1. Sammendrag

       Stortingsrepresentantene Harald Ellefsen, Erna Solberg og Tore A Liltved har 23. april 1996 satt fram følgende forslag:

       I begrunnelsen for forslaget peker forslagsstillerne på at det i lov av 17. februar 1995 ble vedtatt å innføre en ordning som gir kommuner og fylkeskommuner kompensasjon for merverdiavgiften ved bruk av private bedrifter på enkelte avgrensede områder. Etter at Finansdepartementet utarbeidet nærmere forskrifter ble ordningen satt i kraft for tjenester som leveres etter 1. mai 1995. Det har allerede vist seg at ordningen er mangelfull selv for de avgrensede bransjene den gjelder. Enda verre er det at ordningen ble så sterkt avgrenset at det område hvor momsdiskrimineringen rammer de private bedriftene sterkest, nemlig rengjøring, ble holdt helt utenom. Forslagsstillerne mener den gjeldende diskriminering av småbedriftene er så uakseptabel at den snarest bør fjernes. Dessuten bør kompensasjonsordningen også forbedres på andre måter, slik at Stortingets intensjon om konkurransenøytralitet kan bli innfridd. Disse forslag tar sikte på å forbedre ordningen i begge disse sammenhenger.

       Erfaringene med momskompensasjonsordningen viser allerede at det er behov for forbedringer, med sikte på å oppfylle Stortingets forutsetninger om like konkurransevilkår.

       Blant svakhetene i de forskriftene Regjeringen har gitt er:

       Etter som momsreglene også medfører en lignende diskriminering i statlige sektorer haster det med å få innført regler som kan motvirke dette også i statlig sektor.

       Det kan f.eks. skje ved en kompensasjonsordning eller ved å utarbeide regler for nettobudsjettering i statlig sektor, slik at samme typer kalkyler, uten moms, blir benyttet enten man benytter privat entreprise eller utfører arbeidet i egen regi.

       Forslagsstillerne mener prinsipielt at momskompensasjonsordningen bør være generell og gjelde alle bransjer. Etter som diskrimineringen er av generell art er den uholdbar på prinsipielt grunnlag, uavhengig av hvor stort omfang den offentlige egenregivirksomhet har på de enkelte områder. Dessuten vil det diskriminerende regelverket i seg selv bremse utviklingen av private virksomheter som kan tilby å konkurrere om offentlig oppdrag.

       Men aller viktigst er det å få utvidet ordningen til også å gjelde renholdsbransjen, hvor diskrimineringen rammer sterkest og gir de største konkrete utslagene. I brev til Høyres stortingsgruppe av 23. oktober 1995 har Finansdepartementet opplyst at ordningen relativt raskt kan utvides til også å omfatte renhold, men det forutsetter en lovendring.

       Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme forslag som pålegger Regjeringen å legge grunnlag for en forbedring og utvidelse av ordningen, dels ved forskriftsendringer og dels ved forslag om lovendringer. Samtidig legger forslagsstillerne frem et konkret lovforslag om å utvide ordningen til også å gjelde renhold, idet dette ikke krever noe særskilt lovforarbeid fra Regjeringens side.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Ola Apeland, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at dokumentet i brev av 10. september 1996 ble forelagt finansministeren til uttalelse. Samtidig ble Dok.nr.8:82 (1995-1996) samt en uttalelse fra Maskinentreprenørenes Forbunds landsmøte 1996 oversendt. Finansministerens svar av 26. september 1996 følger som vedlegg til denne innstillingen.

       Komiteen viser til at spørsmålet om konkurransevridning mellom offentlig egenregiproduksjon og kjøp av tjenester fra private bedrifter er omhandlet i flere stortingsdokumenter i de seneste årene, bl.a. i St.meld. nr. 21 (1993-1994) med tilhørende Innst.S.nr.94 (1993-1994) og i Ot.prp. nr. 18 (1994-1995) med tilhørende Innst.O.nr.25 (1994-1995).

       Komiteen viser til at ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende, i samsvar med Innst.O.nr.25 (1994-1995), ble vedtatt i Stortinget så sent som i desember 1994. Ordningen trådte i kraft 1. mai 1995.

       Komiteen er kjent med at Servicebedriftenes Landsforening i brev av 5. august 1996 har bedt EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY (ESA) pålegge norske myndigheter å innføre tiltak som minimaliserer merverdiavgiftens konkurransevridende effekt for renhold.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener det vil være relevant og av stor interesse å se ESAs vurdering av den aktuelle saken. Flertallet ønsker derfor ikke å foreta noen vurdering av endringer i omfanget av momskompensasjonsordningen inntil behandlingen i ESA er avsluttet, eventuelt en dom i EFTA- domstolen er avsagt. Flertallet viser for øvrig til sine merknader i Innst.O.nr.25 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Braathen viser til sine merknader i Innst.O.nr.1 (1996-1997) til Dok.nr.8:82 (1995-1996) om å utvide momskompensasjonsordningen til også å omfatte renhold. Disse medlemmer har merket seg at Norges diskriminering av de private renholdsbedriftene i forhold til renhold som kommunene utfører i egen regi er tatt opp med EFTAs overvåkingsorgan ESA av Servicebedriftenes Landsforening. Disse medlemmer kan ikke se at en klage på dagens diskriminerende og konkurransevridende regler skulle tilsi at Norge venter med å fjerne diskrimineringen av de private bedriftene. Disse medlemmer vil bemerke at en endring av gjeldende regler tvert imot vil føre at klagen bortfaller og Norge slipper å måtte stå til rette for mulige brudd på våre internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer mener derfor at klagen til ESA forsterker og ikke svekker argumentasjonen for å fjerne den norske diskrimineringen av private renholdsbedrifter.

       Etter disse medlemmers syn er endrede momsregler et spørsmål om rettferdige konkurransevilkår for de private bedriftene, bl.a. småbedrifter i Distrikts-Norge, og en mer effektiv bruk av offentlige ressurser. Disse medlemmer viser til at også flertallet har erkjent at det foreligger en konkurransevridning i dagens momsregler, hvilket har ført til at det er innført en ordning med en momskompensasjonsordning for visse avgrensede områder. Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger noe god grunn til å opprettholde en diskriminering av de private renholdsbedriftene som er fjernet for vaskeri-, renseri-, bygg- og anleggstjenester.

       Disse medlemmer viser til at diskrimineringen i dagens momsregler er av generell art og at kompensasjonsordningen som skal motvirke konkurransevridningen derfor også bør være generell og gjelde alle bransjer. Disse medlemmer viser til at både Danmark og Sverige har innført generelle kompensasjonsordninger, og at et flertall av medlemmene i Zimmer-utvalget også anbefalte en generell ordning ( NOU 1991:30 ).

       Komiteen viser til at det i Dok.nr.8:81 (1995-1996) fremmes forslag om utarbeidelse av nye regler for budsjettering i statlig sektor for å motvirke konkurransevridning. Problemstillinger omkring konkurransevridning i statlig sektor ble omhandlet i St.meld. nr. 21 (1993-1994) kap. 3.2 side 12. I finanskomiteen var det den gangen noe delte oppfatninger om dette spørsmålet. De forskjellige partiers syn, som fortsatt er det samme, kommer til uttrykk i komiteens merknader på side 10 i Innst.S.nr.94 (1993-1994).Komiteen har merket seg at bl.a. spørsmål omkring konkurransevridning i statlig sektor er et av flere temaer som Finansdepartementet har under arbeid i sin pågående vurdering av en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget og flere andre sider ved merverdiavgiftssystemet, jf. departementets brev av 26. september 1996 til komiteen. Komiteen forutsetter at departementet i forbindelse med dette arbeidet også vurderer behovet for eventuelle endringer i forskriftene for momskompensasjon, jf. forslag nr. 3 i Dok.nr.8:81 (1995-1996). Departementets vurderinger og eventuelle forslag til endringer i gjeldende regelverk bes så snart som mulig forelagt Stortinget på hensiktsmessig måte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Regjeringen ennå ikke har lagt frem et opplegg for en ordning som kan motvirke konkurransevridningen i momsreglene i statlig sektor. Disse medlemmer har merket seg at departementet fortsatt viser til en instruks fra tidlig på 1970-tallet om at offentlige institusjoner, herunder departementer, skal se bort fra merverdiavgiften ved valget mellom å kjøpe tjenester fra privat sektor og egenregi. Disse medlemmer konstaterer at denne instruks ikke har vist seg tilstrekkelig til å motvirke konkurransevridningen og vil i den forbindelse vise til departementets uttalelse i St.meld. nr. 21 (1993-1994):

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen og Stortinget i ulike sammenhenger har berørt denne problemstillingen. Disse medlemmer viser til følgende vurdering fra Regjeringens side i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995):

       Disse medlemmer mener at departementet snarest bør legge opp til en mer effektiv motvirkning av konkurransevridningen også i statlig sektor, selv om momskompensasjonsordningen for kommunene ble mer begrenset enn disse medlemmer og Regjeringen hadde ønsket. Disse medlemmer mener departementet snarest bør vurdere ulike modeller, som nettobudsjettering eller en kompensasjonsordning.

       Disse medlemmer viser til at momskompensasjonsordningen på de områdene hvor den er innført har visse svakheter som tilsier justeringer, for å tilfredsstille Stortingets forutsetninger om like konkurransevilkår. Disse medlemmer viser til forslagsstillernes nærmere redegjørelse om dette og finner det ønskelig at departementet så snart som mulig legger opp til å endre forskriftene slik at ordningen blir mest mulig effektiv.

       Disse medlemmer viser til at det nå er på tide å få etablert en generell og tilfredsstillende ordning for å motvirke konkurransevridningen i momssystemet, mer enn 10 år etter oppnevningen av Zimmer-utvalget.

       Disse medlemmer viser til den nærmere redegjørelse og begrunnelse som er gitt i Dok.nr.8:81 (1995-1996) og vil fremme følgende forslag: 

       « 1. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å utvide ordningen med momskompensasjon slik at den gjøres generell og motvirker den konkurransemessige diskrimineringen av private bedrifter innenfor alle bransjer. Nye regler bes fremmet slik at de kan tre i kraft 1. januar 1997.

       2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye regler for budsjettering i statlig sektor, f.eks. nettobudsjettering, for å motvirke konkurransevridningen i dagens ordning. Nye regler bes iverksatt 1. januar 1997.

       3. Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene for momskompensasjon, slik at intensjonen om å fjerne diskrimineringen av private bedrifter blir innfridd på en mer tilfredsstillende måte. Nye regler bes iverksatt 1. juli 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer på prinsipielt grunnlag har gått imot å forandre merverdiavgiftsbestemmelsene for den kommunale sektor, jf. Innst.S.nr.94 (1993-1994) og Innst.O.nr.25 (1994-1995). Disse medlemmer viser til at forslagene kan føre til konkurransemessig diskriminering av offentlig sektor fordi bedrifter i privat sektor kan presse anbudspriser gjennom lønnskutt og dårligere arbeidsvilkår. Det er verken mulig eller ønskelig at offentlig sektor skal konkurrere ved hjelp av slike virkemidler. Disse medlemmer mener dette uavhengig av en eventuell dom i EFTA-domstolen, og går imot endringer av momskompensasjonsordningen på selvstendig grunnlag.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

       1. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å utvide ordningen med momskompensasjon slik at den gjøres generell og motvirker den konkurransemessige diskrimineringen av private bedrifter innenfor alle bransjer. Nye regler bes fremmet slik at de kan tre i kraft 1. januar 1997.

       2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye regler for budsjettering i statlig sektor, f.eks. nettobudsjettering, for å motvirke konkurransevridningen i dagens ordning. Nye regler bes iverksatt 1. januar 1997.

       3. Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene for momskompensasjon, slik at intensjonen om å fjerne diskrimineringen av private bedrifter blir innfridd på en mer tilfredsstillende måte. Nye regler bes iverksatt 1. juli 1996.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å fatte slikt

       Dok.nr.8:81 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Harald Ellefsen, Erna Solberg og Tore A Liltved om endringer i merverdiavgiftsreglene for på en mer tilfredsstillende måte å motvirke konkurransevridningen mellom offentlig egenregiproduksjon og kjøp fra private bedrifter - vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev av 26. september 1996 til Stortingets finanskomité v/ Gudmund Restad fra Det kongelige finans- og tolldepartement.

Forslag fra stortingsrepresentantene Harald Ellefsen, Erna Solberg og Tore A Liltved framsatt i Dok.nr.8:81 og Dok.nr.8:82

       Jeg viser til brev av 10. september 1996 fra Stortingets finanskomité. I tillegg til ovennevnte dokumenter, fulgte vedlagt en uttalelse fra Maskinentreprenørenes Forbunds landsmøte i Bergen 31. mai - 2. juni 1996. Komiteen har vedtatt å avgi innstilling 10. oktober og har derfor bedt om finansministerens uttalelse og snarlige svar. Jeg viser også til mitt brev av i dag til finanskomiteen om forslag framsatt i Dok.nr.8:99.

       I Dok.nr.8:81 er det framsatt følgende forslag til endringer av lov om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende med tilhørende forskrift:

       I Dok.nr.8:82 er det fremmet forslag til lovvedtak; slik at ordningen utvides til å omfatte renholdstjenester. Vedtaket er foreslått gjennomført ved å tilføye et nytt pkt. 3 om renhold i lovens § 2. Nevnte bestemmelse gir en opplisting over de tjenesteområdene som i dag omfattes av ordningen.

       I vedlagte uttalelse fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) fremgår det at de anser de bestemmelsene i merverdiavgiftsloven som angår fritak og refusjon i forbindelse med arbeid for offentlige etater for kompliserte. MEF har derfor foreslått at private bedrifter kan fakturere alle sine varer og tjenester med merverdiavgift, og at de offentlige etater i ettertid selv søker refusjon for det merverdiavgiftsbeløp som etter merverdiavgiftsloven ikke skal belastes offentlige etater.

Til de enkelte forslagene

1. Utvide ordningen slik at det gis generell momskompensasjon, eventuelt utvide kompensasjonsordningen til å omfatte renholdstjenester. (Dok.nr.8:81 - forslag nr. 1 og Dok.nr.8:82.)

       Stortinget har vedtatt en begrenset kompensasjonsordning utenfor merverdiavgiftssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Ordningen omfatter kommuners og fylkeskommuners anskaffelser av avgiftspliktige tjenester fra registrerte næringsdrivende innen sektorene vaskeri og renseri samt bygg og anlegg.

       Hensikten med kompensasjonsordningen er å motvirke den konkurransevridningen som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet fordi kommuner og fylkeskommuner kan ha en økonomisk fordel av å utføre visse tjenester selv istedenfor å kjøpe tjenester fra private næringsdrivende. Konkurransevridning mellom offentlig og privat sektor kan bare oppstå der offentlig sektor som følge av merverdiavgiftssystemet har valt å utføre tjenester i egenregi istedenfor å kjøpe tjenesten fra private næringsdrivende. For de tilfeller hvor offentlig virksomhet uansett vil kjøpe tjenester fra private næringsdrivende vil ikke merverdiavgiftssystemet gi opphav til konkurransevridning. Å inkludere tjenesteområder som det offentlige likevel kjøper av private næringsdrivende under kompensasjonsordningen har derfor liten mening, fordi det for disse tjenestenes vedkommende ikke foreligger konkurransevridning.

       Det må generelt pekes på at denne typen særordning innenfor merverdiavgiftsområdet vil være byråkratisk og administrativ byrdefull. Det tilsier at det må være et overordnet mål at ordningen ikke omfatter flere områder enn de hvor det er påvist at konkurransevridning vil kunne oppstå.

       Finansdepartementet ga i forberedelsene til arbeidet med kompensasjonsordningen en arbeidsgruppe i oppgave å kartlegge omfanget av egenregivirksomheten i kommunal sektor. Resultatet av gruppens arbeid, jf. rapport av 30. september 1994, var at kommunal og fylkeskommunal egenregivirksomhet var størst innen tjenesteområdene renhold, vaskeri og renseri, samt bygg og anlegg. På det grunnlag ble det fremmet forslag om at ordningen skulle omfatte disse områdene.

       Finansdepartementet antar på denne bakgrunn, samt under henvisning til den nylige behandlingen av denne saken i Stortinget, hvor renhold ble tatt ut, at kompensasjonsordningen ikke bør endres nå.

2. Nye regler for budsjettering i statlig sektor, f.eks nettobudsjettering. (Dok.nr.8:81 - forslag nr 2)

       Den potensielle konkurransevridningen i statlig sektor som følge av merverdiavgiftssystemet, er prinsipielt av samme type som for kommunene, men omfanget av egenproduksjonen som ville være avgiftspliktig ved anskaffelse fra private er mindre. For å motvirke konkurransevridning mellom statlig og privat sektor ble det tidlig på 1970-tallet gitt en instruks om at offentlige institusjoner skal se bort fra merverdiavgiften ved valget mellom anskaffelser og egenarbeid.

       Dagens ordning i statlig sektor er basert på såkalt bruttobudsjettering, det vil si at utgiftsføringen inkluderer merverdiavgift og særavgifter. Nettobudsjettering, på den annen side, kan innebære at en budsjetterer og avregner sine utgifter eksklusive merverdiavgift.

       Når det gjelder forslaget om nettobudsjettering i statlig sektor, har dette vært vurdert tidligere. En slik omlegging vil være relativt komplisert, og vil kreve betydelige administrative ressurser. Dersom en slik omlegging skal gjennomføres, bør det derfor etter Finansdepartementets oppfatning påvises at konkurransevridningsproblemet faktisk har et stort omfang, og at dette kan reduseres/elimineres gjennom en nettobudsjetteringsordning. Videre at gevinstene er større enn de som i dag følger av å benytte et system for bruttobudsjettering.

       I denne sammenheng er jeg spesielt bedt om å kommentere det som fremkommer i en vedlagt uttalelse fra Maskinentreprenørenes Forbunds landsmøte i år. Forbundet gir uttrykk for misnøye med en fritaksordning innenfor merverdiavgiftsregelverket som gjelder visse tjenester ved bygging av offentlig veg og baneanlegg. Fritaket fram av § 16 nr. 12 i merverdiavgiftsloven.

       Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) påpeker at det foreligger ulike oppfatninger av hvilke tjenester som kan leveres avgiftsfritt fra entreprenører ved bygging av offentlig veg etter denne bestemmelsen.

       MEF anser bestemmelsene for kompliserte. MEF har derfor foreslått at private bedrifter kan fakturere alle sine varer og tjenester med merverdiavgift, og at de offentlige etater i ettertid selv søker refusjon for det merverdiavgiftsbeløp som etter merverdiavgiftsloven ikke skal belastes offentlige etater.

       Finansdepartementet har overfor MEF tidligere i år uttalt at departementet er kjent med den problemstillingen som er reist og at dette vil bli vurdert i forbindelse med departementets pågående arbeid med å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget.

       Departementet vil påpeke at nevnte fritaksordning ble etablert nettopp for å motvirke mulig konkurransevridning på grunn av merverdiavgiften. Departementet vurderte for tiden flere sider ved merverdiavgiftssystemet, blant annet utformingen av eksisterende fritaksordninger. De problemstillinger MEF er opptatt av, vil naturlig være en del av dette arbeidet.

3. Endring av forskriften, slik at kompensasjonene ytes direkte til den enkelte etat i kommunen og at det foretas en raskere tilbakebetaling eventuelt kombinert med rente. (Dok.nr.8:81 - forslag nr 3.)

       Det er foreslått at forskriftene endres slik at kommunale etater kan motta kompensasjonsbeløpene direkte, istedenfor at det samlede kompensasjonsbeløp godskrives kommunen som helhet. Videre er det fremmet forslag om at perioden fra faktura betales til kompensasjonen utbetales kortes ned, eventuelt at dette kombineres med rentekompensasjon.

       Kommunen er et eget rettssubjekt. Institusjoner fullt ut eiet av kommunen er ikke egne rettssubjekter, men en del av kommunen. Dersom kommunen investerer i nyanlegg eller vedlikeholder eksisterende anlegg er det kommunen som opparbeider kompensasjonskrav. Slike krav vil være knyttet til ulike anlegg i kommunens eie.

       Kompensasjonen som ytes kommuner representerer en merutgift for staten. For å utligne for denne merutgiften, har Stortinget vedtatt at kommunene selv skal finansiere ordningen. Slik ordningen er vedtatt finansiert, vil kommunesektoren samlet belastes utgiftene, uavhengig av omfanget av ordningen.

       Når det gjelder den del av forskriften som omhandler administrative rutiner, er symmetri vektlagt. Dette innebærer at når det er « kommunene » som finansierer ordningen, så vil det også være « kommunene » som er debitor for kompensasjonsbeløpet. Tilsvarende skjer utbetaling av kompensasjonsbeløpet i samme periode som kommunen bidrar til finansieringen av ordningen.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet gir forskrifter om budsjettering og regnskapsføring i kommuner. Dersom det er et krav om at budsjettering og regnskapsføring skal skje på bestemte måter, måtte dette uttrykkes gjennom disse forskriftene.

       I forskrift er det angitt at kompensasjonsbeløpet skal inntektsføres samme sted som rammetilskuddet. Beløpet vil da være en motpost til den nedgang i rammetilskuddet som ordningen medfører. Kommunen står imidlertid fritt til selv å godskrive de enkelte institusjonene med hele eller deler av kompensasjonsbeløpet. De har imidlertid ingen plikt til å godskrive institusjonene for bestemte beløp. om kompensasjonsbeløpet ble godskrevet institusjonene direkte, måtte like fullt institusjonene bidratt til å finansiere kommunens bidrag til finansiering av ordningen. I praksis ville dette normalt skje ved at institusjonens ramme i budsjettet ble redusert tilsvarende kompensasjonsbeløpet. Realitetene ville da blitt de samme som med dagens ordning, men da ut fra et mer detaljert regelverk fra statlig side overfor kommunene. Forskjellen ville være knyttet til at det generelt ikke vil være noe én til én forhold mellom det den enkelte kommune krever i kompensasjon og reduksjonen i kommunens rammetilskudd. Det er viktig at kommunale budsjetter og regnskaper i størst mulig grad avspeiler de økonomiske realiteter. Realitetene er at ordningen ikke innebærer at kommunene finansielt sett blir styrket, og at budsjett- og regnskapsreglene er tilpasset dette.

       Ved at utbetalingen av kompensasjonsbeløpet og kommunens bidrag til finansieringen av ordningen skjer til samme tid, innebærer dette at ordningen ikke medfører noe rentetap verken for staten, kommunene eller private tilbydere. Dersom kompensasjonstidspunktet framskyndes i tid vil det oppstå et rentetap for staten, siden finansieringen av ordningen vil skje det påfølgende år. Statens rentetap kan imidlertid tenkes utlignet gjennomkommunenes finansiering av ordningen. Velges en slik løsning påføres kommunesektoren et rentetap som vil medføre at kommunesektoren finansielt vil komme svekket ut av ordningen. På den annen side innebærer rentedifferansen at ordningen ikke fullt ut kompenseres for merverdiavgiftsbelastningen, men dette må antas å være et marginalt problem.

       Jeg vil etter dette understreke at ved den ordningen som er etablert, får kommunene en reell mulighet til å velge mellom egenregiutførelse og kjøp fra private på de områder ordningen omfatter. Måten kommunene samlet bidrar til finansieringen av ordningen har nøytralisert kommunenes valg mellom egenregivirksomhet og kjøp fra private.

       Jeg tilrår etter dette at forslagene ikke blir tatt til følge.