, vil bli kvalitetssikret i den videre planprosess.

       Komiteen er av den oppfatning at det nå snarest er viktig å få bygd Bergensbanens forkortelse for derved å oppnå en vesentlig kjøretidsforkortelse Oslo - Bergen. Ringeriksbanen vil styrke Bergensbanens trafikkgrunnlag og konkurransekraft og bidra til overføring av trafikk fra veg til bane. Ringeriksbanen og andre tiltak på Bergensbanen vil i sum bringe reisetiden mellom Oslo og Bergen ned mot fire timer. Med dagens trafikkstruktur der 60 % er undervegsreisende mellom endestasjonene, vil en slik vesentlig forkortelse i reisetiden innebære et betydelig forbedret tilbud for svært mange mennesker.

       Bygging av Ringeriksbanen vil også påvirke den regionale utvikling på Ringerike, og komiteen mener det er ønskelig å få overført mest mulig av så vel dagens som morgendagens pendlertrafikk mellom Ringerike og Oslo-området til tog.

       Komiteen har forståelse for at Samferdselsdepartementet - på bakgrunn av vedtaket av 18. juni 1992 og sakens omfang og karakter - ønsker å legge korridorvalget fram for Stortinget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at gjennom arbeidet med proposisjonen og ved befaring til Ringeriksområdet, utkrystalliserer seg ett alternativ som naturlig. Flertallet mener at dette er alternativ 2/6: via Sandvika-Hønefoss via Bjørum og Åsa.

       Flertallet ønsker ikke å bidra til ytterligere usikkerhet og en uryddig planprosess i forhold til fylkeskommuner, kommuner og NSB ved fortsatt å holde korridorvalget åpnet. Slik anser flertallet det faktisk som viktigst for realiseringen av Ringeriksbanen at det snarest blir truffet et valg av korridor.

       Flertallet viser til at det er en alminnelig oppfatning at landskapet i store deler av Hole kommune er av en unik karakter. Dette gjelder spesielt de deler av kommunen som vil bli sterkt berørt av en jernbaneutbygging i henhold til alternativ 2 over Kroksund og Vik. Flertallet viser til at landskapet i området er tatt med i den oversikten Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet over 104 verdifulle kulturlandskap i Norge.

       Flertallet mener at en jernbanetrasé gjennom Hole vil endre det visuelle bildet av bygda på en dramatisk måte, både når det gjelder kryssingen av Tyrifjorden ved Kroksund, og når det gjelder linjeføringen over deler av de verdifulle jordbruksarealene i Hole.

       Flertallet viser ellers til utredningen « Spor i ringeriksjord » som gir en fyldig beskrivelse av de kulturkonflikter som vil oppstå ved en traséføring gjennom sentrale deler av Hole. Flertallet mener at Regjeringens forslag om alternativ 2 gjennom Hole, er et svært dårlig miljøalternativ.

       Flertallet mener at hensynet til bevaring av det biologiske mangfold, og hensynet til dyreliv og fugleliv er viktig for valg av trasé. Flertallet viser til at en bevaring av våtmarksområdet i Nordre Tyrifjorden nylig er gitt RAMSAR status av 19. mars 1996 etter den internasjonale konvensjonen for vern av våtmarker.

       Flertallet viser også til at blant annet Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og Naturvernforbundet støtter alternativ 2/6 ut fra hensynet til natur og kulturminner.

       Flertallet viser til de sterke innsigelser mot alternativ 2/6 fra beboerne på nordsiden av Hønefoss. Disse medlemmer mener at departementet i den videre planlegging må finne løsninger som f.eks. støyskjerming, som kan imøtekomme de innsigelser som er framkommet.

       Flertallet mener at realisering av Ringeriksbanen ikke skal gå på bekostning av prioriterte prosjekter som bl.a. modernisering av Vestfold- og Østfoldbanen, Intercity osv.

       Flertallet vil ellers peke på at alternativ 2/6 medfører ulemper med hensyn til tverrslag og plassering av tunnelmasser i marka. Flertallet ber departementet i det videre planarbeidet sørge for at disse ulemper blir minimale.

       Flertallet vil foreslå:

       « Den videre planlegging av Ringeriksbanen tek utgangspunkt i alternativ 2/6 med avgrening frå Drammensbanen i Sandvika og med traséføring videre mot Hønefoss via Åsa, slik som dette er gjort rede for i proposisjonen. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at gjennom arbeidet med stortingsproposisjonen bl.a. ved befaring til Ringeriksområdet, har to alternativer utkrystallisert seg som naturlige og konkurrerende. Disse er det foreslåtte alternativ 2: Sandvika - Hønefoss via Bjørum og Vik; og alternativ 2/6: via Sandvika - Hønefoss via Bjørum og Åsa.

       Disse medlemmer vil understreke at vi ikke står ovenfor et valg mellom miljø og økonomi, men et sammensatt kompleks. Begge alternativ har miljøkonsekvenser. Gjennom valg av korridor, bestemmer en samtidig i høy grad hva slags konsekvenser det medfører, hvor disse slår inn og hvem som rammes av dem.

       Mens alternativ 2/6 skåner Hole i sin helhet vil dette alternativ innebære bortimot en fordobling av steinmasser som skal transporteres, for en stor del gjennom Marka. Alternativ 2/6 har også en dagsone med dobbeltspor på strekningen Hov - Hønefoss som vil bli ei miljøbelastning for befolkningen langs denne strekningen.

       Alternativ 2 vil medføre vesentlig inngrep i naturmiljø, kulturmiljø og dels skog- og jordbruk. Dette alternativ vil tangere våtmarksområder som har fått internasjonal vernestatus gjennom RAMSAR-konvesjonen, og gå gjennom områder som er søkt opptatt i konvensjonen. Disse medlemmer viser til at det er pekt på at våtmarksområdene er en helhet. Disse medlemmer viser til at den lokale motstand mot alternativ 2 i Hole er omfattende.

       Disse medlemmer vil peke på at alternativ 2 gir den beste reiseopplevelsen, med sine dagsoner, og har ifølge NSBs analyser det beste markedspotensial.

       På det nåværende stadium i utredningen har NSB pekt på at alternativ 2 er mest robust økonomisk, har den beste nytte/kostbrøken og er anslått til å være nærmere 500 mill. kroner billigere enn alternativ 2/6. Alternativ 2 har ca ett år kortere byggetid.

       Det alternativ av 2/6 som er utreda, har en lengste tunnel på ca 23 km, noe som innebærer betydelig usikkerhet i forhold til sikkerhetskrav, beredskap i driftssituasjonen, kostnader og byggetid. Dette alternativ vil medføre konflikter i Marka i anleggstiden og muligens på varig basis med krav om operativt tilgjengelige adkomstveger til tverrslag/rømningsveger.

       Disse medlemmer viser til at en har en lang utredningsperiode bak seg. Det hefter allikevel stor usikkerhet til vedrørende miljø, teknisk gjennomføring og økonomi. Disse medlemmer viser til at ved alternativ 2 kan det være mulig å unngå tverrslag i Marka og at det er lansert en utgave av alternativ 2/6 som medfører at lengste tunnel kan reduseres til om lag 15 km samt medføre flere dagsoner. Det kan derfor være tvil om hvilket alternativ som er det beste.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå inn for at en i den videre planlegging går videre både med alternativ 2 og 2/6 , og at en i det videre arbeid vektlegger å finne løsninger samt avbøtende tiltak som reduserer de negative virkningene på miljø, naturressurser og samfunn. Disse medlemmer forutsetter at arbeidet med å videreføre planlegging av to korridorer ikke skal forsinke planprosessen.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Den videre planleggingen av Ringeriksbanen tar utgangspunkt i alternativ 2 med avgrening fra Drammensbanen i Sandvika og med traséføring videre mot Hønefoss over Kroksund i Hole kommune, og alternativ 2/6 med avgrening fra Drammensbanen i Sandvika og med traséføring videre mot Hønefoss via Åsa, slik som dette er gjort rede for i proposisjonen. »

       Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.218 (1991-1992) Stamveg Oslo-Bergen, jf. forslag 4 fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som ble vedtatt av Stortinget med 86 mot 65 stemmer:

« Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Hønefoss-Oslo), med sikte på oppstart planperioden 1994-97. Det legges til grunn at prosjektet ikke skal fortrenge prioriterte investeringer på f.eks. Østfold- og Vestfoldbanen eller i Intercity-sammenheng. Prosjektet innarbeides og vurderes nærmere i Norsk jernbaneplan for 1994-97. »

       Disse medlemmer forutsetter at videreføring av planprosessen skal føre til byggevedtak og realisering av Ringeriksbanen. Disse medlemmer konstaterer at det ikke har latt seg gjøre å fremme planer så raskt som forutsatt, men at forutsetningen om at Ringeriksbanen ikke skal forskyve andre prioriterte prosjekt fastholdes.

       Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en framdriftsplan for realisering av Ringeriksbanen i forbindelse med behandlingen av Norsk Jernbaneplan 1998-2007.