Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Ola Apeland, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at dokumentet i brev av 10. september 1996 ble forelagt finansministeren til uttalelse. Samtidig ble Dok.nr.8:82 (1995-1996) samt en uttalelse fra Maskinentreprenørenes Forbunds landsmøte 1996 oversendt. Finansministerens svar av 26. september 1996 følger som vedlegg til denne innstillingen.

       Komiteen viser til at spørsmålet om konkurransevridning mellom offentlig egenregiproduksjon og kjøp av tjenester fra private bedrifter er omhandlet i flere stortingsdokumenter i de seneste årene, bl.a. i St.meld. nr. 21 (1993-1994) med tilhørende Innst.S.nr.94 (1993-1994) og i Ot.prp. nr. 18 (1994-1995) med tilhørende Innst.O.nr.25 (1994-1995).

       Komiteen viser til at ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende, i samsvar med Innst.O.nr.25 (1994-1995), ble vedtatt i Stortinget så sent som i desember 1994. Ordningen trådte i kraft 1. mai 1995.

       Komiteen er kjent med at Servicebedriftenes Landsforening i brev av 5. august 1996 har bedt EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY (ESA) pålegge norske myndigheter å innføre tiltak som minimaliserer merverdiavgiftens konkurransevridende effekt for renhold.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener det vil være relevant og av stor interesse å se ESAs vurdering av den aktuelle saken. Flertallet ønsker derfor ikke å foreta noen vurdering av endringer i omfanget av momskompensasjonsordningen inntil behandlingen i ESA er avsluttet, eventuelt en dom i EFTA- domstolen er avsagt. Flertallet viser for øvrig til sine merknader i Innst.O.nr.25 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Braathen viser til sine merknader i Innst.O.nr.1 (1996-1997) til Dok.nr.8:82 (1995-1996) om å utvide momskompensasjonsordningen til også å omfatte renhold. Disse medlemmer har merket seg at Norges diskriminering av de private renholdsbedriftene i forhold til renhold som kommunene utfører i egen regi er tatt opp med EFTAs overvåkingsorgan ESA av Servicebedriftenes Landsforening. Disse medlemmer kan ikke se at en klage på dagens diskriminerende og konkurransevridende regler skulle tilsi at Norge venter med å fjerne diskrimineringen av de private bedriftene. Disse medlemmer vil bemerke at en endring av gjeldende regler tvert imot vil føre at klagen bortfaller og Norge slipper å måtte stå til rette for mulige brudd på våre internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer mener derfor at klagen til ESA forsterker og ikke svekker argumentasjonen for å fjerne den norske diskrimineringen av private renholdsbedrifter.

       Etter disse medlemmers syn er endrede momsregler et spørsmål om rettferdige konkurransevilkår for de private bedriftene, bl.a. småbedrifter i Distrikts-Norge, og en mer effektiv bruk av offentlige ressurser. Disse medlemmer viser til at også flertallet har erkjent at det foreligger en konkurransevridning i dagens momsregler, hvilket har ført til at det er innført en ordning med en momskompensasjonsordning for visse avgrensede områder. Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger noe god grunn til å opprettholde en diskriminering av de private renholdsbedriftene som er fjernet for vaskeri-, renseri-, bygg- og anleggstjenester.

       Disse medlemmer viser til at diskrimineringen i dagens momsregler er av generell art og at kompensasjonsordningen som skal motvirke konkurransevridningen derfor også bør være generell og gjelde alle bransjer. Disse medlemmer viser til at både Danmark og Sverige har innført generelle kompensasjonsordninger, og at et flertall av medlemmene i Zimmer-utvalget også anbefalte en generell ordning ( NOU 1991:30 ).

       Komiteen viser til at det i Dok.nr.8:81 (1995-1996) fremmes forslag om utarbeidelse av nye regler for budsjettering i statlig sektor for å motvirke konkurransevridning. Problemstillinger omkring konkurransevridning i statlig sektor ble omhandlet i St.meld. nr. 21 (1993-1994) kap. 3.2 side 12. I finanskomiteen var det den gangen noe delte oppfatninger om dette spørsmålet. De forskjellige partiers syn, som fortsatt er det samme, kommer til uttrykk i komiteens merknader på side 10 i Innst.S.nr.94 (1993-1994).Komiteen har merket seg at bl.a. spørsmål omkring konkurransevridning i statlig sektor er et av flere temaer som Finansdepartementet har under arbeid i sin pågående vurdering av en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget og flere andre sider ved merverdiavgiftssystemet, jf. departementets brev av 26. september 1996 til komiteen. Komiteen forutsetter at departementet i forbindelse med dette arbeidet også vurderer behovet for eventuelle endringer i forskriftene for momskompensasjon, jf. forslag nr. 3 i Dok.nr.8:81 (1995-1996). Departementets vurderinger og eventuelle forslag til endringer i gjeldende regelverk bes så snart som mulig forelagt Stortinget på hensiktsmessig måte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Regjeringen ennå ikke har lagt frem et opplegg for en ordning som kan motvirke konkurransevridningen i momsreglene i statlig sektor. Disse medlemmer har merket seg at departementet fortsatt viser til en instruks fra tidlig på 1970-tallet om at offentlige institusjoner, herunder departementer, skal se bort fra merverdiavgiften ved valget mellom å kjøpe tjenester fra privat sektor og egenregi. Disse medlemmer konstaterer at denne instruks ikke har vist seg tilstrekkelig til å motvirke konkurransevridningen og vil i den forbindelse vise til departementets uttalelse i St.meld. nr. 21 (1993-1994):

       « Det er etter departementets syn ikke grunn til å tro at henstillingen har hatt noen stor betydning ved offentlige institusjoners valg mellom egenregi og anskaffelse fra andre. »

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen og Stortinget i ulike sammenhenger har berørt denne problemstillingen. Disse medlemmer viser til følgende vurdering fra Regjeringens side i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995):

       « I St.meld. nr. 21 (1993-1994) ble omlegging til nettobudsjettering omtalt som et mulig virkemiddel mot konkurransevridningsproblemet i statlig sektor. En slik ordning vil være administrativt mer omstendelig enn en instruks, men vil på den annen side likestille egenproduksjon og kjøp av merverdiavgiftspliktige tjenester. Blant annet på grunnlag av det kompensasjonssystemet som nå foreslås i kommunesektoren, vil Finansdepartementet i tillegg til å vurdere en ordning med statlig nettobudsjettering, også vurdere en kompensasjonsordning for merverdiavgift på renholdsområdet og for bygg- og anleggsvirksomheten i Statens vegvesen. »

       Disse medlemmer mener at departementet snarest bør legge opp til en mer effektiv motvirkning av konkurransevridningen også i statlig sektor, selv om momskompensasjonsordningen for kommunene ble mer begrenset enn disse medlemmer og Regjeringen hadde ønsket. Disse medlemmer mener departementet snarest bør vurdere ulike modeller, som nettobudsjettering eller en kompensasjonsordning.

       Disse medlemmer viser til at momskompensasjonsordningen på de områdene hvor den er innført har visse svakheter som tilsier justeringer, for å tilfredsstille Stortingets forutsetninger om like konkurransevilkår. Disse medlemmer viser til forslagsstillernes nærmere redegjørelse om dette og finner det ønskelig at departementet så snart som mulig legger opp til å endre forskriftene slik at ordningen blir mest mulig effektiv.

       Disse medlemmer viser til at det nå er på tide å få etablert en generell og tilfredsstillende ordning for å motvirke konkurransevridningen i momssystemet, mer enn 10 år etter oppnevningen av Zimmer-utvalget.

       Disse medlemmer viser til den nærmere redegjørelse og begrunnelse som er gitt i Dok.nr.8:81 (1995-1996) og vil fremme følgende forslag: 

       « 1. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å utvide ordningen med momskompensasjon slik at den gjøres generell og motvirker den konkurransemessige diskrimineringen av private bedrifter innenfor alle bransjer. Nye regler bes fremmet slik at de kan tre i kraft 1. januar 1997.

       2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye regler for budsjettering i statlig sektor, f.eks. nettobudsjettering, for å motvirke konkurransevridningen i dagens ordning. Nye regler bes iverksatt 1. januar 1997.

       3. Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene for momskompensasjon, slik at intensjonen om å fjerne diskrimineringen av private bedrifter blir innfridd på en mer tilfredsstillende måte. Nye regler bes iverksatt 1. juli 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer på prinsipielt grunnlag har gått imot å forandre merverdiavgiftsbestemmelsene for den kommunale sektor, jf. Innst.S.nr.94 (1993-1994) og Innst.O.nr.25 (1994-1995). Disse medlemmer viser til at forslagene kan føre til konkurransemessig diskriminering av offentlig sektor fordi bedrifter i privat sektor kan presse anbudspriser gjennom lønnskutt og dårligere arbeidsvilkår. Det er verken mulig eller ønskelig at offentlig sektor skal konkurrere ved hjelp av slike virkemidler. Disse medlemmer mener dette uavhengig av en eventuell dom i EFTA-domstolen, og går imot endringer av momskompensasjonsordningen på selvstendig grunnlag.