Innhold

       Til Stortinget.

1. Innledning

1.1 SAMMENDRAG

       Samtidig med foreliggende proposisjon fremmes fem andre proposisjoner med forslag om endringer på statsbudsjettet for 1996. Disse er St.prp. nr. 60 Om endringar på statsbudsjettet for 1996 under kapittel administrert av Utanriksdepartementet, St.prp. nr. 62 Om A/S Sydvaranger og omstilling i Sør-Varanger, St.prp. nr. 64 Om ein del løyvingar m.v. for 1996 på Samferdselsdepartementets områder, St.prp. nr. 65 Om trygdeetatens EDB-system, prisstopp på legemidler, ny ledelsesstruktur ved Rikshospitalet m.m. og St.prp. nr. 66 Om endringer på statsbudsjettet for 1996 under kap. 490 og 400 administrert av Justisdepartementet. Tallene som det redegjøres for under pkt. 1.2 inkluderer forslagene i disse fem proposisjonene, i tillegg til de forslagene som fremmes i proposisjonen.

       Regjeringen har også i 1996 ført en politikk med sikte på å begrense omfanget av tilleggsbevilgninger. Det er derfor hittil i år kun fremmet forslag som til sammen beløper seg til 54 mill. kroner i økte utgifter ekskl. petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner.

       De seks proposisjonene som fremmes nå inneholder forslag om tilleggsbevilgninger ekskl. petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner på netto 1891 mill. kroner. De største utgiftsforslagene gjelder Norges bidrag til NATOs Bosnia-Hercegovina-styrke (166 mill. kroner), økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak (285 mill. kroner), omstillingstiltak i Syd-Varanger (60 mill. kroner), ekstraordinære tiltak rettet mot fiskerinæringen i Finnmark (68,5 mill. kroner), rentestøtte i Husbanken (187 mill. kroner), økte bevilgninger til sykepenger (700 mill. kroner), opprettelse av nye studieplasser (70 mill. kroner) og tilskudd til sysselsetting av sjøfolk (38 mill. kroner). I beløpet på 1891 mill. kroner er ikke inkludert enkelte anslagsendringer, herunder reduserte bevilgninger til dagpenger på 550 mill. kroner, økte bevilgninger til sykepenger som følge av økt lønnsvekst fra 1995 til 1996 på 130 mill. kroner, økte bevilgninger til legemidler på 100 mill. kroner, økte bevilgninger til bostøtte på 100 mill. kroner og 25 mill. kroner som følge av utsatt iverksettelse av endret finansieringsordning for laboratorier og røntgeninstitutter.

       På inntektsiden foreslås det netto økninger ekskl. petroleumsvirksomhet og lån på til sammen 653 mill. kroner. De viktigste endringene på inntektssiden gjelder økte utbytter under Næringsdepartementet (400 mill. kroner), inntekter som følge av avvikling av Apotekavgiftfondet (147 mill. kroner), og inntekter ifm. omdanningen av Ofotbanen til AS (114 mill. kroner). Av inntektene knyttet til henholdsvis Apotekavgiftsfondet og Ofotbanen, nyttes 35 mill. kroner og 56 mill. kroner til inndekking av utgiftsforslag. Av de samlede inntektene på 653 mill. kroner gjelder 176 mill. kroner inntekter som dekker inn økte utgifter.

       Samlet medfører bevilgningsendringene således et inndekningsbehov på 1715 mill. kroner.

       Regjeringen foreslår at dette dekkes inn ved at:

       De økte utgifter som følge av at lønnsoppgjøret i staten fikk en høyere ramme enn lagt til grunn tidligere, noe som utgjør om lag 250 mill. kroner, er ikke dekket inn. Oppgjøret medfører således en tilsvarende svekkelse av statsbudsjettets balanse.

       For petroleumsvirksomheten er det tidligere i år fremmet forslag om økninger i utgiftene på 658 mill. kroner og økninger i inntektene på 75 mill. kroner. Overføringene til Statens petroleumsfond er foreslått redusert med 583 mill. kroner. I denne proposisjonen foreslås en netto reduksjon av utgiftene under Statens Petroleumsvirksomhet på 1.137 mill. kroner. Hovedårsaken til denne reduksjonen er en vesentlig bedring av driftsresultatet som følge av at oljeprisanslagene er økt fra 105 til 115 kr/fat i gjennomsnitt for året. På inntektssiden foreslås økte bevilgninger med 1855 mill. kroner.

       Det er videre hittil i år fremmet forslag om økninger i utlånene på 1475 mill. kroner mens tilbakebetalingene er økt med 1.000 mill. kroner. I de proposisjonene som legges fram nå foreslås det at utlånene økes med ytterligere 2150 mill. kroner, mens tilbakebetalingene økes med 8 mill. kroner.

       I tillegg til de foreslåtte bevilgningsendringene i budsjettet, er anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge gjennomgått på nytt. Disse anslagene bidrar til å bedre budsjettets balanse med vel 4 mrd. kroner. I tillegg gir andre endrede anslag en bedring i budsjettbalansen med knapt 1,2 mrd. kroner. Nye anslag for innbetalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten gir økte inntekter med om lag 5,1 mrd. kroner.

       Tabell 1.1 gir en oversikt over statsbudsjettets utgifter og inntekter etter de endringer det er redegjort for ovenfor.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets utgifter og inntekter ekskl. lånetransaksjoner (mill. kroner)

1.2 KOMITEENS MERKNADER

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at forslag framsatt i B.innst.S.nr.IV, som er avgitt samtidig med denne innstilling, er ført under komiteens tilrådning, pkt. 18, eller forslag fra mindretall, pkt. 17, i denne innstilling.

       Det gjøres spesielt oppmerksom på at bevilgningsforslagene i denne innstilling, både fra flertall og mindretall, fremmes i forhold til tidligere bevilgede beløp.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte forslag nedenfor.

2. Utenriksdepartementet

2.1 KAP. 101 UTENRIKSREPRESENTASJON

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       For å opprettholde reallønnsnivået til de stedlig ansatte ved Norges utenriksstasjoner foreslås at bevilgningen under kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 01 Lønn og godtgjørelser økes med kr 388.000.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 2.2.

2.2 KAP. 101/102 UTENRIKSREPRESENTASJON/SÆRAVTALE I UTENRIKSTJENESTEN

Post 01/11 Lønn og godtgjørelser/Varer og tjenester

Etablering av generalkonsulat i Shanghai

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at det opprettes et generalkonsulat i Shanghai fra 1. juli 1996. Etablerings- og driftsutgiftene for 1996 er beregnet til 10 mill. kroner.

       Det foreslås i denne sammenheng opprettet 1 stilling som generalkonsul, 1 stilling som konsul og 1 stilling som førstekansellist, samt lokalt ansatt personale. Bevilgningen under kap. 101, post 01 Lønn og godtgjørelser foreslås økt med 0,6 mill. kroner og post 11 Varer og tjenester med 8,8 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningen under kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post 01 Lønn og godtgjørelser økt med 0,4 mill. kroner og post 11 Varer og tjenester med 0,2 mill. kroner. Samlet foreslås derfor kap. 101, post 01 øket med kr 988.000.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 101 og kap. 102, samt forslag til vedtak II vedrørende opprettelse av stillinger.

2.3 KAP. 103 REGJERINGENS FELLESBEVILGNING FOR REPRESENTASJON

Post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold

Sammendrag

       Dagens hovedinngang i Regjeringens representasjonsbolig i Parkveien er direkte fra gaten. Inngangen er lite egnet for funksjonshemmede. Det er derfor behov for å installere en heis i et eget tilbygg i gårdsrommet. Samtidig er det ønskelig å oppgradere bygningens sikkerhetsnivå ved diverse bygningstekniske tiltak, samt foreta nødvendig renovering av bad/toaletter og oppussing av fasader.

       Statsbygg har utarbeidet planer for rehabiliteringen i tråd med ovenstående behov. Arbeidet vil bli gjennomført slik at det i minst mulig grad kolliderer med bruken av huset. Kostnadsrammen for rehabiliteringen er beregnet til 17 mill. kroner, og bevilgningsbehovet i 1996 er 5,7 mill. kroner. Det videre bevilgningsbehovet er 6 mill. kroner i 1997 og 5,3 mill. kroner i 1998.

       Til dekning av kostnadene i 1996 foreslås bevilget 5,7 mill. kroner under kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon, post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 103 post 46 for 1996.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse synes Regjeringens forslag om ekstrabevilgning - i stedet for omprioritering innenfor vedtatt budsjett - til representasjonsboligen i Parkveien, er et utmerket eksempel på at også Regjeringen synes det er greit å øke bevilgningene, bare formålet er viktig nok.

2.4 KAP. 116 DELTAKING I INTERNASJONALE ORGANISASJONER

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag

       Forhandlingene om en fullstendig prøvestansavtale, CTBT, synes å gå mot en avslutning inneværende halvår, og en organisasjon for håndhevelse av avtalen (CTBTO) vil bli opprettet.

       Forberedelsene til opprettelsen av CTBTO vil måtte starte før avtalen trer i kraft. For å dekke utgiftene i forbindelse med dette har flere land allerede foretatt forhåndsinnbetalinger av sine forventede bidrag.

       Regjeringen tar sikte på å foreta en forhåndsinnbetaling på 1 mill. kroner av det forventede norske bidraget. Det norske bidraget foreslås dekket innenfor bevilgningen under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar til etterretning at det norske bidraget til CTBTO dekkes innenfor bevilgningen under kap. 116 post 70.

2.5 KAP. 133 TILSKUDD TIL SYSSELSETTING AV SJØFOLK

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

       I St.meld. nr. 28 (1995-1996) « Hvor fartøy flyte kan ... » varslet Regjeringen at det ville bli foreslått endringer i refusjonsordningen for å sikre sysselsetting av norske sjøfolk i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 1996. Det foreslås opprettet en egen refusjonsordning for sysselsetting på NIS-skip. På årsbasis foreslås en bevilgning på 75 mill. kroner til ordningen. For inneværende år foreslås ikrafttredelsestidspunktet for ordningen satt til 1. juli 1996. Bevilgningsbehovet i annet halvår utgjør 37,5 mill. kroner.

       Bevilgningen under kap. 133 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, post 70 Tilskudd, kan overføres, foreslås således økt med 37,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 133 post 70 med 37,5 mill. kroner for andre halvår 1996.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i innstillingen til St.meld. nr. 28 (1995-1996), Hvor fartøy flyte kan....., der Sosialistisk Venstreparti varsler motstand både mot Regjeringens forslag om å utvide refusjonsordningen til å gjelde en større andel av NIS, og mot Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiets forslag om å gå enda lengre. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått mot opprettelsen av NIS, og kan ikke akseptere at refusjonsordningen utvides til å gjelde skip i NIS ut over de med sikkerhetsbemanning. Disse medlemmer viser til at rederinæringen etter behandlingen av skipsfartsbeskatningen, og forslaget til å utvide refusjonsordningen, er en gjennomsubsidiert næring. Disse medlemmer kan på bakgrunn av lønnsomheten i næringen ikke se noen grunner til å subsidiere norske redere ytterligere. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå i mot Regjeringens forslag om å øke kap. 133 post 70 med 37,5 mill. kroner.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, har sterke prinsipielle innvendinger mot ordningen med tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. For det første er det vanskelig å se at nettopp denne yrkesgruppen har særlige behov for tiltak som beskytter mot konkurranse fra rimeligere arbeidskraft i andre land. Dette medlem kan vanskelig se at det er mulig på prinsipielt grunnlag å sondre mellom denne og andre yrkesgrupper som måtte påberope seg det samme.

       For det andre innebærer ordningen et uhyggelig subsidieelement pr. opprettet arbeidsplass. I ECON (1995) antydes det at refusjonsordningen har sikret omlag 1.000 arbeidsplasser for norske sjøfolk. Legger man gjeldende bevilgning på 340 mill. kroner til grunn, innebærer det at hver arbeidsplass subsidieres med 340.000 kroner. Et beløp selv deler av verftsindustrien og norsk landbruk har problemer med å overgå. Dette medlem kan vanskelig se at en utvidelse av refusjonsordningen til også å gjelde NIS-skip, eller for den saks skyld videreføring av dagens ordning, er samfunnsøkonomisk forsvarlig.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag om å opprette en egen refusjonsordning for sysselsetting på NIS-skip, og da følgelig mot at det under kap. 133 post 70 bevilges 37,5 mill. kroner.

       Komiteen viser for øvrig til næringskomiteens Innst.S.nr.241 (1995-1996), jf. St.meld. nr. 28 (1995-1996) « Hvor fartøy flyte kan ... ».

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til den argumentasjon på statsstøtte til rederinæringene som Rød Valgallianse la fram under behandlingen av St.meld. nr. 28 (1995-1996) i Stortinget 13. juni 1996, og vil i tråd med dette stemme mot Regjeringens forslag om ytterligere økning i statsunderstøttelsen av rederne.

2.6 KAP. 140/141 ADMINISTRASJON AV UTVIKLINGSHJELPEN/DIREKTORATET FOR UTVIKLINGSHJELP

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Innføringen av nytt økonomireglement i staten vil medføre betydelig merarbeid for Utenriksdepartementet og underliggende etater. Utenriksdepartementet foreslår derfor at det omprioriteres 1 mill. kroner innenfor bistandsbudsjettet til dette arbeidet i 1996.

       I tråd med ovenstående foreslås bevilgningene under kap. 140 Administrasjon av utviklingshjelpen, post 01 Lønn og godtgjørelser økt med kr 750.000 og kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp, post 01 Lønn og godtgjørelser økt med kr 250.000. Videre foreslås bevilgningen under kap. 185 Til dekning av ymse hjelpetiltak, post 70 Tilskudd, kan overføres, redusert med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering på 1 mill. kroner fra kap. 185 til kap. 140 og kap. 141 i forbindelse med innføring av nytt økonomireglement.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot omdisponering av 1 mill. kroner innenfor bistandsbudsjettet fra « ymse hjelpetiltak » til lønnsmidler for flere byråkrater. Dette medlem mener at bistandsmidler bør brukes til virkelig bistand.

2.7 FORSKUTTERING AV NORGES BIDRAG TIL EU-PROGRAMMER IHT. EØS-AVTALEN

Sammendrag

       Norge deltar gjennom EØS-avtalen i en rekke av EUs programmer i henhold til avtalens del VI om samarbeid utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen av programmene følger av art. 82 og nærmere bestemmelser i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992) Om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

       Midler til dekning av Norges bidrag for det enkelte program bevilges over budsjettet til det ansvarlige fagdepartementet, men innbetales som et felles bidrag til EU på en konto i Kommisjonens navn to ganger i året. Av hensyn til koordineringen av innbetalingen anses det som hensiktsmessig at Finansdepartementet forskutterer innbetalingen til Kommisjonens konto mot etterfølgende belastning av de berørte departementer, jf. forslag til romertallsvedtak. Denne fremgangsmåten ble benyttet for innbetalingene i annet halvår 1995 og første halvår 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak III vedrørende forskuttering av innbetalinger til EU-kommisjonen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot forslag til vedtak III.

3. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

3.1 KAP. 200 KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Rehabilitering av departementets egne lokaler i Y-blokka i Regjeringskvartalet medfører en økning i husleiekostnadene for 1996 til Statsbygg med til sammen kr 2.614.000. Det foreslås bevilget et tilsvarende beløp til husleiekompensasjon på departementets kap. 200 post 11.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil peke på at kostnader til rehabilitering er noe departementet bør kunne forutse og legge inn i sine årlige budsjett. Disse medlemmer mener videre at departementets eget budsjett er romslig nok til at denne kostnaden bør kunne dekkes inn uten tilleggsbevilgninger. Disse medlemmer vil derfor gå i mot den foreslåtte økningen på kr 2.614.000 på post 11.

3.2 KAP. 206 SAMISK UTDANNINGSRÅD

Sammendrag

       Det foreslås opprettet to tidsbegrensede toårs hjemler fra 1. august 1996 i forbindelse med utvikling av læremidler for samiske elever som ledd i gjennomføringen av opplæringsreformene i grunnskolen og i videregående opplæring.

       Utgiftene til stillingene vil bli dekket innenfor allerede bevilgede utgiftsrammer under kap. 206.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av to toårshjemler under kap. 206, jf. forslag til vedtak II.

3.3 KAP. 221 TILSKUDD TIL GRUNNSKOLEN UTENFOR RAMMETILSKUDDET

Post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger

Sammendrag

       I årets statsbudsjett er det for våren 1996 budsjettert med 53.000 skolefritidsplasser for barn i 1.-3. klasse. Rapporter fra statens utdanningskontorer viser at antall plasser ligger over dette. Dette sammen med prognoser for vekst i tallet på skolefritidsplasser medfører at post 63 foreslås økt med kr 16.200.000 for å gi rom for veksten i antall skolefritidsplasser.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader til bevilgningene til fritidsordningene i B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Høyre går der inn for gradvis å avvikle støtten til disse, samtidig som antall timer på barnetrinnet øker. Disse medlemmer går derfor imot forslag til ekstrabevilgning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme for økte bevilgninger på post 63 Tilskudd til fritidsordninger. Dette medlem mener at Regjeringas forslag ikke er høyt nok til å dekke utgiftene til en forsvarlig skolefritidsordning. Dette gjelder både uteareal og inneareal. Dette medlem kan vise til et eksempel fra Oslo kommune, som tydeliggjør at hensynet til kommuneøkonomien er overordnet barnas behov. Det siteres fra normen: « Skolefritidsordningen (SFO). Klasseromsareal + 60 - 100 m² pr. 2-4 klasserekker ». Dette gir 0,41 m² lekeareal pr. barn. Skolene er ikke innrettet på SFO. Mangel på plass for fri lek og mangfold i aktiviteter kan føre til understimulans og skoletrøtthet på et tidlig stadium. Mangel på kvalifisert personale er også et punkt som er bekymringsfullt. Dette medlem vil spesielt framheve alvoret i manglene ved SFO-tilbudet i en storby som Oslo, hvor oppvekstvilkårene for øvrig kan synes karrige nok og vil derfor ta opp forslag om stimuleringstilskudd til økt utbygging av skolefritidshjem under behandlinga av St.prp. nr. 55 (1995-1996) Kommuneøkonomien 1997.

       Dette medlem vil også be Regjeringa komme tilbake med økte tilskudd til bygging og drift av skolefritidshjem i neste års statsbudsjett.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til sin prinsipielle motstand mot å bruke statlige midler på denne typen tiltak og til representanten Christiansens merknader i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) vedr. skolefritidsordninger. På bakgrunn av dette vil dette medlem stemme mot å øke post 63 med 16,2 mill. kroner.

3.4 KAP. 231 TILSKUDD TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING UTENFOR RAMMETILSKUDDET

Post 60 Tilskudd til diverse kostbare kurstilbud

Sammendrag

       Under behandlingen av statsbudsjettet for 1996 vedtok Stortinget å gjeninnføre ordningen med landslinjer innen videregående opplæring fra skoleåret 1996/97. Som en følge av dette ble bevilgningen på kap. 231 post 60 økt med 60 mill. kroner i 1996. Dette beløpet tar utgangspunkt i kostnadene for et helt års drift. På grunn av ny opplæringsstruktur og at staten kun skal dekke utgifter for annet halvår, er det derfor nødvendig å redusere bevilgningen.

       Det ble i B.innst.S.nr.II (1995-1996) forutsatt at økningen på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett som følge av gjeninnføringen av landslinjer, skulle finansieres ved en tilsvarende reduksjon i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene.

       Det er for høsten 1996 beregnet en merutgift for staten som følge av gjeninnføringen av landslinjer på 12.734.000 kroner. Et tilsvarende beløp foreslås trukket ut av det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene. Kap. 231 post 60 foreslås redusert med 47.266.000 kroner, som er differansen mellom de 60 mill. kroner som ble bevilget ekstra i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996 og behovet på 12.734.000 kroner. Landslinjeordningen er for øvrig nærmere omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997.

       Alle elever på VKI transportfag skal gjennomføre glattkjøring på vogntog. Staten har kompensert for kostnader i forbindelse med glattkjøringstreningen på VKII yrkessjåfør gjennom bevilgningen på kap. 231, post 60. I forbindelse med at kjøretreningen flyttes til VKI transportfag foreslås det at kap. 231, post 60 reduseres med 1,5 mill. kroner for 1996, og at kap. 572, post 60 økes tilsvarende. Virkningen på årsbasis er 3 mill. kroner. Saken er også omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 231 post 60 med kr 48.766.000. Når det gjelder forslaget om økning med 1,5 mill. kroner under kap. 572 post 60 viser flertallet til merknader under pkt. 6.9.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknader og forslag i innstillingen til St.prp. nr. 55 (1995-1996) om Kommuneøkonomien 1997. Disse medlemmer viser videre til brev fra Finansdepartementet av 12. juni 1996 til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe der det bl.a. heter: « Dette kan innebære at faktiske kostnader ved den enkelte skole kan avvike, ikke uvesentlig, fra det Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nå foreløpig har beregnet ».

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot Regjeringens forslag til reduksjon under kap. 231 post 60.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar flertallets merknader i Innst.S.nr.286 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 55 (1995-1996) om kommuneøkonomien 1997, til orientering.

       Disse medlemmer vil be departementet følge nøye med på om ordningen med landslinjer har en sentraliserende effekt og å vurdere om ordningen kan opphøre når gjesteelevoppgjøret fylkeskommunene imellom fungerer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at det å opprettholde et direkte øremerket tilskudd til landslinjene fra flertallet side under salderingen statsbudsjett for 1996 var forutsatt å skulle dekkes gjennom en tilsvarende reduksjon av fylkeskommunenes rammetilskudd. Disse medlemmer viser til at det er reist tvil om den foreslåtte bevilgning dekker kostnadene ved å oppfylle intensjonene i stortingsflertallets vedtak. Disse medlemmer viser til flertallets merknader i Innst.S.nr.286 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 55 (1995-1996) Kommuneøkonomien 1997. Disse medlemmer forutsetter at departementet legger opp til å følge opp stortingsflertallets vedtak og at eventuelle merkostnader utover departementets beregning vil dekkes inn gjennom omdisponeringer fra kap. 570 post 60.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til sin prinsipielle motstand mot å gjeninnføre ordningen med landslinjer. Dette medlem erkjenner imidlertid at stortingsflertallet er fast bestemt på å gjennomføre denne snuoperasjonen, og ser ingen grunn til å ta opp forslaget om å opprettholde dagens ordning men vil for øvrig vise til representanten Christiansens merknader i B.innst.S.nr.12 (1995-1996).

3.5 KAP. 232 STATENS SKOLER MED UNDERVISNING PÅ VIDEREGÅENDE NIVÅ

Post 21 Sikkerhetsopplæring for fiskere

Sammendrag

       Ifølge forskriften om sikkerhetsopplæring for fiskere skal det gis repetisjonskurs i sikkerhetsopplæring. Det er gitt generell dispensasjon fra dette kravet fram til 1. januar 1999. Av kapasitetshensyn er det ønskelig å starte repetisjonskurs allerede høsten 1996 for å kunne gjennomføre det nødvendige antall kurs før fristen. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.6 KAP. 235 STATLIGE VIDEREGÅENDE SKOLER I LANDBRUKSFAG OG NATURBRUK

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble det orientert om at Hedmark fylkeskommune overtar den ene (Sønsterud) av de to statlige skogskolene i fylket fra 1. august 1996, mens det ikke har lyktes å få til en overtaking av den andre (Osen). Den fylkeskommunale kapasiteten innen videregående opplæring i skogbruksfag er nå så godt utbygd at det ikke er aktuelt å fortsette den statlige driften av skolen i Osen. Departementet foreslår derfor at Statens skogskole Osen nedlegges sommeren 1996, jf. forslag til vedtak.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har registrert at det er lokal interesse for alternativ drift i skoleanlegget i Osen. Departementet ønsker å forhandle med lokale myndigheter/næringsinteresser om en framtidig utnytting av skoleanlegget. Det foreslås i den forbindelse at KUF får fullmakt til, om nødvendig vederlagsfritt, å overføre skoleanleggets bygningsmasse, utstyr og rettigheter i Osen til kommunen, jf. forslag til vedtak. Det forutsettes inngåelse av festekontrakt for tomta som skoleanlegget står på mellom Statskog SF og ny eier.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedleggelse av Statens skogskole Osen, samt fullmakt vedrørende overføring av skolens bygningsmasse, utstyr og rettigheter i Osen til kommunen, jf. henholdsvis forslag V og VI.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag om nedlegging av Statens skogskole Osen.

       Disse medlemmer er kjend med den fylkeskommunale kapasiteten innen videregående opplæring i skogbruksfag pr. dd., men er likevel kritisk til at det bør utløse nedlegging av Statens skogskole Osen av den grunn.

       Disse medlemmer vil peke på at denne skolen ligg midt i et viktig skogsdistrikt og har en sentral rolle i formidling av skogfagleg kunnskap til en næring som er avgjørende for hele Hedemark fylke.

       Disse medlemmer mener at en bør avvente den evaluering som skal gjøres av Reform 94 og ut fra dette foreta en vurdering av skogbruksfaga sin status og hvordan tilbudet som er gitt har imøtekommet næringa sitt behov - før en treffer vedtak om hva som skal skje med Statens skogskole i Osen.

       Disse medlemmer vil stemme imot forslag til vedtak V og VI.

3.7 KAP. 239 ANDRE FORMÅL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Ved nemndskjennelse 28. august 1995 ble det fastsatt regler om honorering av sensorarbeid. Dette har medført at statens utgifter til sensorarbeid i den videregående skolen i forbindelse med sentralt gitte prøver har økt. Sammen med konsekvensene for utgiftene til sensorarbeid av justeringsoppgjøret i 1995, innebærer dette at bevilgningen på posten foreslås økt med 4,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer (LEONARDO m.fl.)

Sammendrag

       Administrasjonstilskuddet og kontingentutbetalingene til EU for deltakelse i utdanningsprogrammene LEONARDO og Yrkesopplæring har økt mer enn tidligere forutsatt. Bevilgningen til dette formål foreslås derfor økt med 3,673 mill. kroner i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot økningen.

Post 73 og post 75

Sammendrag

       Ved en inkurie er disse postene gitt feilaktige benevnelser i St.prp. nr. 1 (1995-1996), B.innst.S.nr.III (1995-1996) og i vedtatt budsjett. Den korrekte postbenevnelsen er benyttet i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets fagproposisjon for 1996-budsjettet.

       Post 73 har i vedtatt budsjett fått benevnelsen « Tilskudd til Norges Røde Kors Nordisk United World College ». Den korrekte betegnelse skulle være « Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ». Post 75 har i vedtatt budsjett fått benevnelsen « Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ». Den korrekte betegnelsen skulle være « Tilskudd ».

       De riktige postbetegnelsene vil bli lagt til grunn ved tildeling av de bevilgede midlene. Postbetegnelsene vil bli ført korrekt i statsregnskapet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

Prøveavgift for § 20-kandidater under lov om fagopplæring i arbeidslivet

Sammendrag

       I forskrift om eksamen, fag-/svenneprøve, vurdering, dokumentasjon og klage over karakterer og prøvebestemmelser i videregående opplæring, er det bestemt at privatister må innbetale prøveavgift etter nærmere retningslinjer fra departementet. En privatist er i denne forskriften definert som en som har meldt seg til eksamen uten å være elev eller en som har meldt seg til fag-/svenneprøve uten å være lærling, jf. lov om fagopplæring i arbeidslivet § 20. Under budsjettbehandlingen for 1996 gjorde Stortinget vedtak om at elever som avlegger eksamen som privatister, skal betale et gebyr til fylkeskommunene på kr 210 for første prøveavleggelse og kr 420 ved senere avleggelser.

       Det foreslås å innføre et gebyr for privatister som har meldt seg til fag-/svenneprøve etter lov om fagopplæring i arbeidslivet § 20 etter de samme satser som gjelder for elev som tar eksamen som privatister, jf. forslag til vedtak IV.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.

3.8 KAP. 260 OG KAP 3260 UNIVERSITETET I OSLO

Post 49 Kjøp av eiendom og post 49 Salg av eiendom

Sammendrag

       Universitetet i Oslo ønsker å benytte inntekter fra salg av eiendom til kjøp av andre eiendommer. I den forbindelse bes det om samtykke til å nytte inntekter ved salg av eiendom til kjøp av andre eiendommer til undervisnings- og forskningsformål, jf. forslag til vedtak. De øvrige universitetene har fått tilsvarende fullmakt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII og VIII.

3.9 KAP. 261 UNIVERSITETET I BERGEN

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996) ble det vedtatt å styrke den trygdeøkonomiske forskningen ved Universitetet i Bergen med en fast stilling. Ved en inkurie ble stillingen ført opp i gruppe 1, mens den skulle vært ført opp i gruppe 2. Det foreslås derfor at stillingen overføres til gruppe 2, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning, jf. forslag til vedtak II.

3.10 KAP. 269 NORGES MUSIKKHØGSKOLE

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.12 (1995-1996) uttalte Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen:

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med å samlokalisere tidligere Østlandets musikkonservatorium med Norges musikkhøgskole på Majorstua i Oslo. Statsbygg har gjennomført en utredning om ulike muligheter for tilbygg til musikkhøgskolens bygg. Departementet er også i kontakt med Menighetsfakultetet for å vurdere eventuell overtakelse av Menighetsfakultetets bygg, og relokalisere Menighetsfakultetet til Lovisenberg. Kostnadene ved denne løsningen er høyere enn ved et tilbygg til eksisterende bygg på Majorstua. Før et eventuelt tilbyggsprosjekt på Majorstua kan gjennomføres, må imidlertid reguleringsmessige forhold til Oslo kommune avklares. Tidligere Østlandets musikkonservatorium flytter som en midlertidig løsning inn i lokaler i Dælenenggata til høsten.

       KUF vil redegjøre for det videre arbeidet med saken i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) hvor flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ba departementet fremme i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett forslag til løsninger som innebærer samlokalisering av Norges musikkhøgskole med tidligere Østlandets musikkonservatorium. Flertallet konstaterer at to alternativer er under vurdering, henholdsvis et tilbygg til musikkhøgskolens bygg eller en overtakelse av Menighetsfakultetets bygg.

       Flertallet mener det er behov for å finne en raskest mulig løsning på samlokalisering av Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium. Flertallet er kjent med at Menighetsfakultetet har planer om ny lokalisering til Lovisenberg under forutsetning av en akseptabel økonomisk avtale med staten. En slik løsning vil kunne frigjøre MFs nåværende bygg for samlokalisering av musikkutdanningen og vil ta kortere tid enn et tilbygg. En overtakelse av MFs bygg vil også gi større arealer til Musikkhøgskolen enn et tilbygg, og deler av dette arealet kan eventuelt brukes til andre formål ved Universitetet i Oslo.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium samlokaliseres på Majorstua. Det tas opp forhandlinger med Menighetsfakultetet med sikte på å overta deres bygg. Regjeringen bes komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 1997. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til at de uavhengige representantene i utgangspunktet ikke ser på en samlokalisering som nødvendig. Dette medlem er imidlertid kjent med at Østlandets musikkonservatorium har behov for nye lokaler, og mener en samlokalisering bør vurderes opp mot andre lokaliteter ut fra bl.a. økonomiske betraktninger.

       Når det gjelder de to skisserte løsninger for samlokalisering er dette medlem meget skeptisk til forslaget om tilbygg i og med at dette vil representere stor ulempe for Menighetsfakultetet og derved krenke den private eiendomsretten. Dette medlem er dessuten skeptisk til om et slikt prosjekt lar seg gjennomføre reguleringsmessig innen rimelig tid.

3.11 KAP. 273 STATLIGE KUNSTFAGHØGSKOLER

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       På bakgrunn av en inkurie i forbindelse med overføring av ubrukt bevilgning på kap. 267 Statens kunsthåndverkshøgskoler fra 1995 til 1996, foreslås bevilgningen under kap. 273 post 11 økt med 894.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget til bevilgning.

3.12 KAP. 274 STATLIGE HØGSKOLER

Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996), jf. B.innst.S.nr.11 (1995-1996), en ekstrabevilgning på 10 mill. kroner til styrking av utdanningssiden innenfor psykiatrien. Midlene ble bevilget over Sosial- og helsedepartementets kap. 743 post 70. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet opprettet nye studieplasser i psykiatrisk sykepleie og psykiatrisk sosialt arbeid ved de statlige høgskolene i 1996. Ut fra dette foreslås 7,5 mill. kroner overført fra kap. 743 post 70 til kap. 274 Statlige høgskoler post 01 og 11 på statsbudsjettet for 1996, hvorav 5,25 mill. kroner på post 01 og 2,25 mill. kroner på post 11.

Komiteens merknader

Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om reduksjon av kap. 743 post 70 med 7,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i B.innst.S.nr.11 (1995-1996) der disse medlemmer understrekte at en sterkere satsing på psykisk helsevern vil være avhengig av kvalifisert personale både i 1. og 2. linjetjenesten. Disse medlemmer vil gå imot at den nødvendige satsingen på videreutdanning i psykiatri for høyskoleutdanningene skal gå på bekostning av bevilgningene til statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern. Disse medlemmer mener derfor at kap. 743 post 70 ikke bør kuttes med 7,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1995-1996) vedrørende å få et nærere samarbeid mellom psykiatri, barnevern og rusomsorg. Det er et sterkt behov for en mer helhetlig behandling av de rusmisbrukerne som i tillegg til rusproblemet har store psykiske lidelser. Disse medlemmer foreslår at det blir satt av 5 mill. kroner til prøveprosjekt på samarbeid mellom rus og psykiatri for behandling av tunge rusmisbrukere med sammensatte problemer.

Kap. 274 Statlige høyskoler

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til økning av kap. 274 post 01 og 11 med 7,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at den gjennomførte høgskolereform og økningen i studieplasser har ført til en presset økonomi i høgskolesektoren. Disse medlemmer er kjent med at høgskolesektoren har tatt ut en effektiviseringsgevinst ved at de bruker mindre pr. student i dag enn før høgskolereformen. Sektoren har dermed gjennomgått en reell innstramning de siste år. Denne utvikling kan føre til redusert kvalitet og gjør det vanskelig å realisere målene med undervisningen. Disse medlemmer mener derfor høgskolesektoren må få økte ressurser til lønn og drift, og fremmer forslag om at bevilgningen til sektoren økes med 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag til økning under post 01 med 5,250 mill. kroner.

Revisjon av lærerutdanningen

Sammendrag

       KUF har startet et utredningsarbeid med sikte på revidering av lærerutdanningen. Målet er å bringe både organisering av og innhold i lærerutdanningen best mulig i samsvar med nytt lærerplanverk for grunnskole og videregående opplæring, og med de øvrige elementer i Reform 94 og grunnskolereformen. Utgiftene til dette arbeidet vil bli dekket på kap. 274. Departementet vil redegjøre for saken i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

Vekttallsuttelling for 3-årige helsefagutdanninger

Sammendrag

       Et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har bedt KUF komme tilbake med en klargjøring når det gjelder uttelling i gradssammenheng for helsepersonellutdanning som har betydelig praksisinnslag.

       Med hjemmel i § 47 i ny lov om universiteter og høgskoler skal departementet fastsette regler for gjensidig godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjoner som går inn under loven. Gyldigheten for reglement og forskrifter som ble utarbeidet til den tidligere universitetsloven, er forlenget mens det arbeides med å utarbeide nødvendige forskrifter til ny lov. Utkast til forskrifter, bl a om uttelling i grad, skal behandles etter vanlige prosedyrer med innhenting av høringsuttalelser.

       Videre arbeides det med å utvikle nye rammeplaner for flere av utdanningene innen sosial- og helsefagene. Spørsmål knyttet til vekttall og tid-for-tid-uttelling i grad for ulike utdanninger vil også bli vurdert i forbindelse med dette arbeidet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) hvor flertallet, alle unntatt Arbeiderpartiet:

       Flertallet har merket seg at departementet arbeider med nye forskrifter til § 47 i ny lov om universiteter og høgskoler. Flertallet forutsetter at de nye forskriftene legger til grunn de prinsipper flertallet har påpekt for helsepersonellutdanninger på høgskolenivå.

3.13 KAP. 281 BYGG OG FELLESUTGIFTER FOR UNIVERSITETER OG HØGSKOLER

Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester

Opprettelse av nye studieplasser høsten 1996

Sammendrag

       Stortinget gjorde ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996) følgende vedtak, jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996) vedtak XVIII:

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996), jf. B.innst.S.nr.II (1995-1996), vedtok Stortinget en økning på 10 mill. kroner til tiltaket, dvs. totalt 50 mill. kroner. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har med virkning fra høsten 1996 fordelt 75 nye studieplasser i medisin og 12 nye studieplasser i psykologi. Videre vil departementet fordele 524 nye studieplasser på hovedfag. Som følge av opprettelsen av disse studieplassene, foreslås 61 nye stillinger, herav 6 i gruppe I for professorer/høgskoledosenter, jf. forslag til vedtak II.

       Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.220 (1994-1995) vedtak XXVI, nasjonal åpning av de tradisjonelt åpne studier ved universitetene fra høsten 1995. For å videreføre nasjonal åpning på tradisjonelt åpne studier ved universitetene og videreføre økt opptak ved statlige høgskoler, foreslår Regjeringen opprettelse av 1.547 nye studieplasser innenfor en ramme på 70 mill. kroner fra høsten 1996 på kap. 281, fordelt med 32,6 mill. kroner på post 01 og 37,4 mill. kroner på post 11. Studieplassene foreslås i hovedsak benyttet til videreføring av det økte opptaket fra 1995 på prioriterte utdanninger som førskole- og allmennlærerutdanninger og helse- og sosialfagutdanninger ved statlige høgskoler, og til ytterligere økt opptak til særlig førskolelærerutdanningen. Departementet har videre pålagt høgskolene så langt som mulig å omdisponere studieplasser innenfor tildelt budsjett. Denne omdisponeringen samt de nye studieplassene som nå blir opprettet, fører til at opptaket på de prioriterte utdanningene ved høgskolene vil kunne opprettholdes på opptaksnivået for 1995. Opptaket på førskolelærerutdanningen vil kunne økes.

       Nasjonal åpning av de tradisjonelt åpne studier innebærer at søkere som ikke får tilbud på første prioritet når det gjelder studiested, gis tilbud ved det universitet eller den høgskole som har ledig kapasitet ved det aktuelle fakultet eller fag. Dette vil kunne gi en bedre kapasitetsutnyttelse samlet sett. Det vises for øvrig til egen stortingsproposisjon om regulering av opptaket til studier ved universitetene studieåret 1996-97.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.257 (1995-1996). Komiteen viser videre til departementets brev til Høyres stortingsgruppe av 6. juni 1996:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, og representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget om økt bevilgning på post 01 med 32,6 mill. kroner og post 11 med 37,4 mill. kroner, samt opprettelse av stillinger, jf. forslag til vedtak II.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse støtter Regjeringens forslag om økt bevilgning på post 01 og 11, jf. flertallets merknad ovenfor, og viser samtidig til forslag nedenfor om ytterligere økning av post 01.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til representanten Christiansens merknader i Innst.S.nr.257 (1995-1996). Dette medlem forutsetter at midlene som bevilges kun benyttes til videreføring av det økte opptaket fra 1995 på prioriterte utdanninger eller til nye studieplasser innen profesjonsrettede utdanninger - og vil motsette seg at midlene brukes til studieplasser innen de frie studiene ved universitetene eller innenfor studier som ikke er prioriterte på høgskolene. Dersom det ikke er mulig å benytte bevilgningen fullt ut på denne måten, vil dette medlem be departementet komme tilbake til Stortinget med forslag om å inndra den delen av bevilgningen som ikke nyttes på denne måten.

Studieplasser i høgskolesektoren

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at det er stort behov for personell innenfor en rekke av de profesjonsrettede utdanningene, f.eks. sykepleie, fysioterapauter, lærere og førskolelærere. Det er også svært mange søkere til disse utdanningene som ikke får plass.

       Disse medlemmer har registrert at Høgskolerådet mener at Regjeringens forslag om 1.000 studieplasser i høgskolesektoren, er for lite til å opprettholde nivået på opptaket for inneværende år. Disse medlemmer mener videre at økt satsing på utdanningsplasser i høgskolesektoren vil lette presset på universitetene, slik at målet om det åpne universitet blir oppfylt.

       Disse medlemmer er kjent med at det er stor mangel på arbeidskraft innen undervisning og helse- og sosialfag. Økte studieplasser bør etter disse medlemmer mening komme innen profesjonsutdanningene i høgskolesektoren særlig lærere, førskolelærere, sykepleie og fysioterapi. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å opprette 2.000 nye studieplasser til disse formål i høgskolesektoren fra høsten 1996, og at det bevilges 70 mill. kroner til dette utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til behandlingen av St.meld. nr. 28 (1995-1996) « Hvor fartøy flyte kan... » der behovet for kompetanse og utdanning innen de maritime næringene ble sterkt understreket. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke høgskoleutdanningen innen de maritime fagene og mener at denne utdanningen må få økte studieplasser for å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft.

Post 30 Bygg, kan overføres

Farmasibygg

Sammendrag

       Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996) en prosjekteringsbevilgning på 25 mill. kroner til farmasibygget ved Universitetet i Tromsø. Basert på en kostnadsramme på 116,5 mill. kroner pr 15. oktober 1994 foreslås denne prosjekteringsbevilgningen omgjort til startbevilgning.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

Kjelehuset

Sammendrag

       Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996) en prosjekteringsbevilgning på 3,5 mill. kroner til kjelehuset ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Basert på en kostnadsramme på 72,9 mill. kroner pr 15. september 1995 foreslås denne prosjekteringsbevilgningen omgjort til startbevilgning.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

ZEB-bygningen ved Universitetet i Oslo

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at Universitetet i Oslo i dag har et arealunderskudd. Et høyt prioritert prosjekt for universitetet over flere år har vært istandsetting av ZEB-bygningen på Blindern. Flertallet har merket seg at til tross for store plassproblemer, har ZEB-bygningen stått tom siden 1993. Institutt for musikk og teater er planlagt samlokalisert i en del av bygningen, mens Farmasøytisk institutt er tiltenkt laboratoriefløyen. Flertallet forutsetter at ZEB-bygningen ved Universitetet i Oslo innarbeides i statsbudsjettet for 1997 med byggestart samme år.

Høyskolen i Levanger

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser videre til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ber om at departementet fremmer forslag om byggestartbevilgning for Høgskolen i Levanger i statsbudsjettet for 1997.

       Flertallet vil understreke behovet for utbygginger ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Levanger. Flertallet vil viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der et flertall uttalte følgende:

       Flertallet forutsetter at prosjektet har en framdrift i tråd med merknaden ovenfor, og at man gjennom ordinær bevilgning på kap. 2445 post 30 kan sluttføre prosjektering og forberede detaljprosjektering i 1996. Flertallet forutsetter at departementet i statsbudsjettet for 1997 fremmer forslag om startbevilgning, og at det gis full husleiekompensasjon med sikte på ferdigstilling til skolestart høsten 1998.

Preklinisk bygg ved Universitetet i Bergen

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til flertallsmerknad i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der behovet for nytt Preklinisk bygg i Bergen omtales:

       Disse medlemmer mener behovet for nybygg ytterligere understrekes av at 75 nye studieplasser i medisin som skal fordeles til universitetene fra høsten 1996, jf. kap. 281 post 01 og 11.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om byggestartbevilgning for preklinisk bygg ved Universitetet i Bergen i statsbudsjettet for 1997. »

Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Sammendrag

       Endelig vedtak om budsjettet for 1996 vedrørende utdanningsprogrammene forelå ikke før i januar 1996. Kontingenten til programmene viser en sterk økning fra 1995 til 1996. Videre er administrasjonstilskuddet noe høyere for 1996 enn det som var beregnet ut fra utgiftene til de tidligere programmene Erasmus og Comett. Nye aktiviteter i Sokrates gjelder skoleverket og voksenopplæring. På grunn av et stort antall små institusjoner med stor geografisk spredning, fører utvidelsen til en økning av norske utgifter til administrasjon.

       Ut fra det ovennevnte foreslås kap. 281 post 73 økt med 8,1 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgingen under kap. 281 post 73 med 8,1 mill. kroner for 1996.

3.14 KAP. 285 TILSKUDD TIL FORSKNINGSFORMÅL

Post 70 Private forskningsinstitusjoner

Sammendrag

       Stortinget gikk ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 Tillegg nr. 1 (1995-1996) imot opprettelsen av en offentlig stiftelse som skulle binde sammen de utenrikspolitiske forskningsinstituttene i Oslo-regionen. Det var avsatt 2 mill. kroner til denne stiftelsen. Flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen foreslo å overføre disse midlene til kap 285 post 52. Komiteens innstilling og Stortingets vedtak omfattet imidlertid kun økningen på kap 285, uten at bevilgningen på post 70 ble redusert tilsvarende.

       Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 285 post 70 reduseres med 2 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil gå imot forslaget om å trekke inn 2. mill. kroner fra forskningsformål over post 70.

Tiltaksprogram for forskning ved de statlige høgskolene

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.12 (1995-1996) ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen KUF i samråd med Norges forskningsråd å vurdere tiltaksprogram for forskning ved de statlige høgskolene.

       På bakgrunn av komiteens uttalelse, har departementet tatt opp spørsmålet med Norges forskningsråd. Forskningsrådet er nå i dialog med Det norske høgskolerådet om forskningen ved de statlige høgskolene. Det er enighet mellom disse om å videreføre drøftingene og utrede konkrete tiltak. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       KUF vil vise til at Det norske høgskolerådet i brev 16. april 1996 til Norges forskningsråd bl.a. skriver:

       KUF forutsetter at det videre arbeid skjer ut fra ansvars- og oppgavefordelingen innenfor rammene av Norgesnettet og universitets- og høgskolelovens krav om forskningsbasert undervisning. De statlige høgskolene har gode muligheter til å delta i den næringsrettede forskningen i regionene. Ut fra sine særlige fagområder som ikke alltid er representert ved universitetene, kan de også yte viktige bidrag innen forskning på en rekke andre områder.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar redegjørelsen i proposisjonen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å legge til rette for flere programmer innen næringsrettet forskning i regi av Forskningsrådet mot de statlige høgskolene og de regionale forskningsinstituttene.

       Disse medlemmer vil peke på den viktige ressurs de regionale instituttene er for næringslivet og offentlig sektor i distriktene og det strategiske bindeledd disse er mellom regioner og det nasjonale og internasjonale kunnskapssystemet.

       Disse medlemmer mener de regionale instituttene må få styrket sin stilling ved å utvikle og holde vedlike et høyt kunnskapsnivå og ber departementet i budsjettproposisjonen for 1997 legge til rette for at de regionale institutter får tildelt bevilgninger gjennom strategiske instituttprogram.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar redegjørelsen til orientering. Dette medlem ser ellers med stor skepsis på at forskningen i høgskolesystemet ser ut til å ha tvunget fram rasjonalisering og såkalt effektivisering av undervisningen som drives.

3.15 KAP. 291 STUDIUM I UTLANDET OG SOSIALE FORMÅL FOR ELEVER OG STUDENTER

Post 70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (1995-1996) at arbeidet med en reforhandling av avtalene med de aktuelle reiseselskapene pågikk, og at en tok sikte på å komme tilbake med en redegjørelse for resultatet av arbeidet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996. Arbeidet er fortsatt ikke avsluttet. Departementet vil arbeide videre med saken og komme tilbake med en redegjørelse i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.16 KAP. 2410 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING

Post 70 Utdanningsstipend og post 71

Andre stipend

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har i  uttalt følgende:

       Økningen av kvoten for studenter fra Øst-Europa anslås å gi et merbehov på post 70 med 1,2 mill. kroner og på post 71 med 0,5 mill. kroner. I tillegg kommer økte utgifter til rentestøtte, jf. omtale under post 72. Det foreslås at post 70 og 71 økes i henhold til det ovennevnte.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av post 70 med 1,2 mill. kroner og post 71 med 0,5 mill. kroner.

       Når det gjelder post 72 vises til merknader nedenfor.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot.

Post 72 Rentestønad

Sammendrag

       Regnskapsmessig postering av bevilgning til dekning av avskrivninger er rent teknisk endret på statsbudsjettet for 1996. Dette medfører isolert sett behov for økt bevilgning til rentestøtte. Videre anslås økningen av kvoten for studenter fra Øst-Europa å gi et merbehov på 0,1 mill. kroner i rentestøtte. Ut fra dette foreslås kap 2410 post 72 økt med totalt 12,6 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996.

       Regjeringen foreslår at renten på lån i Lånekassen som har vært rentebærende i 7 år eller mer settes ned fra 7,5 til 7,0 % med virkning fra 1. juli 1996. Dette medfører økt behov for rentestøtte i Lånekassen. Kap. 2410, post 72 foreslås derfor økt med 25 mill. kroner i 1996. Helårsvirkningen av tiltaket er 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Budsjettvirkning av teknisk endring av postering av bevilgning til dekning av avskrivninger

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under post 72 med 12,5 mill. kroner som følge av teknisk endring av postering av bevilgning til dekning av avskrivninger.

Økt kvote for studenter fra Øst-Europa

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under post 72 med 0,1 mill. kroner i forbindelse med økning av kvoten for studenter fra Øst-Europa til 300.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil gå mot denne bevilgningen.

Studielånsrenter på lån i Lånekassen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Regjeringen foreslår en nedsettelse av studielånsrenten for lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer fra 7,5 % til 7,0 % fra 1. juli 1996. Flertallet vil foreslå at renten settes ned med - % for alle lån utover Regjeringens forslag med iverksettelse fra 1. oktober 1996. Flertallet vil øke posten med 47,5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       « Renten på lån i Statens lånekasse for utdanning nedsettes til hhv. 6,5 % for lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer, og til 6,0 % for lån som har vært rentebærende mindre enn 7 år, med virkning fra 1. oktober 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at rentene i pengemarkedet - og renter privatkunder kan oppnå i private banker - ligger til dels betydelig under renten på lån i Lånekassen. Dette gjelder både for gamle og nye lån i Lånekassen. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag om å sette ned renten på lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer bare vil virke som en rent kosmetisk justering. En rekke tilbakebetalere har problemer med å oppfylle sin forpliktelser i forhold til Lånekassen. Regjeringens forslag vil neppe bidra til å løse dette problemet. Disse medlemmer mener at både det generelle pengemarkedet og mange tilbakebetaleres problemer taler for en rentesenking både på gamle og nye lån. Disse medlemmer vil derfor foreslå at rentene både på gamle og nye lån settes ned med 1 prosentpoeng med virkning fra 1. juli. Dette vil føre til et økt bevilgningsbehov for rentestøtte på 165 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Renter på gamle og nye lån i Statens lånekasse for utdanning settes ned med 1 prosentpoeng til hhv. 6,5 % og 5,5 % med virkning fra 1. juli 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at dagens studielånsrente er urimelig høy. Disse medlemmer mener at rentenivået for studielån skal ligge under vanlig markedsrente for lån uten sikkerhet. Disse medlemmer mener videre at det er lite som taler for at lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer skal ha en høyere rente enn yngre lån, og foreslår at studielånsrenta settes ned til 6 % for alle lån og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Renter på gamle lån settes ned med 1,5 % til 6 %. Renter på nye lån settes ned med 0,5 % til 6 % med virkning fra 1. juli 1996. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil gå imot å senke renten på studielån slik proposisjonen går inn for. Dette medlem vil minne om at studielån ikke uten videre kan sammenlignes med andre lån tatt opp i det private marked. Dette medlem vil videre minne om at lån i Lånekassen er usikrede, at de er rentefrie i studietiden og at de automatisk bortfaller ved dødsfall. Dette gjør at lånene i realiteten er langt gunstigere enn de fremstår dersom man kun ser på rentesatsen. Dette medlem går derfor mot forslaget om å øke posten med 25 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem viser til forslag nedenfor.

       Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) pkt. 3.6.2.

Bevilgningsforslag under post 72

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Støtte til fjernundervisning

Sammendrag

       Stortinget vedtok følgende ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996), jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996):

       Forskriftene for studieåret 1996/97 er endret i samsvar til Stortingets vedtak. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til eventuelle bevilgningsmessige konsekvenser til høsten.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

Støtte til elever i utlandet

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte følgende i B.innst.S.nr.12 (1995-1996):

       Konsekvensene av en utvidelse av støtteordningene bør etter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurdering utredes nærmere. En ser det derfor som naturlig at dette blir vurdert i forbindelse med en stortingsmelding om studier i utlandet som Stortinget har bedt om.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der et flertall mente departementet burde iverksette en forsøksordning som ga i elevene i de omtalte ordningene utdanningsstipend. Disse medlemmer viser til at departementet har godkjent undervisningstilbud i utlandet som en del av deres utdanning ved noen videregående skoler.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen starte en forsøksordning fra og med skoleåret 1996-97 hvor elever som går på godkjente tilbud i utlandet og som får dette innpasset som en del av en treårig videregående utdanning gis utdanningsstipend på linje med elever under aldersskillet som får slikt stipend når de bor borte fra hjemmet innenlands. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mente at denne saken burde drøftes i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om studier i utlandet.

Hyppigere innbetalinger

Sammendrag

       Stortinget vedtok ved behandlingen av Ot.prp. nr. 38 (1994-1995) , jf. Innst.O.nr.52 (1994-1995), bl.a. nedkorting av betalingspausen til ca 9 mnd., bortfall av lavtermin og hyppigere innbetalinger.

       Kvartalsvise innbetalinger innføres i overensstemmelse med dette fra andre halvår 1996. Årlig gebyr ved førstegangsvarsel foreslås redusert fra kroner 90 til kroner 80, jf. omtale under kap. 5310. Gebyr pr varsel ved kvartalsvise innbetalinger fra annet halvår 1996 blir dermed kroner 20. I 1996 vil gebyret være 45 kroner for første halvår og 40 kroner for andre halvår.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og viser for øvrig til merknader under pkt. 3.17, jf. kap. 5310.

3.17 KAP 5310 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING

Post 72 Gebyrer

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår ved overgang til hyppigere innbetalinger en reduksjon av gebyret ved førstegangsvarsel til kroner 80 pr. år, dvs. kroner 20 pr. varsel, jf. omtale under kap. 2410.

       Ut fra dette foreslås kap. 5310 post 72 redusert med 1,6 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.18 NY KIRKELOVGIVNING

Sammendrag

       På bakgrunn av Stortingets nylige lovvedtak om at kommunene skal utrede utgifter også til daglig leder av kirkelig fellesråd, jf. lov om Den norske kirke § 15 bokstav c, foreslår regjeringen at staten bør kompensere kommunesektoren for denne nye forpliktelsen gjennom en økning av rammetilskuddet til kommunene. Saken er nærmere omtalt under kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.7, jf. kap. 571.

3.19 KAP. 297 NIDAROS DOMKIRKE M.V.

Sammendrag

       Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) har restaureringsansvaret for Nidaros domkirke, foruten forvaltningsansvaret for Erkebispegården i Trondheim. Særlig i forbindelse med gjenreisningen og den framtidige bruk av Erkebispegården, er det nødvendig å styrke den administrative ledelse ved Restaureringen. På oppdrag fra departementet har Tilsynskomiteen for Nidaros domkirke og Erkebispegården utredet spørsmålet om den framtidige styringsstruktur for Restaureringen. Komiteen tilrår at det etableres et styre og at det opprettes en ny direktørstilling ved NDR. KUF vil senere ta endelig standpunkt til styringsstrukturen, men foreslår nå at det opprettes en ny direktørstilling (gruppe I) ved NDR i 1996. Merutgiftene i 1996 ved opprettelse av ny direktørstilling vil bli dekket innenfor allerede bevilgede utgiftsrammer under kap. 297.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av direktørstilling ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, jf. forslag til vedtak II.

4. Kulturdepartementet

4.1 KAP. 300 KULTURDEPARTEMENTET

Dekning av økte utgifter til utvalgs- og utredningsarbeid

Sammendrag

       Utgiftene til utvalgs- og utredningsarbeid under Kulturdepartementet dekkes under kap. 300 Kulturdepartementet, post 11 Varer og tjenester. Det viser seg nå at disse utgiftene blir 1,1 mill. kroner høyere enn tidligere budsjettert. Dette skyldes bl.a. arbeidet med en egen stortingsmelding om kunstnerpolitikken, oppfølging av NOU 1996:7 om museumssektoren og utarbeidelsen av en IT-plan for kulturområdet. Merutgiften kan dekkes ved tilsvarende innsparinger under andre budsjettposter under Kulturdepartementets budsjett for 1996.

       Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 300, post 11 økes med 1,1 mill. kroner mot nedsettelse av bevilgningen under kap. 326, post 79 med 350.000 kroner, kap. 328, post 79 med 350.000 kroner og kap. 334, post 79 med 400.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til omdisponeringer.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener Kulturdepartementet bør kunne dekke utgiftene til sitt utvalgs- og utredningsarbeid innenfor vedtatte budsjett, og vil derfor gå i mot forslag om å øke kap. 300 post 11 med 1,1 mill. kroner.

4.2 KAP. 301 OG 3301 DELTAKING I INTERNASJONALE ORGANISASJONER

Økte oppdragsinntekter

Sammendrag

       Inntektene ved den eksternfinansierte virksomheten til Nasjonalkommisjonen for Unesco er budsjettert i statsbudsjettet for 1996 under kap. 3301, post 01 Ymse inntekter med 700.000 kroner. Inntektene dekker utgiftene ved oppdrag fra ulike bidragsytere. Nasjonalkommisjonens eksternfinansierte virksomhet er i realiteten oppdragsvirksomhet og utgifter og inntekter ved denne virksomheten bør budsjetteres og regnskapsføres under henholdsvis inntektspost 02 og utgiftspost 21.

       Nye anslag viser at oppdragsinntektene vil bli vesentlig høyere enn det som er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (1995-1996). Dette skyldes at Nasjonalkommisjonen har fått både flere og større oppdrag i 1996 enn tidligere forventet. Oppdragsinntektene vil i 1996 bli om lag 3,0 mill. kroner.

       Det foreslås på denne bakgrunn en inntektsbevilgning under kap. 3301, ny post 02 på 3,0 mill. kroner og en utgiftsbevilgning under kap. 301, ny post 21 på tilsvarende beløp, samt en egen merinntektsfullmakt. Det foreslås samtidig at bevilgningen under kap. 3301, post 01 på 0,7 mill. kroner reduseres med 0,7 mill. kroner og at bevilgningen under kap. 301, post 11 reduseres tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omposteringar og bevilgninger vedrørende den eksternfinansierte virksomheten til Nasjonalkomiteen for Unesco, samt forslag vedrørende merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak IX.

4.3 KAP. 320 ALLMENNE KULTURFORMÅL

Dekning av utgifter ved norsk deltakelse i kulturprogrammer under EØS-avtalen

Sammendrag

       EFTA-landenes samlede bidrag for deltakelse i EUs kulturprogrammer beløper seg til 433.329 ECU i 1996, hvorav Norge skal dekke 93,56 %. Utgiftene ved Norges deltakelse i EUs kulturprogrammer i 1996 beløper seg etter dette til om lag 3,3 mill. kroner. Beløpet inkluderer midler til en nasjonal ekspert fra Norge.

       Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning under kap. 320, ny post 75 Kulturprogrammer på 3,3 mill. kroner til dekning av utgiftene ved norsk deltakelse i EUs kulturprogrammer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Tilskudd til Nordisk kunstnersenter i Fjaler

Sammendrag

       Stortinget bevilget i 1988 5,5 mill. kroner til Nordisk kunstnersenter i Fjaler over Kultur- og vitenskapsdepartementets budsjett, jf. St.prp. nr. 1 (1987-1988), kap. 378, post 70 Nasjonale kulturbygg. Det ble bevilget ytterligere 1,7 mill. kroner til dette prosjektet i 1994 over Kulturdepartementets budsjett, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994), kap. 320, post 70 Nasjonale kulturbygg. Kommunen og fylkeskommunen har bidratt med til sammen 5,5 mill. kroner til prosjektet.

       Ferdigstillelsen av prosjektet er beregnet til sommeren 1996. Dette forutsetter imidlertid at en får fullfinansiert prosjektet. Fullfinansieringen er avhengig av at prosjektet blir tilført ytterligere 2 mill. kroner. Midler til driften av senteret er sikret lokalt.

       Et ekstratilskudd på 2 mill. kroner kan dekkes av ledige midler under kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg. Det foreslås på denne bakgrunn at 2 mill. kroner av disponibelt beløp under kap. 320, post 73 disponeres i 1996 til fullfinansiering av Nordisk kunstnersenter i Fjaler.

Komiteens merknader

       Komiteen tar til etterretning at det i 1996 innenfor bevilgingen under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg disponeres 2 mill. kroner til fullfinansiering av Nordisk kultursenter i Fjaler.

4.4 KAP. 322 BILLEDKUNST, KUNSTHÅNDVERK OG DESIGN

Utsmykking av det nye Rikshospitalet

Sammendrag

       Kulturdepartementet har lagt til grunn at den totale rammen for statens bidrag til kunstnerisk utsmykking av det nye Rikshospitalet bør være 15 mill. kroner. Beløpet foreslås avsatt fra Utsmykkingsfondet for offentlige bygg fordelt over perioden 1996-2000.

       Av hensyn til andre statlige byggeprosjekter er det innenfor nåværende bevilgningsramme ikke rom for å avsette 15 mill. kroner av Utsmykkingsfondets ordinære ramme i de nærmeste årene til utsmykking av Rikshospitalet. For at statens bidrag til kunstnerisk utsmykking av det nye Rikshospitalet skal kunne økes som foreslått, er det behov for å øke Utsmykkingsfondets budsjettrammer i perioden 1996-2000 med totalt 9 mill. kroner. I 1996 vil det således under kap. 322, post 50 være behov for en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner og en økning i tilsagnsfullmakten med 7 mill. kroner.

       På denne bakgrunn av foreslås det at bevilgningen under kap. 322, post 50 Utsmykkingsfondet for offentlige bygg økes med 2 mill. kroner i 1996 og at tilsagnsfullmakten under kap. 322, post 50 økes med 7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III nr. 1 i St.prp. nr. 1 (1995-1996), til kunstnerisk utsmykking av det nye Rikshospitalet. Tilsagnsfullmakten forutsettes innfridd over en periode på fire år.

       Når det gjelder spørsmålet om fondsordningen for utsmykking av offentlige bygg, jf. B.innst.S.nr.2 (1995-1996), vil Kulturdepartementet komme tilbake til denne i den ordinære budsjettproposisjonen for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 322 post 50 med 2 mill. kroner i 1996, samt økning av tilsagnsfullmakten under denne posten med 7 mill. kroner, jf. forslag X.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil peke på at staten i sitt eie har store mengde kunst. Kunstverk som stå i magasinene i statlige institusjoner bør kunne lånes ut til offentlige bygg, slik som Rikshospitalet. Videre vil dette medlem peke på at utsmykking også kan gjennomføres ved å tilby ulike kunstnere å få presentere sine bilder på denne måten. Dette medlem ser ingen grunn til at det skal brukes 15 mill. statlige midler på å kjøpe inn kunst. Dette medlem vil derfor gå imot forslaget om å øke post 50 med 2 mill. kroner og mot å øke tilsagnsfullmakten med 7 mill. kroner.

4.5 KAP. 324 TEATER- OG OPERAFORMÅL

Kjøp av aksjer i Nye Carte Blanche

Sammendrag

       I forbindelse med iverksetting av ny funksjonsdeling på kultursektoren ble Nye Carte Blanche AS gitt status som region-/landsdelsinstitusjon. Dette innebærer at staten dekker 70 % av det offentlige driftstilskuddet.

       I dag eies aksjene i Nye Carte Blanche AS av ulike privatpersoner. Kulturdepartementet foreslår at aksjene kommer på tilskuddspartenes hender, slik de er i de øvrige funksjonsdelingsinstitusjonene som er organisert som aksjeselskaper. Tilskuddspartene (Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Kulturdepartementet) er enige om å overta aksjene til pari kurs, til sammen 100.000 kroner. Statens andel vil være 70.000 kroner, tilsvarende driftstilskuddsandelen på 70 %

       Utgiftene til kjøp av aksjer i Nye Carte Blanche kan dekkes ved tilsvarende innsparing under kap. 324, post 71.

       Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning under kap. 324, ny post 90 Kjøp av aksjer i Nye Charte Blanche på 70.000 kroner mot at bevilgningen under kap. 324, post 71 reduseres tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering av kr 70.000 fra kap. 324 post 71 til kap. 324 ny post 90.

5. Justisdepartementet

5.1 KAP. 400 JUSTISDEPARTEMENTET

Domstolkommisjonen

Sammendrag

       Regjeringen nedsatte ved kongelig resolusjon 08.03.96 en kommisjon for å utrede domstolenes administrative stilling m.v. Det vises i denne forbindelse til Justisdepartementets budsjettproposisjon for 1996. Kommisjonens sekretariat vil bestå av bl.a. to utredere som skal utføre utredningsoppgaver og administrative oppgaver.

       Det foreslås på denne bakgrunn opprettet to toårshjemler under kap. 400 mot inndragning av to faste stillinger under kap. 410 Herreds- og byrettene. Det er uvisst når Domstolkommisjonen kan sluttføre sitt arbeid, og forlengelse av toårshjemlene kan derfor bli nødvendig.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering av stillinger, jf. forslag til vedtak II.

Observatørstatus - Schengen

Sammendrag

       Som følge av at Norge er gitt observatørstatus innen Schengen-samarbeidet fra 1.5.96 påløper merutgifter i Justisdepartementet til møtedeltakelse (kap. 400). Videre får Norge, på linje med andre land med observatørstatus, ansvar for å dekke en andel av fellesutgiftene til Schengen-sekretariatet, herunder utgifter til tolknings- og oversettelsesarbeid (kap. 401). Samlede merkostnader for 1996 anslås til 5,5 mill. kroner, herav 2,5 mill. kroner under kap. 400 post 11 og 3,0 mill. kroner under kap. 401 post 70. Det vises også til omtale under kap. 401. Bevilgningen på kap. 400, post 11 foreslås økt med 2,5 mill. kroner.

       Det vises til St.prp. nr. 66 (1995-1996) hvor det er foreslått en reduksjon av bevilgningen under kap. 400 post 11 med 1,4 mill. kroner. Samlet foreslås i disse to proposisjonene bevilgningen på kap. 400, post 11 økt med 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at justiskomiteen har utsatt behandlingen av bl.a. kap. 400 post 11 i St.prp. nr. 66 (1995-1996) til høsten 1996 og at den delvise inndekningen på 1,4 mill. kroner dermed foreløpig bortfaller.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av post 11 med 2,5 mill. kroner i forbindelse med Norges observatørstatus innen Schengen-samarbeidet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse støtter ikke regjeringens forslag om økning av post 11 med 2,5 mill. kroner i forbindelse med Norges observatørstatus i Schengen. Senterpartiet er i mot norsk observatørstatus i Schengen. Disse medlemmer viser til at norsk tilknytning til Schengen vil føre til sterke begrensninger på Norges visumpolitikk overfor land utenfor Schengenområdet, innskrenking av norsk handlefrihet i asylpolitikken, svekkelse av grensekontrollen overfor Schengenland og etablering av felles kontroll- og overvåkningsordninger som kommer i konflikt med personvernhensyn.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget ikke har fattet vedtak om norsk observatørstatus i Schengensamarbeidet.

5.2 KAP. 401 DELTAKELSE I INTERNASJONALE ORGANISASJONER

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 400 om Norges observatørstatus i Schengen-samarbeidet. Det foreslås en økning av bevilgningen under kap. 401, post 70 med 3,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader ovenfor til kap. 400 post 11 og kan på samme bakgrunn ikke støtte forslaget om øket bevilgning på kap. 401 post 70.

5.3 KAP. 405 LAGMANNSRETTENE

Sammendrag

       Gjeldende norm for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for sivile saker i lagmannsrettene er seks måneder. Særlig i de to største lagmannsrettene er saksbehandlingstiden i dag ikke tilfredsstillende og det er nødvendig å igangsette særlige tiltak for å nå målene.

       På grunn av den store saksmengden vil ekstraordinære tiltak gi størst effekt i Borgarting lagmannsrett. I første omgang vil det derfor bli iverksatt et restansenedarbeidingsprosjekt i Borgarting lagmannsrett med sikte på å bringe beholdningen av sivile ankesaker ned på et akseptabelt nivå. Lagmannsretten tilføres i den aktuelle perioden opp til seks ekstra dommerårsverk i form av konstitusjoner, samt en funksjonærstilling i form av en toårshjemmel. Prosjektet kan eventuelt videreføres i andre lagmannsretter på et senere tidspunkt. Prosjektet vil bli igangsatt sent i 1996 og skal pågå frem til målet er nådd, trolig i 1998.

       I forbindelse med prosjektet foreslås det opprettet seks toårshjemler som lagdommer (konstitusjoner) og en toårshjemmel som funksjonær i Borgarting lagmannsrett.

       Eventuelle merutgifter i 1996 i forbindelse med restansenedarbeidingsprosjektet dekkes innenfor budsjettrammen på kap. 405.

       Det er viktig at domstolene er organisert slik at de til enhver tid kan fungere best mulig i forhold til oppgaver, ressurser og arbeidsmengde.

       Ved Borgarting lagmannsrett pågår det for tiden flere utviklingsprosesser. Som et ledd i dette ønsker man også å gjennomgå dagens ledelsesstruktur og vurdere hvordan den best kan organiseres i fremtiden.

       Av dagens seks lagmannsembeter vil minst ett bli ledig i løpet av 1996. Det er viktig at forholdene blir lagt best mulig til rette for en gjennomgang av ledelsesstrukturen på et relativt fritt grunnlag. Det foreslås derfor at et lagmannsembete ved ledighet omgjøres til lagdommerembete. Det kan være aktuelt med ytterligere omgjøringer i 1997. Justisdepartementet vil eventuelt måtte komme tilbake med nye endringer når ovennevnte gjennomgang er sluttført.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av seks toårshjemler som lagdommer (konstitusjoner) og en toårshjemmel som funksjonær ved Borgarting lagmannsrett, samt Regjeringens forslag om at et lagmannsembete ved ledighet omgjøres til lagdommerembete, jf. forslag til vedtak II.

5.4 KAP 410 HERREDS- OG BYRETTENE

Sammendrag

       To toårshjemler foreslås opprettet under kap. 400 mot tilsvarende inndragning av faste ledige stillinger under kap. 410, jf. omtale under kap. 400.

       Når det gjelder nye lokaler for Oslo-domstolene, vises det til omtale under kap. 2445 Statsbygg.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.1 vedrørende inndragning av stillinger og pkt. 13.6 vedrørende nye lokaler for Oslo-domstolene.

5.5 KAP. 414 UNDERSØKELSES- OG DOMSUTGIFTER

Post 21 Utgifter til bobehandling

Sammendrag

       Posten dekker utgifter i forbindelse med skifterettens bobehandling/granskning i boer hvor det er mistanke om økonomisk kriminalitet.

       Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 16 (1994-1995) fikk Justisdepartementet en garantifullmakt på inntil 100 mill. kroner til fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo. I budsjettet for 1995 ble det gitt en bevilgning på 50 mill. kroner under kap. 414 post 21 til dekning av utgifter i forbindelse med undersøkelser i inn- og utland for å underbygge påstandene til boet. Pr 31. desember 1995 er det i statsregnskapet utgiftsført ca 46,7 mill. kroner til dette formål. Pr. 31. desember 1995 sto det et ubrukt beløp på kr 13.643.195 på boets konto. Midlene er tilbakeført staten. Det reelle forbruket er således på ca 33 mill. kroner. Midlene er bl.a. brukt til søksmål i London, på Cayman Island og i Norge. Høsten 1995 trakk boet søksmålene i London. Boet må som et resultat av dette betale motpartens saksomkostninger, men de endelige beløp er ikke avklart. På Cayman Island vant motparten våren 1996 fram med sitt søksmål. For boet foreligger det ankemuligheter i to instanser. Bobestyrers vurdering om ankegrunnlaget vil bli vurdert før det tas stilling til om saken skal ankes inn for høyere rettsinstans.

       Finansministeren har i brev til komiteen av 23. mai 1996 gitt følgende tilleggsopplysninger:

       I Norge har boet bl.a. inngått forlik vedrørende Anders Jahres Rederi AS og aksjene eies nå i sin helhet av boet.

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) ga Justisdepartementet uttrykk for at en vil komme tilbake til spørsmålet om ressursbehovet i 1996.

       Justisdepartementet antar at boet samlet i 1996 har behov for en bevilgningsramme på 39 mill. kroner. Det understrekes at sakens karakter tilsier at det er usikkerhet knyttet til hva de faktiske utgiftene vil bli i 1996. Av bevilgningen i 1995 er på vanlig måte 2,680 mill. kroner overført til 1996 og med det formål at dødsboet kan bruke midlene i 1996. Samlet er det behov for ny bevilgning avrundet til 37 mill. kroner til dekning av boets kostnader i 1996.

       Bevilgningen skal dekke utgifter i forbindelse med undersøkelser i inn- og utland for å underbygge boets krav og til eventuelle nye søksmål. En del av kostnadene vil være forbundet med boets utgifter i søksmålet på Cayman Island og saksomkostningene i forbindelse med at søksmålene i London er trukket høsten 1995.

       Det foreslås at bevilgningen på kap. 414 post 21 økes med 37 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6 KAP. 430/3430 KRIMINALOMSORG I ANSTALT

Post 01/11 Lønn og godtgjørelser/varer og tjenester     -     Post 03 Andre inntekter

Bruttoføring av inntekter og utgifter

Sammendrag

       En del enheter i fengselsvesenet har praktisert nettoføring av bl.a. kantineinntekter på 11-posten. Slike beløp skal bruttoføres, og det vises i denne forbindelse til omtale i St.prp. nr. 18 (1995-1996). Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 3430 post 03 og kap. 430 post 11 med 2,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Fengselsprest

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996) vedtok Stortinget å opprette en stilling som fengselsprest under kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt. Justiskomiteen skriver i sin innstilling at dette skal være « ei spesialstilling i etikk- og krisebearbeiding. » Videre fremholder komiteen at « stillinga må om ynskjeleg knytast til Oslo Politihus, Politihøgskulen og/eller Fengselsskulen. »

       Stillingen vil være basert ved Oslo Politikammer, og etter Justisdepartementets vurdering bør den av praktiske årsaker budsjetteres under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten. Stillingshjemmel og midler bør overføres til kap. 440.

       I samsvar med dette foreslås bevilgningen under kap. 430 redusert med 0,5 mill. kroner, fordelt med 0,4 mill. kroner på post 01 og 0,1 mill. kroner på post 11.

       Tilsvarende foreslås stillingshjemmelen inndratt under kap. 430. Det vises også til omtale under kap. 440.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 01 og 11 med henholdsvis 0,4 og 0,1 mill. kroner, samt inndragning av stilling under kap. 430.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 5.8, jf, kap. 440.

Økt behov for varetektsplasser i Bergen landsfengsel

       Behovet for varetektsplasser i Hordaland/ Bergensdistriktet har i noen tid vært meget høyt. Det planlegges derfor en utvidelse av Bergen landsfengsel. Vi viser til B.innst.S.nr.4 (1995-1996) hvor Justiskomiteen uttaler:

       Justisdepartementet har satt i gang arbeidet med prosjektering av en utvidelse i landsfengselet og vil komme tilbake til Stortinget med byggeforslag.

       Det er imidlertid behov for en kortsiktig løsning på kapasitetsproblemet inntil Bergen landsfengsel er bygget videre ut. Som et rent midlertidig tiltak vil Justisdepartementet foreslå dobbelt belegg på inntil 20 celler ved Bergen landsfengsel. Dette vil kreve ytterligere ti stillinger til fengslet, og vil medføre økte driftsutgifter på om lag 3,0 mill. kroner i 1996.

       I samsvar med dette foreslås bevilgningen under kap. 430 post 01 økt med 2,4 mill. kroner og kap. 430 post 11 med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 440. Det foreslås å opprette ti nye stillingshjemler. Det vises også til omtale under kap. 440. Totalt foreslås en økning av bevilgningen under kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt, postene 01 og 11 på 5,4 mill. kroner, fordelt med 2,0 mill. kroner på post 01 og 3,4 mill. kroner på post 11.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 430 post 01 med 2,4 mill. kroner og post 11 med 0,6 mill. kroner, samt opprettelse av 10 stillinger, i forbindelse med dobbelt belegg på inntil 20 celler ved Bergen landsfengsel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en styrking av bemanningen ved Bergen Landsfengsel med ytterligere 10 nye stillingshjemler og foreslår en økning av bevilgningen under kap. 430 med 2,4 mill. kroner under post 01 og 0,6 mill. kroner under post 11 ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til B.innst.S.nr.4 (1995-1996) og merknader under kap. 430.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot forslagene som skal finansiere dobbelt belegg på inntil 20 celler ved Bergen landsfengsel. Disse medlemmer mener frihetsberøvelsen mister rehabiliterende sider når soningsforholdene er dårlige. Disse medlemmer ser det som lite humant å stue to innsatte sammen på en enmannscelle med de bygningsmessige begrensninger en slik celle har, både miljø, størrelse og ventilasjon. Det må tas hensyn til at den kategori innsatte som vi her snakker om er innelåst på sine celler opptil 23 timer i døgnet. En styrking av bemanningen med 10 nye stillingshjemler innebærer mindre enn 2 nye fengselsbetjenter hele døgnet.

       Disse medlemmer vil anmode om at alternative løsninger søkes.

Samlet forslag til bevilgning, kap. 430, post 01 og 11

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av kap. 430 post 01 med 2 mill. kroner og post 11 med 3,4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       Det vises til finanskomiteens behandling av B.innst.S.nr.II (1995-1996), hvor Regjeringen ble bedt om å legge frem en oversikt over de ulike tiltakene under kap. 430 post 70 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1996.

       I forbindelse med fordelingen av midler fra denne tilskuddsposten har Justisdepartementet lagt vekt på at formålet med tiltaket skal være i samsvar med gjeldende mål og retningslinjer for kriminalomsorgens virksomhet. Det ytes ikke tilskudd ut over 50 % av ordinære driftsutgifter, men tilskuddsandelen kan økes i situasjoner hvor tiltaket har prosjektkarakter.

       Følgende organisasjoner og formål har mottatt støtte så langt i 1996:

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.7 KAP. 435/3435 KRIMINALOMSORG I FRIHET

Friomsorgens hybelhus - inntekter og utgifter i forbindelse med § 12-soning

Sammendrag

       De senere år har et økende antall innsatte fått et tilbud om soning etter fengselslovens § 12 i de fire hybelhusene som drives av Kriminalomsorg i frihet (KIF). § 12 sonere utgjør nå om lag 3/4 av alle beboere i hybelhusene. KIF fikk inntil 1995 ikke refundert klientavhengige utgifter for disse, slik en vanligvis får for beboere med kommunal henvisning. Dette førte til et betydelig inntektstap for KIF. Det vises til omtale av saken i St.prp. nr. 18 (1995-1996).

       I 1995 innførte Justisdepartementet en faktureringsordning mellom fengslene og KIFs hybelhus, slik at regnskapet nå viser et riktigere bilde av økonomien både i fengselsvesenet og i KIF. Departementet har i 1996 fastsatt nye satser for det klientavhengige husleietilskuddet. Innføring av faktureringsordningen og nye satser forventes å gi merinntekter på om lag 1,56 mill. kroner i 1996.

       Departementet vil understreke at omleggingen ikke innebærer noen endring når det gjelder statens ansvar for finansiering av soning etter fengselslovens § 12. Det er dekning for de økte utgiftene innenfor den øremerkede bevilgningen til § 12-soning under kap. 430, post 11.

       Justisdepartementet foreslår en tilleggsbevilgning på 1,56 mill. kroner under kap. 3435 post 03. Justisdepartementet foreslår også en tilsvarende økning under kap. 435, post 11 for å styrke driftsbudsjettet til Kriminalomsorg i frihet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.8 KAP. 440 POLITI- OG LENSMANNSETATEN

Sammendrag

       Staten har ikke ansvar for å dekke utgifter til fysiske sikringstiltak for personers egenbeskyttelse. I noen få helt spesielle tilfeller mener JD at staten likevel bør kunne bidra til hel eller delvis dekning av slike utgifter over kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, postene 01 og 11. Det må være en forutsetning at de aktuelle personers sikkerhet er truet, og at alternativet til fysiske sikringstiltak vil være mer kostnadskrevende personbeskyttelse fra norske myndigheter. Slike saker må avgjøres av departementet. Saken har ikke bevilgningsmessige konsekvenser for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

Overføring fra Direktoratet for sivilt beredskap

Sammendrag

       I forbindelse med omorganiseringen av sivilforsvarets ytre etat foreslås 6,1 kontorstillinger overført til politi- og lensmannsetaten. Overføringen er basert på frivillighet for innehaverne av stillingene, og stillingene vil gå inn som en styrking av politi- og lensmannsetaten i aktuelle politidistrikter.

       Kap. 440 post 01 foreslås økt med 1,231 mill. kroner og det foreslås opprettet 6,1 stillinger. Det vises også til omtale under kap. 481.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at den lange saksbehandlingstid ved mange politikammere skyldes manglende saksbehandlerkapasitet. Disse medlemmer vil med denne begrunnelse foreslå at det opprettes 50 politijuriststillinger.

       Flertallet vil på dette grunnlag øke bevilgningene med 6 mill. kroner. Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag om opprettelse av 6,1 kontorstillinger.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning og stillinger, jf. forslag til vedtak II.

Fengselsprest

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 430. Det foreslås opprettet en stillingshjemmel som prest under kap. 440. Bevilgningen under kap. 440 foreslås økt med 0,5 mill. kroner, fordelt med 0,4 mill. kroner på post 01 og 0,1 mill. kroner på post 11.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. også pkt. 5.6, kap. 430.

Økt behov for varetektsplasser i Bergen landsfengsel

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 430. Bevilgningen under kap. 440, post 11 foreslås redusert med 3,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. også pkt. 5.6, kap. 430.

Samlet forslag kap. 440

Sammendrag

       Totalt foreslås en reduksjon av bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten med 1,269 mill. kroner, fordelt med en reduksjon på 2,9 mill. kroner på post 11 en økning under post 01 med 1,631 mill. kroner.

Komiteens merknader

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

Post 11 Varer og tjenester

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen med 2,9 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

5.9 KAP. 442 POLITIHØGSKOLE I NORD-NORGE

       Komiteen viser til at Stortingets presidentskap i møte 30. mai 1996 etter anmodning fra komiteen vedtok å omfordele kap. 442 samt vedlegg I i proposisjonen vedrørende Politihøgskole i Nord-Norge til justiskomiteen.

5.10 KAP. 481 DIREKTORATET FOR SIVILT BEREDSKAP

Post 01 og 11

Sammendrag

       I forbindelse med øvelsen TOTEX 1996 foreslås det at bevilgningen under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 01 økes med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 481, post 01.

       6,1 stillinger foreslås inndratt under kap. 481 og overført politi- og lensmannsetaten, jf. omtale under kap. 440. I den forbindelse foreslås bevilgningen under kap. 481, post 01 redusert med 1,231 mill. kroner. Totalt foreslås bevilgningen under kap. 481, post 01 redusert med 2,431 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte nedsettelse av post 01 med 1,2 mill. kroner. Komiteen viser når det gjelder økt bevilging til TOTEX 1996 under kap. 1510 til merknader under pkt. 13.2.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 481 post 01 med 1,231 mill. kroner samt inndraging av 6,1 stillinger, jf. forslag til vedtak II. Når det gjelder den tilsvarende økning under kap. 440, vises til merknader under pkt. 5.8.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 481 post 01 med 2,431 mill. kroner.

Overføring av midler fra kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap til kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap

Sammendrag

       Omleggingen av det sivile beredskap i tråd med de prinsipper og forutsetninger som er nedfelt i St.meld. nr. 24 (1992-1993) avdekket behov for en gjennomgang av ansvarsforhold og arbeidsoppgaver blant annet innen forsyningsberedskapen. Som en oppfølging av dette, er det inngått avtale mellom Justisdepartementet og Nærings- og energidepartementet om at ansvaret for visse oppgaver knyttet til forsyningsberedskap, blant annet lagre av nødproviant, skal overføres fra Direktoratet for sivilt beredskap til Nærings- og energidepartementet. Det er totalt budsjettert med 3,4 mill. kroner til slike oppgaver i 1996. Nærings- og energidepartementet er gitt belastningsfullmakt på kap. 481 til dekning av utgifter første halvår 1996. Det resterende beløpet på 2,05 mill. kroner foreslås overført fra kap. 481 post 71 Beredskapslagring til kap. 990 post 11 Industri- og forsyningsberedskap.

       Bevilgningen under kap. 481, post 71 foreslås derfor redusert med 2,05 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 381 post 71 med 2,05 mill. kroner. Komiteen viser når det gjelder kap. 990 post 11 til merknader under pkt. 9.8.

Post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

       Et nylig avsluttet arbeid i Direktoratet for sivilt beredskap konkluderer med at det er nødvendig å foreta bygningsmessige og andre tiltak i et av de sentrale anleggene. Dette er utgifter som ikke var lagt inn i ordinært budsjettforslag for 1996.

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på kr 550.000 til investeringer under kap. 481, post 46.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6. Kommunal- og arbeidsdepartementet

6.1 KAP. 530/3530 ARBEIDSTILSYNET

Post 02 Bibliotektjeneste (NY)

Sammendrag

       Arbeidstilsynet ønsker å innføre en betalingsordning for kopiering av tidsskriftartikler som tilsynets bibliotek utfører for å bedre servicen overfor brukerne av etatens bibliotek.

       Det foreslås å opprette en ny post 02 Bibliotektjeneste under kap. 3530 med bevilgning på kr 30.000. Samtidig foreslås en økning på kr 30.000 under kap. 530, post 11.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2 KAP. 534 ARBEIDSRETTEN, MEKLINGSINSTITUSJONEN M.V.

Opprettelse av stilling som nestformann på heltid

Sammendrag

       Det foreslås å opprette en fast stillingshjemmel som nestformann i Arbeidsretten i 1996 mot at stillingen som assisterende riksmeglingsmann holdes ubesatt. Utgiftene dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.

6.3 KAP. 3537 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET

Post 05 Tvangsmulkt (NY)

Sammendrag

       Produkt- og Elektrisitetstilsynet er tildelt kompetanse til å håndtere lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven).

       Etter produktkontrollovens § 13 kan Kongen ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan ilegges ved overtredelse av vilkår, påbud eller forbud gitt med hjemmel i produktkontrolloven.

       Det foreslås ikke bevilgning til tvangsmulkt nå, men en tar sikte på å føre eventuelle slike inntekter på kap. 3537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet post 05 Tvangsmulkt i statsregnskapet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.4 KAP. 2425 SND OG FYLKESKOMMUNENE

Post 51 Distriktsutviklingstilskudd

Sammendrag

       Regjeringen foreslår derfor bevilgninger til ekstraordinære tiltak rettet mot fiskerinæringen i Finnmark innenfor en samlet ramme på 68,5 mill. kroner. Det vises til en nærmere redegjørelse for de samlede tiltakene under omtale av saker tilknyttet Fiskeridepartementets område.

       Det foreslås å øke bevilgningen for 1996 på kap. 2425 post 51 Distriktsutviklingstilskudd, med 40,5 mill. kroner fra 808,2 mill. kroner til 848,7 mill. kroner. Midlene skal nyttes til en styrket innsats overfor fiskeindustrien i Finnmark.

       30,5 mill. kroner. av bevilgningen foreslås avsatt for å bidra til å realisere investeringer i Finnmark som er nødvendige for å gjøre anleggene tilpasset fremtidens utfordringer mht. rasjonell produksjon og evne til markedstilpasning. 10 mill. kroner foreslås kanalisert til det 3-årige tiltaksprogrammet rettet mot fiskeindustrien i regi av SND øremerket tiltak i Finnmark. For å stimulere fiskeindustribedrifter i Finnmark til samarbeid og til å gjennomføre nødvendige utviklingstiltak, vil det arbeides på en mer oppsøkende måte overfor bedriftene i Finnmark enn det som er gjort til nå innenfor programmet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2425 post 51 med 40,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil legge opp til en politikk som skal videreutvikle våre konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene. En variert fiskeflåte, med hovedvekt på kystflåten, er sammen med en fleksibel fiskeindustri med små og mellomstore anlegg en kombinasjon som gir størst avkastning fra fiskeriene. Regjeringens sentraliseringspolitikk, som nå forsterkes, innebærer at konkurransefortrinnene tas vekk. Dette krever til overmål store offentlige bevilgninger.

       Disse medlemmer vil ut fra denne analyse og målsetting, samt erfaringer med SNDs utlånspolitikk, gå imot den økte bevilgning for 1996 på kap. 2425 post 51 Distriktsutviklingstiltak med 40,5 mill. kroner. En slik bevilgningsøkning vil forsterke en sentraliseringspolitikk som disse medlemmer er uenige i.

       Disse medlemmer går inn for en kraftig satsing på mottaks- og foredlingssiden i fiskeindustrien, styrt gjennom de fylkeskommunale vedtaksorgan i SND. Det er behov for en kraftig opprustning av eksisterende små anlegg, samt at det gis adgang til at enkelte kondemnerte og nedlagte fiskemottak gjennom nybygg og restaurering kan ta opp igjen driften for å gjenerobre kystflåtens konkurransefortrinn med korte avstander fra fangstfelt til mottak. En slik kapasitetsøkning vil begrense behovet for føringsmidler under ordinære fiske- og markedsforhold. Finnmark skal prioriteres ved at fylkets behov dekkes i tilstrekkelig grad.

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmer fremmer forslag til bevilgning av 50 mill. kroner under kap. 1050 ny post 75 Investering i fiskeindustrien og åpning av kondemnerte fiskemottak, jf. avsnitt 16.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse støtter Regjeringens forslag om å bevilge 30,5 mill. kroner gjennom SND for å bidra til å realisere nødvendige investeringer i fiskeindustrianleggene, men vil understreke at disse midlene må gå til å styrke fleksibiliteten i eksisterende anlegg, og ikke til strukturendringer, sammenslåinger eller nedlegging. Disse medlemmer går i mot at midlene benyttes til å bygge nye storanlegg som vil skape press mot ressursene og ta råstoff fra andre anlegg i Finnmark. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under 10.3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer fremmer forslag om reduksjon av kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond med 50 mill. kroner, jf. avsnitt 16 i denne innstillingen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til sitt prinsipielle standpunkt om å avvikle SND. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå i mot de forslag til økninger på totalt 40,5 mill. kroner som foreslås på denne posten.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 10.3 vedrørende ekstraordinære tiltak rettet mot fiskerinæringen i Finnmark.

6.5 KAP. 551 REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING I FYLKER OG KOMMUNER

Post 51 Regionale programmer for næringsutvikling

Sammendrag

       Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 551 post 51 med 8,5 mill. kroner, fra 228,3 mill. kroner til 236,3 mill. kroner mot en tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1064 post 30 Fiskerihavneanlegg på Fiskeridepartementets budsjett.

       I samband med behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1995, ble det besluttet å avsette totalt 26 mill. kroner over statsbudsjettene for 1996 og 1997 til mudring av Svartnes havn i Vardø for etablering av base for F/S « Marjata ». Dette ble begrunnet med at mudringsarbeidene også ville ha betydning for eventuelle næringsetableringer på Svartnes.

       Ny kunnskap tilsier at mudringskostnadene vil bli vesentlig høyere enn tidligere anslått. Det synes derfor ikke lenger økonomisk forsvarlig å utføre mudring i Svartnes. Av midlene som var planlagt avsatt til mudring i Svartnes havn, gjenstår det 17 mill. kroner.

       Det foreslås at de 8,5 mill. kroner som i statsbudsjettet for 1996 var avsatt til mudring i Svartnes, omprioriteres til kap. 551 post 51 Regionale programmer for næringsutvikling. Midlene forutsettes øremerket til en ekstraordinær satsing på tilrettelegging for næringsvirksomhet i Vardø kommune. Det vil bli foreslått avsatt et tilsvarende beløp øremerket næringsutvikling i Vardø på budsjettet for 1997.

       Det er nedsatt en arbeidsgruppe av berørte parter som skal vurdere alternative løsninger for utvikling av fiskeindustrien i Vardø. Bruken av midlene som foreslås avsatt til næringsutvikling i Vardø i 1996 og 1997 vil bl.a. avhenge av arbeidsgruppens konklusjoner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering av 8,5 mill. kroner fra kap. 1064 post 30 til kap. 551 post 51.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til forslaget om omdisponering av 8,5 mill. kroner som er avsatt i statsbudsjettet for 1996 til mudring av Svartnes havn. Disse medlemmer merker seg at de omdisponerte midler skal øremerkes til tilrettelegging av næringsvirksomhet i Vardø kommune. Disse medlemmer er kjent med at eksisterende fiskeforedlingsindustri vurderer å flytte ut til Svartnes. Disse medlemmer forutsetter at de omdisponerte midler anvendes i forbindelse med Vardø kommunes grunnlagsinvesteringer for å legge forholdene til rette for landbasert fiskeforedling.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om å inndra 8,5 mill. kroner som var avsatt til mudring i Svartnes på kap. 1064 post 30. Dette medlem vil imidlertid gå imot at disse midlene skal brukes til tilrettelegging for næringsvirksomhet i Vardø kommune. Dette medlem vil peke på at staten gjennom mange år har sørget for særordninger til Nord-Norge. Dette medlem kan ikke se at disse ha gitt synlige resultater, og har merket seg at regjeringen ønsker en evaluering av effekten av disse tiltakene. Før en slik evaluering foreligger seg dette medlem absolutt ingen grunn til å sprøyte inn flere statlige kroner i uspesifiserte prosjekter. Dette medlem går derfor mot å øke post 51 med 8,5 mill. kroner.

6.6 KAP. 571 OG 572 UTGIFTSUTJEVNENDE TILSKUDD

Sammendrag

       I Revidert nasjonalbudsjett 1996 er det gitt en redegjørelse for den økonomiske utviklingen i kommunesektoren i 1996. I forhold til forutsetningene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet er de nominelle anslagene for kommunesektorens inntekter fra ordinær skatt på inntekt og formue økt med i alt 1.300 mill. kroner i 1996. Om lag 550 mill. kroner av oppjusteringen har sammenheng med et høyere nivå på utliknede skatter for inntektsåret 1995. Videre er skatteanslaget økt med ca 750 mill. kroner som følge av forutsetningen om en høyere generell lønnsvekst i 1996. Innbetalingstall for 1. termin i år, som dekker månedene januar og februar, indikerer isolert sett at kommunesektorens skatteinntekter kan bli høyere enn her lagt til grunn. For 1996 anslås dessuten nivået på kommunenes gebyrinntektene økt med 80 mill. kroner.

       I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet ble det for 1996 forutsatt en prisstigning for kommunal tjenesteyting på 2,9 %. På bakgrunn av lønnsoppgjøret og nye opplysninger om den generelle prisutviklingen anslås prisstigningen for kommunal tjenesteyting nå til om lag 3,2 %. Oppjusteringen av prisanslaget bidrar isolert sett til å redusere realverdien av inntektene i 1996 med om lag 500 mill. kroner. Den anslåtte oppjusteringen av prisstigningen er en nettovirkning av på den ene siden økt lønnsvekst og økte priser på kommunalt varekjøp som følge av lønnsoppgjøret våren 1996 og på den andre siden lavere priser på varekjøp som følge av generelt lavere vekst i konsumprisene.

       Ovenstående oppjustering av de nominelle anslagene for skatteinntekter og gebyrer kombinert med virkningen av høyere anslått prisstigning for kommunal tjenesteyting innebærer samlet sett en reell økning i kommunesektorens inntekter for 1996 på henimot 900 mill. kroner i forhold til forutsetningene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet. For å holde kommuneforvaltningens realinntekter mer i tråd med den rammen som ble lagt til grunn ved salderingen av statsbudsjettet foreslår Regjeringen å redusere de utgiftsutjevnende tilskuddene til kommunene og fylkeskommunene med i alt 600 mill. kroner for 1996, fordelt med 375 mill. kroner på kap. 571 Utgiftsjevnende tilskudd til kommuner og 225 mill. kroner på kap. 572 Utgiftsjevnende tilskudd til fylkeskommuner. Reduksjonen i rammetilskuddene forutsettes fordelt proporsjonalt med størrelsen på de frie inntektene i hver kommune og fylkeskommune. Etter dette anslås kommuneforvaltningens samlede inntekter for 1996 å stige reelt med 1/2 % fra 1995 til 1996. I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet ble det regnet med om lag nullvekst i inntektene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til omleggingen i kommunenes inntektssystem med virkning fra 1. januar 1997 og vurderingen av overføringene i forbindelse med PU-reformen.

       Komiteen viser til at mange av kommunene som ikke har status som vertskommuner også har store utgifter i forbindelse med PU-reformen. Komiteen ber Regjeringen vurdere problemstillingen nærmere.

       Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.286 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 55 Kommuneøkonomien 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningene på kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60 med henholdsvis 375 mill. kroner og 225 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i St.meld. nr. 2 (1995-1996) under pkt. 3.2.2 der det framgår at disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser til at anslagene for kommunesektorens inntekter fra ordinær skatt på inntekt og formue, er økt med i alt 1.300 mill. kroner i 1996 i forhold til forutsetningene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet. I tillegg anslås nivået på kommunenes gebyrinntekter økt med 80 mill. kroner. På bakgrunn av lønnsoppgjøret og nye opplysninger om den generelle prisutviklingen anslås prisstigningen for kommunal tjenesteyting nå til omlag 3,2 %, og dette bidrar til å redusere realverdien av inntektene i 1996 med omlag 500 mill. kroner. Dette fører til at kommunesektoren kan forvente en inntektsvekst på opp mot 900 mill. kroner for 1996 i forhold til det som ble lagt til grunn for salderingen. Disse medlemmer vil vise til at lønnsoppgjøret for kommunal sektor ble dyrere enn forutsatt. Det ble til grunn for budsjettarbeidet beregnet en lønnsvekst på 3 %. Det viser seg nå at lønnsveksten kan bli 1 milliard kroner høyere enn tidligere beregnet. Alle kommuner får denne merkostnad, mens den anslåtte skatteveksten er svært ujevnt fordelt. Et stort antall kommuner har lavere skatteinngang enn budsjettert. Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens forslag om å inndra i alt 600 mill. kroner fra kommunene og fylkeskommunene over utgiftsutjevnende tilskudd.

       Disse medlemmer vil vise til at skatteinngangen er meget ujevn og at mange kommuner har nedgang i skatteinntektene. Dersom det nå skjæres ned på bevilgningene proporsjonalt med størrelsen på de frie inntektene i hver kommune og fylkeskommune, må det i mange kommuner og fylkeskommuner foretas nedskjæringer på de vedtatte budsjett. Disse medlemmer vil peke på det meget uheldige i å inndra midler fra kommunesektoren midt i et budsjettår. Dette hindrer kommuner og fylkeskommuner i å drive langsiktig planlegging og bryter med det målet Stortinget har satt opp om forutsigbarhet i den kommunale planleggingen. I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningen til utgiftsutjevnende tilskudd i kommuner og fylkeskommuner med henholdsvis 300 mill. og 200 mill. kroner, til sammen 500 mill. kroner. Begrunnelsen for dette er det manglende samsvar mellom økonomi og oppgaver i mange kommuner og fylkeskommuner. Mange sliter med å løse selv de lovpålagte oppgavene. Medvirkende årsaker til disse problemene er utvilsomt de omfattende reformer de senere år som ikke har vært fullfinansiert, samt at økende volumvekst og økte kvalitetskrav i de løpende oppgaver heller ikke er dekket med økte overføringer. En påplussing som Senterpartiet her foreslår, vil bidra til å lette budsjettsituasjonen for inneværende år for kommunesektoren. Samtidig vil en slik ekstrabevilgning bidra til økt sysselsetting over hele landet.

       Disse medlemmer vil også øke skjønnsmidlene med 100 mill. kroner for å avhjelpe situasjonen for de største byene. Disse medlemmer foreslår også 50 mill. kroner til kommuner med hjemmehørende psykisk utviklingshemmede herav 15 mill. kroner til Kristiansund.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ikke alle kommuner og fylkeskommuner får høyere skatteinntekter enn forutsatt. Samtidig står både fylkeskommuner og kommuner foran store utfordringer både innen helse- og omsorgssektoren og i skolesektoren. Lønnsoppgjøret vil også gi kommunesektoren store økte utgifter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til kommunesektoren med totalt 600 mill kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.IV under pkt. 3.2.2 angående kommuneøkonomien. Disse medlemmer vil ut i fra sin argumentasjon vedrørende kommuneøkonomien der det pekes på at disse medlemmer bestrider Regjeringens beregninger om en realvekst i kommunesektoren fra 1995 til 1996, gå i mot at bevilgningen på kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60 nedsettes med hhv. 375 mill. kroner og 225 mill. kroner. I tillegg til å gå i mot dette kuttet vil disse medlemmer legge inn 500 mill kroner ekstra til kommunesektoren for å kompensere for merutgiftene ved lønnsoppgjøret - fordelt med 300 mill. kroner på kommunene og 200 mill. kroner på fylkeskommunene over hhv. kap. 571 og kap. 572.

       Disse medlemmer viser også til at forslag om å øke skjønnsmidlene til store bykommuner med 100 mill. kroner under pkt. 16 i denne innstillingen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til tabell 5.1 i St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v., der det framgår at kommunesektorens fire inntekter, skatter og rammeoverføringer, vil øke med bare 2,2 % i 1996, mens det antas at kommunesektoren vil møte en prisstigning på 3 % i år. Det er de frie inntektene som er avgjørende for kommunesektorens evne til å løse oppgavene sine, og disse inntektene viser altså en reell nedgang i 1996.

       En slik innstramming i kommuneøkonomien er rett og slett grotesk i en situasjon der statsregnskapet for 1995 viser en « gledelig overraskelse » i form av at overskudd på 10-15 mrd. kroner (nøyaktig beløp er avhengig av hva slags overskuddsbegrep som brukes). Det ligger an til en « gledelig overraskelse » av tilsvarende størrelse også i 1996.

       Mens flere titalls milliarder kroner ut over det budsjetterte velter inn til staten, som allerede på forhånd er svært rik, ønsker Regjeringa å legge nye, tunge steiner til byrden for kommunene og fylkeskommunene. Den « gledelige overraskelsen » bare for året 1995 utgjør om lag kr 2.500 pr. innbygger. Det er nok til å styrke kommunenes og fylkeskommunenes økonomi vesentlig, uten å svekke tidligere statsbudsjettvedtak med ett eneste øre.

       Regjeringas framlegg om ytterligere innstramming i denne situasjonen vitner om en svært arrogant holdning overfor alle dem som lider under virkningene av altfor trange kommune- og fylkeskommunebudsjetter.

       Regjeringa hevder at inntektene i kommunesektoren kommer til å vise en realvekst på 0,5 % i 1996. Da har Regjeringa forutsatt at gebyrer og egenandeler skal vokse mer enn dobbelt så mye som den generelle prisstigningen i samfunnet. Men selv når vi tar med gebyrer, egenandeler og øremerka tilskudd, blir det i virkeligheten en strammere kommuneøkonomi i 1996 enn i 1995. Dette medlem minner også om at mange kommuner ikke har råd til å utnytte de øremerka tilskuddene fullt ut på grunn av krav om egenfinansiering. Oppgavene vokser i åra framover, blant annet på grunn av økt barnetall og stigende antall av de eldste eldre.

       Dette medlem vil også peke på de store investeringene som kommunene blir tvunget til å gjøre ved gjennomføringa av grunnskolereform 97. De store investeringene vil øke gjeldsbelastningene for kommunene, fordi de statlige bevilgningene - i den grad de i det hele tatt kommer - kommer med etterslep.

       Dette medlem viser til de forslag vedrørende kommuneøkonomien som Rød Valgallianse fremmet under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1996. De begrunnelser for forslagene som ble framlagt i Rød Valgallianses merknader i B.innst.S.nr.I og B.innst.S.nr.II (1995-1996) er fortsatt gyldige, men dette medlem ser ingen grunn til å fremme disse forslagene på nytt. Dette medlem vil under behandlingen av denne innstilling og innstillingen om endringer på statsbudsjettet for 1996 stemme for andre forslag som betyr økte overføringer til kommunene, selv om dette medlem ikke nødvendigvis er enig i forslagsstillernes begrunnelser for hvert enkelt forslag.

       Komiteen viser til forslag til samlet bevilgning for kap. 571 og kap. 572 under pkt. 6.9.

6.7 KAP. 571 UTGIFTSUTJEVNENDE TILSKUDD TIL KOMMUNER

Post 60 Tilskudd

Ny kirkelovgivning

Sammendrag

       Ny lov om Den norske kirke (kirkeloven) og ny lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) er nylig behandlet av Stortinget, jf. Innst.O.nr.46 (1995-1996) og Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) . På bakgrunn av Stortingets vedtak om at kommunene skal utrede utgifter også til daglig leder av kirkelig fellesråd, jf. kirkelovens § 15 bokstav c, er det Regjeringens vurdering at staten bør kompensere kommunesektoren for denne nye forpliktelsen gjennom en økning av rammetilskuddet til kommunene.

       Det foreslås derfor en bevilgning som kompensasjon til kommunesektoren for utgifter til daglig leder av kirkelig fellesråd på i alt 19,5 mill. kroner for 1996 på kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner. Helårsvirkning gir en samlet ramme på 39 mill. kroner i 1997. Saken er nærmere omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader og forslag under punktene 6.6 og 6.9.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av kap. 571 post 60 med 19,5 mill. kroner for 1996 som kompensasjon for utgifter til daglig leder av kirkelig fellesråd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Innst.O.nr.46 (1995-1996) der stillingen som daglig leder av kirkens fellesråd ble lovfestet, og kommunene ble pålagt å utrede utgiftene til en slik stilling. Stillingen som daglig leder har ansvar for driften av kirkelig fellesråd og dermed arbeidsgiveransvaret for ansatte i soknet. Disse medlemmer er enige med Regjeringen som mener en slik lovpålagt oppgave må kompenseres overfor kommunene, og at tilskuddet over kap. 571 post 60 økes.

       Disse medlemmer er enige i at ordningen med daglige ledere forsøkes etablert fra 1. juli 1996 og at kommunenes utgiftsforpliktelse gjøres gjeldende fra dette tidspunkt.

       Disse medlemmer er positiv til forslaget om å etablere 130 nye årsverk som daglige ledere, men mener forslaget om å bevilge 39 mill. kroner ikke er tilstrekkelig for å få en tilfredsstillende ordning i alle kommuner.

       Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.46 (1995-1996) der medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti pekte på at for å sikre daglig leder og midler til administrasjon av kirkelig fellesråd i alle kommuner, må overføringene til kommunen økes med om lag 98 mill. kroner på årsbasis.

       Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i statsbudsjettet for 1997 kommer tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger slik en kan sikrer de kommuner som i dag har deltidsstillinger og alle kommuner midler til drift av kirkelig fellesråd.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 375 mill. kroner, og viser til sine merknader til punkt 6.6.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til representanten Christiansens merknader i Innst.O.nr.46 (1995-1996) og Ot.prp. nr. 64 (1995-1996) . Dette medlem vil understreke at utgifter knyttet til trossamfunn burde være staten uvedkommende og dekkes gjennom en direktefinansiering. Dette medlem har imidlertid merket seg at flertallet har så liten tro på det norske folks engasjement i forhold til sitt statkirkemedlemskap at flertallet ikke tror statskirken kan overleve uten at den finansieres over statsbudsjettet.

       Dette medlem er enig i at kommunene bør kompenseres dersom de tillegges økonomisk ansvar for nye oppgaver. Dette medlem er i tvil om dette kan sies å gjelde når det gjelder pålegg om å ha en daglig leder av kirkelig fellesråd, i og med at oppgavene som skal utføres også i dag ivaretas i kommunene. Dette medlem mener dette nøye bør vurderes i forbindelse med statsbudsjettet, og vil vise til at kommunene må kunne vente til 1. januar 1997 med å ansette slik daglig leder. Dette medlem vil derfor ikke støtte forslaget om å øke overføringene til kommunesektoren med 19,5 mill. kroner.

       Dette medlem har videre registrert at man legger opp til at små kommuner skal gis et høyere kompensasjonsbeløp enn større kommuner. Dette medlem mener dette er urimelig.

       Dette medlem viser til forslag under pkt. 6.9.

       Komiteen viser når det gjelder forslag om samlet bevilgning under kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60 til pkt. 6.9.

Tid til ledelse

Sammendrag

       Etter tvist i forhandlinger mellom lærerorganisasjonene og staten v/Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om særavtale om ledelse i grunnskolen og den videregående skolen, ble saken brakt inn for særskilte nemnder. Nemndene avsa kjennelse 29. mars 1996 med virkning fra og med 1. august 1996. Kjennelsene innebærer at en større del av skoleledernes arbeidstid nyttes til lederoppgaver mot en tilsvarende reduksjon av undervisningstiden. Det undervisningsvolum som på denne måten bortfaller, må erstattes med en økning i antall lærerårsverk i skolen. Som følge av dette, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene med 12,1 mill. kroner og kap. 572 Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene med 3 mill. kroner. Helårsvirkningen legges inn i 1997 med ytterligere henholdsvis 17,1 mill. kroner og 4,3 mill. kroner. Saken er omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilging under kap. 571 post 60 med 12,1 mill. kroner og kap. 572 post 60 med 3 mill. kroner.

       Komiteen viser når det gjelder forslag om samlet bevilgning under kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60 til pkt. 6.9.

6.8 KAP. 572 UTGIFTSUTJEVNENDE TILSKUDD TIL FYLKESKOMMUNER

Post 60 Tilskudd

Sammendrag

       I forbindelse med Stortingets vedtak om gjeninnføring av landslinjeordningen innen videregående opplæring, jf B.innst.S.nr.II (1995-1996), ble det forutsatt at den budsjettøkning på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett som dette medførte skulle finansieres ved en tilsvarende reduksjon i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene. Det er for høsten 1996 beregnet en merutgift for staten som følge av gjeninnføringen av landslinjer på 12,734 mill. kroner. Et tilsvarende beløp foreslås trukket ut av det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene, jf. også omtale under kap. 231.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine merknader og forslag under punktene 6.6 og 6.9.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 572 post 60 med 12,734 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 3.4 der det framgår at disse medlemmer stemmer imot de foreslåtte reduksjoner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 225 mill. kroner, og viser til sine merknader til punkt 6.6.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad om landslinjer under kap. 231 post 60.

       Komiteen viser dessuten til merknader under pkt. 3.4, kap. 231.

6.9 FORSLAG TIL BEVILGNINGER KAP. 571 OG KAP. 572

Kap. 571 post 60

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til merknader under pkt. 6.6, 6.7 og 6.8 og slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 571 post 60 med netto 343,4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 6.6, 6.7 og 6.8, og forslår at kap. 571 post 60 økes med 675 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Kap. 572 post 60

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.6, 6.7 og 6.8, samt omtale av kompensasjon for kostnader til glattkjøringskurs under kap. 231, jf. pkt. 3.4.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 572 post 60 med netto 233,234 mill. kroner i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i kap 6.6, 6.7 og 6.8 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til glattkjøringskurs med 1,5 mill. kroner og til ledelse i skolen med 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

6.10 KAP. 580 BOSTØTTE

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Hvis utbetalingene av bostøtte skal tilpasses bevilgningen, vil det være behov for endringer i regelverket tilsvarende 100 mill. kroner for siste termin i 1996. Dette innebærer en gjennomsnittlig reduksjon i bostøtte på kr 1.500 pr. stønadsmottaker. Realisering av en innsparing på 100 mill. kroner vil føre til lavere bostøtte for husstander med svært lave inntekter. Regjeringen vil derfor tilrå en tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner til Husbankens bostøtteordning.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilgning med 100 mill. kroner under kap. 580 post 70.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at flertallet forslår å øke bostøtte for pensjonister over kap. 665 med 20 mill. kroner, jf. pkt. 16 i denne innstillingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer foreslår å øke bostøtten til pensjonister over kap. 665 med 50 mill. kroner, jf. pkt. 16 i denne innstillingen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, har merket seg at det er nødvendig med endringer i regelverket for utbetaling av bostøtte dersom utbetalingene skal tilpasses bevilgningen for 1996 og at slik endringer kan gjøres fra og med siste termin 1996. Dette medlem vil vise til forslag fra tidligere budsjettbehandlinger om å fjerne disse ordningene. Dette medlem mener det er et skritt i gal retning å øke bevilgningene på denne posten med 100 mill. kroner og vil gå mot dette. Dette medlem mener departementet i stedet snarest bør legge frem de nødvendige forslag til endringer av regelverket for tildeling av bostøtte for å holde vedtatt budsjett.

6.11 KAP. 581 BOLIG- OG BOMILJØTILTAK

Post 81 Tilskudd til individuell gjeldssanering

Sammendrag

       Tilskuddet skal bidra til gjeldssanering for opprinnelige andelshavere som av økonomiske årsaker har fraflyttet byfornyede borettslag. Ordningen ble opprettet i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (1993-1994) Om gjeldsordninger for borettslag omfattet av byfornyelsesvedtak, jf. Innst.S.nr.162 (1993-1994). Det ble bevilget 30 mill. kroner som en engangsbevilgning til dette tiltaket. Maksimalt tilskudd pr. opprinnelig andelshaver ble satt til kr 250.000. Tilskuddsordningen ble gjennomført i 1995, og det ble benyttet i alt 18,5 mill. kroner til formålet.

       I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996 ble det vedtatt at restbevilgningen på 11,5 mill. kroner skulle benyttes til en utvidet ordning som omfattet tilskudd til gjeldssanering for opprinnelige andelshavere som av økonomiske årsaker hadde fraflyttet byfornyede borettslag omgjort til sameier og som kom inn under ordningen for sameier i byfornyelsen. Videre ble det forutsatt at grensen for maksimalt tilskudd på kr 250.000 skulle oppheves.

       Søknadsfristen for ordningen gikk ut 1. mars i år, og det har kommet inn 135 søknader. De totale kostnadene er anslått å bli 32 mill. kroner. Dette inkluderer utgifter Husbanken hadde til annonsering i forbindelse med gjennomføring av ordningen. For å kunne ferdigbehandle søknadene forutsettes at Stortinget opphever tidligere vedtak om et tilskuddstak på kr 250.000, jf. forslaget til romertallsvedtak.

       På dette grunnlag foreslås en tilleggsbevilgning på 20,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om tilleggsbevilgning med 20,5 mill. kroner for 1996, samt forslag XI vedrørende opphevelse av vedtak om tilskuddstak.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til tidligere merknader ved flere anledninger hvor dette medlem på det sterkeste har tatt avstand fra flertallets behov for å kaste penger etter folk som har lidd tap som følge av ufornuftige boligkjøp. Dette medlem vil derfor gå i mot forslaget om å øke denne posten med 20,5 mill. kroner.

Post 82 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen til botilskudd ble kraftig økt i årets budsjett i forbindelse med omleggingen av Husbankens subsidieprofil, jf. St.meld. nr. 34 (1994-1995). Som delvis inndekning for de betydelige tilleggsbevilgningene til boligformål som foreslås i denne proposisjonen, foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen til boligtilskudd med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener det er viktig at det finnes tilstrekkelig med midler på disse postene slik at staten kan bidra som forutsatt både til boligetablering, utbedring av boliger samt til bygging av utleieboliger. Ved den omlegging som skjedde med Husbanken fra årsskiftet, og som disse partier stemte mot, er statens engasjement i den sosiale boligbyggingen sterkt redusert. Disse medlemmer peker på at dette er en uheldig utvikling og vil gå imot redusere tilskuddsposter ytterligere. Disse medlemmer vil derfor stemme mot Regjeringens forslag om å redusere kap. 581 post 82 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger med 50 mill. kroner.

6.12 KAP. 2412 DEN NORSKE STATS HUSBANK

Post 72 Rentestøtte

Sammendrag

       Endrede anslag på en del sentrale parametre; som utbetaling av nye lån og ekstraordinære innbetalinger, samt endringer i utlånsrenten medfører at behovet for rentestøtte øker med 116 mill. kroner i forhold til det som er lagt til grunn i B.innst.S.nr.III for 1996.

       I tillegg er det behov for ytterligere 71 mill. kroner til økt rentestøtte som en følge av overgangsordningene for låntakere i Husbanken med tilsagn før 1996, jf. Regjeringen forslag i St.prp. nr. 52 (1995-1996) Om endringer i rentevilkår for lån i Husbanken med tilsagn før 1996.

       På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 2412 Den Norske Stats Husbank, post 72 Rentestøtte med til sammen 187 mill. kroner i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 2412 post 72 med i alt 187 mill. kroner. Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) pkt. 3.6.1.2.

6.13 KAP. 2310 EKSTRAORDINÆRE SYSSELSETTINGSTILTAK

Post 70 Til disposisjon

Sammendrag

       I Salderingsproposisjonen 1996 ble det lagt til grunn at Regjeringen, på grunnlag av utviklingen i arbeidsmarkedet, skulle komme tilbake til en vurdering av tiltaksnivået i 2. halvår 1996 i Revidert nasjonalbudsjett. Arbeidsmarkedet er nå i bedring, men selv i en periode med bedring i arbeidsmarkedet vil det forsatt være nødvendig å opprettholde innsatsen overfor grupper som møter en særlig vanskelig situasjon på arbeidsmarkedet og som er prioritert innenfor arbeidsmarkedspolitikken, herunder ungdom og langtidsledige.

       I tillegg vil tiltaksplasser bli benyttet ved særskilte omstillingsproblemer, bl.a. i Finnmark.

       På denne bakgrunn foreslår Regjeringen et tiltaksnivå på 38.000 plasser i 2. halvår 1996. For å gjennomføre dette i 2. halvår foreslås det en styrking av kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak på 285 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1996. Det er da tatt hensyn til at tilsagn gitt i 1995 med virkning for tiltaksnivået inn i 1996 var 32,5 mill. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn.

       Samlet økes ressurstilgangen under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med 317,5 mill. kroner i 2. halvår.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om økning av post 70 med 285 mill. kroner for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går mot forslaget om å øke bevilgningene til ekstraordinære sysselsettingstiltak. Disse medlemmer mener at det ville vært bedre å overføre deler av sysselsettingsmidlene til kommunesektoren for å opprette varige arbeidsplasser. Dette har det så langt ikke vært flertall for. Bevilgningsposten er nå så stor at det etter disse medlemmers mening er rom for å gjøre en ekstra innsats overfor ungdom og langtidsledige uten ytterligere bevilgninger. Disse medlemmer vil derfor stemme mot Regjeringens forslag om å øke denne posten med 285 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak med 285 mill. kroner. Forslaget er i realiteten en tilbakeføring av de midlene som det mot Arbeiderpartiets stemmer ble flertall for å trekke inn i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Disse medlemmer mener de samlede arbeidsmarkedsbevilgningene på om lag 7,5 mrd. kroner er for høye i en situasjon der ledigheten ved utgangen av året anslås til 4 1/4 %. Disse medlemmer viser til at anslaget for ledigheten i 1996 var 4 3/4 % i Nasjonalbudsjettet. I Revidert nasjonalbudsjett er anslaget 4 1/4 % Disse medlemmer mener den bedrede situasjonen på arbeidsmarkedet må medføre en nedtrapping av de ekstraordinære arbeidsmarkedstiltakene. Disse medlemmer mener tiltaksnivået i annet halvår 1996 bør ligge 12.000 plasser lavere enn det som ble resultatet av Stortingets budsjettbehandling. Basert på en gjennomsnittlig pris pr. måned på 9.200 kroner vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at ledigheten i Norge fortsatt er urovekkende høy. Regjeringen uttaler selv i Nasjonalbudsjettet at strukturledigheten har økt som en følge av høy og vedvarende langtidsledighet. Disse medlemmer ser med bekymring på denne utviklingen. Tilknytning til arbeidsmarkedet forklarer en viktig del av forskjellsutviklingen i Norge. Disse medlemmer mener sysselsettingstiltakene er spesielt viktige for lavt utdannet arbeidskraft og langtidsledige. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde nivået på disse tiltakene selv om ledigheten går marginalt ned, fordi de gruppene som kommer innenfor tiltaksordningene ofte ikke kvalifiserer for de ledige stillingene. Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge 50 mill. kroner utover regjeringens forslag for å opprettholde nivået på tiltakene.

       Disse medlemmer foreslår:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine tidligere forslag om økt offentlig aktivitet og andre budsjettforslag i slik sammenheng, og understreker at disse forslagene ville hatt sterkere virkning på sysselsettingen enn det foreliggende.

6.14 KAP. 2541 DAGPENGER

Post 70 Dagpenger

Sammendrag

       Dagpengebevilgningen for 1996 er på 9.750 mill. kroner.

       Anslag på arbeidsledigheten er nedjustert fra 4 1/2 % i Salderingsproposisjonen 1996, til 4 1/4 % i 1996 (AKU). Det antas en tilsvarende nedgang i antall helt ledige dagpengemottakere. Videre antas, på bakgrunn av informasjon om utviklingen i 1. kvartal, at antall delvis sysselsatte som mottar dagpenger vil reduseres noe i 1996. I tidligere anslag ble det lagt til grunn at denne gruppen dagpengemottakere ville øke i 1996 i tråd med utviklingen fra 1994 til 1995.

       På bakgrunn av dette foreslås dagpengebevilgningen for 1996 satt ned med 550 mill. kroner til 9.200 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 550 mill. kroner. Dette er godt i samsvar med de forslag disse medlemmer hadde allerede ved behandlingen av budsjettet i desember 1995. Disse medlemmer mener at utviklingen viser at det nå er grunnlag for å redusere bevilgningen enda mer enn det Regjeringen foreslår og vil fremme forslag om en reduksjon på ytterligere 400 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av Innst.S.nr.77 (1995-1996) fra kommunalkomiteen der Høyre går inn for å sette maksimal dagpengeperiode til to år. Disse medlemmer mener dagpengeordningen bør inneholde sterke incentiver for ledige til å komme tilbake i arbeid og vil i den forbindelse vise til Regjeringens oppfatning slik den fremkommer i St.meld. nr. 1 (1995-1996) der det på side 188 heter:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i forbindelse med kommunalkomiteens behandling av dagpengene i Innst.O.nr.77 (1995-1996).

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sitt forslag i Dok.nr.8:46 behandlet 14. desember 1995 og de forslag Rød Valgallianse fremmet under behandlingen av Innst.O.nr.77 (1995-1996). Dette medlem stemmer mot reduksjon i dagpengebevilgningen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen,vil vise til sine merknader i forbindelse med finanskomiteens høringsuttalelse til Innst.S.nr.180 (1995-1996) hvor dette medlem fremholdt at dagpengeperioden maksimalt bør løpe 40 uker. Dette medlem mener imidlertid at en så dramatisk endring bør behandles i forbindelse med de årlige budsjetter, og ikke i denne sammenheng. Dette medlem fremmer derfor ikke noe primærforslag, men vil ut fra subsidiært ståsted støtte ovenstående forslag fra Høyre om å redusere dagpengeperioden til to år.

6.15 KAP. 2543 YTELSER TIL YRKESRETTET ATTFØRING

Post 70 Attføringspenger

Sammendrag

       Bevilgningen til attføringspenger er for 1996 på 3.330 mill. kroner.

       Som følge av den lavere veksten i antall attføringspengemottakere gjennom 1995 og regnskapstall for januar til mars 1996, foreslås bevilgningen til attføringspenger for 1996 satt ned med 100 mill. kroner til 3.230 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til opplysningene som gis i proposisjonen om at det er en reduksjon i antall personer med attføring både på slutten av 1995 og så langt i 1996. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen til attføringspenger med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil ikke gå imot den foreslåtte reduksjonen i bevilgningen, men vil understreke at departementet må intensivere innsatsen slik at de mange som har behov for disse tjenestene får den nødvendige hjelp.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot den foreslåtte reduksjon i bevilgningen til attføringspenger. Rød Valgallianse er ikke enig i Regjeringas politikk som går ut på å redusere muligheten folk har for å få attføringsopplegg. Dette medlem peker på at Regjeringa fører en politikk som i praksis fører til at stadig færre folk får oppfylt de rettighetene de skulle ha etter lov om folketrygd.

6.16 KAP. 3590 ARBEIDSMARKEDSETATEN

Post 80 Innfordret misbruk av dagpenger

Sammendrag

       I behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) vedtok Stortinget å overføre ansvaret for inndrivning av fordringer ved misbruk av dagpenger fra Arbeidsmarkedsetaten til Statens Innkrevingssentral i løpet av 1995.

       Innkrevingen i 1995 var betydelig lavere enn forventet. Dette skyldes at arbeidskontorene kom sent i gang med overføring av saker, som det er fattet vedtak på, til Statens Innkrevingssentral etter prøveperiodens avslutning den 1. september 1995. I tillegg viste det seg at de rutiner en først la opp til ved overføring av saker fra arbeidskontorene til Statens Innkrevingssentral var lite hensiktsmessige. Rutinene er nå endret, men startproblemene medfører en tidsmessig forskyvning slik at også innkrevingen i 1996 blir noe lavere enn tidligere lagt til grunn.

       På denne bakgrunn foreslås kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten, post 80 Innfordret misbruk av dagpenger redusert med 5 mill. kroner til 10 mill. kroner for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener reduksjonen i ledigheten bør medføre en reduksjon i aktivitetsnivået innenfor arbeidsmarkedsetaten. Med denne begrunnelse fremmer disse medlemmer følgende forslag:

6.17 FULLMEKT TIL Å AVSKRIVE RENTE- OG AVDRAGSFRIE LÅN

Sammendrag

       I henhold til Stortingets budsjettvedtak for 1996 er Kommunal- og arbeidsdepartementet gitt følgende fullmakt, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996), og B.innst.S.nr.5 (1995-1996) vedtakets VII.

7. Sosial- og helsedepartementet

7.1 KAP. 600 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       For 1996 er det bevilget kr 98.130.000 under kap. 600 Sosial- og helsedepartementet på bakgrunn av forslag i St.prp. nr. 1 (1995-1996) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996).

       I forslagene til bevilgning var det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til departementets oppfølging av St.prp. nr. 50 (1993-1994), Helsemeldingen.

       I forbindelse med oppfølgingen av meldingen er det etablert en rekke utvalg og arbeidsgrupper som bl.a skal arbeide med legemiddelomsetning, refusjonsordningen for legemidler, regionsykehus, alternativ behandling, handlingsplaner for helsepersonell, organisering av sykehus m.v.

       Innenfor departementets fullmakter vil det bli engasjert personell til å bistå departementet.

       Nytt økonomireglement for staten ble vedtatt ved kongelig resolusjon i januar 1996 og omtalt i Gul Bok (1995-1996). For Sosial- og helsedepartementet vil implementering av kravene i nytt økonomireglementet være en omfattende og krevende oppgave. Det vises i denne sammenheng til Statskonsults rapport om ressursbruken i departementet hvor det bl.a. konkluderes med at det vil være behov for å styrke departementet ressursmessig og kompetansemessig for å ivareta kravene til tilskuddsforvaltning og etatstyring.

       For å sikre god resultatoppfølging og økonomistyring knyttet til departementets bevilgninger ønskes det opprettet fast stilling i stillingsgruppe I.

       Ved behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) ble det fattet følgende romertallsvedtak:

       Eiendelene i Norsk Medisinaldepots grunnfond på 10 mill. kroner skulle i 1993 ha blitt redusert til kr 0, da Medisinaldepotet ble omgjort til statsaksjeselskap.

       De reelle eiendelene i fondet utgjør således ca 165, 9 mill. kroner pr. 1. januar 1996. Frem til 1. juli 1996 vil det påløpe ca 4 mill. kroner i renteinntekter slik at fondets eiendeler pr. 1. juli 1996 kan anslås til ca 170 mill. kroner

       For 1996 er det, under forutsetning av at inntekter og utgifter blir som budsjettert, vedtatt at fondet skal refundere staten kr 22.977.000 som skal inntektsføres under kap. 3752, post 51 Refusjon fra fondet og kr 1.829.000 som skal inntektsføres under kap. 3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene, post 51 Refusjon fra Apotekavgiftsfondet. Til sammen ca 24,8 mill. kroner.

       Videre skal fondet dekke ytterligere 110 mill. kroner av byggekostnadene ved farmasibygget i Tromsø. Disse midlene foreslås overført til statskassen og ført opp som bevilgningsforslag under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet etter hvert som byggeprosjektet skrider frem. Fondet skal i 1996 også dekke merutgifter til legemidler ved magesårsbehandling under kap. 2751, post 70 Legemidler med ca 30 mill. kroner, utgifter til utvalg som skal vurdere legemiddelomsetningen og andre utgifter på ca 5,2 mill. kroner. I alt ca 170 mill. kroner.

       Fondet vil således ikke ha disponible midler pr. 1. juli 1996 og vil bli foreslått nedlagt i forbindelse med behandlingen av 1997-budsjettet.

       Ordningen med avgift til staten av apotekenes omsetning og formålene som avgiftene finansierer, kan bli videreført. Inntekten av avgiften kan gå inn i statskassen, og utgiftene kan dekkes av bevilgninger på statsbudsjettet på ordinær måte.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår at de løpende utgifter og inntekter som skal avregnes mot fondet i 1996 fastsettes lik de bevilgede utgifter og inntekter, at eiendelene i Norsk Medisinaldepots grunnfond settes til kr 0 og at fondet avregnes pr. 1 juli 1996.

       Bevilgningen for 1996 under kap. 3700, post 51 Refusjon fra Apotekavgiftsfondet foreslås redusert fra kr 1.829.000 til kr 0. Bevilgningen under kap. 3752, post 51 Refusjon fra fondet foreslås økt med kr 147.023.000 fra kr 22.977.000 til kr 170.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3700, post 51 og kap. 3752, post 51.

7.13 KAP. 760 FYLKESKOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTE

Post 62 Tilskudd til regionsykehus

Sammendrag

       Eldre er den raskest voksende befolkningsgruppen og pasientgruppen. Eldre har mangesidige problemer. Det er behov for universitetsforskning omkring eldres sykdommer. Det foreslås bevilget 5,4 mill. kroner øremerket til geriatrisk og gerontologisk forskning ved RiTØ.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at under kap. 670 Tiltak for eldre er det under post 62 Styrking av geriatri, kan overføres, bevilget 10 mill. kroner i 1996.

       I St.prp. nr. 58 er det under kap. 760 post 62 Tilskudd til regionsykehus foreslått en tilleggsbevilgning på 5,4 mill kroner til universitetsforskning omkring eldres sykdommer ved RITØ. For å sikre en best mulig styring av de øremerkede midlene foreslår komiteen at tilleggsbevilgningen på 5,4 mill. kroner lagt til kap. 670 post 62 Styrking av geriatri, som er øremerket overføring til RITØ.

       Komiteen går på denne bakgrunn i mot Regjeringens forslag til bevilgningsendring under kap. 760 post 62.

Post 65 Tilskudd til fylkeskommunene

Sammendrag

       På grunn av overføringer fra 1995 til 1996 på denne posten, foreslår Sosial- og helsedepartementet at det omdisponeres 12,5 mill. kroner fra denne posten til andre formål som foreslås i proposisjonen. Dette vil ikke føre til redusert aktivitet i forhold til forutsetningene i Stortingets budsjettvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det innenfor fylkeskommunenes helse og sosialtjeneste er et stort udekket behov. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene opplever en sterkere realvekst i sin økonomi enn det som ble lagt til grunn ved salderingen av statsbudsjettet. Helse- og sosialtjenesten er den tyngste delen av fylkeskommunenes tjenestetilbud og disse medlemmer legger til grunn at den økte realveksten i fylkeskommunenes økonomi i stor grad tilfaller denne sektoren.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at bevilgningen på denne posten som bl.a. går til pasientbehandling i sykehusene ble økt med 290 mill. kroner ved budsjettbehandlingen sist høst, mot Arbeiderpartiets stemmer. Disse medlemmer vil peke på at alt for mange pasienter står i kø for å få nødvendig behandling i sykehus. Det er derfor helt nødvendig å øke behandlingskapasiteten sterkt i årene framover, også for å kunne oppfylle den nye ventetidsgarantien som Stortinget vedtok ved behandlingen av helsemeldingen.

       Disse medlemmer vil derfor gå imot å redusere bevilgningen med 12,5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse mener det er behov for å øke bevilgningene til pasientbehandling slik at sykehusene kan trappe opp virksomheten.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag om å øke bevilgningen med 200 mill. kroner:

7.14 KAP. 2600 TRYGDEETATEN

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 8,3 mill. kroner. Herunder 6,8 mill. kroner for å dekke inn merutgifter i forbindelse med styrking av bemanningen m.m. i Trygderetten, jf. omtale under kap. 2603.

       Det er overført betydelige midler under posten fra 1995 til 1996, og midlene kan omdisponeres uten at det går ut over aktiviteten i trygdeetaten.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelsen av bevilgningen under pkt. 01 med i alt 8,3 mill. kroner. Flertallet viser når det gjelder styrking av bemanningen m.m i Trygderetten til merknaden under pkt. 7.15, jf. kap. 2603.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive budsjettopplegg for 1996 og B.innst.S.nr.11 (1995-1996). Disse medlemmer foreslår en redusert bevilgning på til trygdeetaten tilsvarende halvtårsvirkning for det tidligere forslag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Forsøk med tiltak for å redusere sykefraværet

       Det ble i 1995 bevilget 10 mill. kroner til forsøksvirksomhet hvor trygdesektoren i samarbeid med partene i arbeidslivet skal sette iverk tiltak for å redusere sykefraværet.

       Målet med prosjektene er å finne fram til tiltak som er utviklet og blir gjennomført av trygdeetaten og arbeidslivet i fellesskap.

       Det tok noe tid før trygdeetaten og arbeidslivets parter fikk utarbeidet prosjektsøknader. Tildelingsprosedyren medvirket til at en ikke kom ordentlig i gang før sommeren 1995.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår at 3 mill. kroner av ubenyttet bevilgning for 1995 gjenbevilges. Bevilgningen for 1996 foreslås forhøyet med 3 mill. kroner fra 6 mill. kroner til 9 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 45 Store nyanskaffelser

Sammendrag

       Det er overført 56 mill. kroner fra 1995 til 1996 til kjøp av EDB-utstyr m.m. Under posten er det videre for 1996 bevilget 18,5 mill. kroner til kjøp av EDB-utstyr mm og 4,5 mill. kroner til andre anskaffelser. Trygdeetaten har for 1996 ikke behov for hele bevilgningen til investeringer. Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner for å dekke inn merutgifter ved forslag fremmet under andre kapitler.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.15 KAP. 2603. TRYGDERETTEN

Post 01 Lønn og godtgjørelser. Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Tidsbegrensede engangstiltak for å redusere restansene.

       På bakgrunn av restansesituasjonen i Trygderetten og Riksrevisjonens analyse av saksbehandlingsrutinene i Trygderetten i november 1995 besluttet Sosialministeren å nedsette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe under Sosial- og helsedepartementets ledelse for å gjennomgå arbeidsopplegget i Trygderetten og komme med forslag på kort og lang sikt.

       På bakgrunn av arbeidsgruppens forslag foreslår Sosial- og helsedepartementet følgende styrking av bemanningen m.m. i inntil ett år:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at selv om sykefraværet gikk ned noen få år, har det vært en klar stigning i fraværet igjen siden 4. kvartal 1994. I 1995 økte antallet sykefraværsdager betalt av folketrygden med 6,4 %. Disse medlemmer ser med uro på at sykefraværet fortsetter å stige i 1996, og at det derfor er nødvendig med økte bevilgninger. Det er nå påkrevd at Regjeringen vurderer ytterligere tiltak for å få stanset denne negative utviklingen. Samtidig er det nødvendig med et fortsatt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og trygdeetatens satsing på oppfølging av sykmeldte må også fortsette.

       Disse medlemmer vil peke på at disse partier har programfestet en sykelønnsordning som er mer på linje med de ordninger som finnes i andre industriland og i våre nordiske naboland. Dette innebærer en omlegging av sykelønnsordningen som bla innebærer innføring av karensdag og 90 % lønn fra 2. sykedag.

       Disse medlemmer legger til grunn for omleggingen at det skal lovfestes at timelønte og månedslønte, dvs. arbeidere og funksjonærer skal likebehandles både ved korttids- og langtidsfravær. Samtidig er det en forutsetning at kronisk syke og fravær på grunn av barns sykdom ikke skal rammes av innstrammingen. Svangerskapspermisjonsordningene skal heller ikke omfattes av omleggingen.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av sykelønnsordningen som innebærer at det innføres en karensdag og 90 % lønnsdekning resten av sykeperioden. Det forutsettes at ordningen skal gjelde likt for både timelønte og månedslønte. Kronisk syke, fravær ved barns/ barnepassers sykdom og svangerskapspermisjon holdes utenfor innstrammingen. »

       Disse medlemmer regner med en innsparing i sykelønnsutbetalingene på 250 mill. kroner i 1996 som følge av innstramming i ordningen, og går derfor inn for å øke bevilgningen med 250 mill. kroner mindre enn det Regjeringen foreslår på kap. 2650, post 70. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Venstre registrerer at sykefraværet igjen er økende, og at grunnlaget for stortingsflertallets tidligere skjerming av den gode norske sykelønnsordningen dermed svekkes. På bakgrunn av tidligere anført argumentasjon må det nå være tillatt å forvente en viss vilje til å vurdere en omlegging av ordningen på nytt. I en situasjon der det ser ut som om rammen for bevilgningen til dette formålet sprekker, synes dette medlem at det er et dårlig svar på en slik utfordring å øke rammen. Sykepengeordningen er å anse som en spleis mellom arbeidsgiver og det offentlige. Rimelighetsbetraktninger tilsier at også arbeidstakerne for framtiden bør omfattes av denne spleisen.

       Dette medlem viser til Stortingets behandling av velferdsmeldingen. Dominerende i behandlingen av denne var ønsket om å holde kontroll med offentlige utgifter, bl.a. gjennom omlegging av overgangsstønaden for enslige forsørgere, samt videreføring av innstrammingene i kriteriene for uføretrygd. Dette bærer preg av en lite helhetlig politikk der grupper som i utgangspunktet har lite ressurser må bære byrdene ved en innstramming. Uansett hvordan man ser det er det også noen som må betale for den veksten i sykepengeutbetalingene vi nå er vitne til.

       Dette medlem vil legge til grunn at det i sterkere grad må være det store flertallet av borgerne, de som er i jobb og dermed er trygget en rimelig tilfredsstillende økonomisk situasjon, som for fremtiden må være villige til å bære mer av byrdene.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn ta opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere modeller for og virkninger av en moderat innstramming i sykelønnsordningen og komme tilbake med forslag om en slik innstramming i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 1997. Partene i arbeidslivet forutsettes trukket inn i en slik gjennomgang. »

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen for 1996 er på 840 mill. kroner. Forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 1 (1995-1996) var på 800 mill. kroner. Dette ble økt med 40 mill. kroner ved salderingen. Økningen skjedde på bakgrunn av en noe større økning i sykefravær pr. sysselsatt i siste del av 1995 enn det som var lagt til grunn i budsjettet.

       Utgiftene har fortsatt å øke i 1996. Denne økningen er langt sterkere enn økningen i siste del av fjoråret. De tre første månedene i år lå utgiftene 11,8 % over tilsvarende periode i 1995 (hhv. 231,6 og 207,1 mill. kroner).

       Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen under post 71 med 40 mill. kroner til 880 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader foran under post 70, hvor disse medlemmer fremmer forslag til regelendring.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til bevilgning under kap. 2650 post 71:

Post 72 Sykepenger til statsansatte

Sammendrag

       Bevilgningen for 1996 er på 1.120 mill. kroner. Forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 1 (1995-1996) var på 1.090 mill. kroner. Beløpet ble økt med 30 mill. kroner ved salderingen. Økningen skjedde på bakgrunn av en noe høyere økning i sykefravær pr. sysselsatt og høyere utgiftsanslag for 1995 enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Til grunn for 1996-budsjettet (St.prp. nr. 1) var lagt 3,0 % økning i sykepengegrunnlaget, uendret sysselsetting og 1,0 % økning i sykefraværet pr. sysselsatt.

       Regnskapet for 1995 viser utgifter på 1.081,7 mill. kroner. Dette er 113,7 mill. kroner eller 10,5 % mer enn bevilget. Utgiftene i første kvartal 1996 var 9,4 % høyere enn i tilsvarende periode 1995. Utgiftsutviklingen hittil i år tilsier at anslaget for vekst i sykefraværet må oppjusteres. Økningen i sykepengegrunnlaget ventes også å bli noe høyere enn regnet med. Det foreslås å øke bevilgningen under post 72 med 90 mill. kroner til 1.210 mill. kroner. Økningen medfører økte refusjonsinntekter, jf. omtalen under kap. 3661 Sykepenger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader foran under post 70, hvor disse medlemmer fremmer forslag til regelendring.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til bevilgning under kap. 2650 post 72:

7.17 KAP. 2685 FORSKUTTERING AV UNDERHOLDSBIDRAG OG KAP. 5701 DIVERSE INNTEKTER

Post 73 Refusjon bidragspliktige

Sammendrag

       Bevilgningen for 1996 på kap. 2685 post 70 er 1.922 mill. kroner og det er budsjettert med inntekter på 1.481 mill. kroner under kap. 5701 post 73.

       Man regner med at innføringen av nettoforskotteringsordningen fra 1. april 1996 vil gi en betydelig reduksjon både i forskotteringsutgiftene (kap. 2685) og i inntektene fra bidragsinnkrevingen (kap. 5701). Ordningen går ut på at trygden utbetaler forskudd bare i de saker der betaling fra bidragspliktige ikke er kommet inn eller det er betalt mindre enn forskuddsbeløpet. Mottakeren får da som forskudd utbetalt differansen mellom forskuddsbeløpet og innbetalt beløp fra den bidragspliktige. Det er antatt at ordningen vil redusere både forskotteringsutgiftene- og inntektene med 300-400 mill. kroner (jf. Ot.prp. nr. 5 (1995-1996) ).

       Sosial- og helsedepartementet vil til høsten i omgrupperingsproposisjonen for 1996 komme tilbake med forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2685 og redusere inntektene under kap. 5701, post 73 tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

7.18 KAP. 2711 DIVERSE TILTAK I FYLKESHELSETJENESTEN

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Sammendrag

       I statsbudsjettet for 1996 ble det vedtatt en omlegging av finansieringsordningen for private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt. Omleggingen skulle føre til en innsparing på 50 mill. kroner med iverksetting fra 1. januar 1996. Iverksettelsen er utsatt til 1. juli og innsparingen reduseres derfor til 25 mill. kroner i 1996. Bevilgningen foreslås derfor økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.19 KAP. 2751 MEDISINER M.V.

Post 70 Legemidler

Sammendrag

       I forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 1995 foreslo Regjeringen en endring i refusjonsordningen for magesårbehandling.

       Det er redegjort nærmere for saken i proposisjonen.

       I budsjettet for 1996 er det lagt inn en innsparing på 170 mill. kroner knyttet til omleggingen av refusjonsordningen for magesårbehandling. Som følge av at antall pasienter med refluksøsofagitt er større enn opprinnelig antatt, vil innsparingen bli ca 30 mill. kroner lavere enn forutsatt. De samlede utgiftene under post 70 er nå anslått til 3.930 mill. kroner for 1996, det vil si en økning på 100 mill. kroner i forhold til bevilgningen. 30 mill. kroner vedrørende magesårsbehandling er dekket inn ved refusjon fra Apotekavgiftsfondet. Resten av oppjusteringen skyldes generelt høyere utgiftsvekst på posten enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås forhøyet med 100 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av post 70 med 100 mill. kroner for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den eksplosive veksten som har funnet sted i utgiftene til legemidler de senere årene. Folketrygdens utgifter til legemidler har økt fra om lag 1,4 mrd. kroner i 1987 til om lag 3,7 mrd i 1995, dvs. en økning på ca 170 %. For 1995 steg utgiftene til legemidler forskrevet på blå resept med 12,3 % sammenlignet med året før. Regjeringen begrunner i St.prp. nr. 65 (1995-1996) utgiftsveksten på legemiddelområdet med at nye og dyrere legemidler introduseres og tas i bruk på trygdens regning, forbruket målt i antall doser har økt og en generell prisstigning på legemidler. Disse medlemmer er sterkt bekymret for den sterke utgiftsveksten på området, men vil likevel påpeke at utviklingen av nye og effektive legemidler muliggjør behandling og forebygging, av flere lidelser og sykdommer enn tidligere. Dette er med på å øke livskvaliteten til de det gjelder.

       Disse medlemmer viser videre til B.innst.S.nr.11 der Høyre fremmet forslag om en lavere bevilgning til dette formål. Disse medlemmer vil følger opp dette ved å fremme forslag om et tilsvarende kutt i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til følgende forslag fremmet av representanten Christiansen i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995):

8. Barne- og familiedepartementet

8.1 KAP. 856 BARNEHAGER

Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

Sammendrag

       I statsbudsjettet 1994 var det lagt inn midler til 11.000 nye barnehageplasser. Ved årsskiftet 1994-95 viste foreløpig statistikk at utbyggingen ble høyere, og det ble regnet med ca 14.000 nye plasser. I 1996-budsjettet ble derfor posten justert med 47,4 mill. kr, som tilsvarer helårsvirkning av 3.000 ekstra plasser i 1994. Da den offisielle statistikken ble lagt fram sent i 1995, viste det seg at utbyggingen i 1994 kom opp i 15.700 nye barnehageplasser, dvs. 1.700 plasser utover det man hadde justert for i statsbudsjettet for 1996. I tillegg ble det kjent at omfanget av delte heldagsplasser var større enn budsjettert.

       Som en følge av disse to forhold er bevilgningsbeløpet i B.innst.S.nr.III 1996 for lavt. Helårsvirkningen av 1.700 plasser beløper seg til om lag 26,5 mill. kroner, mens det økte omfanget av delte plasser er beregnet til om lag 10 mill. kroner på årsbasis. Dette innebærer at det er behov for en tilleggsbevilgning for 1996 på i alt 36,5 mill. kroner.

       På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning for 1996 på 36,5 mill. kroner til driftstilskudd til barnehager.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om tilleggsbevilgning med 36,5 mill. kroner til driftstilskudd til barnehager.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at målsettingen om full barnehagedekning senest innen år 2000 står fast. Det er i denne forbindelse viktig at målsettingen følges av tilstrekkelige bevilgninger både fra stat og kommune. Det påhviler de kommuner som ennå ikke har utarbeidet planer omen tilstrekkelig utbygging et ansvar om å få dette utarbeidet for å nå denne målsettingen.

       Disse medlemmer mener at målsettingen må være at alle barn som ønsker eller har behov for det, skal få tilbud om barnehageplass. For å nå denne målsettingen må det spesielt satses på småbarnsplasser. Disse medlemmer mener det bør tilbys barnehageplasser til akseptable priser, slik at tilbudet blir reelt for alle.

       Disse medlemmer viser til at tendensen i mange kommuner er at det kreves samme betaling fra alle foreldre, uavhengig av husholdningsinntekt. Videre vil driftskostnadene øke når flere 1- og 2-åringer får plass. Dette vil spesielt kunne ramme lavinntektshusholdningene. Disse medlemmer viser til at staten i dag dekker 40 % av kostnadene. Disse medlemmer vil peke på at det nå påhviler kommunene et særskilt ansvar for å unngå at foreldrebetalingen øker både når det gjelder private og kommunale barnehager.

       Disse medlemmer ønsker å videreføre en politikk for å styrke kvaliteten i barnehagene, hindre nedleggelse av barnehageplasser, stimulere til videre utbygging og ikke minst må foreldrebetalingen holdes på et nivå som gjør at ingen barn utelukkes fra barnehage på grunn av foreldrenes økonomi.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til den stadig økende foreldrebetalingen i barnehagene. Samtidig viser tall at barnehageprisene varierer stort fra kommune til kommune. Barnehageplasser i Bergen og Oslo er nesten ett tusen kroner dyrere enn det foreldre må betale for et tilsvarende tilbud i Aust-Agder eller Finnmark.

       Disse medlemmene ønsker å videreføre en politikk for å styrke kvaliteten i barnehagene, hindre nedleggelse av barnehageplasser, stimulere til videre utbygging og redusert foreldrebetaling.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag om å øke bevilgningene under pkt. 60 med 63,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Stortinget ber Regjeringen øke satsene for driftstilskudd til barnehager med 5 % med virkning f.o.m. september 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de ved flere budsjettbehandlinger har foreslått å øke fradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn nettopp fordi barnehageprisene har steget mer enn den generelle prisutviklingen. Økte fradrag vil direkte hjelpe dem som i dag har høyeste barnehageutgifter.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse peker på at Regjeringa påstår at Reform 97 også er en barnehagereform. Det har vært hevdet at ledige barnehageplasser etter 6-åringene skal tilbys yngre barn og utløse barnehagetilskudd på vanlig måte. Dette kan se ut til å være måten Regjeringa forsøker å innfri løftene om full barnehagedekning innen år 2000 på. Men ettersom barnehageplasser for yngre barn er dyrere enn de ledige 6-åringsplassene, må kommunen ha økte tilskudd for å kunne gjøre nytte av den ledige kapasiteten. Hvis staten ikke sikrer kommunene en bedre økonomi, får kommunene store problemer med drive barnehage for yngre barn på « 6-åringsplassene ». Jo flere « tidligere 6-åringsplasser », desto større utgifter for kommunen, og større risiko for nedleggelser. Dette medlem synes det er paradoksalt at de kommunen som har gjort mest for å nå Regjeringas målsetting om full barnehagedekning innen år 2000, skal « straffes » økonomisk på denne måten. Det er svært sannsynlig at Reform 97 vil bety en nedgang i antall barnehageplasser eller økt privatisering.

       Dette medlem minner om Regjeringas tidligere løfter om full barnehagedekning innen årtusenskiftet. Dette medlem viser til at Regjeringa fører en politikk som har lagt mye ansvar på kommunene, parallelt med at kommunene har fått mindre penger fra staten. På denne bakgrunn blir det nærmest umoralsk når barnestatsråden refser kommunene for lav barnehagedekning fra Stortingets talerstol.

       Reform 97 er påtvunget og pålagt kommunene ved lov. Barnehageutbygging og - drift kommer til å lide økonomisk av reformen som vil tynge kommuneøkonomien. I virkeligheten tvinger Arbeiderpartiregjeringa fram privatisering av barnehagene, med den usikkerheten det medfører for foreldrene, og stadig økende foreldrebetaling som gjør at mange ikke har råd til å ha barna i barnehage.

       Dette medlem ber Regjeringa komme tilbake med økte bevilgninger til barnehagene på budsjettet for 1997. Midlene må dekke økt statlig driftstilskudd, særlig for barn under 3 år, og sterkere satsing på ulike tiltak som sikrer barnehagene kvalifisert personale. Stimuleringstilskudd til nybygging av barnehager må gjeninnføres.

       Dette medlem viser til det forslag Rød Valgallianse fremmet under behandlingen av statsbudsjettet for 1996 om statlig finansiering av barnehager uten foreldrebetaling. Dette forslaget fikk bare Rød Valgallianses stemme.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til representanten Wetterstads merknader i B.innst.S.nr.2 (1995-1996), og vil på den bakgrunn gå i mot forslag om å øke overføringene på denne posten med 36,5 mill. kroner.

Post 61 Stimuleringstilskudd

Sammendrag

       Ordningen med stimuleringstilskudd til barnehageplasser ble avviklet ved årsskiftet 1995-96, og 1995 var derfor siste år med bevilgning på posten. I følge rapporter innhentet fra fylkesmennene foreligger det ubehandlede søknader om stimuleringstilskudd fra 1995 på 2,7 mill. kroner. Dette er i hovedsak søknader fra barnehager som har startet opp eller utvidet mot slutten av året og hvor det ikke var mulig å utbetale tilskuddet i 1995. Beløpet omfatter også et omgjøringsvedtak av en sak om stimuleringstilskudd fra 1992. For 1995 viser regnskapet at posten har en mindreutgift på 22 mill. kroner. Dette skyldes at det ble opprettet færre plasser for 6-åringer i skolen enn forutsatt i budsjettet for 1995.

       Det foreslås etter dette at det bevilges 2,7 mill. kroner på kap. 856, post 61 Stimuleringstilskudd.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9. Nærings- og energidepartementet

9.1 KAP. 900 NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

       På bakgrunn av redegjørelsen i proposisjonen om dekning av utgifter til oppfølging av regresskrav i forbindelse med Sleipner A-havariet og dekning av utgifter til NORSOK og INTSOK foreslås bevilgningen under kap. 900 Nærings- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 13,5 mill. kroner fra 39,9 mill. kroner til 53,4 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996. Inntektsbevilgningen under kap. 3900 Nærings- og energidepartementet, post 02 Ymse inntekter økes med 8,5 mill. kroner, fra 0,8 mill. kroner til 9,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringen forslag under kap. 900 og kap. 3900.

9.2 KAP. 901 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.8 (1995-1996) ba Stortingets næringskomité Regjeringen om å vurdere en differensiering av avgiftssatsene i Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) mellom store og små bedrifter. Videre ble Regjeringen bedt om å komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med en nærmere vurdering av patentavgiftenes betydning for industrialisering av norske oppfinnelser.

       Differensierte avgiftssatser vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 der det legges opp til en reduksjon av Patentstyrets avgiftssatser for å oppfylle Stortingets vedtak om å tilpasse inntektene til driften av Patentstyret i tråd med kravet om selvfinansiering, jf. vedtak IV i B.innst.S.nr.8 (1995-1996). Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       Det er Regjeringens oppfatning at de rammebetingelser som norske bedrifter og idéskapere er stilt overfor vedrørende patentbeskyttelse, omtrent er på linje med rammebetingelsene i våre naboland. Forholdet vil bli ytterligere forbedret med den avgiftsnedsettelse som forutsettes gjennomført fra 1. januar 1997. Patentsystemet må betraktes som et instrument der bedrifter og idéskapere for en relativt rimelig investering i en begrenset tidsperiode gis enerett til kommersiell utnyttelse av sine idéer. Systemet er dermed i seg selv en stimulans til industrialisering av oppfinnelser.

Komiteens merknader

       Komiteen tar Regjeringens redegjørelse i proposisjonen til etterretning.

9.3 KAP. 920 NORGES FORSKNINGSRÅD

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

       Det foreslås å igangsette et nytt grunnleggende energiforskningsprogram for perioden 1996-2000, under Norges Forskningsråd. Innenfor programmet forutsettes prioritert strategiske forskningsprosjekter knyttet til vannkraftsektoren. Særlig gjelder det problemstillinger knyttet til hydrologiske, biologiske og miljømessige forhold ved vannkraftutbygging og drift, samt mer langsiktige prosjekter knyttet til norsk kraftutveksling med kontinentet. For 1996 er de antatte utgiftene til programmet 3 mill. kroner, som foreslås dekket ved å øke uttaket fra Konsesjonsavgiftsfondet tilsvarende. Det vises til omtale under kap. 3939, post 01.

       Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under kap. 920 Norges Forskningsråd, post 70 Tilskudd, kan overføres, med 3 mill. kroner fra kr 985.746.000 til kr 988.746.000 på statsbudsjettet for 1996 mot tilsvarende økning av inntektsbevilgningen under kap. 3939 Konsesjonsavgiftsfondet, post 01, Overføring fra fondet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 920 og kap. 3939.

9.4 KAP. 936 HJEMFALTE ANLEGG

Post 60 Overføring til kommunale næringsfond

Sammendrag

       Kraftverkene i Jørpelandvassdraget hjemfalt til staten 1. januar 1990. Etter at anleggene hjemfalt har Nærings- og energidepartementet arbeidet med mulighetene for avhending av kraftverkene/rettighetene.

       Etter de regler som ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 126 (1981-1982) har Strand kommune ved hjemfall av Jørpelandvassdraget krav på 1/3 av statens nettoinntekt fra hjemfallstidspunktet og fram til dato for salg av hjemfallsrettighetene. Som følge av at man foreløpig ikke har fått avklart en endelig løsning med hensyn til salg av de hjemfalte anlegg og rettigheter, tilrår Nærings- og energidepartementet at Strand kommune inntil videre tildeles 1/3 av den nettoinntekt staten har hatt ved salg av kraft i perioden 1. januar 1990 til 31. desember 1995, med tillegg av rentegodtgjørelse, men ikke rentes rente.

       Departementet har beregnet statens totale nettoinntekt til ca 12 mill. kroner i perioden 1990-95. Kommunens andel inklusive renter er beregnet til kr 5.101.000. Beløpet avrundet til 5,1 mill. kroner foreslås bevilget som tillegg over kap. 936 Hjemfalte anlegg, post 60 Overføring til kommunale næringsfond på statsbudsjettet for 1996. Dette innebærer at bevilgningen økes fra kr 259.655.000 til kr 264.755.000.

       De aktuelle midlene som tildeles Strand kommune skal avsettes til næringsfond som skal disponeres etter vedtekter godkjent av Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om økning av kap. 936 post 60 med 5,1 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at kraftverkene i Jørpelandsvassdraget i dag eies av staten direkte og at Strand kommune derfor ikke mottar inntekt og formuesskatt. Flertallet viser til Innst.O.nr.62 (1995-1996) om kraftverksbeskatning og vil understreke at det er naturlig at den fremtidige naturressursskatten skal betales av verk som også er direkte eid av staten.

9.5 KAP. 946 STØTTE TIL SKIPSBYGGING

OECD-avtalen

Sammendrag

       Stortinget la i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996 til grunn at Regjeringen skulle komme tilbake til spørsmålet om skipsstøtteordningen hvis avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien, den såkalte OECD-avtalen, ikke trådte i kraft i løpet av første halvår 1996. Det knytter seg fortsatt usikkerhet til når avtalen kan iverksettes, og dermed om dette vil skje i løpet av første halvår. For fortsatt å sikre norske skipsverft tilsvarende konkurransevilkår som sine utenlandske konkurrenter foreslår Regjeringen at dagens støtteordning videreføres slik det ble lagt opp til i salderingsproposisjonen for 1996, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996). Dette innebærer at dagens støtteordning for skipsbyggingsindustrien forlenges med någjeldende støttesatser eller de til enhver tid gjeldende maksimalsatser i henhold til EØS-bestemmelsene inntil OECD-avtalen iverksettes.

       På bakgrunn av framlegget i salderingsproposisjonen for 1996 samt enigheten i EØS-komiteen 15. desember 1995 om å forlenge EØS-direktivet om skipsbyggingsindustrien inntil 1. oktober 1996 som følge av tilsvarende beslutning i EU, er det blitt utarbeidet nye retningslinjer for skipsstøtteordningen, jf. føresegner for statleg støtte ved kontrahering av skip av 6. februar 1996. Hvorvidt disse retningslinjene også vil kunne gjøres gjeldende etter 1. oktober, avhenger av EUs videre behandling av det 7. skipsbyggingsdirektiv. EU-kommisjonen har uttrykt at den i juni dette år vil legge saken fram for Ministerrådet for ny drøfting, dersom OECD-avtalen ikke er ratifisert av alle avtalepartene før 1. juni 1996.

       Hvis iverksettelsen av OECD-avtalen blir ytterligere utsatt, og dermed ikke trer i kraft i løpet av 1. halvår slik det til nå har blitt lagt til grunn, kan det bli nødvendig med tilleggsbevilgninger til fondet for støtte til skipskontrakter som inngås i 1996. Regjeringen vil om nødvendig komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med nysalderingen av 1996-budsjettet til høsten eller i en egen proposisjon senere i år.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.241 (1995-1996) der en enstemmig næringskomité uttaler følgende:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går imot bevilgningen til SNDs tapsfond.

9.11 KAP. 2440/5440 STATENS DIREKTE ØKONOMISKE ENGASJEMENT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN

Sammendrag

       Nærings- og energidepartementet har utarbeidet reviderte anslag for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) for 1996. Gjeldende bevilgninger for 1996 under kap. 2440 og kap. 5440 er basert på B.innst.S.nr.III (1995-1996) og følgende endringer i 1996:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at disse medlemmer går inn for redusert tempo i oljeutvinningen, og en aktiv satsing på investeringer i energiøkonoimisering og alternativ energi. Som en konsekvens av at disse partier ønsker redusert oljeutvinningstempo har disse partier gått i mot utbygging av Åsgard-feltet. I tillegg mener disse medlemmer at lete- og feltutviklingskostnadene bør nedjusteres i tråd med et lavere utvinningstempo. Disse medlemmer vil i henhold til dette foreslå å redusere bevilgningene over kap. 2440 med 1.985 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.9 (1995-1996) hvor Kristelig Folkeparti gikk inn for å redusere leting, prosjektering og investeringer på sokkelen. Disse medlemmer vil peke på at Kristelig Folkeparti gikk inn for å utsette 15. konsesjonsrunde, og slik forskyve aktiviteten på sokkelen i tid. Disse medlemmer ser derfor ikke behov for å øke investeringene med over 2,3 mrd. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til statsbudsjettbehandlingen sist høst der dette medlem foreslo en kraftig reduksjon av utvinningstempo og investeringer i Nordsjøen og gikk imot at en stor del av statens overskudd fra oljesektoren skal plasseres i utlandet gjennom Petroleumsfondet. Dette medlem fastholder disse standpunktene og stemmer imot de forslag Regjeringen fremmer om budsjettendringer og som handler om å plassere stadig større deler av statens oljeoverskudd utenlands.

9.12 KAP. 2442 FJERNING AV INNRETNINGER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

       Som grunnlag for beslutning om endelig disponeringsløsning for gassrørledningen på Odinfeltet, vil Nærings- og energidepartementet gjennomføre et utredningsprogram for å bedre beslutningsgrunnlaget i disponeringssaker knyttet til rørledninger i petroleumsvirksomheten, jf. St.prp. nr. 50 (1995-1996) Olje- og gassvirksomheten, utbygging og drift av Åsgardfeltene samt disponering av innretningene på Odinfeltet. Utredningsprogrammet vil ha en bred innfallsvinkel når det gjelder problemstillinger knyttet til valg av disponeringsløsninger. Utredningsprogrammet vil blant annet belyse:

10. Fiskeridepartementet

10.1 KAP. 1023 FISKERI- OG HAVBRUKSFORSKNING

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Oppretting av egen post til Havbeiteprogrammet PUSH

Sammendrag

       Bevilgningen under kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning, post 21 Spesielle driftsutgifter dekker utgifter knyttet til Havbeiteprogrammet PUSH og utgifter knyttet til oppdragsvirksomheten ved Ernæringsinstituttet. Av budsjettekniske årsaker, foreslås midlene til Havbeiteprogrammet PUSH bevilget over en egen post i statsbudsjettet.

       På bakgrunn av dette foreslås opprettet en ny post 51 Tilskudd til Havbeiteprogrammet PUSH, med stikkord kan overføres. Det foreslås at bevilgningen i statsbudsjettet for 1996, 11.400.000 kroner, samt overførte ubrukte bevilgninger fra 1995, 1.020.000 kroner, samlet sett 12.420.000 kroner, bevilges på ny post 51 Tilskudd til Havbeiteprogrammet PUSH, kan overføres. Samtidig foreslås bevilgningen under kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforvaltning, post 21 Spesielle driftsutgifter, redusert med 11.400.000 kroner - et beløp tilsvarende den andelen av posten som i statsbudsjettet for 1996 ble avsatt til Havbeiteprogrammet PUSH.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1023 ny post 51 og post 21.

10.2 KAP. 1030 FISKERIDIREKTORATET

10.2.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester

Inspektørordning for hvalfangst

Sammendrag

       Det forventes at det i gjennomføringen av årets hvalfangst vil bli mer kostnadskrevende inspeksjon. Det blir nærmere en fordobling av fangstkvoten for 1996 i forhold til 1995 Dette medfører både flere hval pr fartøy, lengre fangstperiode, og et økt antall konsesjoner - noe som vil øke antall fangstfartøyer og kreve en tilsvarende økning i antall inspektører. Det vil bli vurdert å iverksette endringer i inspeksjonsopplegget med sikte på å begrense kostnadsrammen for gjennomføringen av hvalinspeksjonen. Internasjonale forpliktelser begrenser imidlertid mulighetene for å få ned kontrollkostnadene.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

Oppdrettskontroll

Sammendrag

       I den akutte handelspolitiske situasjonen for oppdrettsnæringen rundt årsskiftet 1995/96 ble det iverksatt fôringsstopp, etterfulgt av et intensivert kontrollopplegg med Rettledningstjenesten og Kontrollverket langs hele kysten. I tillegg er kontrollen med tetthet av fisk i merdene intensivert.

       Iverksettelsen av forskrift om produksjonsregulerende tiltak ved oppdrett av laks og ørret, som bl.a. inneholder bestemmelser om kvoter for bruk av fôr i anlegg for laks, vil medføre et økt kontrollbehov innenfor fiskeriforvaltningen. Sentrale elementer i kontrollaktiviteten vil være; kontroll av driftsjournaler og kontroll av regnskapsdata fra den enkelte virksomhet og operativ kontroll ved det enkelte anlegg. Store deler av dette vil representere nye oppgaver for Fiskeridirektoratet, herunder Kontrollverket og Rettledningstjenesten.

       I løpet av vinteren har den økte aktiviteten innen Kontrollverket og Rettledningstjenesten vært svært ressurskrevende, og det forventes at kontrollaktiviteten overfor oppdrettsnæringen, både i forbindelse med intensivert tetthetskontroll og fôrkvotekontroll, vil videreføres på et fortsatt høyt nivå i den resterende delen av året.

       På bakgrunn av behovet for økt kontrollinnsats legger Regjeringen frem forslag om følgende bevilgningsendringer under kap. 1030 Fiskeridirektoratet:

       Post 01 Lønn og godtgjørelser økes med 3 mill. kroner

       Post 11 Varer og tjenester økes med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1030 post 01 og post 11.

10.3 EKSTRAORDINÆR INNSATS RETTET MOT FISKERINÆRINGEN I FINNMARK

10.3.1 Bakgrunn

Sammendrag

       I løpet av året har det oppstått betydelige problemer for fiskeindustrien, og særlig for Finnmark. En rekke bedrifter har gått konkurs eller har innstilt mottak, og den totale mottakskapasiteten i Finnmark er i dag sterkt redusert. Dette rammer i første rekke arbeidsstokken i bedriftene og skaper betydelige leveringsproblemer for kystflåten i Finnmark. Rundt 1.000 fiskeindustriarbeidere er nå permittert, og det ble i slutten av april sendt ut permitteringsvarsel til ytterligere 1.000-1.200 arbeidere. Med fiskerinæringens dominerende posisjon i fylket har dette også dramatiske konsekvenser for den samlede sysselsetting. I tillegg til de tiltak som foreslås nedenfor vil de ordinære virkemidlene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) også være sentrale i arbeidet med å få i gang driften i bedrifter som har gått konkurs, samt sikre langsiktig lønnsomhet i utsatte bedrifter. Det er i proposisjonen redegjort nærmere om søkerens bakrunn.

       Samlet sett legger Regjeringen fram forslag om økte bevilgninger til ekstraordinære tiltak rettet mot fiskerinæringen i Finnmark innenfor en samlet ramme på 68,5 mill kroner. I det opplegget som presenteres nedenfor vil 40,5 mill. kroner gå til økte rammer i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, hvorav 30,5 mill. kroner vil gå til investeringstilskudd og 10 mill. kroner til en styrking av det 3-årige tiltaksprogrammet rettet mot fiskeindustrien. Over Fiskeridepartementets budsjett, foreslås en økning på 18 mill. kroner til førings- og pakketilskudd, mens 10 mill. kroner foreslås bevilget til en særskilt investeringsstøtte for Finnmark.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil peke på at dersom vi skal nå hovedmålene for den økonomiske politikken, å skaffe arbeid til alle og trygge grunnlaget for velferdssamfunnet, er det avgjørende viktig å øke verdiskapningen i norsk næringsliv. Norsk økonomi står overfor betydelige utfordringer ved at vi får et økende antall eldre samtidig som inntektene fra olje- og gassvirksomheten ventes å bli redusert. Denne utfordringen kan vi bare løse dersom vi klarer å øke verdiskapningen i de delene av næringslivet som ikke er basert på olje og gass. Fiskerinæringen er Norges nest største eksportnæring. Næringen har store utviklingsmuligheter. En videre utvikling og økt verdiskapning i fiskerinæringen vil være et viktig bidrag til vekst i den ikke-petroleumsavhengige delen av næringslivet. Samtidig vil en utvikling i næringen være et bidrag til aktivitet, sysselsetting og bosetning i kystområdene. Dette er i seg selv et viktig mål. Disse medlemmer ser det derfor som viktig å legge til rette for en videre utvikling av norsk fiskerinæring.

       Disse medlemmer ser behov for fornyelse både innen fiskeflåten og fiskeindustrien slik at næringen kan være best mulig rustet til å utnytte de vekstmulighetene som finnes. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vurderer behovet for ytterligere virkemidler og tiltak for å bidra til en slik fornyelse.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene fra Senterpartiet om fabrikktrålerflåten. Disse medlemmer vil peke på at økningen i fabrikktrålerflåten ble muliggjort ved at Senterpartiet sikret flertall for Regjeringen Willochs forslag til endring av frysekonsesjonsloven.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at FAO mener at med en årlig totalfangst på rundt 100 mill. tonn fisk så er samtlige av verdens 17 fiskerisoner nå utnyttet fullt ut - eller overbeskattet. Disse medlemmer viser til at både før og etter at 200 n. mils økonomiske soner ble innført i 1978 har det foregått et betydelig overfiske i internasjonale farvann og i økonomiske soner der det ikke har vært opprettet et tilfredsstillende forvaltningsregime og kontroll. Årsaken til overfisket er i hovedsak knyttet til en ukontrollert utbygging av havgående fabrikkskip fra mange fiskerinasjoners side. Problemene vi har stått overfor i « Smutthullet » de senere årene illustrerer dette klart, der en internasjonal trålerflåte med fartøy fra Island som hovedaktører har påført torskebestanden i Barentshavet en betydelig overbeskatning. I likhet med situasjonen i mange andre land står EU nå i en situasjon med en betydelig overkapasitet i flåten. Forskningen på havets ressurser har heller ikke stått i forhold til behovet som et økende internasjonalt fiskepress har forårsaket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at norsk fiskeripolitikk i en tidlig fase har bidratt til denne overkapasiteten i norske fiskeriområder. Disse medlemmer har merket seg at fiskeriministeren i følge media mener at det må bygges flere fabrikkskip, da dette gir større lønnsomhet. Etter disse medlemmers syn bygger dette på myten om at fabrikktrålerflåten er den mest lønnsomme delen av fiskerinæringen. Disse medlemmer viser til budsjettnemnda for fiskerienes lønnsomhetsundersøkelse for fabrikktrålerne i perioden 1987-1994. Regnskap, årsberetninger og revisorberetninger for flere fabrikkskip viser at flåten har gått med store underskudd i denne perioden. Disse medlemmer viser til at dette var en periode med svært lave torskekvoter og hvor fiskeflåten generelt hadde dårlig lønnsomhet. Disse medlemmer viser til at det fra flere hold har blitt hevdet at det vil være lønnsomt å flytte fiskeindustriproduksjonen til havs - til fabrikktrålerne. Disse medlemmer mener en slik utvikling vil ha meget uheldige konsekvenser for bosetting og næringsliv langs kysten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke nødvendigheten av å få opprettet internasjonale rettssystemer for rettigheter og forvaltning av fiskeressursene som ivaretar kystbefolkningens rettigheter til å utnytte disse.

       Disse medlemmer vil legge opp til en politikk som skal videreutvikle våre konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene.

       Disse medlemmer mener at en variert fiskeflåte, med hovedvekt på kystflåten i ett samspill med en havgående flåte, sammen med en fleksibel fiskeindustri med små og mellomstore anlegg, er en kombinasjon som gir størst avkastning fra fiskeriene. Regjeringens sentraliseringspolitikk, som nå forsterkes, innebærer at konkurransefortrinnene tas vekk. Dette krever til overmål store offentlige bevilgninger.

       Disse medlemmer mener at en framtidsrettet fiskeri- og oppdrettsnæring må være basert på kunnskap, fornuftig styring, lokalt eierskap og utnyttelse av de fortrinn Kyst-Norge har gjennom sin spredte infrastruktur. All ny forskning bekrefter at dette vil være en strategi som sikrer en langsiktig forvaltning av fiskebestandene og gir god lønnsomhet i fiskerinæringen. Dette forutsetter at en har spredt bosetting langs kysten.

       En kapitalintensiv og ensrettet sentralisert næring på sjø og land, vil gi dårligere lønnsomhet, øke presset på ressursene og gi større sårbarhet. En økologisk og økonomisk riktig utnyttelse av norske fiskeressurser forutsetter altså at bosetting og næringspolitikk har en desentralisert struktur.

       Disse medlemmer mener at dette må ligge til grunn for utviklingen av flåtestruktur og foredlingsindustri. Det er ikke størrelse i industrien som er avgjørende, men fleksibilitet i forhold til marked og produkt.

       Disse medlemmer viser til at markedet stiller stadig større krav til produktene. Det må være fleksibilitet i håndtering av forskjellig type fisk i forskjellig størrelse, og det må satses på et bredt produktspekter hvor ferske produkter har en sentral plass. En markedsorientert produksjon som kan fylle kundenes behov utover en standardisert blokkproduksjon er derfor nødvendig. Dette skaper muligheter for kystflåten og små- og mellomstore foredlingsbedrifter til å utnytte sine komparative fortrinn.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil framheve betydningen av lokalt eierskap i fiskeindustrien. Fjerneie vil føre til at overskudd trekkes ut fra bedrift og lokalsamfunn, med det resultat at ressurser som skal sikre den totale infrastrukturen forsvinner. Lokalt eierskap i regioner som er rike på ressurser er absolutt nødvendig for å unngå dette.

       Disse medlemmer mener at kystflåten og den havgående flåten må være tilpasset behovet for utnyttelse av fiskeressursene som det flåten er bygd for å beskatte innenfor norske grenser og i Svalbardsonen. Den langsiktige ressurssituasjonen tilsier etter disse partiers syn en viss kapasitetsreduksjon i havfiskeflåten. Innføring av enhetskvoter for denne flåtegruppe kan være et virkemiddel for å tilpasse kapasiteten. Fartøy som leverer fangsten til foredling i land må prioriteres.

       Disse medlemmer går imidlertid klart imot innføring av en enhetskvoteordning for kystflåten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil følge opp den politikken som er skissert ovenfor, og viser til sine merknader og forslag under de ulike underpunktene til kapittel 10.3 og denne innstillingen for øvrig.

       Disse medlemmer vil peke på det faktum at fiskeindustrien i Nord-Norge, og spesielt i Finnmark, er inne i en økonomisk krise midt i en periode med rikelig tilgang på fisk av god kvalitet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er kommet fram mange forklaringer på at en slik situasjon kan oppstå samtidig som tilgangen på fisk totalt sett i verden er fallende. Det er blitt hevdet at årsaken er konjunkturnedgang, at havfiskeflåten fører til at markedet oversvømmes av fisk, at annen hvitfisk fortrenger torsk i markedet, at havfiskeflåten undergraver eksistensen til kystflåten i nord, og at fiskerne forlanger for høye priser for råstoffet.

       Disse medlemmer mener det er for enkelt å hevde at slike forhold alene ligger bak det økonomiske uføret som mange nordnorske fiskeforedlingsbedrifter er kommet opp i. Dagens problemer har trolig mest historiske årsaker, og knytter seg til den sentraliserte foredlingsindustrien som er et resultat av en utvikling over lang tid, blant annet med stor avhengighet av ett enkelt produkt, og liten kontakt med de nye markedene for fiskeprodukter som en følge av dette.

       Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er grunnlag for å foreta nærmere analyser av situasjonen.

       Disse medlemmer vil framheve at Norge eksporterer ca 90 % av samlet fangst og produksjon. Det er derfor avgjørende å ha kjennskap til utviklingen i markedene og å utvikle nye markeder, for å skape stabilitet og økt verdiskaping. Disse medlemmer vil derfor foreslå et eget program for markedsforsking.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å gi et uavhengig fiskerifaglig forskningsmiljø i oppdrag å analysere fiskeriene i Nord-Norge, spesielt Finnmark, for å:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at det overordnede mål for fiskeripolitikken må være at fiskerinæringen markedsrettes og gjøres uavhengig av offentlige tilskudd. Disse medlemmer mener det viktig å legge et langsiktig perspektiv til grunn ved vurdering av trusler og muligheter for næringen, og ikke la de mer kortsiktige behov styre retningen for innsatsen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at fiskerinæringen er en vekstnæring som har stor betydning som eksportnæring. Disse medlemmer mener det er avgjørende at næringen gis forutsetninger for å utnytte sitt potensiale. Disse medlemmer viser til at et viktig virkemiddel i denne sammenheng vil være innføring av omsettelige kvoter, som gir en mulighet for effektivisering av fiskeflåten. Videre mener disse medlemmer at en fornying av fiskeflåten er høyst påkrevet.

       Disse medlemmer mener fiskerinæringens potensiale må utløses ved en effektivisering av de ulike delene av verdikjeden og i forholdet mellom dem, fra opptak av ressursene i havet til salg til forbruker.

       Disse medlemmer mener videre at det vil være nødvendig med en utvikling i retning av økt grad av samarbeid og vertikal integrasjon både på fangst- og foredlingssiden for at næringen skal kunne være konkurransedyktig i fremtiden. På fangstsiden er således råfiskloven og innholdet i denne av stor betydning. I denne sammenheng vil disse medlemmer fremheve forslaget om å innføre en ankeinstans mellom partene i prissamarbeidet.

       Disse medlemmer mener at et av hovedproblemene i fiskeindustrien i dag er den manglende markedstilpasningen som fremkommer som et resultat av at fiskerne gjennom sine salgslag har hjemmel til selv å fastsette prisen på råstoffet. Resultatet av en feilaktig prissetting vil kunne være at man ikke får en optimal kanalisering av fiskeråstoffet på de ulike anvendelser i forhold til de reelle markedsmulighetene og i forhold til naturlige forutsetninger langs kysten.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at de betydelige problemene som har oppstått for fiskeindustrien - særlig for Finnmark - har sin bakgrunn i flere forhold. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis fiskeripolitikk er i tråd med tilrådningene i Agenda 21 fra Rio-konferansen i 1992 der behovet for en omlegging fra havfiske til kystfiske ble understreket. Disse medlemmer legger vekt på at fisket i Finnmark må være basert på kystfiske og mindre båter, og det må fortsatt være mulig å kombinere fiskeryrket med andre yrker. Samtidig er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å øke fleksibiliteten i de nåværende fiskeribedriftene, slik at de lettere kan tilpasse seg endringer i markedsforholdene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at FAO mener at med en årlig totalfangst på rundt 100 mill. tonn fisk, så er fiskeriressursene i samtlige av verdens 17 fiskerisoner nå utnyttet fullt ut - eller overbeskattet. Disse medlemmer mener mye av denne utviklingen kan spores tilbake til at havfiskeflåten har tatt en stadig større andel av fiskeriressursene. Disse medlemmer vil peke på at også norsk fiskeripolitikk har bidratt til denne utviklingen ved at deler av politikken har vært basert på myten om at fabrikktrålerflåten er den mest lønnsomme delen av fiskerinæringen. Regnskap, årsberetninger og revisorberetninger for flere fabrikkskip viser at flåten har gått med store underskudd. Disse medlemmer viser til at det fra flere hold har blitt hevdet at det vil være lønnsomt å flytte fiskeindustriproduksjonen til havs - til fabrikktrålere. Disse medlemmer mener en slik utvikling vil ha meget uheldige konsekvenser for bosetting og næringsliv i Finnmark. Disse medlemmer stiller seg for øvrig negative til den omleggingen av norsk fiskeripolitikk som fiskeriministeren varsler i Dagens Næringsliv 24. mai 1996, der det pekes på at « hele poenget er å gjøre det mulig å flytte fangstkvoter fra ett fartøy til et annet for å konsentrere fiskekvoter på færre fartøyer, mot at de overflødige fartøyene sendes ut av norsk fiske. » Disse medlemmer vil advare mot en slik utvikling, og viser for øvrig til sine merknader under de ulike underpunktene til kap. 10.3.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at Rød Valgallianses fiskeripolitiske målsetning er å bevare og bygge opp fiskeressursene og opprettholde kystflåten som ryggraden i norsk fiskerinæring, spesielt i Finnmark. Den viktigste oppgaven i fiskeripolitikken framover er å bevare den nasjonale kontrollen over fiskeressursene, og bygge opp fiskestammene som er trua. Den største trusselen mot økologisk forsvarlig fiske ligger i et medlemskap i Europa Unionen.

       Dette medlem mener at den økende kapitaliseringa av fisket som nå pågår er et blindspor, og et av de største hindra for å legge opp til en distriktsvennlig og økologisk forsvarlig fiskeripolitikk. Utviklinga av en fabrikktrålerflåte og Regjeringas sentraliseringspolitikk er det verste utslaget av denne utviklinga. Interessene til vanlige folk står i sterk motstrid til kapitalens ønsker om stor kortsiktig profitt. Dette medlem mener det derfor trengs omfattende kontrolltiltak og sterk regulering av havfiske flåten.

       Dette medlem viser forøvrig til sine merknader under de ulike underpunktene.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener hele fiskerinæringen, alt fra fangst til foredling og markedsføring av produktene, må gjennom en sterk markedstilpasning. Planøkonomiske etterlevninger, slik som Råfiskloven, må avvikles og kvotene må gjøres omsettelige. Gjennom i sterkere grad å gjøre næringen kommersielt interessant, vil man sette den bedre i stand til å utnytte sitt potensiale. Dette forutsetter tilførsel av såvel kunnskap og kapital, innsatsfaktorer som utløses dersom man foretar nødvendig deregulering og markedstilpasning.

       Dette medlem har ingen tro på at offentlige støtte og tiltakspakker skal endre noe på den virkelighet fiskerinæringen i Finnmark lever i. Man må se i øynene at hverken næringens struktur eller landsdelens bosettingsmønster kan erklæres verneverdig, og at man ikke gjør landsdelen noe godt ved å videreføre en politikk som fortsatt synes å ta sikte på nettopp dette.

       Dette medlem ser på Regjeringens forslag til tiltak som en videreføring av en linje som har vist seg å være utilstrekkelig og kortsiktig. Dette er ikke bærekraftig og vil ha som eneste konsekvens at staten må fortsette sin ukritiske ressurstilførsel til næringen og landsdelen i overskuelig fremtid. Dette medlem vil stemme imot ethvert nytt tiltak som tar sikte på å motvirke konsekvensene av at flertallet hverken evner eller våger å gjøre noe med de grunnleggende problemer næringen sliter med.

10.3.2 Økte rammer til investeringstilskudd i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Sammendrag

       Fiskeindustrien har ikke alene økonomisk ryggrad til å gjennomføre de tiltakene som kreves for å oppnå en lønnsom og framtidsrettet virksomhet i Finnmark, og som kan sikre bosettingen. Det er derfor nødvendig med offentlig medvirkning, spesielt tilskudd, for at tiltakene skal kunne realiseres.

       Problemene for fiskeindustrien i Finnmark er såvidt omfattende at de ikke kan løses innenfor SNDs ordinære rammer. Det foreslås derfor at det innenfor den økte rammen på 40,5 mill kroner innenfor SNDs virkemiddelapparat, avsettes 30,5 mill kroner som vil nyttes til investeringstilskudd for å bidra til realisering av investeringer som er nødvendige for å gjøre anleggene tilpasset framtidens utfordringer knyttet til rasjonell produksjon og evne til markedstilpassing. Mange av fiskeindustrianleggene i Finnmark har omfattende behov for å gjennomføre investeringer. Enkelte steder er det tilstrekkelig å modernisere eksisterende anlegg. Andre steder vil det være nødvendig å bygge nye anlegg.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.4, jf. kap. 2425 post 51.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 6.4 hvor disse medlemmer går inn for å bevilge 50 mill. kroner på ny post under kap. 1050 til prioriterte deler av fiskeindustrien. Hele beløpet avsettes til teknologi- og anleggsinvesteringer, samt til åpning av kondemnerte fiskemottak.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke annet enn å bemerke det komiske i at man for å « oppnå en lønnsom og framtidsrettet virksomhet i Finnmark » påpeker at det er nødvendig med offentlig medvirkning, spesielt tilskudd, for at tiltakene skal kunne realiseres. Begrepsbruken er i beste fall forvirrende, da det siste vitterlig står i motstrid til det første. En virksomhet er ikke lønnsom med mindre den evner å forrente investeringene. Dertil må en virksomhet som evner å forrente investeringene forventes å kunne hente kapital andre steder fra enn over statsbudsjettet.

       Dette medlem vil videre bemerke at fiskeindustrien i Finnmark aldri vil bli lønnsom og fremtidsrettet dersom flertallet i Stortinget skal dirigere etableringene gjennom subsidier alt etter hvor man ønsker bosetting.

10.3.3 Styrking av det 3-årige tiltaksprogrammet for fiskeindustrien

Sammendrag

       De resterende 10 mill. kronene av rammeøkningen på 40,5 mill. kroner til SND foreslås tilført det 3-årige tiltaksprogrammet for fiskeindustrien, som forvaltes av SND. Styrkingen av programmet forutsettes innrettet særlig mot fiskeindustrien i Finnmark. Dette forutsettes å komme i tillegg til midler til Finnmark innenfor den opprinnelige rammen. Det 3-årige tiltaksprogrammet for fiskeindustrien, som ble igangsatt i 1995, omfatter tiltak rettet mot; nettverkssamarbeid, strategi- og ledelsesutvikling, produkt- og prosessutvikling, markedstiltak, kvalitetssikring og FoU-rettet virksomhet. Med den foreslåtte økningen vil rammen til dette programmet bli på 60 mill. kroner i 1996. I 1995 gikk bare 1,7 mill. kroner av rammen på 90 mill. kroner til bedrifter i Finnmark. Hovedårsaken var at få bedrifter i fylket søkte om støtte. Av årets opprinnelige bevilgning på 50 mill. kroner til det treårige tiltaksprogrammet er foreløpig bare en liten del disponert, og det er foreløpig ikke bevilget midler til bedrifter i Finnmark.

       For å stimulere til at fiskeindustribedrifter i Finnmark utvikler nye samarbeidsformer og gjennomfører nødvendige utviklingstiltak, vil SND arbeide på en mer oppsøkende måte overfor bedriftene i Finnmark enn det som er gjort til nå. Det vil også kunne bli nødvendig å se på regelverket for å sikre at ordningen får virkning overfor Finnmark.

       Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og arbeidsdepartementet, jf kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene, post 51 Distriktutviklingstilskudd, fond.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.4, jf. kap. 2425 post 51.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknad under pkt. 6.4. hvor disse medlemmer går inn for å bevilge 50 mill. kroner på ny post under kap. 1050 til prioriterte deler av fiskeindustrien. Beløpet avsettes til teknologi- og anleggsinvesteringer samt til åpning av kondemnerte fiskemottak. Disse medlemmer viser for øvrig til pkt. 10.3.1 hvor en under kap. 1050 Diverse fiskeriformål ny post 76 Analyse av fiskeriene i Nord-Norge/Markedsforskningsprogram, foreslår bevilget 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at det 3-årige tiltaksprogrammet for fiskeindustrien ikke kan være tilpasset behovet generelt eller i Finnmark spesielt. Bare 1,7 mill. kroner av rammen på 90 mill. kroner gikk til bedrifter i Finnmark i 1995. Av bevilgningen på 50 mill. kroner i 1996 er bare en liten del disponert, og det er ikke bevilget midler til bedrifter i Finnmark. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be departementet om å revurdere nytten av programmet før det er gjennomført en grundig analyse som foreslått under kap. 1050 Diverse fiskeriformål. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot økningen på 10 mill. kroner til det 3-årige tiltaksprogrammet for fiskeindustrien.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at programmet skal bidra til en mer markedsrettet fiskerinæring, og er derfor enig i forslaget. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at en gjennomgripende markedstilpasning først kan oppnås gjennom en endring av systemet for prisfastsetting på råfisk, jf. merknadene over.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener tiltaksprogrammet for fiskeindustrien i Finnmark har liten eller ingen nytteverdi. Så lenge politikken på dette området preges mer av ønsket om å opprettholde bosetting og sysselsetting enn et ønske om å utvikle en effektiv og lønnsom fiskerinæring, vil ytterligere kapitalinnsprøytning ha marginal betydning for markedstilpasningen. Snarere vil slike tilskudd føye seg pent inn i den endeløse rekken av ressursødende tiltak i landsdelen.

       Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under 10.3.1 og 10.3.2 foran.

10.3.4 Førings- og pakketilskudd

Sammendrag

       Ut fra dagens situasjon er det grunn til å forvente at behovet for føringstilskudd vil være større i inneværende år enn i 1995 og fiskeristøttebevilgninger foreslås økt med 18 mill kroner til føring av fisk og eventuelt også til iverksetting av andre tiltak som kan fremme en hensiktsmessig gjennomføring av fisket og til bedring av omsetningsforholdene.

       Det foreslås at bevilgningen under kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen, post 70 Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m, kan overføres, økes med 18 mill. kroner fra 70 mill. kroner til 88 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til at behovet for føringstilskudd vil være stort også på andre deler av kysten og vil derfor forslå en økning av bevilgning med 5 mill kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil bemerke at de beste tiltak myndighetene kan gjennomføre for å « fremme en hensiktsmessig gjennomføring av fisket og til bedring av omsetningsforholdene », vil være å avvikle Råfiskloven og gjøre kvotene omsettelige.

       Dette medlem er motstander av næringssubsidier i alminnelighet, og vil stemme imot at kap. 1040, post 70 økes med 18 mill. kroner.

10.3.5 Omstilling til større kystfartøy

Sammendrag

       Fiskeridepartementet ser det som viktig at Finnmark får styrket leveransene fra egne fiskebåter. Det er i den sammenheng viktig at flåtestrukturen i Finnmark endres i retning av en større andel større kystfartøy. Dette vil gi større avsetningsmuligheter for råstoff og styrke grunnlaget for bedrifter i lokalsamfunn med liten råstoffbase i den hjemmehørende flåten. Egenkapitalsituasjonen ved investering i fiskefartøy i Finnmark er vanskelig. Regjeringen foreslår derfor at det avsettes 10 mill. kroner til den tidligere ordningen med tilskudd til utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark. Tilskuddet kommer i tillegg til den generelle landsdekkende ordningen med kontraheringstilskudd. Det vil bli utarbeidet egne retningslinjer for ordningen. Ordningen vil bli administrert i samarbeid mellom Finnmark Fylkeskommune og Statens Fiskarbank.

       På bakgrunn av dette fremmes det forslag om at det i statsbudsjettet for 1996 bevilges 10 mill. kroner under kap. 1050 Diverse fiskeriformål, post 78 Utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for å utvikle denne delen av flåten uten at det går på bekostning av den mindre kystflåten. Disse medlemmer mener det ikke bør gis støtte til fartøyer over 90 fot under denne finansieringsordningen. Disse medlemmer viser for øvrig til generelle merknader under pkt. 10.3 samt pkt. 10.11 Gjennomgang av problemstillinger med betydning for fornyingstakten i den norske fiskeflåten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til den foreslåtte bevilgning til omstilling til større kystfartøy. Jamfør merknadene over mener disse medlemmer også at det er nødvendig med en utvikling mot økt grad av samarbeid og vertikal integrasjon for å øke lønnsomheten og konkurransedyktigheten i næringen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er enige i behovet for en omstilling til større kystfartøy, men vil understreke at det må gjelde en begrensning i størrelsen på disse fartøyene. Disse medlemmer mener det ikke bør gis støtte til fartøyer over 90 fot. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har pekt på behovet for en fornying av kystfiskeflåten, og har foreslått at det opprettes et eget kystfiskeflåtefond som skal bidra til å sette i verk et fornyingsprogram for denne flåten.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 1050 post 78.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ser klare fordeler i at det skjer en omstilling til større kystfartøy. Dette medlem kan imidlertid ikke se hvilke forhold som nødvendiggjør at en slik utvikling subsidieres over statsbudsjettet. Dette medlem kan heller ikke se at det er avgjørende for fiskeindustrien i Finnmark at slike fartøy er hjemmehørende i fylket.

       Dette medlem mener en gjennomført markedstilpasning av fiskerinæringen, herunder avvikling av Råfiskloven, vil gjøre det kommersielt interessant å investere såvel i fartøy som fiskeindustri. Strukturrasjonalisering vil skje såvel til sjøs som på land og lønnsomhetsorienteringen vil øke. Hovedgrunnen til at kriser og behov for subsidier oppstår under dagens regime er at stortingsflertallet i all sin befatning med fiskerinæringen tenker distriktspolitikk og ikke næringspolitikk.

       Dette medlem motsetter seg ytterligere subsidiering og vil stemme imot at det bevilges ytterligere 10 mill. kroner under kap. 1050, post 78.

10.4 KAP. 2414 STATENS FISKARBANK

Post 01 Lønn og godtgjørelser og Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Det fremmes forslag om en reduksjon av driftsbevilgningene i Statens Fiskarbank på til sammen 750.000 kroner. Bevilgningen under post 01 Lønn og godtgjørelse foreslås redusert med totalt 300.000 kroner. Videre foreslås bevilgningen under post 11 Varer og tjenester redusert med 450.000 kroner. Reduksjonen skyldes blant annet innsparing som følge av overgang til aktuariell beregning av arbeidsgiverandelen for Statens Fiskarbank. Aktuariell beregning av arbeidsgiverandelen har ført til at arbeidsgivertilskuddet til Statens Pensjonskasse er satt ned fra 8 % til 5,4 % av bruttolønn med virkning fra 1. januar 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd fiskebåtkontrakter, kan overføres

Sammendrag

       Det er på statsbudsjettet for 1996 bevilget 34,5 mill. kroner til innenlandske kontraheringer av fiskefartøy. Det vises til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1996, og næringskomiteens kommentarer til St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Fiskeridepartementet, jf. B.innst.S.nr.8 (1995-1996) og vedtak XIX hvor følgende ble uttalt:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyre, sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1996 fremmet et forslag om øke kontraktsrammen for Statens fiskarbank tilsvarende en økning i kontraheringstilskuddet på 21 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer senest i B.innst.S.nr.II (1995-1996) fremmet forslag om at tilskuddsrammen til den innenlandske kontraheringen av fiskefartøy skulle økes til 50 mill. kroner. Blant annet med bakgrunn i den gjennomgang av problemstillinger med betydning for fornyingstakten i den norske fiskeflåten som foretas i proposisjonen vil disse medlemmer foreslå en ytterligere økning av tilskuddsrammen.

       Disse medlemmer mener det er uheldig at norske og utenlandske kontrahenter forskjellsbehandles med hensyn til tilskudd til fiskebåtkontrakter.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av systemet for tilskudd til fiskebåtkontrakter med sikte på å fjerne forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske kontrahenter. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under pkt. 10.3.1 hvor disse medlemmer går inn for at våre konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene videreutvikles og ikke fratas kysten gjennom en sentralisert flåtestruktur, samt forslagene til bevilgningen etter pkt. 10.11.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader ovenfor angående fiskeripolitikken, og behovet for et eget fornyingsprogram for kystfiskeflåten. Disse medlemmer vil ikke støtte bevilgninger til nybygging av store havgående fiskebåter i strid med en økologisk forsvarlig forvaltning av fiskebestanden. Disse medlemmer mener at det er kystfiskeflåten - fartøy under 90 fot - som må fornyes, ikke den havgående fiskeflåten.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen benytte bevilgede midler til innenlandske kontraheringer av fiskefartøy over kap. 2414, post 70 til kontrahering av fiskefartøy under 90 fot. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ser det ikke som noen naturlig oppgave for staten å subsidiere bygging av fiskebåter, og vil stemme imot ytterligere bevilgning på kap. 2414, post 70.

       Dette medlem vil for øvrig bemerke at en deregulert fiskerinæring i seg selv ville gitt incentiver for økt tilførsel av kunnskap og kapital til næringen, hvilket igjen ville overflødiggjort subsidier.

Post 73 Dekning av tap m.m.

Sammendrag

       Tapsrisikoen i Statens Fiskarbank er betydelig redusert de siste årene. En gjennomgang av utlånsporteføljen i Statens Fiskarbank, viser at det er grunn til å forvente en fortsatt gunstig tapsutvikling. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at bevilgningen under kap. 2414 Statens Fiskarbank post 73 Dekning av tap m.m. reduseres med 5 mill. kroner fra 15 mill. kroner til 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går inn for at det må gis rentefritak for de fiskerne som er kommet i en vanskelig situasjon i 1996 på grunn av de ekstraordinære forholdene. Disse medlemmer ber Regjeringen utferdige et regelverk raskt, slik at tvangssalg av båter kan forhindres. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot reduksjon av bevilgningene under kap. 2414 Statens Fiskarbank post 73 Dekning av tap m.m. med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gi de fiskerne som er hardest rammet av leveringsproblemer mulighet for rente- og avdragsfrihet i Statens Fiskarbank og Husbanken for 1996. »

Post 74 Rentedekning

Sammendrag

       En gjennomgang av Fiskarbankens samlede utlånsmasse viser at det er en mindre andel ubetjent kapital enn tidligere antatt. Dette reduserer rentestøttebehovet med 4 mill. kroner. Samtidig foreslås renten på lån i Fiskarbanken redusert fra 7,5 % til 7 % fra 1. juli 1996. Dette øker rentestøttebehovet i 1996 med 4 mill. kroner. Samlet sett forblir rentestøttebehovet i 1996 uforandret.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om netto uendret bevilgning, samt nedsettelse av lånerenten i Fiskarbanken fra 7,5 % til 7,0 % fra 1. juli 1996.

       Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) pkt. 3.6.3.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse registrerer at Regjeringen nå forslår den rentesenking i Statens Fiskarbank som blant annet Senterpartiet foreslo i B.innst.S.nr.8 (1995-1996). Dette er en positiv utvikling, men disse medlemmer mener at renteutviklingen det siste halve år gir grunnlag for ytterligere nedsettelse av renten, for at Statens Fiskarbank skal være konkurransedyktig med andre finansieringsinstitusjoner. Disse medlemmer mener det ikke er rimelig med høyere rente i Statens Fiskarbank enn i Statens Lånekasse for utdanning, hvor det heller ikke kreves pantesikring.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Renten i Statens Fiskarbank settes ned fra 7,5 % til 6,0 % fra 1. juli 1996. »

       Disse medlemmer mener at den vanskelige situasjonen som mange fiskere i Finnmark er kommet i, gjør det påkrevd med flere ekstraordinære tiltak. Disse medlemmer mener at Statens Fiskarbank og Husbanken må gi rente- og avdragsfrihet for de fiskerne som er kommet i en vanskelig situasjon i 1996, jf. merknad og forslag under post 73 foran.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke se at en statsbank som Fiskarbanken har eksistensberettigelse. Da det ikke synes å være flertall for snarlig avvikling av denne anakronisme, vil dette medlem støtte enhver løsning som stimulerer institusjonens kunder til å søke til andre banker og finansinstitusjoner.

       Med bakgrunn i dette syn vil dette medlem stemme mot at renten i Fiskarbanken settes ned fra 7,5 % til 7,0 % fra 1. juli 1996. Som konsekvens av dette reduseres rentestøttebehovet med 4 mill. kroner. Det fremmes følgende forslag:

10.5 KAP. 1060 KYSTADMINISTRASJON

Post 11 Varer og tjenester

Etablering av et sjøvarslingssystem i Stad-farvannet

Sammendrag

       Farvannet ut for Stad regnes som et av de mer utsatte på norskekysten. På denne bakgrunn har det blitt foreslått å bygge en 1.900 m lang sjøtunnel for skip gjennom Stadlandet, der dette er smalest, mellom Moldefjorden og Kjødepollen i Sogn og Fjordane ved grensen til Møre og Romsdal.

       Fylkeskommuner på Vestlandet har søkt om statlig støtte på 6 mill. kroner til videre prosjektering av en skipstunnel gjennom Stadlandet. I St.prp. nr. 51 (1994-1995) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1995 redegjorde Regjeringen for status i saken:

Støtte til investeringer i fiskeflåten

       Offentlig støtte og engasjement i investeringer i fiskeflåten de siste tiårene har vært kanalisert gjennom ulike låne- og finansieringsordninger i Statens Fiskarbank. Bankens ordinære virkemiddelapparat omfatter:

       Den positive utviklingen i ressursene har ført til en ny optimisme i næringen, og man har de siste årene merket en økning i nybyggingsinteressen.

       I tillegg til kontraheringstilskuddet er det også gitt investeringstilskudd til nybygging og ombygging av fiskefartøy innenfor enkelte grupper og regioner. I 1989 ble det innført en særskilt ordning med investeringstilskudd for fartøy hjemmehørende i Finnmark, for bl.a. å påvirke etterspørselen etter nybygg. Ordningen gav også anledning til kjøp av brukte fartøy.

       Lånerenten i statsbankene har i perioder det siste tiåret ikke fulgt det generelle rentenivået. Dette resulterte bl.a. i at nærmere 35 % av kundemassen i Fiskarbanken i årene 1992 og 1993 gikk over til private kredittinstitusjoner med lavere lånerente.

Andre støtteordninger - fiskeriavtalen

       Det siste tiåret har det vært utbetalt betydelige beløp over fiskeriavtalen til omstilling og kapasitetsreduserende tiltak i fiskeflåten. Dette har vært gjort i form av likviditetslån, rentedekning, gjeldssanering, kondemneringstilskudd, salgstilskudd, opplagsstøtte og garanti/tilskudd for fiske på fjerne farvann. Iverksettelsen av ordningene må ses i sammenheng med torskekrisen i på begynnelsen av 90-tallet.

       Det har også vært satt av omstillingsmidler over støtteavtalen til flåteleddet for å motivere til forbedringer som kan bidra til bedre sikkerheten og arbeidsmiljøet ombord i fartøyene, linemekanisering samt energiøkonomiseringstiltak.

       Fiskerinæringen er i dag tilnærmet subsidiefri. Støtterammen, som i 1985 var på 1375 mill. kroner, er i dag redusert til 70 mill. kroner, for øvrig i tråd med Hovedavtalen fra 1964 der en av målsettingene var å gjøre næringen uavhengig av statsstøtte. Gjennom EFTA-avtalen og senere EØS-avtalen forpliktet Norge seg til avskaffe flere av tilskuddsordningene innen 1994. Støtterammen for 1996 går i hovedsak til garantilott og føringstilskudd.

Omlegging av skattesystemet

       Det nye skattesystemet som ble innført har ifølge næringen skapt visse endringer for næringsdrivende i fiskeriene. Blant annet falt muligheter for avsetninger bort, slik at overskuddet nå kommer til beskatning samme året. Prosessen rundt utskiftning av fiskefartøy vil gå over flere år. Spørsmål om ervervstillatelse og tilsagn om finansiering og kontraheringstilskudd vil måtte avklares før bygging av et nytt fartøy kan starte. Overskudd som ellers ville gått inn som egenkapital ved nyinvesteringer vil komme til beskatning i minst ett av de to årene som « byggeprosessen » varer. Videre er et av hovedprinsippene når det gjelder eierform at man må være aktive fiskere for å få ervervstillatelse. Foretak som ikke har aktive eiere betaler nå 28 % skatt av overskuddet, mens foretak med aktive eiere betaler mellom 28 og 49,5 %.

Utvikling i rente-, pris- og kostnadsnivå

       Et annet mer generelt trekk som har hatt en positiv betydning for norsk fiskerinæring det siste tiåret er fallet i det generelle rentenivået og i pris-/kostnadsnivået. Rentenivået har gått ned fra ca 14 % i 1986 til dagens nivå på ca 6-7 %. Pris/kostnadsstigningen som midt på 80-tallet lå rundt 7-8 % er nå nede på 2-3 %.

Utviklingen i ressurssituasjonen

       Ressurssituasjonen har bedret seg i løpet av den siste tiårsperioden, til tross for en midlertidig forverring rundt 1990 i torskesektoren (ressurskrisen). Oppfisket kvantumet fra de norske fiskerier er økt fra 2,1 mill. tonn i 1985 til 2,5 mill. tonn i 1995. I samme periode har fangstkvantumet økt med 17 % i torskefiskeriene og 23 % i sildefiskeriene. Innenfor torskesektoren er torskekvantumet økt med ca 50 %, hysekvantumet er tredoblet, mens rekefisket er mer enn halvert fra 1985. Kvantumet av lange og brosme er redusert med 40 %. Innenfor sildesektoren har sildefisket erstattet loddefisket. Makrellfisket har også fått større verdimessig betydning. Innenfor oppmalingsfiskeriene har det vært en betydelig opptrapping i fisket etter tobis og hestemakrell.

       Etter 1990 har det skjedd en bedring i det totale ressursgrunnlaget innenfor både torske- og sildesektoren, noe som gjenspeiler seg i en bedret økonomi innenfor store flåten. Til tross for at fiskeflåten generelt sett har god lønnsomhet, sliter fortsatt deler av fiskeflåten med stor gjeldsbelastning, da spesielt kystfartøy i Troms og Finnmark.

Utviklingen i aldersstrukturen og lønnsomheten i fiskeflåten i perioden 1985 til 1994

       Den norske fiskeflåten består i dag av 14.000 merkeregistrerte fiskefartøy, hvorav ca 3.000 helårsdrevne fartøy over 8 meter. I 1995 var gjennomsnittsalderen 29 år i fiskeflåten over 13 meter, mot 26 år i 1988. Gjennomsnittsalderen har først og fremst økt i Nord-Norge og sør for Hordaland.

       Ved utgangen av 1995 var flåtens aldersstruktur som vist i følgende tabell:

       Investeringsnivået i fiskeflåten de siste 10-15 årene har ikke vært høyt nok til å erstatte kapitalslitet, og gjennomsnittsalderen i fiskeflåten har derfor økt. Dette har resultert i et økt behov for å oppgradere standarden, sikkerheten og arbeidsmiljøet i den norske fiskeflåten.

       Utviklingen i gjennomsnittsalderen varierer fra fartøygruppe til fartøygruppe. Den er spesielt høy innenfor kystflåten over 13 meter, nordsjøtrålerflåten og de deler av ringnotflåten som ikke driver kolmulefiske. Gjennomsnittsalderen har i perioden også økt innenfor ferskfisktrålerflåten, rekefrysetrålerflåten og banklineflåten. I de øvrige fartøygruppene har gjennomsnittsalderen vært stabil eller blitt redusert.

       Totalt sett har gjennomsnittsalderen stagnert, noe som i en viss grad skyldes nybyggingsaktivitet som har foregått i perioden. Det er bygget ca 457 fartøy (359 kystfartøy og 98 havgående fartøy) med statlig støtte de siste ti årene. I følge merkeregisteret pr 31. desember 95 var totalt bygget 2.464 fartøy i perioden 1985-95. Bortimot 100 % av fartøyene over 13 meter er bygget med støtte, mens kun 10 % av fartøyene under 13 meter er bygget med støtte.

       Det har også vært iverksatt en del kapasitets- og omstillingstiltakene i perioden, for å lette virkningene av ressurskrisen på slutten av 80-tallet, og for å tilpasse kapasiteten i flåten til ressursgrunnlaget. Disse tiltakene har i stor grad vært med på å holde gjennomsnittsalderen stabil det siste tiåret. Formålet med ordningene var å få gamle og uhensiktsmessige fartøy ut av norsk fiske. Det ble til sammen utbetalt i overkant av 550 mill. kroner i kapasitetsreduserende tiltak, som resulterte i at omtrent 850 fiskefartøy er tatt ut av norsk fiske (152 fartøy i havfiskeflåten og 709 kystfartøy. I den siste ti års perioden har det også vært foretatt modernisering av 636 fartøy (353 kystfartøy og 283 havgående fartøy) med statlig støtte. Dette viser at det har vært foretatt betydelige oppgraderinger i flåten, noe som indikerer at standarden på den norske fiskeflåten er bedre enn det gjennomsnittsalderen på fartøyet skulle tilsi.

       Lønnsomheten i fiskeflåten har variert sterkt i perioden, både innen og mellom flåtegrupper, og mellom ulike regioner av landet. Fraværet av loddefisket og økningen i sildebestanden har f.eks. ført til en sterk forskyvning av økonomisk aktivitet fra Finnmark til Lofotbassenget og sørover. Økonomien for ulike flåtegrupper har blitt berørt av denne utviklingen, og dette har også gitt virkninger i fiskeindustrien og andre næringer på land.

       Det er spesielt to forhold som har hatt stor betydning for inntektsiden til flåten i den perioden vi ser på. For det første er den samlede helårsdrevne flåten redusert fra 4.200 til 3.000 helårsdrevne fartøy i perioden. Det er tatt ut betydelig kapasitet i den konsesjonspliktige del av flåten og i kystflåten. I den konsesjonsbelagte flåten er den frigjorte konsesjonskapasitet fordelt på gjenværende fartøyer eller tildelt andre fartøygrupper. Resultatet er at konsesjonsvolumet pr. enhet er økt. Innenfor de ikkekonsesjonsbelagte fiskerier har tilgjengelige ressurser kunne fordeles på færre fartøyer, med større kvote som resultat. Det andre forholdet av betydning for inntektssiden er økningen i kvotene for torsk, hyse og sild.

       På utgiftssiden er utviklingen i rentenivået ved siden av utviklingen i drivstoffprisen de enkeltfaktorene som har hatt størst betydning for kostnadsreduksjonen i flåten. Likviditeten i flåten er betydelig styrket, mens egenkapitalen fortsatt er lav og soliditeten for svak.

       Resultatet av den utviklingen som er beskrevet kan bl.a leses ut av de siste lønnsomhetsundersøkelser fra Budsjettnemnda for fiskeriene av 1994. For første gang i Budsjettnemnda historie var lønnsevnen pr. årsverk høyere enn arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk. I snitt var det dermed en akkumulasjon av egenkapital i flåten.

Støtteregimer i andre næringer og i andre land

Statlig støtte til investeringer i andre næringer i Norge

       Nedenfor er det gitt en gjennomgang av tilskuddsordningene til rene investeringer til de ulike sektorene i norsk økonomi:

       Økonomiske virkemidler til investeringer i fiskefartøy kanaliseres gjennom Statens Fiskarbank. Fiskeflåten har en ordning med kontraheringstilskudd til nybygging og ombygging av fiskefartøy. Støtten gis med inntil 9 % av nybyggingskostnaden og inntil 4,5 % av ombyggingskostnaden. Samlede investeringer må holdes innenfor en kontraktsramme på 500 mill. kroner i 1996, med en tilhørende bevilgning på 34,5 mill. kroner. Utover dette kan Fiskarbanken yte 1. og 2. prioritetslån. Rentesatsen er p.t. 7,5 %.

       Investeringsstøtte til jordbruket skjer gjennom Landbrukets Utbyggingsfond og Statens Landbruksbank. Bygdeutviklingsmidlene (BU-midler) er det viktigste økonomiske virkemidlet i jordbruksavtalen for å få til en mer helhetlig næringsutvikling innenfor landbrukssektoren. « Myke » investeringer er vektlagt mer enn « fysiske » investeringer. Investeringstilskudd kan gis pr landbrukseiendom med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag, maksimalt kr 150.000 i Sør-Norge og kr 180.000 i Nord-Norge og Namdalsregionen. I tillegg kan det gis rentefrie investeringslån med inntil 40 % av differansen mellom godkjent kostnadsoverslag og tildelt ordinært tilskudd. Investeringslånet kan ikke overstige 450.000 kroner i Sør-Norge og 480.000 kroner i Nord Norge og Namdalsregionen.

       Innenfor skogbruket kan det av BU-midler gis tilskudd med inntil 40 % i private skoger og bygdeallmenninger til bygging av traktorveier som inngår i områdets samleveinett.

       Investeringsstøtte i øvrige næringer, herunder fiskeoppdrett og fiskeindustri, kanaliseres gjennom SND. Hovedvirkemidlene er investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd, risikolån og garantier. Det kan gis distriktsrettede tilskudd til investeringer av varig karakter. Det kan også gis støtte til kjøp av brukte maskiner og brukt utstyr. Distriktsrettede tilskudd til bedriftsutvikling skal bidra til at nye bedrifter og nyetablerer får et best mulig grunnlag for å starte virksomheten og til at eksisterende bedrifter videreutvikles gjennom kompetanseheving, omstilling og nyskaping. Støttesatsene til investeringer varierer fra 15-35 % for store bedrifter, og fra 25-50 % for små og mellomstore bedrifter.

       I tillegg ytes utviklingstilskudd, som hovedsakelig er landsdekkende, til å delfinansiere tiltak og prosjekter som kan bedre effektiviteten i norsk næringsliv. Støtten gis særlig til prosjekter og tiltak som bidrar til utvikling og nyetableringer, omstillinger, nettverksbygging og kompetanseutvikling. Når det gjelder risikolån og garantier bevilges midler til tapsfond med 25 % av lån og garanti.

Økonomiske strukturvirkemidler for fiskeflåten i andre land

EU

       For perioden 1994 til 1999 er det satt av nærmere 10,6 mrd. kroner innenfor FIUF (det Finansielle Instrument for Utvikling av Fiskeriene), og rundt 4 mrd. kroner i nasjonale midler til direkte flåterettede tiltak (Sverige og Finland er ikke inkludert). Til fornying og modernisering av flåten er det satt av ca 5 mrd. kroner i EU-midler og nærmere 1,7 mrd. kroner av nasjonale midler, slik at den totale summen av offentlig støtte blir i underkant av 6,7 mrd. kroner. Maksimal støttesats til nybygging og modernisering, inkl. andel fra EU, er 60 % av totalinvesteringen. I gjennomsnitt er det i de godkjente strukturprogrammene lagt til grunn en støttesats på 39 %

       Til tilpasning av flåtekapasiteten er det satt av ca 5,6 mrd. kroner fra EU, og 2,3 mrd. kroner av nasjonale midler, til sammen 7,9 mrd. kroner.

Island - fiskerienes utviklingsfond

       I mai 1994 vedtok man etter lang tids forarbeide å opprette et strukturfond for fiskerinæringa på Island. Fondet fikk navnet Fiskerienes Utviklingsfond, og overtok ved oppstarten formue og fordringer fra bl.a. et tidligere regionalfond. Regjeringen stilte til rådighet et lån på ca 400 mill. kroner (NOK) de to første år, men den videre drift av fondet skal finansieres gjennom en pålagt avgift. Avgiften er utformet slik at både flåten og fiskeindustrien på land skal bidra med midler til fondet. Begge betaler en fast avgift, og flåten skal i tillegg betale en avgift pr. enhet tildelt kvote f.o.m. det kvoteåret som begynner 1. september 1996.

       Fondet har som formål å arbeide aktivt for å effektivisere, rasjonalisere og modernisere islandsk fiskeflåte og landindustri. Reduksjon av overkapasitet er utpekt som det hovedområde fondet skal legge størst vekt både på flåte- og landsida. Det kan gis tilskudd til kondemnering av fiskefartøy, og til oppkjøp og nedleggelse av bedrifter på land. I begge tilfeller skal det godtgjøres at kapasitetsreduksjonen er endelig, og at fartøyet/bedriften ikke fortsetter innenfor fiskeriene. I 1994 ble det betalt ut ca 80 mill. kroner i kondemneringsbidrag til 91 fartøy tilsvarende en reduksjon i BRT på ca 2 %.

       Etter det en kjenner til har ikke Island offentlige støtteordninger til investeringer i fiskefartøy.

Norsk verftsstøtte - støtte til eksportleveringer av fiskefartøy

       Norsk verftsstøtte er utformet slik at det gis støtte pr. kontrahert fartøy. Ordningen omfatter også eksportleveringer av fiskefartøy. Alle utenlandske fiskebåtredere som bygger nytt i Norge vil dermed automatisk nyte godt av at verftet får 9 % av kontraktssummen i støtte dersom kontrakten er over 80 mill. kroner. For kontrakter under 80 mill. kroner er støttesatsen 4,5 %. Det gis ikke støtte til byggingen av fiskefartøy under 100 BRT.

       Det er forhandlet fram en avtale i OECD-regi om at verftsstøtten skal avvikles. Avtalen var ferdigforhandlet i 1995, og skulle ha trådt i kraft f.o.m. 1. januar 1996. Den er imidlertid ennå ikke ratifisert av partene.

Utfordringer i fiskerinæringen framover

       Det overordnede mål innenfor fiskeriforvaltningen er å arbeide for å skape en bærekraftig og lønnsom næring. Økt lønnsomhet i fiskerinæringen er en av de viktigste forutsetningen for å kunne sikre arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

       En flåtemasse bestående av gamle og lite driftssikre fartøy hvor bl.a. hensynet til sikkerhet, arbeidsmiljø og kvalitetsbehandling av råstoffet mangler, vil i begrenset grad kunne gi lønnsomhet, og heller ikke trygge arbeidsplasser. Det er derfor viktig å legge til rette for en oppgradering av fiskeflåten som tar utgangspunkt i de utfordringer fiskerinæringen står overfor.

Utfordringer på inntektssiden

Ansvarlig ressursforvaltning og fiske

       Innen ressursforvaltningen er hovedmålet å legge til rette for en forsvarlig beskatning som sikrer et høyt og vedvarende utbytte fra ressursene. Siden 1990 er det forhandlet frem globale miljø- og forvaltningsavtaler og konvensjoner vedrørende levende marine ressurser og havmiljøet som en rekke land har sluttet seg til. Norge har bla. sluttet seg til Rio-erklæringen om bærekraftig utvikling, konvensjonen om biologisk mangfold, tilslutning til førevar prinsippet i Agenda 21 fra Rio-avtalen, som igjen er bakt inn i FN-avtalen om fiske på det åpne hav.

       På tross av internasjonale avtaler går arbeidet med å skape en bedre ressursforvaltning sakte fremover. For å holde oss til våre farvann kan det vises til en nylig fremlagt rapport fra EU-kommisjonen om EU-landenes fiskeriovervåkning.

       FAO har utviklet og vedtatt retningslinjer for ansvarlig fiske - Code of Conduct for responsible fisheries. Retningslinjene gir en nødvendig ramme for nasjonale og internasjonale tiltak for å sikre bærekraftig utnyttelse av marine ressurser i harmoni med miljøet. Ut fra ressursbiologiske prinsipper er det nødvendig at den norske fiskeflåten bruker fangstredskaper som gjør det mulig å drive fiske på en skånsom måte på de arter og størrelser som er ønskelig ut fra hensynet til en bærekraftig ressursutnyttelse. Dette må det tas hensyn til i fornyelsen av fiskeflåten.

Kvalitet og markedstilpasning

       Vi har etter hvert lært hvordan vi skal holde ressursene på et stabilt nivå, men vi har ikke lært hvordan vi skal sikre en stabil positiv markedsutvikling for våre produkter. Mer enn noen gang er hovedutfordringen for næringen å sikre suksess i markedene som grunnlag for verdiskapning og sysselsetting. Alle deler av næringen må tilpasse seg bedre de krav markedene stille, både til produktenes kvalitet og til stabile og punktlige leveranser.

       I henhold til EØS-avtalens forpliktelser ble det fra 1. januar 1995 innført krav om egenkontroll for fiskefartøy som er driver ombordproduksjon. Ut fra markedets kvalitetskrav vil det være aktuelt å innføre lignende kontrollsystemer for den øvrige fiskeflåten. Dette kan kreve fysiske investeringer for å bedre råstoffbehandlingen ombord i fiskefartøyene.

Utnyttelse av biprodukter m.m.

       Om lag 300.000 tonn biomasse biprodukter (fiskeslo o.l.) kastes årlig på havet. I dette ligger det en enorm sløsing med verdier. Verdiskapingspotensialet i utnyttelsen av disse biproduktene er stort.

       En forsvarlig og lønnsom ressursutnyttelse stiller krav til at fiskeflåten kan ta vare på biprodukter/avskjær og bifangster. Målet er å komme frem til en situasjon hvor den norske fiskeflåten er i stand til å utnytte hele fisken, som igjen krever at flåten tar i bruk tekniske løsninger som håndterer biprodukter på en rasjonell måte. Det kan også være nødvendig å bygge større fartøy for å gi rom for håndtering av bifangst.

Utfordringer på kostnadssiden

Kapasitetstilpasning

       Uttaket av marine ressurser fra verdenshavene hadde en topp i 1989 på ca 90 mill. tonn etter å ha vokst kontinuerlig i over fire tiår. Etter 1989 har uttaket vært avtagende. I slutten av 80 årene ekspanderte verdens fiskeflåte dobbelt så fort som veksten i fangstratene. I perioden 1970-1990 registrerte FAO en fordobling av verdens fiskeflåte, fra 0,6 til 1,2 mill. store fartøyer. FAO viser i samme rapporten at verdens fiskerinasjoner årlig bevilger USD 54 mrd. i direkte og indirekte subsidier til opprettholdelse av flåtekapasiteten.

       Overkapasiteten i fiskeflåten på internasjonalt basis er allment kjent, likeledes at de fleste fiskearter er hardt beskattet eller sterkt nedfisket. Overkapasiteten har medført sviktende inntjening, med en påfølgende foreldelse av flåten som resultat. Sviktende inntjening og foreldelse av flåten er igjen blitt møtt med krav til ytterligere subsidiering fra næringsutøverne.

       Selv om det i Norge har skjedd en bedre tilpasning av kapasiteten til ressursgrunnlaget er kapasitetstilpasningen fortsatt en av de viktigste utfordringene fremover nasjonalt og globalt. Kapasitetstilpasning må være en dynamisk prosess. Dette har sammenheng med at det skjer stadig effektivitetsforbedringer i flåten. Fartøyene blir mer effektive både gjennom bedre fartøyutforming, mer effektive fangstmetoder, bedre fiskeletingsutstyr m.v. Effektene av dette er at antall fiskefartøy vil måtte reduseres.

Sikkerhet og arbeidsmiljø

       Sikkerhet har ikke vært fulgt opp godt nok innen fiskeriene, noe ulykkesstatistikkene tydelig viser. Ulykkesfrekvensen innen fiskeriene er langt høyere enn det som er normalt for landindustrien. Dette gjelder spesielt for kystflåten. Ulykkesstatistikken er tre ganger høyere i fiskeflåten enn på landsiden. For enmannssjarker er ulykkesfrekvensen opp mot ti ganger høyere.

       I forhold til sikkerheten og arbeidsmiljøet ombord i fiskeflåten, er det spesielt viktig at man fokusere på fangstprosessen, hvor risikoen for arbeidsulykker er meget stor. Fiskeriene foregår ofte i værharde farvann, der grensene i aktivt fiske tøyes til det ytterste. Påkjenninger på redskaper og utstyr under dårlige fangstforhold er til tider ekstreme. Dersom sikkerhetsaspektet skal ivaretas på en bedre måte fremover, ville en i større grad måtte ta hensyn til dette ved utforming av fremtidige fartøy. Økt bruk av avløsningsmannskap og behovet for å tiltrekke seg mannskap med høy kompetanse tilsier at framtidens fiskefartøy må være en attraktiv arbeidsplass.

Miljø

       Reduksjon av luftforurensning fra fiskeflåten er en uttrykt målsetting fra myndighetenes side. I St.meld. nr. 41 (1994-1995) Om norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider er det skissert tiltak for å redusere NO_x-utslippene i fiskeflåten. For fartøy over 27,5 meter med motor bygget etter 1980 vil det bli stilt krav om gjennomføring av motortekniske tiltak før fartøyet skal besiktes neste gang, dvs. senest i løpet av 1998. For fiskefartøy over 27,5 meter med motor bygget før 1980, er målsetningen at motorene skal være skiftet ut med tilfredsstillende motorer, dvs. at de motortekniske tiltakene er fabrikkinstallert. I Stortingsmeldingen er det påpekt at det vil bli nærmere vurdert om det er aktuelt å gi statlig støtte for å få gjennomført tiltakene. Spørsmålet om hvilke virkemidler som skal benyttes for å få gjennom tiltakene er nå til vurdering i Fiskeridirektoratet.

       Det heter videre i meldingen at Regjeringen vil legge vekt på miljømessige forhold, både i arbeidet med å redusere overkapasiteten i fiskeflåten og i arbeidet med å oppnå en hensiktsmessig struktur i fiskeflåten. Det må derfor arbeides for at fremtidens fiskeflåte kan oppfylle Regjeringens målsetning om å redusere utslipp av luftforurensning fra fiskeflåten.

       I St.meld. nr. 22 (1994-1995) Om miljøvern på Svalbard fremgår det at Regjeringen vil vurdere dagens regelverk for skipstrafikk rundt Svalbard, herunder vurdere om det er behov for hjemmel til å stille krav om isklassifisering av båter for å redusere forurensningsfaren og øke sikkerheten. Dette vil kunne få betydning for de fiskefartøy som opererer rundt Svalbard. Det må vurderes om det er aktuelt å gi statlig støtte for å få gjennomført tiltakene.

Drøfting av fornyelsesbehov og finansieringsordninger

Dagens inntjeningsevne og investeringsbehov

       Investeringsbeslutningene hører med blant de viktigste beslutninger som treffes i bedriftene. Dette skyldes at investeringene ofte er meget kapitalkrevende. Videre er mange investeringer irreversible ettersom det kan være dårlige andrehåndsmarkeder for investeringsobjektet. Av nevnte grunner vil mange investeringer binde handlefriheten på lengre sikt og dermed være retningsgivende for hvordan fremtiden vil arte seg. En investering kan ha til formål å øke kapasiteten, erstatte eldre utstyr, redusere kostnadene, bedre arbeidsforholdene, øke ledernes prestisje m.v. I de fleste tilfeller er investeringene økonomisk motivert, og det bør legges til grunn lønnsomhetsvurderinger ved valg av investeringsobjekter. Kontantstrømmen til en investering er normalt ikke kjent på forhånd. En investeringsbeslutning medfører derfor stor risiko.

       I 1994 bestod den helårsdrevne fiskeflåten over 13 meter av ca 1.300 fartøy, og den samlede økonomiske situasjonen for 1994 var som følger (jf. Budsjettnemnda for fiskenæringen):

       Kontantstrømmen er i tabellen definert som summen av resultat før skatt og avskrivninger basert på historisk kostpris. Beregnet avskrivning i tabellen er avskrivning basert på gjenanskaffelsesverdiprinsippet, som kan brukes som en indikasjon på hvilket investeringsnivå man bør ligge på for at en skal kunne opprettholde verdien på realkapitalen.

       Ut fra tabellen kan man antyde et årlig investeringsnivå for den helårsdrevne flåten over 13 meter (som står for ca 85 % av den samlede fangstverdien) på vel 600 mill. kroner. For hele flåten gir dette et « investeringsbehov » på ca 700 mill. kroner. I en situasjon hvor man ønsker å øke fornyingstakten i fiskeflåten, kan det være akseptabelt at investeringene er noe høyere, forutsatt at de er midlertidig.

       I havfiskeflåten er det innen de aller fleste fartøygrupper etablert konsesjons- eller kvoteordninger som fastlegger den enkeltes fangstmuligheter. Gjennomsnittsalderen i havfiskeflåten har økt de siste årene. Omtrent hele den havgående reketrålflåten, store deler av ringnotflåten, nordsjøtrålerne og ferskfisktrålerflåten har en standard som ligger under det som er ønskelig. Standarden i flåten er imidlertid bedre enn aldersgjennomsnittet skulle tilsi. Det er likevel behov for fornying i havfiskeflåten dersom kravene til sikkerhet, arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger skal kunne imøtekommes.

       For øvrig har havfiskeflåten (fartøy over 30-40 meter) en inntjening som gjør dem bedre i stand til å forsvare nyinvesteringer. Imidlertid finner man forskjeller i lønnsomheten innenfor havfiskeflåten. Rekefrysetrålere med Grønlandskvote, ringnotfartøy med kolmulesesong, banklinefartøy i Sør-Norge, ferskfisktrålerne og fabrikktrålerne er fartøygrupper med svært god økonomi. De øvrige fartøygruppene, spesielt nordsjøtrålerflåten og ringnotflåten over 8000 hl, hadde dårlig økonomi i 1994.

       Dagens kystflåte er preget av høy gjennomsnittsalder, liten effektivitet, dårlig sikkerhet og arbeidsforhold. Målsetningen bør være å få en kystflåte bestående av flest mulig helårsdrevne fiskefartøy hvor mobilitet og sikkerhet spiller en helt sentral rolle. Inntjeningen er riktig nok blitt bedre det siste tiåret, men den er fortsatt ikke tilstrekkelig for å kunne forsvare et nybygg. På lengre sikt vil evnen til fornying avhenge av flere faktorer, bl.a. strukturtilpasninger/forvaltningssystemer og stabile og forutsigbare rammevilkår.

       For øvrig har kystflåten (fartøy over 13 meter) et klart lønnsomhetsproblem. Dette omfatter de aller fleste driftsformene. Balanse i regnskapet, slik situasjonen var i 1994 (resultatet var særlig dårlig for snurrevadflåten og kystrekeflåten), er ikke tilstrekkelig til å møte framtidens utfordringer. Her gjenstår derfor et arbeid med å få til en økning av det enkelte fartøys lønnsomhet.

       Budsjettnemnda for fiskeflåten utarbeider ikke tilsvarende oversikt over den helårsdrevne flåten mellom 8 og 13 meter, som de gjør for flåten over 13 meter. En gjennomgang av resultatene viser at lønnsomheten ikke avviker mye fra resultatene til kystflåten over 13 meter. Fartøy mellom 11 og 13 meter har en klart bedre økonomi enn fartøy mellom 8 og 11 meter.

Behovet for å øke lønnsomheten i flåten

       Totalt sett har utviklingen i flåtens økonomi vært positiv, spesielt var årene 1994 og 1995 gode for samtlige flåtegrupper og regioner. I 1995 var utviklingen positiv både på inntektssiden og på utgiftssiden i fiskeflåten. Dette ut fra de registreringer som Statens Fiskarbank har kunnet gjøre i sitt regnskapsmateriale. For 1996 forventes et tilsvarende inntektsbilde som for 1995 og et stabilt utgiftsnivå. Resultatene for 1996 ser derfor ut til å bli tilsvarende som for 1995, men med variasjoner flåtegruppene i mellom.

       Flåtens fornyingsevne framover vil i stor grad være avhengig en fortsatt positiv utvikling i fartøyenes økonomi. Det må legges til rette for en større del av investeringene i fiskeflåten i framtiden kan gjennomføres uten å være avhengig av offentlig finansieringsstøtte.

       Norge har etablert strukturordninger både innenfor konsesjonsbelagte fartøygrupper og fartøygrupper som ikke har hatt adgangsbegrensning. Effekten har vært en kapasitetsreduksjon som en ellers ikke ville fått, eller som det i beste fall ville tatt mye lengre tid å oppnå. Færre enheter har gitt bedre driftsbetingelser for de gjenværende fartøyene. Resultatet av denne satsingen ser vi i dag ved at økonomien innen de fleste fartøykategorier er i bedring og inntjening er den beste etter innføringen av innsatsreguleringen. Utsikter for framtidig fornyelse av flåten er gode under forutsetning av at ressurssituasjonen utvikler seg like positivt.

       Enhetskvoteordninger er et virkemiddel som bidrar til kapasitetstilpasning og som trolig vil bli tatt i bruk innenfor flere fartøygrupper i havfiskeflåten, bl.a. for å legge til rette for fornyelse av flåten. Det er også behov for å se nærmere på hvilke muligheter man har til å tilpasse kapasiteten innenfor kystflåten slik at også denne del av flåten kan styrke sitt driftsgrunnlag, og evne til fornying.

Offentlige finansieringsordninger for fiskeflåten i forhold til andre land

       Under henvisning til det som framgår foran om støtteordninger i andre næringer og andre land, da spesielt innenfor EU, fremgår det at norsk fiskeflåte tilbys lavere støttesatser i forbindelse med investeringer. EUs støttesatser til fornyelse og modernisering ligger altså vesentlig over det som tilbys norsk fiskeflåte. Men en må være oppmerksom på at det ligger sterke forpliktelser på medlemslandene om samtidig å redusere flåtekapasiteten. Det bør også nevnes at et land som Island ikke har investeringsstøtte. Videre finnes også andre fiskerinasjoner som ikke gir investeringsstøtte til sin fiskeflåte.

       Alle utenlandske fiskebåtredere som bygger ved norske verft får 9 % av kontraktssummen i støtte fra den norske stat. Dette har flere uheldige og konkurransevridende effekter. Imidlertid vil støtten til utenlandske redere falle bort når OECD-avtalen om skipsbyggingsstøtte trer i kraft.

       Til tross for den positive utviklingen i ressurssituasjonen og lønnsomheten, vil flåten på kort sikt fortsatt ha behov for statlig tilskudd til fornying. Dette er særlig aktuelt innenfor kystflåten. På lengre sikt vil imidlertid virkemidlene innrettes mot å øke det enkelte fartøys inntjening, øke egenfinansieringen og stabilisere inntektene i fisket. Behovet for å strukturere flåten vil måtte sees opp mot ønsket om en differensiert flåte og en distriktsrettet lokalisering av sysselsettingen og bosettingen. Direkte støttemidler bør i et langsiktig perspektiv brukes mer selektivt for å oppnå spesifikke og tidsavgrensede målsettinger av strukturell og regional karakter.

       På bakgrunn av ovennevnte vil Regjeringen gå inn for å øke avsetningen til kontraheringstilskudd for fiskeflåten i 1996 samt redusere renten i Fiskarbanken.

Ulike virkemidler som vil bli iverksatt

Administrative virkemidler

       Fiskeridepartementet arbeider med flere problemstillinger som etter hvert vil kunne bidra til økt fornyelse i fiskeflåten. Om kort tid vil Fiskeridepartementet fremlegge for Stortinget forslag til ny deltakerlov som skal erstatte 5 eksisterende lover.

       Det arbeides også for tiden med å utforme et forenklet og framtidsrettet konsesjonsregelverket, hvor målsetningen er å øke lønnsomheten. Herunder vil det bli åpnet for sammenslåing av konsesjoner innenfor andre fartøygrupper enn det som er iverksatt hittil. Det vil også bli vurdert iverksatt en enhetskvoteordning for ringnotflåten og torsketrålerflåten. Det er også ønskelig å få vurdert reguleringsmodeller som kan bidra til kapasitetstilpasning i kystflåten. Dette spørsmålet er for øvrig under utredning av Norges Fiskarlag.

       Fiskeridepartementet tar sikte på å fortsette rammestyringen av utskiftingstakten for den konsesjonspliktige havfiskeflåten som ble etablert i 1988. Videre vil det bli foretatt en vurdering av andre forhold som påvirker fornyelsen av fiskeflåten. I den sammenheng vil det bl.a. bli iverksatt tiltak for å få ned behandlingstiden på utskiftingssøknader.

Økonomiske virkemidler

Økt kontraheringstilskudd

       Utfra gjennomgangen av problemstillinger med betydning for fornyingstakten i den norske fiskeflåten om behovet for flåtefornyelse foreslår Regjeringen at bevilgningen til tilskudd til fiskebåtkontrakter, kap. 2414 post 70 på Fiskeridepartementets budsjett økes for 1996 fra 34,5 mill. kroner til 50 mill. kroner.

       Det foreslås også at man ikke lenger skal operere med en egen kontraktsramme i tillegg til den bevilgede ramme for tilskudd. Dette vil ikke svekke muligheten for styring av kapasiteten.

       Det vil bli foretatt en nærmere vurdering av gjeldende ordning for kontraheringstilskudd. Dagens ordning omfatter både nybygging og ombygging. En vil vurdere å bruke en større del av midlene til bygging av nye fartøy. Videre vil det kunne være aktuelt å differensiere tilskuddet etter fartøystørrelsen eller investeringens størrelse.

       Videre har Regjeringen foreslått at det bevilges 10 mill. kroner i særskilt investeringsstøtte til fiskeflåten i Finnmark.

Redusert utlånsrente i Fiskarbanken

       I tråd med nedgangen i rentenivået den senere tid, foreslår Regjeringen at utlånsrenten i Statens Fiskarbank reduseres fra 7,5 % til 7 % med virkning fra 1. juli 1996.

Integrering av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

       Regjeringen går inn for at Statens Fiskarbank integreres i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond med virkning fra 1. januar 1997. Regjeringen vil fremme saken for Stortinget i høstsesjonen gjennom en egen Odelstingsproposisjon om integrasjon, herunder opphevelse av lov om Statens Fiskarbank. De budsjettmessige konsekvensene vil bli innarbeidet i Statsbudsjettet for 1997.

       Integreringen innebærer at fiskeflåten med virkning fra 1. januar 1997 gis tilgang på alle virkemidler innenfor SND og det bedriftsrettede distriktsrettede virkemiddelapparatet med unntak av rene investeringstilskudd. Investeringstilskuddet vil fortsatt bli kanalisert gjennom en egen bevilgning over Fiskeridepartementets budsjett (kontraheringstilskuddsordningen) og forvaltes av SND i tråd med særskilte retningslinjer utarbeidet av Fiskeridepartementet. Det forutsettes imidlertid at flåten får tilgang til de bedriftsrettede virkemidlene etter de samme betingelsene som det øvrige næringsliv, med unntak av de ordninger som har uheldig kapasitetsvirkninger. Det vil i tiden fremover mot årsskiftet bli arbeidet aktivt med den endelige utformingen av å få et helhetlig virkemiddelapparat rettet inn mot flåten.

Kommunale næringsfond

       Det arbeides for at fiskeflåten skal få tilgang til de midler som er avsatt til kommunale næringsfond. Disponeringen av midlene må være i samsvar med de fiskeripolitiske retningslinjer.

10.11.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at dersom vi skal nå hovedmålene for den økonomiske politikken, å skaffe arbeid til alle og trygge grunnlaget for velferdssamfunnet, er det avgjørende viktig å øke verdiskapningen i norsk næringsliv. Norsk økonomi står overfor betydelige utfordringer ved at vi får et økende antall eldre samtidig som inntektene fra olje- og gassvirksomheten ventes å bli redusert. Denne utfordringen kan vi bare løse dersom vi klarer å øke verdiskapningen i de delene av næringslivet som ikke er basert på olje og gass. Fiskerinæringen er Norges nest største eksportnæring. Næringen har store utviklingsmuligheter. En videre utvikling og økt verdiskapning i fiskerinæringen vil være et viktig bidrag til vekst i den ikke-petroleumsavhengige delen av næringslivet. Samtidig vil en utvikling i næringen være et bidrag til aktivitet, sysselsetting og bosetning i kystområdene. Dette er i seg selv et viktig mål. Flertallet ser det derfor som viktig å legge til rette for en videre utvikling av norsk fiskerinæring.

       Flertallet ser behov for fornyelse både innen fiskeflåten og fiskeindustrien slik at næringen kan være best mulig rustet til å utnytte de vekstmulighetene som finnes. Flertallet legger til grunn at Regjeringen vurderer behovet for ytterligere virkemidler og tiltak for å bidra til en slik fornyelse.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen på en egnet måte legge fram for Stortinget en gjennomgang av utviklingsmulighetene i fiskeriindustrien, og de utfordringer fiskerinæringen står overfor. »

       Flertallet antar at det vil være hensiktsmessig å se bevilgningen til kontraheringstilskudd i sammenheng med det totale investeringsbehov som beregnes, og ber Regjeringen vurdere dette i kommende budsjetter.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens vurderinger i proposisjonen. Flertallet mener imidlertid at bevilgningene til tilskudd til fiskebåtkontrakter bør økes med 15 mill. kroner utover Regjeringens framlegg.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om at Statens Fiskarbank skal integreres i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond med virkning fra 1. januar 1997.

       Flertallet er enig i at kapasiteten i fiskeflåten må underlegges fiskeripolitisk styring blant annet av hensyn til forvaltningen av fiskeressursene.

       Flertallet mener at ulike næringer i hovedsak må stilles likt i forhold til bruken av de distriktspolitiske virkemidlene. Flertallet vil med utgangspunkt i dette be Regjeringen vurdere å gi fiskeflåten tilgang til de samme nasjonale og distriktsrettede investeringstilskudd i SND som andre næringer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at fartøy under 10 meter fisker en liten andel av totalkvoten, og fisker i hovedsak i kyst- og fjordfarvann der kysttorsken utgjør hoveddelen av fanget torsk. De minste fartøyene er derfor ingen trussel mot bestanden. Disse medlemmer vil foreslå å innføre fritt fiske for fartøyer under 10 meter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre fritt fiske for fartøyer under 10 meter. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for at det innføres et generelt investeringstilskudd, for å få til nødvendig fornying. Situasjonen i Finnmark krever at Finnmark blir spesielt prioritert i en slik ordning. Samtidig må det innføres en kondemneringsordning, slik at man oppnår en totalløsning med hensyn til fornying. Kondemneringsordningen er nødvendig for å frigjøre egenkapitalen som er bundet i fartøyet og for å unngå kapasitetsøkning. Kystfiskeflåten og de eldre fartøyene som fisker i Svalbardsonen prioriteres ved investeringstilskudd og kondemneringsordning. Fornyingen av flåten må ivareta hensynet til sikkerhet, arbeidsmiljø, det å frambringe topp kvalitet på råstoffet og å utnytte biprodukter av fangstene.

       Disse medlemmer vil understreke at forutsigbarhet i rammevilkårene forutsetter lik prosentsats for kontraheringstilskudd for alle fartøygrupper. Kontraheringstilskuddet i prosent skal være uavhengig av investeringens størrelse.

       Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til forslag under avsnitt 16 i denne innstillingen, om å bevilge 70 mill. kroner under kap. 1050 ny post og kap. 2414 ny post.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til s. 83 i St.prp. nr. 58 (1995-1996) pkt. 4.2.1 Kapasitetstilpasning. Disse medlemmer slutter seg ikke til Regjeringens påstand om at antall fiskefartøy vil måtte reduseres. Tvert imot vises det til at kystflåten i Norge de to siste årene ikke har greid å fange den tildelte kvoten. Disse medlemmer viser dessuten til sine merknader om en viss reduksjon i kapasiteten i den havgående flåten. Dette i motsetning til Regjeringens satsing på en sentralisert flåtestruktur som svekker våre konkurransefortrinn.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse mener at virkemidler og lovverk skal brukes slik at kystens fortrinn kan utnyttes. Disse medlemmer vil slå ring om råfiskloven som kyst-Norges « grunnlov ». Råfiskloven er en forutsetning for at kystens befolkning sikres retten til å forvalte ressursene lokalt. Disse medlemmer går imot endringer i deltakerlovgivningen som ikke sikrer en fiskereid flåte. Videre må sjøgrenseloven omgjøres for å gi norsk fiskeflåte førsteprioritet til leveranser til fiskeindustrien.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

11. Landbruksdepartementet

11.1 OVERFØRING AV ARBEIDSOPPGAVER FRA LANDBRUKSDEPARTEMENTET TIL STATENS KORNFORRETNING

Sammendrag

       Landbruksdepartementet har overført ansvaret for forvaltningen av produksjonstilleggene i jordbruket, velferdsordningene og Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.v. til Statens Kornforretning med virkning fra 1. mars 1996. Samtidig er en del arbeidsoppgaver som er nært knyttet til forvaltningen av tilskuddsordningene overført. Omorganiseringen er gjort for å få en mer tjenlig arbeidsdeling mellom departementet og underliggende institusjoner og etater.

       På denne bakgrunn foreslår departementet at bevilgningen på kap. 1100 post 11 settes ned med 2,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 2472 post 70. Post 70 endrer videre navn til « Tilskudd til handels- og tilskuddsforvaltning ».

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse går imot regjeringens forslag om overføring av ansvaret for forvaltningen av en rekke landbruksrelaterte ordninger fra landbruksdepartementet til Statens Kornforretning. Disse medlemmer er generelt skeptisk til utvanning av det politiske ansvar for gjennomføring av ordninger ved at ansvaret overføres til enheter utenfor departementet. Departementets mulighet for å fraskrive seg ansvaret for den overordnede gjennomføringen og problemer i enkelttilfelle øker i strid med prinsippet om klare linjer for politisk ansvar. Etableringen av Statkorn som selvstendig enhet forsterker risikoen for dette på det aktuelle område.

11.2 KAP. 1107 STATENS DYREHELSETILSYN

Privat karantenering av hund og katt

Sammendrag

       Statlig karantenering omfatter karantenering av hund og katt fra land utenfor EØS-området. I 1995 sto 56 hunder og 26 katter i karantene ved Statens karantenestasjon for dyr som ligger på Alnabru i Oslo. Det er ventet om lag uendret utvikling i behovet fremover. Kapasiteten på stasjonen er dårlig tilpasset dagens behov ettersom den i utgangspunktet var beregnet for karantenering av et større antall hunder og katter samt karantenering av større dyreslag. De faste driftsutgiftene, hovedsakelig knyttet til feste av tomt, vedlikehold av bygningsmasse og oppvarming, er derfor uforholdsmessig høye i forhold til inntektene. Regnskapet for 1995 viser således et driftsunderskudd på om lag 1,5 mill. kroner.

       Landbruksdepartementet foreslår på dette grunnlag å privatisere karantenering av hund og katt. Privat karantenering under tilsyn av distriktsveterinær har i mange år vært praktisert for alle typer produksjonsdyr, inkl. hest. Landbruksdepartementet tar sikte på å legge ut oppdraget på anbud. Det vil bli stilt strenge krav til anlegg og drift for å sikre hensynet til folkehelse, dyrehelse og dyrevern. Den lokale distriktsveterinæren vil utøve ansvaret som karanteneveterinær. Landbruksdepartementet legger til grunn at anlegget etableres i rimelig nærhet til de fremtidige hovedinnførselsstedene, Gardermoen (fly) og Oslo (båt).

       Forslaget har vært ute på høring til Koorimp, Norsk kennel klub, SVL, NVH og Fylkesveterinærene. Det fremkom ingen innvendinger til forslaget i høringsuttalelsene.

       Det er innhentet takst på bygningene ved Statens karantenestasjon for dyr hvor normal salgsverdi er satt til 4 mill. kroner. Taksten er utarbeidet på bakgrunn av at eiendommen pr. dags dato er definert til å ligge på en fyllplass. Det er imidlertid usikkert hvor stor andel av tomten som har vært benyttet som fyllplass. Salgsverdien kan således være betydelig høyere.

       Karantenering av hund og katt har et beskjedent omfang. Det vil derfor ikke være interesse for å påta seg oppdraget uten at det ytes årlige driftstilskudd fra staten. Landbruksdepartementet anslår de årlige tilskudd til 0,3-0,4 mill. kroner. Omorganisering til privat karantenering med driftstilskudd fra staten vil, foruten å gi en mer distriktsbasert karanteneringsvirksomhet, således gi en årlig effektiviseringsgevinst på vel 1 mill. kroner.

       Frigjorte midler fra effektivisering samt inntekter fra salg av bygninger og anlegg foreslås benyttet til å styrke eksisterende grensekontroll og karantenevirksomhet ellers i landet. Landbruksdepartementet vil fremme nødvendige bevilgningsforslag som følge av omorganiseringen på et senere tidspunkt. Det vil bli lagt vekt på å tilby de ansatte som blir berørt av omorganiseringen relevante arbeidsoppgaver innen fagområdet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

11.3 MERINNTEKTSFULLMAKT KNYTTET TIL OPPDRAGSVIRKSOMHET VED STATENS VETERINÆRE LABORATORIER (SVL) OG STATENS NÆRINGSMIDDELTILSYN (SNT)

Sammendrag

       Oppdragsvirksomheten ved SVL og SNT har økt betydelig de siste årene. Det er derfor hensiktsmessig å ha merinntektsfullmakter knyttet til oppdragsbevilgningene for SVL og SNT tilsvarende merinntektsfullmaktene som er gitt for øvrige institusjoner med oppdragsvirksomhet o.l.

       Landbruksdepartement foreslår derfor at bevilgningene under kap. 1111 post 21 og kap. 1114 post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under hhv. kap. 4111 post 02 og kap. 4114 post 05, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIX

11.4 KAP. 1114 STATENS NÆRINGSMIDDELTILSYN

Statliggjøring av kjøttkontrollen

Sammendrag

       Stortinget vedtok på bakgrunn av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1995-1996) og B.innst.S.nr.8 (1995-1996) å overføre ansvaret for kjøttkontrollen fra kommunene til staten. Det ble bevilget et netto tilskudd til Fondet for kjøttkontroll på 29 mill. kroner. på grunnlag av forventede utgifter til kjøttkontroll (85 mill. kroner bevilget under kap. 1114 post 50) og forventede inntekter fra kjøttkontrollavgift (56 mill. kroner bevilget under kap. 4114 post 03). I salderingsproposisjonen ble kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene redusert med 35 mill. kroner, hvorav 29 mill. kroner var knyttet til statliggjøring av kjøttkontrollen, mens resterende beløp var knyttet til statliggjøring av deler av næringsmiddeltilsynet (fase II). Bevilgningsendringene var basert på kommunenes utgifter til kjøttkontroll i 1994. For å få så godt grunnlag som mulig for kommunenes nåværende utgifter til kjøttkontroll, ble det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1995-1996) lagt til grunn at Landbruksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Finansdepartementet, etter samråd med Kommunenes Sentralforbund, også ville foreta en vurdering på grunnlag av regnskapstallene for 1995.

       Ifølge kommunenes revisorbekreftede regnskaper for kjøttkontroll i 1995 var de samlede utgiftene på 89,7 mill. kroner. Dette er en økning på 11,4 mill. kroner (14,6 %) fra året før. Landbruksdepartementet antar at deler av økningen skyldes økte oppgaver for KNT som følge av endringer i regelverket. Det er imidlertid store variasjoner i tallene mellom de enkelte KNTene. Ifølge regnskapet for Oslo er utgiftsøkningen således på om lag 40 % tilsvarende 2 mill. kroner. Dette kan tyde på at det har vært vanskelig å skille kjøttkontroll fra øvrig næringsmiddeltilsyn ved regnskapsføring.

       Landbruksdepartementet legger på bakgrunn av regnskapstallene for 1995 samt utarbeidede slakte- og tilsynsplaner for 1996 opp til en samlet utgiftsramme for kjøttkontroll på 96,3 mill. kroner i 1996, hvorav 88,5 mill. kroner skal dekke KNTs tilsyn og kontroll ved slakterier. Dette innebærer en økning på 11,3 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Inntektene fra kjøttkontrollavgift forventes på den annen side å øke med 2,5 mill. kroner. Netto merutgift er på dette grunnlag anslått til 8,8 mill. kroner.

       Ved begynnelsen av året var det innestående om lag 18,8 mill. kroner i Fondet for kjøttkontroll. Landbruksdepartementet foreslår at netto merutgift til kjøttkontroll i 1996 dekkes av innestående beløp i fondet slik at det ikke vil være behov for bevilgningsendringer på kap. 1114 post 50. Kommunenes Sentralforbund er orientert om opplegget i brev av 19. april 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

11.5 KAP. 4114 POST 01 GEBYR OG ANALYSEINNTEKTER

Sammendrag

       Inntektene fra næringsmiddelavgift har i de senere år vært underbudsjettert. For å bringe bevilgningen mer i samsvar med forventede inntekter, foreslås bevilgningen på kap. 4114 post 01 økt med 8,5 mill. kroner til 65,56 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.6 KAP. 1124 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Som følge av tekniske problemer ved innføring av nytt økonomisystem måtte NLH regnskapsføre inntekter i 1995 i tilknytning til oppdrag hvor tilhørende utgifter først påløp i 1996. Dette medførte en regnskapsmessig differanse mellom inntekter og utgifter knyttet til oppdragsvirksomheten på 9.759.000 kroner. NLH har i henhold til bevilgningsreglementet fått overført 5.000.000 kroner av ubrukt beløp på kap. 1124 post 21 til 1996.

       Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn at kap. 1124 post 21 økes med 4.759.000 kroner, tilsvarende differansen mellom ubrukte oppdragsinntekter i 1995 og overført beløp fra 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.7 ORIENTERING OM BYGGEPROSJEKTER

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.12 (1995-1996) blir departementet bedt om å komme tilbake til Stortinget med nærmere orientering om framdriften m.v. for planene om nytt klinikkbygg ved NVH og nytt administrasjons- og forskingsbygg ved Ullensvang forskingsstasjon.

Nytt klinikkbygg ved NVH

       Planene for nytt klinikkbygg ved NVH er kort omtalt i budsjettproposisjonene for hhv. 1995 og 1996. Statsbygg har etter oppdrag fra departementet på vanlig måte utarbeidet nødvendig romprogram, kostnadsanslag m.v. for nytt klinikkbygg ved høgskolen. Prosjektet vil bli nærmere vurdert sammen med øvrige byggeforslag i forbindelse med behandlingen av budsjettforslaget for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

Nytt administrasjons- og forskingsbygg ved Ullensvang forskningsstasjon

Sammendrag

       De planer og skisser Planteforsk har lagt fram for nytt administrasjons- og forskingsbygg ved Ullensvang forskingsstasjon er bearbeidet av Statsbygg etter oppdrag fra departementet. Også dette prosjektet vil bli vurdert sammen med øvrige byggeforslag i forbindelse med behandlingen av budsjettforslaget for 1997. Når det gjelder denne byggesaken kan det ellers opplyses at det fra lokale myndigheters side er gitt tilsagn om delfinansiering av prosjektet med 6 mill. kroner.

       Ifølge de beregninger Statsbygg har utført, vil bygget komme på vel 30 mill. kroner. Dette er betydelig mer enn det som har vært antydet i de opprinnelige planene, jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Forklaringen på den store kostnadsforskjellen henger bl.a. sammen med vanskelige tomteforhold, kostbare laboratorium og stor takflate som følge av at bygget stort sett er planlagt i bare en etasje. Dessuten har Statsbygg kommet fram til et annet forhold mellom netto- og bruttoareal enn det som var lagt til grunn i de opprinnelige planene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.S.nr.12 (1995-1996) der ny drifts- og administrasjonsbygg ved Ullensvang forskningsstasjon var planlagt kostnadsberegnet til om lag 19 mill. kroner og at det var bedt om regional medvirkning på 6 mill. kroner.

       Disse medlemmer er kjent med at de regionale og lokale myndigheter har gitt tilsagn om sin andel på 6 mill. kroner som delfinansiering av prosjektet. Disse medlemmer er også kjent med at Statsbygg har foretatt nye beregninger og lagt fram nytt kostnadsoverslag til vel 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil be departementet legge til grunn den opprinnelige ramme på om lag 19 mill. kroner med tillegg av prisstigning for den videre planlegging og prosjektering, og at departementet innen denne økonomiske ramme fremmer forslag om gjennomføring av prosjektet i budsjettproposisjonen for 1997.

11.8 KAP. 1135 PLANTEFORSK

Oppdrettsanlegget på Tjøtta

Sammendrag

       Statens forskningsstasjoner i landbruk (SFL), som nå er organisert som del av Planteforsk, overtok i 1991 det konkursrammede Tjøtta Mønsteranlegg A/S for 1 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 89 (1990-1991). Virksomheten ble i henhold til St.prp. nr. 58 (1991-1992) og Stortinget behandling av denne innlemmet i SFLs ordinære virksomhet ved forskningsstasjonen på Tjøtta.

       Oppdrettsanlegget ble høsten 1995 rammet av sjukdom slik at det var nødvendig å slakte ned hele besetningen. Dette bidro til å svekke driftsresultatet for 1995 og vil kunne føre til et betydelig driftsunderskudd i 1996, som vil forverre budsjettsituasjonen for øvrig virksomhet innen Planteforsk.

       Landbruksdepartementet har på bakgrunn av dette bedt Planteforsk foreslå tiltak for å snu utviklingen og skape lønnsom drift ved anlegget. Planteforsk har fremmet et forslag som innebærer en omorganisering av sjøanlegget ved Tjøtta fagsenter til aksjeselskap - Helgeland Forsøksstasjon Havbruk AS. Selskapet foreslås etablert med en aksjekapital på 1,6 mill. kroner, hvorav Planteforsks andel utgjør 0,4 mill. kroner. Planteforsks andel av aksjekapitalen foreslås finansiert ved at anlegg, båt og øvrig utstyr ved oppdrettsanlegget ved Tjøtta fagsenter overføres til aksjeselskapet. Øvrig aksjekapital skytes inn av lokale, private investorer. Omorganiseringen vil skille oppdrettsanlegget fra øvrig virksomhet ved Planteforsk, begrense statens risiko knyttet til anlegget og knytte lokale ressurser og kompetanse til virksomheten.

       Omorganiseringen vil redusere driftsinntektene og driftsutgiftene til Planteforsk med i størrelsesorden 0,9 mill. kroner på normalårsbasis. På grunn av sjukdomsutbruddet høsten 1995 har det ikke vært knyttet inntekter til driften av anlegget i 1. halvår 1996, mens utgiftene har påløpt jevnt.

       Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 400.000 kr under kap. 1135 (ny) post 90 Kjøp av aksjer mot tilsvarende bevilgning under kap. 4135 (ny) post 41 Salg av eiendeler. Landbruksdepartementet foreslår videre at kap. 1135 post 11 og kap. 4135 post 01 reduseres med hhv. 450.000 kroner og 900.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.9 KAP. 1137 NORGES FORSKNINGSRÅD

Sammendrag

       Akvaforsk AS leier i dag anlegget på Averøy av Akvaforsk I Ans. De økonomiske mekanismer i leiekontrakten gjør at det er avgjørende for Akvaforsk AS å innløse anlegget. Innløsningssummen er beregnet til 24,7 mill. kroner. Norges forskningsråd ønsker å bidra til dette og vil derfor stille inntil 10,7 mill. kroner til disposisjon for Akvaforsk AS. Akvaforsk AS legger opp til at resterende del av innløsningssummen lånefinansieres. Innløsningen vil innebære betydelige kostnadsbesparelser for selskapet.

       Siden anlegget markedsmessige verdi er lav, er det fra långivers side stilt krav om tilleggssikkerhet i form av simpel kausjon. På bakgrunn av at NFR årlig yter grunnbevilgning til selskapet, foreslår departementet at NFR får fullmakt til å garantere for lånet, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XX.

11.10 KAP. 1140 MILJØ- OG NÆRINGSTILTAK I JORDBRUKET

Konkurransestrategier for norsk mat

Sammendrag

       Konkurransestrategier for norsk mat ble t.o.m. 1994 budsjettert under kap. 1140 post 77 Miljørettet prosjektarbeid. Programmet ble i budsjettet for 1995 flyttet til kap. 1140 post 78 Konkurransestrategier for norsk mat.

       Det ble i løpet av 1994 gitt tilsagn på samlet 25,8 mill. kroner under kap. 1140 post 77 i tilknytning til Konkurransestrategier for norsk mat som foreløpig ikke har kommet til utbetaling. Ubrukt, men bundet beløp på 25,8 mill. kroner knyttet til Konkurransestrategier for norsk mat står til disposisjon på kap. 1140 post 77.

       Landbruksdepartementet ber på dette grunnlag om fullmakt til å overføre inntil 25,8 mill. kroner av disponibelt beløp under kap. 1140 post 77 Miljørettet prosjektarbeid til kap. 1140 post 78 Konkurransestrategier for norsk mat, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXI.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener finansiering av konkurransestrategier for norsk mat må tilligge produsent- og foredlingsleddene i landbruket, ikke den norske stat.

       Dette medlem vil stemme imot Regjeringens forslag XXI, og fremmer følgende forslag:

11.11 KAP. 1150 TIL GJENNOMFØRING AV JORDBRUKSAVTALEN

Sammendrag

       Et komitéflertall hadde i Innst.S.nr.48 (1995-1996) om flomskader på Østlandet følgende merknad:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke se at en statsbank som Landbruksbanken har eksistensberettigelse. Da det ikke synes å være flertall for snarlig avvikling av denne anakronisme, vil dette medlem støtte enhver løsning som stimulerer institusjonens kunder til å søke til andre banker.

       Dette medlem vil med bakgrunn i dette syn stemme mot at renten til landbruksformål i landbruksbanken settes ned med 0,5 % poeng til 7 %. Følgelig stemmer dette medlem også imot at rentestøtten under kap. 2411, post 71, økes med 19,5 mill. kroner.

       Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) pkt. 11.12.

12. Miljøverndepartementet

12.1 KAP. 1400 MILJØVERNDEPARTEMENTET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Regionalseksjonen i Avdelingen for regional planlegging og ressursforvaltning er en stor seksjon med såvel nye som veletablerte arbeidsoppgaver. Med plan- og bygningsloven som arbeidsredskap skal seksjonen bl.a. bidra til å løse omfattende og sammensatte miljøutfordringer. Det er nå behov for å splitte seksjonen i to nye seksjoner: Byutviklingsseksjonen og Regionalseksjonen.

Byutviklingsseksjonen

       Ved å etablere en egen seksjon for miljøby og areal- og transportplanlegging blir arbeidet med bymiljø og byplanlegging bedre framhevet og tydeliggjort.

       Gjennomføringen av miljøbyprogrammet (modellforsøk og resultatformidling til hele landet) vil være en sentral aktivitet i den nye seksjonen. Men samtidig er det nødvendig at seksjonen har en bred tilnærming til planlegging i tettsteder, byer og byregioner over hele landet.

       Oppfølgingen av rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging vil være den andre hovedaktiviteten i seksjonen. Dette arbeidet rettes i stor grad mot byregioner og byer, men samtidig må koplingene til samferdselsplanlegging og arealplanlegging generelt sikres.

Regionalseksjonen

       Den andre seksjonen, som vil dekke øvrige oppgaver i (gamle) Regionalseksjonen, inkludert Nærmiljøsekretariatet, vil ha koordineringsansvaret for utvikling og gjennomføring av den regionale planleggingen på tvers av forvaltningsnivåene (i kommunene og fylkene) og for fylkesplanleggingen i hele sin bredde, der også arealdelen i framtida forventes å bli sentral.

       Det foreslås med bakgrunn i ovennevnte at en gruppe II-stilling omgjøres til avdelingsdirektør (seksjonsleder for Byutviklingsseksjonen) på kap. 1400.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omgjøring av stilling, jf. forslag II.

12.2 KAP. 1401 OPPLYSNINGSVIRKSOMHET, TILSKUDD TIL ORGANISASJONER

Post 11 Varer og tjenester / Post 70 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner m.m.

Sammendrag

       Det er behov for å omdisponere midler fra kap. 1401, post 11 til post 70 under samme kapittel. Beløpet skal gå til å støtte Verdens Naturfond (WWF Norge) sitt prosjekt « Operasjon Villmark ». Støtten gis for ett år. « Operasjon Villmark » er et skoleprosjekt om biologisk mangfold.

       Det fremmes med bakgrunn i ovennevnte forslag om å øke bevilgningen under kap. 1401, post 70 med kr 300.000 mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1401, post 11.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Miljøstiftelsen Bellona de senere år har utført et svært viktig arbeide med å avdekke farer for radioaktive lekkasjer i Nordvest-Russland. Stiftelsens innsats har vært med på å stimulere til et omfattende engasjement fra en rekke europeiske land, deriblant Norge, for denne alvorlige miljøtrusselen i et av Norges nærområder.

       Disse medlemmer viser til at en av miljøstiftelsen russiske medarbeidere nå sitter fengslet i påvente av tiltale for de avsløringer han har bidratt til. Miljøstiftelsen har gitt uttrykk for at de vil gjøre sitt ytterste for å sikre sin medarbeider et best mulig forsvar. Dette er et forståelig ønske, uavhengig av sakens videre gang. Representanter for miljøstiftelsen har også gitt uttrykk for at saken representerer en betydelig merbelastning på stiftelsens ordinære budsjetter, og kan komme til å medføre reduksjoner i øvrig aktivitet. Dette vil være uheldig for Bellonas øvrige innsats.

       Disse medlemmer viser til at Miljøstiftelsen Bellona ikke mottar driftstilskudd fra det offentlige. De tilskudd stiftelsen har mottatt fra det offentlige knytter seg særlig til innsatsen i Russland.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ta opp forslag om at det bevilges et engangstilskudd øremerket Miljøstiftelsen Bellona på 1 mill., som bidrag til å begrense virkningene av den akutte situasjon på Bellonas øvrige arbeide. Denne bevilgningen forutsettes å ikke få noen innvirkning for departementenes vurderinger av eventuelle andre søknader om tilskudd til konkrete prosjekter.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

12.3 KAP. 1406 MILJØVERNAVDELINGENE VED FYLKESMANNSEMBETENE

Orientering om vannanalyselaboratoriene i Østfold og Hordaland

Sammendrag

       Da miljøvernavdelingene ble opprettet ved fylkesmannsembetene, ble også laboratorier for forurensningsanalyser i henholdsvis Østfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Hordaland overført til fylkesmennene i de respektive fylkene. De øvrige fylkene hadde ordnet sitt laboratorietilbud utenfor miljøvernavdelingene. På grunnlag av en utredning fra en intern arbeidsgruppe med bistand fra det daværende Rasjonaliseringsdirektoratet gikk Miljøverndepartementet i 1984 inn for at laboratoriene skulle omorganiseres og skilles ut fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Bakgrunnen var at driften av laboratoriene ikke kan anses som en naturlig forvaltningsoppgave for staten, men må anses som en tjenesteytende funksjon. Med de begrensede ressurser fylkesmennene har til disposisjon på miljøvernområdet, er det nødvendig å bruke disse mest mulig målrettet, jf. for øvrig St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (1987-1988).

       Siden den tid er laboratoriene i Aust-Agder, Telemark og Buskerud overført til andre eiere, jf. henholdsvis St.prp. nr. 1 (1986-1987), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (1987-1988) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1992-1993). Laboratoriene i Østfold og Hordaland gjenstår fortsatt som statlige virksomheter.

       Når det gjelder laboratoriet i Hordaland, har fylkesmannen hatt samtaler med flere parter, men ingen har funnet det mulig å overta laboratoriet. Laboratoriet er lite; halvannen stillingshjemmel er knyttet til laboratoriet, og de samlede inntektene ved laboratoriet var ca kr 200.000 i 1995. Miljøverndepartementet tar derfor sikte på å nedlegge laboratoriet i løpet av 1996. De som er tilsatt vil bli gitt nødvendig omskolering og overføres til oppgaver innenfor miljøvernavdelingens arbeidsfelt. Utstyret som er i laboratoriet, og som ikke vil bli brukt i miljøvernavdelingen, vil bli overdratt vederlagsfritt til Bergen Ingeniørhøgskole hvor laboratoriet har lokaler.

       Departementet har i samarbeid med fylkesmannen arbeidet for å få til en lokal løsning i Østfold. I 1992 forelå det en undertegnet avtale mellom fylkesmannen og styreformannen for MOVAR, Mosseregionens vann- og avløpsselskap, om overdragelse av laboratoriet til MOVAR. Det var imidlertid ikke mulig å få styret i MOVAR til å slutte seg til avtalen. Etter den tid har det vært arbeidet for å få til andre lokale løsninger med en eller flere av kommunene i Mosseregionen. Eierkommunene til næringsmiddeltilsynet i Mosseregionen har utredet spørsmålet om en sammenslåing, og utredningen er til vurdering i kommunene.

       Departementet legger til grunn at det nå er gått tolv år siden vedtaket ble fattet om å overdra laboratoriene til andre. Departementet mener derfor at tiden nå for lengst er inne til å finne en endelig løsning for laboratoriet i Østfold. Hittil har departementet arbeidet for å få kommunene eller kommunale selskaper i regionen inn på eiersiden. Dette er fortsatt målet, men dersom dette ikke viser seg mulig å få til i løpet av 1996, vil departementet vurdere andre løsninger. Dette kan omfatte private interessenter, men også nedleggelse av laboratoriet etter samme modell som Hordaland er aktuelt. Laboratoriet har tre faste stillingshjemler samt et antall engasjementer. Inntektene var i 1995 på ca 2,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil gå imot eventuell nedleggelse eller statlig overtagelse av laboratoriet i Østfold.

12.4 KAP. 1427 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING

Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres / Post 62 Tilskudd til friluftslivsformål, kan overføres / Post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, kan overføres

       Av bevilgningen på totalt 36,8 mill. kroner dekker 26,4 mill. kroner erstatninger på bufe og tamrein forårsaket av store rovdyr. 10,4 mill. kroner nyttes til forebyggende tiltak for å begrense rovviltskader.

       Erstatningsutbetalingene i forbindelse med rovviltskader har økt de siste årene. Dette skyldes flere forhold:

Kap. 1427 post 62

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen til friluftsformål under post 62.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til statlige erverv og tilskudd til friluftsformål under Direktoratet for Naturforvaltning for å finansiere økte erstatninger for rovviltskader. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil subsidiært slutte seg til forslagene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen under post 30 og post 62.

12.5 KAP. 1429 RIKSANTIKVAREN

Post 74 (Ny) Vernebygg Domkirkeruinene på Hamar, kan overføres

Sammendrag

       I forbindelse med stortingskomiteens behandling av Miljøverndepartementets budsjett for 1996, ble det pekt på at Domkirkeruinene i Hamar er et nasjonalt kulturminne og at staten derfor må ha hovedansvaret for å reise vernebygget. Det er gitt en testamentarisk gave på 10 mill. kroner for å reise et slikt vernebygg. For å sikre den testamentariske gaven, er det nødvendig å komme i gang med prosjektering og anbud i 1996, slik at bygget kan stå ferdig i 1997. I tillegg til den testamentariske gaven er det lokale bidrag fra både kommunalt hold og næringslivet på i alt 4,8 mill. kroner.

       I forbindelse med forberedelsene av anbudsmaterialet ble det i 1992 utarbeidet kostnadsoverslag for reising av vernebygget. Investeringskostnadene ble begrenset til ca 48 mill. kroner (1992-kroner). Dvs. ca 52 mill. 1996-kroner, basert på en 2 % prisstigning pr. år.

Finansiering:

       Det arbeides videre med å øke den lokale andelen av finansieringen.

       Med bakgrunn i ovennevnte foreslås at Stortinget bevilger 15 mill. kroner i 1996 til vernebygget for Hamarruinene. Gaven og de lokale midlene gjør det mulig å starte byggingen i år slik at bygget kan stå ferdig i Kulturminneåret 1997. Regjeringen vil komme tilbake med et opplegg for sluttfinansieringen i budsjettet for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilgning under kap. 1429 post 74 med 15 mill. kroner for 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om vernebygg i glass.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at vern av Domkirkeruinene på Hamar må finne sin løsning nå, ettersom ruinene i 10 år har vært innpakket i plast. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår at det reises et vernebygg for Domkirkeruinene i Hamar uten at kostnadsbildet drøftes, herunder utgifter til fremtidig vedlikehold. Disse medlemmer merker seg dessuten at Regjeringen vektlegger et gavetilsagn fra en privatperson som er gjort betinget av at arbeidet igangsettes innen en viss tid. Selv om det er positivt at et slikt gavetilsagn foreligger, vil disse medlemmer legge vekt på at bevilgningen må vurderes selvstendig, særlig i lys av de faste fremtidige utgifter reising av vernebygg vil medføre. Disse medlemmer har dessuten merket seg at det er lokal motstand mot vernebygg. Disse medlemmer vil likevel gå inn for det foreslåtte bevilgning. Disse medlemmer legger i den sammenheng vekt på Stortingets merknader om Domkirkeruinene på Hamar i B.innst.S.nr.9 (1995-1996), der miljø- og energikomiteen går inn for at det bygges et vernebygg. Disse medlemmer legger også vekt på at det museumsfaglige miljø, herunder Riksantikvaren, har avvist de andre alternative modeller for vern av ruinene som er drøftet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er nødvendig å vedta en bevilgning til tiltak for å sikre Domkirkeruinen på Hamar. Disse medlemmer er imidlertid svært kritiske til at den verneløsningen som velges skal være glassbygg over ruinene. Disse medlemmer viser til at det har utviklet seg bedre metoder for å sikre middelalderruiner siden ideen om et glassbygg som vernebygg først ble lansert. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å vurdere andre løsninger for å sikre Domkirkeruinen på Hamar, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å vurdere andre løsninger for å sikre Domkirkeruinen på Hamar til erstatning for planene om vernebygg i glass. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot Regjeringas forslag og vil i stedet foreslå en bevilgning til restaurering av Domkirkeodden på Hamar uavhengig av den tilbudte donasjon til glassbygg. Dette medlem støtter de deler av lokalbefolkningen som legger vekt på å bevare domkirkeruinene slik de har stått og Domkirkeodden som et nasjonalt kulturhistorisk område. Kulturhistoriske verdier må vernes mot rikfolks evne til å betale for monumenter over egen gavmildhet.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, finner det ikke forsvarlig å anvende offentlige midler til reising av vernebygg over Domkirkeruinene i Hamar. Dette medlem viser for øvrig til at det er også er sterk faglig strid om hvorvidt det er riktig å gjennomføre prosjektet.

       Dette medlem tillegger ikke det faktum at det foreligger en testamentarisk gave på 10 mill. for å reise slikt bygg noen vekt, og vil stemme imot at kap. 1429, post 24 økes med 15 mill. kroner.

12.6 KAP. 1463 REGIONAL OG LOKAL PLANLEGGING

Post 11 Varer og tjenester / Post 63 Utvikling av miljøbyer, kan overføres

       Miljøverndepartementet står for den sentrale koordineringen av miljøbyarbeidet og har bl.a. ansvar for at erfaringene fra prosjektarbeidet blir oppsummert og formidlet gjennom veilednings- og informasjonsmateriale. På denne bakgrunn fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 1463, post 11 Varer og tjenester med kr 1.500.000 mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1463, post 63 Utvikling av miljøbyer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under post 63.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at energi- og miljøkomiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) uttalte at den

12.7 KAP. 1471 NORSK POLARINSTITUTT

Post 01 Lønn og godtgjørelser / Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Det ble vedtatt i 1993 at Norsk Polarinstitutt skulle flytte sin virksomhet til Tromsø. Regjeringen la til grunn for vedtaket at flyttingen ikke skulle belaste NPs faglige virksomhet. For å dekke flytteutgiftene som påløper i 1996, fremmes det forslag om tilleggsbevilgning under kap. 1471, postene 01 og 11 på til sammen 8,3 mill. kroner, med henholdsvis kr 800.000 på post 01 og kr 7.500.000 på post 11.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.8 KAP. 2465 STATENS KARTVERK

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

       Under salderingen av statsbudsjettet for 1996 ble kap. 1465, post 21 Betaling for statsoppdraget redusert med kr 2.500.000 i forbindelse med gjeninnføring av sjømannsfradrag. Kap. 2465, postene 24.1 og 24.2 skal i slike tilfeller reduseres tilsvarende. Dette ble imidlertid ikke gjort. For å opprettholde sammenhengen disse to kapitlene mellom, fremmes det forslag om å endre beløpene på underpostene til følgende:

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.9 KAP. 4463 REGIONAL OG LOKAL PLANLEGGING

Post 01 Salg av skredfarekart

Sammendrag

       Miljøverndepartementet overtok fra 1. januar 1995 ansvaret for kartlegging av rasutsatte områder fra Landbruksdepartementet, mens inntektene fra salg av skredfarekart fortsatt ble ført hos Landbruksdepartementet. I 1996 skal disse inntektene føres under kap. 4463, post 01 Salg av skredfarekart. Inntektene er budsjettert til å være kr 400.000, noe som viser seg å være et alt for høyt anslag. I 1995 var inntektene på kr 9.500.

       Tabellen nedenfor viser Landbruksdepartementets budsjettering og faktisk salg de siste år:

       På bakgrunn av ovennevnte fremmes det forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 4463, post 01 Salg av skredfarekart med kr 390.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13. Administrasjonsdepartementet

13.1 KAP. 1506 TILTAK FOR LÆRLINGER

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Under tariffoppgjøret 1993 ble partene enige om å sette av 25 mill. kroner til stimuleringstiltak for å øke antallet lærlinger i staten i andre avtaleår. Ved hovedtariffoppgjøret i 1994 ble partene enige om å overføre stimuleringsmidlene fra oppgjøret 1993 til tariffperioden 1994-96, jf. St.prp. nr. 53 (1993-1994) / Innst.S.nr.198 (1993-1994).

       Bevilgningsreglementet innebærer imidlertid at en overførbar bevilgning ikke kan overføres mer enn til to terminer. 15 mill. kroner ble derfor gjenbevilget i statsbudsjettet for 1996, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (1995-1996), under forutsetningen om at bevilgningene totalt ikke skulle overskride 25 mill. kroner. Forbruket for 1995 var på 15,5 mill. kroner.

       For at bevilgningene til lærlingetiltak totalt ikke skal overstige de avtalte 25 mill. kronene, fremmes det forslag om at bevilgningen i 1996 på kap. 1506, post 11, settes ned med 5,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.2 KAP. 1510 FYLKESMANNSEMBETENE

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       I forbindelse med Fylkesmannsembetenes deltakelse i øvelse TOTEX-96 skal det foretas en rammeoverføring fra kap. 481, Direktoratet for sivilt beredskap, post 01 under Justisdepartementet på kr 1,2 mill. kroner til dekning av Fylkesmannsembetenes utgifter ifm. øvelsen.

       Det foretas en rammeoverføring på 0,3 mill. kroner fra Landbruksdepartementet kap. 1102 Landbruksforvaltningen i fylker og kommuner, post 01 til Fylkesmannsembetene knyttet til overføring av en stillingshjemmel. Saken ble innarbeidet i Landbruksdepartementets 1996-budsjett, men ble ved en inkurie ikke håndtert i forhold til Administrasjonsdepartementets budsjett.

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder øvelse TOTEX-96 til merknader under pkt. 5.10. Komiteen slutter seg til forslaget om økt bevilgning med 0,3 mill. kroner i forbindelsen med rammeoverføring til kap. 1510 post 01.

13.3 KAP. 1522 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Denne posten skal dekke utgifter ved produksjon av Norsk lysingsblad, jf. kap. 4522, post 04 Inntekter - Norsk lysingsblad. De økte utgiftene skyldes økt produksjon av EØS-kunngjøringer, kunngjøringer som gjentas i EØS-bilaget på fredager. EØS-kunngjøringene er inntektsbringende, mens EØS-bilagene ikke gir inntekter.

       Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen for 1996 på kap. 1522 post 21 med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.4 KAP. 1540 STATENS PENSJONSKASSE

Post 01 Lønn og godtgjørelser/post 11 Varer og tjenester

Aktuarberegninger

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 33 (1993-1994) Om medlemskap i Statens Pensjonskasse, vedtok Stortinget at alle virksomheter som betaler arbeidsgiverandel direkte skal få denne aktuarielt beregnet så snart som praktisk mulig. Pensjonskassen har hatt en større aktivitet vedrørende aktuarberegningene enn det som var forutsatt ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 1996. Dette har generert både økte kostnader knyttet til aktuarberegningene og økte administrasjonsinntekter fra dette arbeidet.

       Det foreslås derfor en økning av kap. 1540 post 01 med 1,3 mill. kroner og kap. 1540 post 11 med 1,3 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Yrkesskadeforsikringsordningen

       F.o.m. 1996 skal yrkesskadeordningen i staten finansieres ved premieberegning hvor det skal beregnes en premie til administrasjon av ordningen, og f.o.m. 1997 skal inntekter og utgifter budsjetteres over egne kapitler i statsbudsjettet. I 1996 finansieres ordningen over kap. 1542 (forsikringsutbetalinger) og kap. 1540 (administrasjon). Ved en inkurie ble kostnadene forbundet med administreringen av yrkesskadeforsikringsordningen ikke innarbeidet i Pensjonskassens driftsbudsjett, kap. 1540, for 1996.

       Det foreslås derfor en økning på kap. 1540 post 01 med 2 mill. kroner og kap. 1540 post 11 med 1,3 mill. kroner.

       Begge forslagene dekkes inn gjennom økte inntekter på kap. 4540 post 04 og 06.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1540 post 01 og 11. Komiteen viser når det gjelder kap. 4540 til merknader under pkt. 13.6.8.

Samlet forslag under kap. 1540

Post 01

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en økning av kap. 1540 post 01 med 3,3 mill. kroner.

Post 11

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av kap. 1540 post 11 med 2,6 mill. kroner.

13.5 KAP.1561 LOVFESTET MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       Ordningen med lovfestet merverdiavgiftskompensasjon omfatter melk, ost og kjøtt, jf. lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer. Lovens § 2 lyder: « Kompensasjonen fastsettes slik at den tilsvarer forskjellen mellom gjeldende merverdiavgiftssats og 15 % ». Systemet for utbetalingene er knyttet til omsatt kvantum og ikke til selve merverdiavgiften. Varene som kommer inn under ordningen får samme merverdiavgiftssats som andre varer ved ordinær omsetning. Den nåværende ordningen ble iverksatt fra 1. juli 1993. Kompensasjonen for merverdiavgift er av administrative hensyn lagt til engrosleddet.

       I august 1992 ble det nedsatt et ekspertutvalg under ledelse av professor Vidar Christiansen for å sammenfatte og vurdere de viktigste momentene som kunne tale for eller mot en differensiering av merverdiavgiften. Etter at Stortinget 18. desember 1992 fattet vedtak om å innføre gradert merverdiavgift eller lovfestet momskompensasjon for enkelte matvarer fra 1. juli 1993, gjennomførte utvalget også en vurdering en eventuell ordning med merverdiavgiftskompensasjon. Utvalget la fram sin innstilling, NOU 1993:8 Bør merverdiavgiften differensieres?, i februar 1993. Hovedtrekkene i innstillingen samt høringsuttalelsene ble omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1993.

       Regjeringen vil i denne sammenheng peke på at et samlet utvalg konkluderte med at en differensiering av merverdiavgiften ved å redusere avgiftssatsen for nødvendighetsvarer bl.a.:

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgninger under kap. 2445 Statsbygg og kap. 5445 Statsbygg.

13.6.2 Norsk hotellhøgskole, påbygg

Sammendrag

       Statsbygg planlegger å bygge nytt påbygg ved Norsk hotellhøgskole i Stavanger (Ullandhaug). Prosjektet vil delvis bli finansiert med gaver fra Norsk Hotell- og Restaurantforbund (3,4 mill. kroner) og Fondet for høyere utdanning og forskning i Rogaland (3 mill. kroner). I tillegg vil Statsbygg innenfor egne fullmakter avsette 4,4 mill. til prosjektet. Den totale kostnadsrammen er på 10,8 mill. kroner. I den anledning bes det om Stortingets godkjenning til å motta gaver i størrelsesorden 6,4 mill. kroner til prosjektet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXV.

13.6.3 Pilestredet Park (det « gamle » Rikshospitalet)

Sammendrag

       I forbindelse med utviklingen av Pilestredet Park (det « gamle » Rikshospitalet) er det behov for en egen romertallsfullmakt vedrørende salg av eiendom da eksisterende fullmakter i St.prp. nr. 1 (1995-1996) ikke gir Statsbygg den tilstrekkelige handlefrihet i forbindelse med utviklingen av området. Administrasjonsdepartementet har i dag fullmakt til å selge eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996). Enkelte av eiendommene i Pilestredet Park vil sannsynligvis selges til en høyere verdi. En egen salgsfullmakt for dette prosjektet vil derfor ha stor betydning for å sikre god fremdrift og rasjonelle beslutninger i arbeidet med å utvikle området.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag XXIII.

13.6.4 Nye lokaler for Oslo-domstolene

Sammendrag

       Justisdepartementet har i lengre tid arbeidet for å skaffe tilleggslokaler for domstolene i Oslo. Oslo Tinghus rommer i dag lokaler for Borgarting lagmannsrett, Oslo byrett, Oslo skifterett, Oslo byfogdembete og Oslo byskriverembete samt for Generaladvokatembetet. Blant annet som følge av toinstansreformen, iverksatt 1.8.95, og av at det i Oslo er en økning i større straffesaker med flere tiltalte, har Oslo-domstolene et stort behov for flere og større rettssaler enn det som er i Oslo Tinghus i dag. I tillegg er det behov for en sikkerhetssal som kan tilfredsstille spesielle krav til sikkerhet som stilles i enkelte saker.

       Etter å ha vurdert flere mulige løsninger er en kommet til at den beste løsningen ville være å kjøpe naboeiendommen Pilestredet 12 og bygge rettssaler her. Det er forutsatt tilknytning til det eksisterende tinghuset og at man kan benytte Tinghusets fellestjenester.

       På denne bakgrunn er det inngått avtale med forbehold om Stortingets godkjenning om kjøp av naboeiendommen til Oslo Tinghus, Pilestredet 12 (Hansen & Dysvik-gården), for 65 mill. kroner, med tillegg av 1,1 mill. kroner til dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Administrasjonsdepartementet har fullmakt til å kjøpe eiendom inntil en verdi av 75 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996). Et kjøp på 65 mill. kroner vil imidlertid fylle en vesentlig del av den samlede fullmaktsrammen til kjøp, som er på 150 mill. kroner pr. år. Det anmodes derfor om en egen fullmakt til dette konkrete kjøpet, i og med at det også er inntatt forbehold om Stortingets godkjenning i kontrakten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXIV.

13.6.5 Avtale mellom Statsbygg og Oslo kommune om veiløsninger i Blindern-/Gaustadområdet

Sammendrag

       I forbindelse med bygging av nytt universitetsbibliotek på Blindern har Oslo kommune bestemt at det skal utarbeides en reguleringsplan for hele Blindernområdet. Trafikkløsningen er en sentral del av reguleringen. I Statsbyggs forslag til reguleringsplan er det derfor utarbeidet alternative forslag til gjennomfartsveier, alle med tunnel. Kommunen har knyttet statlig finansiering til alle veialternativene, og med krav om at veisystemet må være ferdig opparbeidet før ny bebyggelse (Universitetsbiblioteket) kan tas i bruk.

       Ingen av de aktuelle veiløsningene har riksveistatus. Staten har derfor fastholdt at det er et kommunalt ansvar å forestå den aktuelle veiutbyggingen. Statsbygg har imidlertid i den såkalte veierklæringen av 20. mai 1988 overfor Oslo kommune påtatt seg en del forpliktelser om veiutbygging i Gaustadbekkdalen. Med utgangspunkt i veierklæringen og ved en totalvurdering av det i landsmålestokk helt spesielt høye statlige aktivitetsnivået i Blindern-/Gaustadområdet, har Administrasjonsdepartementet gått i forhandlinger med Oslo kommune om et statlig kontantbidrag til veiutbyggingen. Det foreligger nå fremforhandlet avtale med Statsbygg og Oslo kommune som parter. Avtalen tar forbehold om tilslutning fra Stortinget og Oslo bystyre.

       Avtalen fastslår at det er Oslo kommune som har ansvar for å bygge og bekoste den veiløsningen som blir fastsatt i reguleringsplanen for universitetsområdet på Blindern. Det statlige bidraget knytter seg til et kontanttilskudd til kommunen på 70 mill. kroner. I tillegg påtar Statsbygg seg kostnadene ved noen grunnerverv (anslått til 4-5 mill. kroner) mot et kontantbidrag på 1,5 mill. kroner fra Oslo kommune. Staten og Oslo kommune stiller innregulert veigrunn over sine eiendommer (ca 6.000 m² hver) vederlagsfritt til disposisjon for veianlegget. Avtalen utkvitterer Statsbyggs forpliktelser om veiutbygging i Blindern-/Gaustadområdet etter veierklæringen av 20. mai 1988.

       De økonomiske betingelsene i avtalen tar utgangspunkt i et kostnadsanslag for veiprosjektet på 101 mill. kroner (ekskl. grunnerverv) i kroneverdi pr. 13. juni 1995. Under forhandlingene har Oslo kommune gått med på å frafalle et krav de har på staten om å bygge noen lokale tilførselsveier til en verdi av 15 mill. kroner, slik at den totale prosjektkostnaden reduseres til 86 mill. kroner.

       Av det statlige kontantbidraget på 70 mill. kroner er 45 mill. kroner alt avsatt av Statsbygg som følge av tidligere avtaler. Av disse 45 mill. kronene er 14 mill. kroner knyttet til forpliktelser i veierklæringen, mens 31 mill. kroner skriver seg fra salg av en bensinstasjonstomt som ble overført fra Oslo kommune til staten i forbindelse med avslutningen av det store makeskiftet mellom kommunen og staten. Makeskifteavtalen inneholdt en klausul om at inntektene fra et salg av bensinstasjonstomten skulle øremerkes veiutbygging i Gaustadbekkdalen.

       Oslo kommune har med henvisning til de historiske forhold rundt veierklæringen og det store makeskiftet hevdet at de 45 mill. øremerkede kronene på Statsbyggs budsjett (med særlig vektlegging av de 31 mill. kronene fra bensinstasjonstomten) må oppfattes som et kommunalt og ikke et statlig bidrag til veiprosjektet. AD har på sin side fremholdt at de 45 mill. kronene er et rent statlig bidrag. Forhandlingene har ikke ført til noen juridisk løsning av denne uenigheten, men den foreliggende avtalen vil utkvittere problemet uten at det er behov for at det løses.

       Fra statens side medfører avtalen et bevilgningsbehov på 25 mill. kroner (ekskl. grunnerverv) i tillegg til de 45 mill. kronene som allerede er avsatt på Statsbyggs budsjett. Oslo kommune vil på sin side bidra med 17,5 mill. kroner (pluss frafalt krav på 15 mill. kroner). Kommunen har i tillegg overskridelsesrisiko for beløp på inntil 15 % av kostnadsanslaget. Statens kontantbidrag vil ikke bli utbetalt før reguleringsplanen for Blindern er vedtatt og byggemelding for nytt universitetsbibliotek er godkjent.

       Til grunn for avtalen ligger et utbyggingsalternativ hvor Blindernveien opparbeides som gjennomgående samlevei mellom Kirkeveien (Ring 2) og Store ringvei (Ring 3), og hvor det bygges en 750 meter lang tunnel under Blindernplatået. Det er dette alternativet Statsbygg har anbefalt i sitt forslag til reguleringsplan. Universitetet i Oslo har i sin høringsuttalelse til reguleringsplanen gitt uttrykk for at de kan akseptere en slik løsning.

       Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune anbefalte i utgangspunktet en løsning med kort tunnel (280 meter) under Blindernplatået. Dette er en minimumsløsning med flere miljømessig uheldige virkninger for Universitetet, og med begrensede innsparingsmuligheter (anslagsvis inntil 10 %) i forhold til den anbefalte løsningen. Alternativet med kort tunnel ble derfor satt til side under forhandlingene mellom Administrasjonsdepartementet og Oslo kommune.

       Et alternativ med lang tunnel hvor denne går fra Universitetskrysset ved Store ringvei til Sognsveien like ovenfor krysset med Kirkeveien, er under utredning av Oslo kommune. Det knytter seg betydelige merkostnader til denne løsningen (i en utredning anslått til 30 mill. kroner). Den fremforhandlede avtalen mellom Statsbygg og Oslo kommune åpner for at det statlige kontanttilskuddet kan benyttes til lang tunnel, men avtalen gjør det eksplisitt klart at det statlige tilskuddet ikke vil bli øket selv om kommunen bestemmer seg for en løsning med lang tunnel.

       Administrasjonsdepartementet vil være budsjetterende departement for det statlige kontanttilskuddet. På grunn av Statsbyggs avsetning på 45 mill. kroner vil det ikke være behov for å fremme bevilgningsforslag for inneværende budsjettermin. For at Statsbygg skal kunne foreta utbetaling fra sin avsetning, og fordi avtalen innebærer en forpliktelse om etterbetaling i senere budsjetterminer, må imidlertid avtalen være godkjent av Stortinget.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXVI.

13.6.6 Høgskolen i Telemark

Sammendrag

       Stortinget ga i statsbudsjettet for 1995 startbevilgning for nybygg/ombygging ved Høgskolen i Telemark, Notodden. Prosjektet har vært sendt ut på anbud flere ganger, men til tross for arealreduksjon lar prosjektet seg ikke gjennomføre innenfor den opprinnelige kostnadsrammen på 69,7 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er den ekstraordinære prisstigningen som de siste årene har funnet sted i byggemarkedet som følge av endrede konkurranseforhold og fortjenestemarginer for entreprenørene. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en revidert kostnadsramme på 81 mill. kroner pr. 15. januar 1996. Dette foreslås lagt til grunn for gjennomføring av prosjektet. Utvidelser i kostnadsrammen vil ikke få betydning for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som leietaker.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

13.6.7 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste

Sammendrag

       Kap. 4522, post 04 Inntekter Norsk lysingsblad, gjelder annonseinntekter fra Norsk lysingsblad. Reduksjonen skyldes dels at synkende regnskapstall fra foregående år ikke i tilstrekkelig grad er reflektert i budsjettet, dels en trend med synkende interesse for produktet og dels at det i budsjettet er beregnet inn inntekter for såkalte « gratis annonser ».

       Det foreslås derfor å redusere kap. 4522 post 04 med 10,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.6.8 Kap. 4540 Statens pensjonskasse

Sammendrag

       Det foreslås å øke inntektene på kap. 4540 post 04 med 5,0 mill. kroner og kap. 4540 post 06 med 3,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1540.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. pkt. 13.4.

14. Finans- og tolldepartementet

14.1 KAP. 20 STATSMINISTERENS KONTOR

Sammendrag

       Vedtatt bevilgning for 1996 under kap. 20 Statsministerens kontor utgjør til sammen 24,75 mill. kroner

       Som ledd i ombyggingsarbeid i Regjeringskvartalet skal kontorarealene for Statsministerens kontor utvides. Dette vil medføre økte utgifter til husleie, anskaffelse av inventar og utstyr, sikringstiltak, datakabling m.v. De samlede merutgifter i 1996 under kap. 20 Statsministerens kontor er i denne forbindelse beregnet til 5,71 mill. kroner. Husleieøkningen vil også medføre behov for justering av framtidige budsjetter.

       For å kunne videreføre det samme aktivitetsnivå som i 1995, samt deltakelse i internasjonale utdanningsprogrammer, foreslås en økning av bevilgningen med 0,7 mill. kroner. I tillegg er det behov for å anskaffe et nytt elektronisk arkivsystem ved Statsministerens kontor. Kostnader i denne forbindelse vil utgjøre 0,35 mill. kroner. Det økte bevilgningsbehov under postene 01 og 11 utgjør på denne bakgrunn til sammen 6,76 mill. kroner.

       I forbindelse med frigjøringsjubileet 1995 ble det vedtatt oppført et nasjonalt frigjøringsmonument i Narvik. Kostnadene for frigjøringsmonumentet i Narvik vil bli større enn forventet bl.a. pga. tekniske problemer knyttet til produksjon og montering av monumentet. Kostnadene ved utskifting av monumentet, samt dekning av visse merutgifter som har påløpt for Narvik kommune, anslås til om lag 3 mill. kroner. Kostnadsanslaget er beheftet med en viss usikkerhet. Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning for 1996 på 3,0 mill. kroner under post 21 Frigjøringsjubileet 1995.

       På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen for 1996 under kap. 20 Statsministerens kontor post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester forhøyes med henholdsvis 0,4 mill. kroner og 6,36 mill. kroner, og at det under post 21 Frigjøringsjubileet 1995 bevilges 3,0 mill. kroner, til sammen 9,76 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.2 KAP. 51 RIKSREVISJONEN

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Presidentskapet besluttet 29. februar 1996 å gi Riksrevisjonen fullmakt til å underskrive kontrakt om leie av nytt bygg i Pilestredet 42, som vil gi lokaler for Riksrevisjonens samlede virksomhet i Oslo og nærliggende områder. I dag er virksomheten lokalisert i 5 bygg og et stort antall stedlige revisjoner.

       Kontrakten er underskrevet og flytting vil skje i løpet av høsten og føre til kostnader til leie, flytting, utstyr m.m. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på Kap. 51 post 11 med 11,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.3 LAVERE NORMALRENTESATS FOR RIMELIG LÅN I ARBEIDSFORHOLD I 1996

Sammendrag

       Stortingets skattevedtak av 2. november 1995 for inntektsåret 1996 inneholder i § 7-2 bestemmelse om normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold. Bestemmelsen lyder slik: