6.1 KAP. 530/3530 ARBEIDSTILSYNET

Post 02 Bibliotektjeneste (NY)

Sammendrag

       Arbeidstilsynet ønsker å innføre en betalingsordning for kopiering av tidsskriftartikler som tilsynets bibliotek utfører for å bedre servicen overfor brukerne av etatens bibliotek.

       Det foreslås å opprette en ny post 02 Bibliotektjeneste under kap. 3530 med bevilgning på kr 30.000. Samtidig foreslås en økning på kr 30.000 under kap. 530, post 11.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2 KAP. 534 ARBEIDSRETTEN, MEKLINGSINSTITUSJONEN M.V.

Opprettelse av stilling som nestformann på heltid

Sammendrag

       Det foreslås å opprette en fast stillingshjemmel som nestformann i Arbeidsretten i 1996 mot at stillingen som assisterende riksmeglingsmann holdes ubesatt. Utgiftene dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.

6.3 KAP. 3537 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET

Post 05 Tvangsmulkt (NY)

Sammendrag

       Produkt- og Elektrisitetstilsynet er tildelt kompetanse til å håndtere lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven).

       Etter produktkontrollovens § 13 kan Kongen ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan ilegges ved overtredelse av vilkår, påbud eller forbud gitt med hjemmel i produktkontrolloven.

       Det foreslås ikke bevilgning til tvangsmulkt nå, men en tar sikte på å føre eventuelle slike inntekter på kap. 3537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet post 05 Tvangsmulkt i statsregnskapet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.4 KAP. 2425 SND OG FYLKESKOMMUNENE

Post 51 Distriktsutviklingstilskudd

Sammendrag

       Regjeringen foreslår derfor bevilgninger til ekstraordinære tiltak rettet mot fiskerinæringen i Finnmark innenfor en samlet ramme på 68,5 mill. kroner. Det vises til en nærmere redegjørelse for de samlede tiltakene under omtale av saker tilknyttet Fiskeridepartementets område.

       Det foreslås å øke bevilgningen for 1996 på kap. 2425 post 51 Distriktsutviklingstilskudd, med 40,5 mill. kroner fra 808,2 mill. kroner til 848,7 mill. kroner. Midlene skal nyttes til en styrket innsats overfor fiskeindustrien i Finnmark.

       30,5 mill. kroner. av bevilgningen foreslås avsatt for å bidra til å realisere investeringer i Finnmark som er nødvendige for å gjøre anleggene tilpasset fremtidens utfordringer mht. rasjonell produksjon og evne til markedstilpasning. 10 mill. kroner foreslås kanalisert til det 3-årige tiltaksprogrammet rettet mot fiskeindustrien i regi av SND øremerket tiltak i Finnmark. For å stimulere fiskeindustribedrifter i Finnmark til samarbeid og til å gjennomføre nødvendige utviklingstiltak, vil det arbeides på en mer oppsøkende måte overfor bedriftene i Finnmark enn det som er gjort til nå innenfor programmet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2425 post 51 med 40,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil legge opp til en politikk som skal videreutvikle våre konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene. En variert fiskeflåte, med hovedvekt på kystflåten, er sammen med en fleksibel fiskeindustri med små og mellomstore anlegg en kombinasjon som gir størst avkastning fra fiskeriene. Regjeringens sentraliseringspolitikk, som nå forsterkes, innebærer at konkurransefortrinnene tas vekk. Dette krever til overmål store offentlige bevilgninger.

       Disse medlemmer vil ut fra denne analyse og målsetting, samt erfaringer med SNDs utlånspolitikk, gå imot den økte bevilgning for 1996 på kap. 2425 post 51 Distriktsutviklingstiltak med 40,5 mill. kroner. En slik bevilgningsøkning vil forsterke en sentraliseringspolitikk som disse medlemmer er uenige i.

       Disse medlemmer går inn for en kraftig satsing på mottaks- og foredlingssiden i fiskeindustrien, styrt gjennom de fylkeskommunale vedtaksorgan i SND. Det er behov for en kraftig opprustning av eksisterende små anlegg, samt at det gis adgang til at enkelte kondemnerte og nedlagte fiskemottak gjennom nybygg og restaurering kan ta opp igjen driften for å gjenerobre kystflåtens konkurransefortrinn med korte avstander fra fangstfelt til mottak. En slik kapasitetsøkning vil begrense behovet for føringsmidler under ordinære fiske- og markedsforhold. Finnmark skal prioriteres ved at fylkets behov dekkes i tilstrekkelig grad.

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmer fremmer forslag til bevilgning av 50 mill. kroner under kap. 1050 ny post 75 Investering i fiskeindustrien og åpning av kondemnerte fiskemottak, jf. avsnitt 16.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse støtter Regjeringens forslag om å bevilge 30,5 mill. kroner gjennom SND for å bidra til å realisere nødvendige investeringer i fiskeindustrianleggene, men vil understreke at disse midlene må gå til å styrke fleksibiliteten i eksisterende anlegg, og ikke til strukturendringer, sammenslåinger eller nedlegging. Disse medlemmer går i mot at midlene benyttes til å bygge nye storanlegg som vil skape press mot ressursene og ta råstoff fra andre anlegg i Finnmark. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under 10.3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer fremmer forslag om reduksjon av kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond med 50 mill. kroner, jf. avsnitt 16 i denne innstillingen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til sitt prinsipielle standpunkt om å avvikle SND. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå i mot de forslag til økninger på totalt 40,5 mill. kroner som foreslås på denne posten.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 10.3 vedrørende ekstraordinære tiltak rettet mot fiskerinæringen i Finnmark.

6.5 KAP. 551 REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING I FYLKER OG KOMMUNER

Post 51 Regionale programmer for næringsutvikling

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 551 post 51 med 8,5 mill. kroner, fra 228,3 mill. kroner til 236,3 mill. kroner mot en tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1064 post 30 Fiskerihavneanlegg på Fiskeridepartementets budsjett.

       I samband med behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1995, ble det besluttet å avsette totalt 26 mill. kroner over statsbudsjettene for 1996 og 1997 til mudring av Svartnes havn i Vardø for etablering av base for F/S « Marjata ». Dette ble begrunnet med at mudringsarbeidene også ville ha betydning for eventuelle næringsetableringer på Svartnes.

       Ny kunnskap tilsier at mudringskostnadene vil bli vesentlig høyere enn tidligere anslått. Det synes derfor ikke lenger økonomisk forsvarlig å utføre mudring i Svartnes. Av midlene som var planlagt avsatt til mudring i Svartnes havn, gjenstår det 17 mill. kroner.

       Det foreslås at de 8,5 mill. kroner som i statsbudsjettet for 1996 var avsatt til mudring i Svartnes, omprioriteres til kap. 551 post 51 Regionale programmer for næringsutvikling. Midlene forutsettes øremerket til en ekstraordinær satsing på tilrettelegging for næringsvirksomhet i Vardø kommune. Det vil bli foreslått avsatt et tilsvarende beløp øremerket næringsutvikling i Vardø på budsjettet for 1997.

       Det er nedsatt en arbeidsgruppe av berørte parter som skal vurdere alternative løsninger for utvikling av fiskeindustrien i Vardø. Bruken av midlene som foreslås avsatt til næringsutvikling i Vardø i 1996 og 1997 vil bl.a. avhenge av arbeidsgruppens konklusjoner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering av 8,5 mill. kroner fra kap. 1064 post 30 til kap. 551 post 51.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til forslaget om omdisponering av 8,5 mill. kroner som er avsatt i statsbudsjettet for 1996 til mudring av Svartnes havn. Disse medlemmer merker seg at de omdisponerte midler skal øremerkes til tilrettelegging av næringsvirksomhet i Vardø kommune. Disse medlemmer er kjent med at eksisterende fiskeforedlingsindustri vurderer å flytte ut til Svartnes. Disse medlemmer forutsetter at de omdisponerte midler anvendes i forbindelse med Vardø kommunes grunnlagsinvesteringer for å legge forholdene til rette for landbasert fiskeforedling.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om å inndra 8,5 mill. kroner som var avsatt til mudring i Svartnes på kap. 1064 post 30. Dette medlem vil imidlertid gå imot at disse midlene skal brukes til tilrettelegging for næringsvirksomhet i Vardø kommune. Dette medlem vil peke på at staten gjennom mange år har sørget for særordninger til Nord-Norge. Dette medlem kan ikke se at disse ha gitt synlige resultater, og har merket seg at regjeringen ønsker en evaluering av effekten av disse tiltakene. Før en slik evaluering foreligger seg dette medlem absolutt ingen grunn til å sprøyte inn flere statlige kroner i uspesifiserte prosjekter. Dette medlem går derfor mot å øke post 51 med 8,5 mill. kroner.

6.6 KAP. 571 OG 572 UTGIFTSUTJEVNENDE TILSKUDD

Sammendrag

       I Revidert nasjonalbudsjett 1996 er det gitt en redegjørelse for den økonomiske utviklingen i kommunesektoren i 1996. I forhold til forutsetningene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet er de nominelle anslagene for kommunesektorens inntekter fra ordinær skatt på inntekt og formue økt med i alt 1.300 mill. kroner i 1996. Om lag 550 mill. kroner av oppjusteringen har sammenheng med et høyere nivå på utliknede skatter for inntektsåret 1995. Videre er skatteanslaget økt med ca 750 mill. kroner som følge av forutsetningen om en høyere generell lønnsvekst i 1996. Innbetalingstall for 1. termin i år, som dekker månedene januar og februar, indikerer isolert sett at kommunesektorens skatteinntekter kan bli høyere enn her lagt til grunn. For 1996 anslås dessuten nivået på kommunenes gebyrinntektene økt med 80 mill. kroner.

       I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet ble det for 1996 forutsatt en prisstigning for kommunal tjenesteyting på 2,9 %. På bakgrunn av lønnsoppgjøret og nye opplysninger om den generelle prisutviklingen anslås prisstigningen for kommunal tjenesteyting nå til om lag 3,2 %. Oppjusteringen av prisanslaget bidrar isolert sett til å redusere realverdien av inntektene i 1996 med om lag 500 mill. kroner. Den anslåtte oppjusteringen av prisstigningen er en nettovirkning av på den ene siden økt lønnsvekst og økte priser på kommunalt varekjøp som følge av lønnsoppgjøret våren 1996 og på den andre siden lavere priser på varekjøp som følge av generelt lavere vekst i konsumprisene.

       Ovenstående oppjustering av de nominelle anslagene for skatteinntekter og gebyrer kombinert med virkningen av høyere anslått prisstigning for kommunal tjenesteyting innebærer samlet sett en reell økning i kommunesektorens inntekter for 1996 på henimot 900 mill. kroner i forhold til forutsetningene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet. For å holde kommuneforvaltningens realinntekter mer i tråd med den rammen som ble lagt til grunn ved salderingen av statsbudsjettet foreslår Regjeringen å redusere de utgiftsutjevnende tilskuddene til kommunene og fylkeskommunene med i alt 600 mill. kroner for 1996, fordelt med 375 mill. kroner på kap. 571 Utgiftsjevnende tilskudd til kommuner og 225 mill. kroner på kap. 572 Utgiftsjevnende tilskudd til fylkeskommuner. Reduksjonen i rammetilskuddene forutsettes fordelt proporsjonalt med størrelsen på de frie inntektene i hver kommune og fylkeskommune. Etter dette anslås kommuneforvaltningens samlede inntekter for 1996 å stige reelt med 1/2 % fra 1995 til 1996. I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet ble det regnet med om lag nullvekst i inntektene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til omleggingen i kommunenes inntektssystem med virkning fra 1. januar 1997 og vurderingen av overføringene i forbindelse med PU-reformen.

       Komiteen viser til at mange av kommunene som ikke har status som vertskommuner også har store utgifter i forbindelse med PU-reformen. Komiteen ber Regjeringen vurdere problemstillingen nærmere.

       Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.286 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 55 Kommuneøkonomien 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningene på kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60 med henholdsvis 375 mill. kroner og 225 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i St.meld. nr. 2 (1995-1996) under pkt. 3.2.2 der det framgår at disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser til at anslagene for kommunesektorens inntekter fra ordinær skatt på inntekt og formue, er økt med i alt 1.300 mill. kroner i 1996 i forhold til forutsetningene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet. I tillegg anslås nivået på kommunenes gebyrinntekter økt med 80 mill. kroner. På bakgrunn av lønnsoppgjøret og nye opplysninger om den generelle prisutviklingen anslås prisstigningen for kommunal tjenesteyting nå til omlag 3,2 %, og dette bidrar til å redusere realverdien av inntektene i 1996 med omlag 500 mill. kroner. Dette fører til at kommunesektoren kan forvente en inntektsvekst på opp mot 900 mill. kroner for 1996 i forhold til det som ble lagt til grunn for salderingen. Disse medlemmer vil vise til at lønnsoppgjøret for kommunal sektor ble dyrere enn forutsatt. Det ble til grunn for budsjettarbeidet beregnet en lønnsvekst på 3 %. Det viser seg nå at lønnsveksten kan bli 1 milliard kroner høyere enn tidligere beregnet. Alle kommuner får denne merkostnad, mens den anslåtte skatteveksten er svært ujevnt fordelt. Et stort antall kommuner har lavere skatteinngang enn budsjettert. Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens forslag om å inndra i alt 600 mill. kroner fra kommunene og fylkeskommunene over utgiftsutjevnende tilskudd.

       Disse medlemmer vil vise til at skatteinngangen er meget ujevn og at mange kommuner har nedgang i skatteinntektene. Dersom det nå skjæres ned på bevilgningene proporsjonalt med størrelsen på de frie inntektene i hver kommune og fylkeskommune, må det i mange kommuner og fylkeskommuner foretas nedskjæringer på de vedtatte budsjett. Disse medlemmer vil peke på det meget uheldige i å inndra midler fra kommunesektoren midt i et budsjettår. Dette hindrer kommuner og fylkeskommuner i å drive langsiktig planlegging og bryter med det målet Stortinget har satt opp om forutsigbarhet i den kommunale planleggingen. I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningen til utgiftsutjevnende tilskudd i kommuner og fylkeskommuner med henholdsvis 300 mill. og 200 mill. kroner, til sammen 500 mill. kroner. Begrunnelsen for dette er det manglende samsvar mellom økonomi og oppgaver i mange kommuner og fylkeskommuner. Mange sliter med å løse selv de lovpålagte oppgavene. Medvirkende årsaker til disse problemene er utvilsomt de omfattende reformer de senere år som ikke har vært fullfinansiert, samt at økende volumvekst og økte kvalitetskrav i de løpende oppgaver heller ikke er dekket med økte overføringer. En påplussing som Senterpartiet her foreslår, vil bidra til å lette budsjettsituasjonen for inneværende år for kommunesektoren. Samtidig vil en slik ekstrabevilgning bidra til økt sysselsetting over hele landet.

       Disse medlemmer vil også øke skjønnsmidlene med 100 mill. kroner for å avhjelpe situasjonen for de største byene. Disse medlemmer foreslår også 50 mill. kroner til kommuner med hjemmehørende psykisk utviklingshemmede herav 15 mill. kroner til Kristiansund.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ikke alle kommuner og fylkeskommuner får høyere skatteinntekter enn forutsatt. Samtidig står både fylkeskommuner og kommuner foran store utfordringer både innen helse- og omsorgssektoren og i skolesektoren. Lønnsoppgjøret vil også gi kommunesektoren store økte utgifter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til kommunesektoren med totalt 600 mill kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.IV under pkt. 3.2.2 angående kommuneøkonomien. Disse medlemmer vil ut i fra sin argumentasjon vedrørende kommuneøkonomien der det pekes på at disse medlemmer bestrider Regjeringens beregninger om en realvekst i kommunesektoren fra 1995 til 1996, gå i mot at bevilgningen på kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60 nedsettes med hhv. 375 mill. kroner og 225 mill. kroner. I tillegg til å gå i mot dette kuttet vil disse medlemmer legge inn 500 mill kroner ekstra til kommunesektoren for å kompensere for merutgiftene ved lønnsoppgjøret - fordelt med 300 mill. kroner på kommunene og 200 mill. kroner på fylkeskommunene over hhv. kap. 571 og kap. 572.

       Disse medlemmer viser også til at forslag om å øke skjønnsmidlene til store bykommuner med 100 mill. kroner under pkt. 16 i denne innstillingen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til tabell 5.1 i St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v., der det framgår at kommunesektorens fire inntekter, skatter og rammeoverføringer, vil øke med bare 2,2 % i 1996, mens det antas at kommunesektoren vil møte en prisstigning på 3 % i år. Det er de frie inntektene som er avgjørende for kommunesektorens evne til å løse oppgavene sine, og disse inntektene viser altså en reell nedgang i 1996.

       En slik innstramming i kommuneøkonomien er rett og slett grotesk i en situasjon der statsregnskapet for 1995 viser en « gledelig overraskelse » i form av at overskudd på 10-15 mrd. kroner (nøyaktig beløp er avhengig av hva slags overskuddsbegrep som brukes). Det ligger an til en « gledelig overraskelse » av tilsvarende størrelse også i 1996.

       Mens flere titalls milliarder kroner ut over det budsjetterte velter inn til staten, som allerede på forhånd er svært rik, ønsker Regjeringa å legge nye, tunge steiner til byrden for kommunene og fylkeskommunene. Den « gledelige overraskelsen » bare for året 1995 utgjør om lag kr 2.500 pr. innbygger. Det er nok til å styrke kommunenes og fylkeskommunenes økonomi vesentlig, uten å svekke tidligere statsbudsjettvedtak med ett eneste øre.

       Regjeringas framlegg om ytterligere innstramming i denne situasjonen vitner om en svært arrogant holdning overfor alle dem som lider under virkningene av altfor trange kommune- og fylkeskommunebudsjetter.

       Regjeringa hevder at inntektene i kommunesektoren kommer til å vise en realvekst på 0,5 % i 1996. Da har Regjeringa forutsatt at gebyrer og egenandeler skal vokse mer enn dobbelt så mye som den generelle prisstigningen i samfunnet. Men selv når vi tar med gebyrer, egenandeler og øremerka tilskudd, blir det i virkeligheten en strammere kommuneøkonomi i 1996 enn i 1995. Dette medlem minner også om at mange kommuner ikke har råd til å utnytte de øremerka tilskuddene fullt ut på grunn av krav om egenfinansiering. Oppgavene vokser i åra framover, blant annet på grunn av økt barnetall og stigende antall av de eldste eldre.

       Dette medlem vil også peke på de store investeringene som kommunene blir tvunget til å gjøre ved gjennomføringa av grunnskolereform 97. De store investeringene vil øke gjeldsbelastningene for kommunene, fordi de statlige bevilgningene - i den grad de i det hele tatt kommer - kommer med etterslep.

       Dette medlem viser til de forslag vedrørende kommuneøkonomien som Rød Valgallianse fremmet under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1996. De begrunnelser for forslagene som ble framlagt i Rød Valgallianses merknader i B.innst.S.nr.I og B.innst.S.nr.II (1995-1996) er fortsatt gyldige, men dette medlem ser ingen grunn til å fremme disse forslagene på nytt. Dette medlem vil under behandlingen av denne innstilling og innstillingen om endringer på statsbudsjettet for 1996 stemme for andre forslag som betyr økte overføringer til kommunene, selv om dette medlem ikke nødvendigvis er enig i forslagsstillernes begrunnelser for hvert enkelt forslag.

       Komiteen viser til forslag til samlet bevilgning for kap. 571 og kap. 572 under pkt. 6.9.

6.7 KAP. 571 UTGIFTSUTJEVNENDE TILSKUDD TIL KOMMUNER

Post 60 Tilskudd

Ny kirkelovgivning

Sammendrag

       Ny lov om Den norske kirke (kirkeloven) og ny lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) er nylig behandlet av Stortinget, jf. Innst.O.nr.46 (1995-1996) og Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) . På bakgrunn av Stortingets vedtak om at kommunene skal utrede utgifter også til daglig leder av kirkelig fellesråd, jf. kirkelovens § 15 bokstav c, er det Regjeringens vurdering at staten bør kompensere kommunesektoren for denne nye forpliktelsen gjennom en økning av rammetilskuddet til kommunene.

       Det foreslås derfor en bevilgning som kompensasjon til kommunesektoren for utgifter til daglig leder av kirkelig fellesråd på i alt 19,5 mill. kroner for 1996 på kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner. Helårsvirkning gir en samlet ramme på 39 mill. kroner i 1997. Saken er nærmere omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader og forslag under punktene 6.6 og 6.9.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av kap. 571 post 60 med 19,5 mill. kroner for 1996 som kompensasjon for utgifter til daglig leder av kirkelig fellesråd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Innst.O.nr.46 (1995-1996) der stillingen som daglig leder av kirkens fellesråd ble lovfestet, og kommunene ble pålagt å utrede utgiftene til en slik stilling. Stillingen som daglig leder har ansvar for driften av kirkelig fellesråd og dermed arbeidsgiveransvaret for ansatte i soknet. Disse medlemmer er enige med Regjeringen som mener en slik lovpålagt oppgave må kompenseres overfor kommunene, og at tilskuddet over kap. 571 post 60 økes.

       Disse medlemmer er enige i at ordningen med daglige ledere forsøkes etablert fra 1. juli 1996 og at kommunenes utgiftsforpliktelse gjøres gjeldende fra dette tidspunkt.

       Disse medlemmer er positiv til forslaget om å etablere 130 nye årsverk som daglige ledere, men mener forslaget om å bevilge 39 mill. kroner ikke er tilstrekkelig for å få en tilfredsstillende ordning i alle kommuner.

       Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.46 (1995-1996) der medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti pekte på at for å sikre daglig leder og midler til administrasjon av kirkelig fellesråd i alle kommuner, må overføringene til kommunen økes med om lag 98 mill. kroner på årsbasis.

       Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i statsbudsjettet for 1997 kommer tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger slik en kan sikrer de kommuner som i dag har deltidsstillinger og alle kommuner midler til drift av kirkelig fellesråd.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 375 mill. kroner, og viser til sine merknader til punkt 6.6.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til representanten Christiansens merknader i Innst.O.nr.46 (1995-1996) og Ot.prp. nr. 64 (1995-1996) . Dette medlem vil understreke at utgifter knyttet til trossamfunn burde være staten uvedkommende og dekkes gjennom en direktefinansiering. Dette medlem har imidlertid merket seg at flertallet har så liten tro på det norske folks engasjement i forhold til sitt statkirkemedlemskap at flertallet ikke tror statskirken kan overleve uten at den finansieres over statsbudsjettet.

       Dette medlem er enig i at kommunene bør kompenseres dersom de tillegges økonomisk ansvar for nye oppgaver. Dette medlem er i tvil om dette kan sies å gjelde når det gjelder pålegg om å ha en daglig leder av kirkelig fellesråd, i og med at oppgavene som skal utføres også i dag ivaretas i kommunene. Dette medlem mener dette nøye bør vurderes i forbindelse med statsbudsjettet, og vil vise til at kommunene må kunne vente til 1. januar 1997 med å ansette slik daglig leder. Dette medlem vil derfor ikke støtte forslaget om å øke overføringene til kommunesektoren med 19,5 mill. kroner.

       Dette medlem har videre registrert at man legger opp til at små kommuner skal gis et høyere kompensasjonsbeløp enn større kommuner. Dette medlem mener dette er urimelig.

       Dette medlem viser til forslag under pkt. 6.9.

       Komiteen viser når det gjelder forslag om samlet bevilgning under kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60 til pkt. 6.9.

Tid til ledelse

Sammendrag

       Etter tvist i forhandlinger mellom lærerorganisasjonene og staten v/Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om særavtale om ledelse i grunnskolen og den videregående skolen, ble saken brakt inn for særskilte nemnder. Nemndene avsa kjennelse 29. mars 1996 med virkning fra og med 1. august 1996. Kjennelsene innebærer at en større del av skoleledernes arbeidstid nyttes til lederoppgaver mot en tilsvarende reduksjon av undervisningstiden. Det undervisningsvolum som på denne måten bortfaller, må erstattes med en økning i antall lærerårsverk i skolen. Som følge av dette, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene med 12,1 mill. kroner og kap. 572 Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene med 3 mill. kroner. Helårsvirkningen legges inn i 1997 med ytterligere henholdsvis 17,1 mill. kroner og 4,3 mill. kroner. Saken er omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilging under kap. 571 post 60 med 12,1 mill. kroner og kap. 572 post 60 med 3 mill. kroner.

       Komiteen viser når det gjelder forslag om samlet bevilgning under kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60 til pkt. 6.9.

6.8 KAP. 572 UTGIFTSUTJEVNENDE TILSKUDD TIL FYLKESKOMMUNER

Post 60 Tilskudd

Sammendrag

       I forbindelse med Stortingets vedtak om gjeninnføring av landslinjeordningen innen videregående opplæring, jf B.innst.S.nr.II (1995-1996), ble det forutsatt at den budsjettøkning på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett som dette medførte skulle finansieres ved en tilsvarende reduksjon i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene. Det er for høsten 1996 beregnet en merutgift for staten som følge av gjeninnføringen av landslinjer på 12,734 mill. kroner. Et tilsvarende beløp foreslås trukket ut av det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene, jf. også omtale under kap. 231.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine merknader og forslag under punktene 6.6 og 6.9.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 572 post 60 med 12,734 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 3.4 der det framgår at disse medlemmer stemmer imot de foreslåtte reduksjoner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 225 mill. kroner, og viser til sine merknader til punkt 6.6.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad om landslinjer under kap. 231 post 60.

       Komiteen viser dessuten til merknader under pkt. 3.4, kap. 231.

6.9 FORSLAG TIL BEVILGNINGER KAP. 571 OG KAP. 572

Kap. 571 post 60

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til merknader under pkt. 6.6, 6.7 og 6.8 og slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 571 post 60 med netto 343,4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 6.6, 6.7 og 6.8, og forslår at kap. 571 post 60 økes med 675 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 571	Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner
	60  Tilskudd,
	økes med	kr	331.600.000
	fra kr 17.436.000.000
	til kr 17.767.600.000

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

Kap. 571	Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner
	60  Tilskudd,
	økes med	kr	31.600.000
	fra kr 17.436.000.000
	til kr 17.467.600.000

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Kap. 571	Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner
	60  Tilskudd,
	nedsettes med	kr	362.900.000
	fra kr 17.436.000.000
	til kr 17.073.100.000

Kap. 572 post 60

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.6, 6.7 og 6.8, samt omtale av kompensasjon for kostnader til glattkjøringskurs under kap. 231, jf. pkt. 3.4.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 572 post 60 med netto 233,234 mill. kroner i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i kap 6.6, 6.7 og 6.8 og fremmer følgende forslag:

Kap. 572	Utgiftsutjevnende tilskudd til
	fylkeskommuner
	60  Tilskudd,
	økes med	kr	204.500.000
	fra kr 14.621.000.000
	til kr 14.825.500.000

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til glattkjøringskurs med 1,5 mill. kroner og til ledelse i skolen med 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 572	Utgiftsutgjevnende tilskudd
	til fylkeskommuner
	60  Tilskudd,
	økes med	kr	4.500.000
	fra kr 14.621.000.000
	til kr 14.625.550.000

6.10 KAP. 580 BOSTØTTE

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Hvis utbetalingene av bostøtte skal tilpasses bevilgningen, vil det være behov for endringer i regelverket tilsvarende 100 mill. kroner for siste termin i 1996. Dette innebærer en gjennomsnittlig reduksjon i bostøtte på kr 1.500 pr. stønadsmottaker. Realisering av en innsparing på 100 mill. kroner vil føre til lavere bostøtte for husstander med svært lave inntekter. Regjeringen vil derfor tilrå en tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner til Husbankens bostøtteordning.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilgning med 100 mill. kroner under kap. 580 post 70.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at flertallet forslår å øke bostøtte for pensjonister over kap. 665 med 20 mill. kroner, jf. pkt. 16 i denne innstillingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer foreslår å øke bostøtten til pensjonister over kap. 665 med 50 mill. kroner, jf. pkt. 16 i denne innstillingen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, har merket seg at det er nødvendig med endringer i regelverket for utbetaling av bostøtte dersom utbetalingene skal tilpasses bevilgningen for 1996 og at slik endringer kan gjøres fra og med siste termin 1996. Dette medlem vil vise til forslag fra tidligere budsjettbehandlinger om å fjerne disse ordningene. Dette medlem mener det er et skritt i gal retning å øke bevilgningene på denne posten med 100 mill. kroner og vil gå mot dette. Dette medlem mener departementet i stedet snarest bør legge frem de nødvendige forslag til endringer av regelverket for tildeling av bostøtte for å holde vedtatt budsjett.

6.11 KAP. 581 BOLIG- OG BOMILJØTILTAK

Post 81 Tilskudd til individuell gjeldssanering

Sammendrag

       Tilskuddet skal bidra til gjeldssanering for opprinnelige andelshavere som av økonomiske årsaker har fraflyttet byfornyede borettslag. Ordningen ble opprettet i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (1993-1994) Om gjeldsordninger for borettslag omfattet av byfornyelsesvedtak, jf. Innst.S.nr.162 (1993-1994). Det ble bevilget 30 mill. kroner som en engangsbevilgning til dette tiltaket. Maksimalt tilskudd pr. opprinnelig andelshaver ble satt til kr 250.000. Tilskuddsordningen ble gjennomført i 1995, og det ble benyttet i alt 18,5 mill. kroner til formålet.

       I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996 ble det vedtatt at restbevilgningen på 11,5 mill. kroner skulle benyttes til en utvidet ordning som omfattet tilskudd til gjeldssanering for opprinnelige andelshavere som av økonomiske årsaker hadde fraflyttet byfornyede borettslag omgjort til sameier og som kom inn under ordningen for sameier i byfornyelsen. Videre ble det forutsatt at grensen for maksimalt tilskudd på kr 250.000 skulle oppheves.

       Søknadsfristen for ordningen gikk ut 1. mars i år, og det har kommet inn 135 søknader. De totale kostnadene er anslått å bli 32 mill. kroner. Dette inkluderer utgifter Husbanken hadde til annonsering i forbindelse med gjennomføring av ordningen. For å kunne ferdigbehandle søknadene forutsettes at Stortinget opphever tidligere vedtak om et tilskuddstak på kr 250.000, jf. forslaget til romertallsvedtak.

       På dette grunnlag foreslås en tilleggsbevilgning på 20,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om tilleggsbevilgning med 20,5 mill. kroner for 1996, samt forslag XI vedrørende opphevelse av vedtak om tilskuddstak.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til tidligere merknader ved flere anledninger hvor dette medlem på det sterkeste har tatt avstand fra flertallets behov for å kaste penger etter folk som har lidd tap som følge av ufornuftige boligkjøp. Dette medlem vil derfor gå i mot forslaget om å øke denne posten med 20,5 mill. kroner.

Post 82 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen til botilskudd ble kraftig økt i årets budsjett i forbindelse med omleggingen av Husbankens subsidieprofil, jf. St.meld. nr. 34 (1994-1995). Som delvis inndekning for de betydelige tilleggsbevilgningene til boligformål som foreslås i denne proposisjonen, foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen til boligtilskudd med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener det er viktig at det finnes tilstrekkelig med midler på disse postene slik at staten kan bidra som forutsatt både til boligetablering, utbedring av boliger samt til bygging av utleieboliger. Ved den omlegging som skjedde med Husbanken fra årsskiftet, og som disse partier stemte mot, er statens engasjement i den sosiale boligbyggingen sterkt redusert. Disse medlemmer peker på at dette er en uheldig utvikling og vil gå imot redusere tilskuddsposter ytterligere. Disse medlemmer vil derfor stemme mot Regjeringens forslag om å redusere kap. 581 post 82 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger med 50 mill. kroner.

6.12 KAP. 2412 DEN NORSKE STATS HUSBANK

Post 72 Rentestøtte

Sammendrag

       Endrede anslag på en del sentrale parametre; som utbetaling av nye lån og ekstraordinære innbetalinger, samt endringer i utlånsrenten medfører at behovet for rentestøtte øker med 116 mill. kroner i forhold til det som er lagt til grunn i B.innst.S.nr.III for 1996.

       I tillegg er det behov for ytterligere 71 mill. kroner til økt rentestøtte som en følge av overgangsordningene for låntakere i Husbanken med tilsagn før 1996, jf. Regjeringen forslag i St.prp. nr. 52 (1995-1996) Om endringer i rentevilkår for lån i Husbanken med tilsagn før 1996.

       På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 2412 Den Norske Stats Husbank, post 72 Rentestøtte med til sammen 187 mill. kroner i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 2412 post 72 med i alt 187 mill. kroner. Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) pkt. 3.6.1.2.

6.13 KAP. 2310 EKSTRAORDINÆRE SYSSELSETTINGSTILTAK

Post 70 Til disposisjon

Sammendrag

       I Salderingsproposisjonen 1996 ble det lagt til grunn at Regjeringen, på grunnlag av utviklingen i arbeidsmarkedet, skulle komme tilbake til en vurdering av tiltaksnivået i 2. halvår 1996 i Revidert nasjonalbudsjett. Arbeidsmarkedet er nå i bedring, men selv i en periode med bedring i arbeidsmarkedet vil det forsatt være nødvendig å opprettholde innsatsen overfor grupper som møter en særlig vanskelig situasjon på arbeidsmarkedet og som er prioritert innenfor arbeidsmarkedspolitikken, herunder ungdom og langtidsledige.

       I tillegg vil tiltaksplasser bli benyttet ved særskilte omstillingsproblemer, bl.a. i Finnmark.

       På denne bakgrunn foreslår Regjeringen et tiltaksnivå på 38.000 plasser i 2. halvår 1996. For å gjennomføre dette i 2. halvår foreslås det en styrking av kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak på 285 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1996. Det er da tatt hensyn til at tilsagn gitt i 1995 med virkning for tiltaksnivået inn i 1996 var 32,5 mill. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn.

       Samlet økes ressurstilgangen under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med 317,5 mill. kroner i 2. halvår.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om økning av post 70 med 285 mill. kroner for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går mot forslaget om å øke bevilgningene til ekstraordinære sysselsettingstiltak. Disse medlemmer mener at det ville vært bedre å overføre deler av sysselsettingsmidlene til kommunesektoren for å opprette varige arbeidsplasser. Dette har det så langt ikke vært flertall for. Bevilgningsposten er nå så stor at det etter disse medlemmers mening er rom for å gjøre en ekstra innsats overfor ungdom og langtidsledige uten ytterligere bevilgninger. Disse medlemmer vil derfor stemme mot Regjeringens forslag om å øke denne posten med 285 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak med 285 mill. kroner. Forslaget er i realiteten en tilbakeføring av de midlene som det mot Arbeiderpartiets stemmer ble flertall for å trekke inn i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Disse medlemmer mener de samlede arbeidsmarkedsbevilgningene på om lag 7,5 mrd. kroner er for høye i en situasjon der ledigheten ved utgangen av året anslås til 4 1/4 %. Disse medlemmer viser til at anslaget for ledigheten i 1996 var 4 3/4 % i Nasjonalbudsjettet. I Revidert nasjonalbudsjett er anslaget 4 1/4 % Disse medlemmer mener den bedrede situasjonen på arbeidsmarkedet må medføre en nedtrapping av de ekstraordinære arbeidsmarkedstiltakene. Disse medlemmer mener tiltaksnivået i annet halvår 1996 bør ligge 12.000 plasser lavere enn det som ble resultatet av Stortingets budsjettbehandling. Basert på en gjennomsnittlig pris pr. måned på 9.200 kroner vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

Kap. 2310	Ekstraordinære sysselsettingstiltak
	70  Til disposisjon, kan overføres,
	reduseres med	kr	662.400.000
	fra kr 2.875.750.000
	til kr 2.213.450.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at ledigheten i Norge fortsatt er urovekkende høy. Regjeringen uttaler selv i Nasjonalbudsjettet at strukturledigheten har økt som en følge av høy og vedvarende langtidsledighet. Disse medlemmer ser med bekymring på denne utviklingen. Tilknytning til arbeidsmarkedet forklarer en viktig del av forskjellsutviklingen i Norge. Disse medlemmer mener sysselsettingstiltakene er spesielt viktige for lavt utdannet arbeidskraft og langtidsledige. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde nivået på disse tiltakene selv om ledigheten går marginalt ned, fordi de gruppene som kommer innenfor tiltaksordningene ofte ikke kvalifiserer for de ledige stillingene. Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge 50 mill. kroner utover regjeringens forslag for å opprettholde nivået på tiltakene.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 2310	Ekstraordinære sysselsettingstiltak
	70  Til disposisjon,
	forhøyes med	kr	335.000.000
	fra kr 2.875.750.000
	til kr 3.210.750.000

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine tidligere forslag om økt offentlig aktivitet og andre budsjettforslag i slik sammenheng, og understreker at disse forslagene ville hatt sterkere virkning på sysselsettingen enn det foreliggende.

6.14 KAP. 2541 DAGPENGER

Post 70 Dagpenger

Sammendrag

       Dagpengebevilgningen for 1996 er på 9.750 mill. kroner.

       Anslag på arbeidsledigheten er nedjustert fra 4 1/2 % i Salderingsproposisjonen 1996, til 4 1/4 % i 1996 (AKU). Det antas en tilsvarende nedgang i antall helt ledige dagpengemottakere. Videre antas, på bakgrunn av informasjon om utviklingen i 1. kvartal, at antall delvis sysselsatte som mottar dagpenger vil reduseres noe i 1996. I tidligere anslag ble det lagt til grunn at denne gruppen dagpengemottakere ville øke i 1996 i tråd med utviklingen fra 1994 til 1995.

       På bakgrunn av dette foreslås dagpengebevilgningen for 1996 satt ned med 550 mill. kroner til 9.200 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 550 mill. kroner. Dette er godt i samsvar med de forslag disse medlemmer hadde allerede ved behandlingen av budsjettet i desember 1995. Disse medlemmer mener at utviklingen viser at det nå er grunnlag for å redusere bevilgningen enda mer enn det Regjeringen foreslår og vil fremme forslag om en reduksjon på ytterligere 400 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2541	Dagpenger
	70  Dagpenger,
	reduseres med	kr	950.000.000
	fra kr 9.750.000.000
	til kr 8.800.000.000

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av Innst.S.nr.77 (1995-1996) fra kommunalkomiteen der Høyre går inn for å sette maksimal dagpengeperiode til to år. Disse medlemmer mener dagpengeordningen bør inneholde sterke incentiver for ledige til å komme tilbake i arbeid og vil i den forbindelse vise til Regjeringens oppfatning slik den fremkommer i St.meld. nr. 1 (1995-1996) der det på side 188 heter:

« Offentlige trygdeordninger som dagpengeordningen skal sikre den enkelte trygghet og velferd. Imidlertid vil arbeidsstyrkens motivasjon blant annet avhenge av økonomisk godtgjørelse og andre fordeler av å være i jobb. Forskning blant annet gjennomført av OECD, tyder på at høy kompensasjonsgrad og lang maksimal varighet på ledighetstrygden kan innebære en klar reduksjon i sannsynligheten for at de arbeidsledige kommer i jobb. Delvis henger dette sammen med at det kreves egeninnsats for å komme i jobb, og for den enkelte arbeidsledige kan motivasjonen svekkes over tid. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       « Maksimal dagpengeperiode settes til 2 år. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til brev av 5. juni fra Kommunal- og Arbeidsdepartementet til kommunalkomiteen der departementet anslår innsparingen som følge av Høyres forslag til dagpengeregelverk til om lag 2 mrd. kroner. Innfasingen av forslaget vil ta noe tid, samtidig som arbeidssøkernes adferd vil endres som følge av regelendringen. Disse medlemmer mener det med bakgrunn i den regelendring disse medlemmer foreslår er forsvarlig å redusere bevilgningen med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

Kap. 2541	Dagpenger
	70  Dagpenger, overslagsbevilgning,
	reduseres med	kr	1.050.000.000
	fra kr 9.750.000.000
	til kr 8.700.000.000

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i forbindelse med kommunalkomiteens behandling av dagpengene i Innst.O.nr.77 (1995-1996).

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sitt forslag i Dok.nr.8:46 behandlet 14. desember 1995 og de forslag Rød Valgallianse fremmet under behandlingen av Innst.O.nr.77 (1995-1996). Dette medlem stemmer mot reduksjon i dagpengebevilgningen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen,vil vise til sine merknader i forbindelse med finanskomiteens høringsuttalelse til Innst.S.nr.180 (1995-1996) hvor dette medlem fremholdt at dagpengeperioden maksimalt bør løpe 40 uker. Dette medlem mener imidlertid at en så dramatisk endring bør behandles i forbindelse med de årlige budsjetter, og ikke i denne sammenheng. Dette medlem fremmer derfor ikke noe primærforslag, men vil ut fra subsidiært ståsted støtte ovenstående forslag fra Høyre om å redusere dagpengeperioden til to år.

6.15 KAP. 2543 YTELSER TIL YRKESRETTET ATTFØRING

Post 70 Attføringspenger

Sammendrag

       Bevilgningen til attføringspenger er for 1996 på 3.330 mill. kroner.

       Som følge av den lavere veksten i antall attføringspengemottakere gjennom 1995 og regnskapstall for januar til mars 1996, foreslås bevilgningen til attføringspenger for 1996 satt ned med 100 mill. kroner til 3.230 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til opplysningene som gis i proposisjonen om at det er en reduksjon i antall personer med attføring både på slutten av 1995 og så langt i 1996. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen til attføringspenger med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil ikke gå imot den foreslåtte reduksjonen i bevilgningen, men vil understreke at departementet må intensivere innsatsen slik at de mange som har behov for disse tjenestene får den nødvendige hjelp.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot den foreslåtte reduksjon i bevilgningen til attføringspenger. Rød Valgallianse er ikke enig i Regjeringas politikk som går ut på å redusere muligheten folk har for å få attføringsopplegg. Dette medlem peker på at Regjeringa fører en politikk som i praksis fører til at stadig færre folk får oppfylt de rettighetene de skulle ha etter lov om folketrygd.

6.16 KAP. 3590 ARBEIDSMARKEDSETATEN

Post 80 Innfordret misbruk av dagpenger

Sammendrag

       I behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) vedtok Stortinget å overføre ansvaret for inndrivning av fordringer ved misbruk av dagpenger fra Arbeidsmarkedsetaten til Statens Innkrevingssentral i løpet av 1995.

       Innkrevingen i 1995 var betydelig lavere enn forventet. Dette skyldes at arbeidskontorene kom sent i gang med overføring av saker, som det er fattet vedtak på, til Statens Innkrevingssentral etter prøveperiodens avslutning den 1. september 1995. I tillegg viste det seg at de rutiner en først la opp til ved overføring av saker fra arbeidskontorene til Statens Innkrevingssentral var lite hensiktsmessige. Rutinene er nå endret, men startproblemene medfører en tidsmessig forskyvning slik at også innkrevingen i 1996 blir noe lavere enn tidligere lagt til grunn.

       På denne bakgrunn foreslås kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten, post 80 Innfordret misbruk av dagpenger redusert med 5 mill. kroner til 10 mill. kroner for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener reduksjonen i ledigheten bør medføre en reduksjon i aktivitetsnivået innenfor arbeidsmarkedsetaten. Med denne begrunnelse fremmer disse medlemmer følgende forslag:

Kap. 590	Arbeidsmarkedsetaten
	01  Lønn og godtgjørelser,
	reduseres med	kr	52.600.000
	fra kr 905.192.000
	til kr 853.592.000

6.17 FULLMEKT TIL Å AVSKRIVE RENTE- OG AVDRAGSFRIE LÅN

Sammendrag

       I henhold til Stortingets budsjettvedtak for 1996 er Kommunal- og arbeidsdepartementet gitt følgende fullmakt, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996), og B.innst.S.nr.5 (1995-1996) vedtakets VII.

« Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet kan avskrive rente- og avdragsfrie lån gitt til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette ansees nødvendig for å sikre videre drift. »

       Fullmakten bør endres for å bringe den i samsvar med Kommunal- og arbeidsdepartementets behov for å medvirke til omstilling og refinansiering av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Slik fullmakten nå er utformet gir den kun hjemmel for å avskrive fordringer i statens egne regnskaper, mens mulighetene for å ettergi gjeld overfor tiltakene som ledd i refinansieringsoperasjoner ikke er til stede. Dersom staten skal kunne medvirke i refinansieringsopplegg, bør det være mulighet for at arbeidsmarkedsmyndighetene, i samarbeid med øvrige kreditorer og eierne av tiltaket, kan forplikte seg til refinansieringspakker, herunder eventuell ettergivelse av gjeld, som kan sikre videre drift.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har tidligere år hatt fullmakt til å nedskrive rente- og avdragsfrie lån til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Denne hjemmelen har vært praktisert slik at det har vært adgang til å ettergi de aktuelle rente- og avdragsfrie lånene dersom vilkårene for øvrig var oppfylt, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1982-1983). Da betegnelsen ettergi er mer presis enn nedsette i forhold til formålet med fullmakten, vil en tilrå at denne klargjøres ved å bruke betegnelsen ettergi.

       Fullmakten foreslås endret i tråd med dette, jf. utkast til vedtak

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XII.