16.1 STATLIGE KUNSTFAGHØGSKOLER

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til Innst.S.nr.230 (1990-1991), jf. St.meld. nr. 40, der Stortinget ba om en utredning av kunsthøyskolenes fremtidige organisatoriske plassering i Norgesnettet for høyere utdanning. Flertallet vil videre vise til B.innst.S.nr.12 (1995-1996), der kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall slutter seg til at de høyere kunstutdanningene i 1996 organiseres i nye institusjoner med større faglig bredde og sterkere fagmiljø, og at det opprettes en kunsthøyskole i Oslo og en i Bergen. Flertallet vil vise til at det ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 også ble fattet det nødvendige budsjettvedtak for en samorganisering og samlokalisering av de kunstfaglige høyskolene i Oslo og Bergen.

       Flertallet vil videre vise til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.12 (1993-1994), B.innst.S.nr.12 (1994-1995), B.innst.S.nr.12 (1995-1996) gikk inn for at en samlokalisering av de kunstfaglige høyskolene i Oslo blir lagt til indre Oslo øst utfra et byutviklingsperspektiv og at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttet et slikt forslag i Innst.S.nr.208 (1994-1995), jf. St.meld. nr. 14 Storbymeldingen.

       Flertallet tror de berørte miljøene er best tjent med at samorganisering og samlokalisering av kunsthøyskolene i Oslo skjer i henhold til vedtak.

       Flertallet viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, alle unntatt representanten Christiansen, sluttet seg til Regjeringens forslag om sammenslåing av kunstfaghøgskolene i Oslo og Bergen. Flertallet forutsatte at det bygges opp administrativ infrastruktur og at det ble tilrettelagt for samlokalisering. Dette arbeidet er nå godt i gang ved at administrative stillinger er lyst ut og arbeidet med samlokaliseringen er startet opp. Flertallet vil derfor etter en samlet vurdering ikke støtte forslaget om å utsette sammenslåing. Flertallet ber imidlertid departementet sørge for at de involverte skoler blir trukket bedre med i prosessen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til den usikkerhet som er knyttet til sammenslåingen av kunsthøgskolene Oslo. Disse medlemmer vil peke på at Kunsthøgskolene ikke er hjemlet i lov om universitet og høgskoler. Videre er det knyttet mange spørsmål til den faglige gevinst av en sammenslåing.

       På denne bakgrunn ber vi om at det ikke iverksettes sammenslåing fra høsten 1996 og at departementet foretar en utredning av eventuell faglig gevinst. Regjeringa bes fremme forslag til lovendringer slik at kunsthøgskolene omfattes av lov om universitet og høgskoler. Prosessen knyttet til samlokalisering bør imidlertid forsette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Sammenslåing av kunsthøgskolene i Oslo iverksettes ikke fra høsten 1996. »

16.2 EUROPEISK BLUES-SENTER PÅ NOTODDEN

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til det arbeidet som er igang for å gjøre Notodden Blues-senter til et hoveddokumentasjonssenter for hele Europa. Disse medlemmer ber departementet merke seg disse planene og bidra til at dette prosjektet kan bli realisert. Disse medlemmer vil følge utviklingen nøye og eventuelt komme tilbake til forslag om bevilgning ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997.

16.3 MIDDELALDERPROSJEKTET GAMLE OSLO - CLEMENSKIRKEN

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at ruinene etter den sannsynligvis eldste middelalderkirke og middelalderkirkegård i Norge, Clemenskirken på Sørenga i Oslo, nå kan få sin rettmessige oppmerksomhet og plassering gjennom at veitraseer i området legges om. Gjennom rivingen av Loengbrua kommer disse ruinene fram.

       Disse medlemmer mener at utgraving og bevaring av ruinene av Clemetskirken krever avklaring med Oslo kommune, Riksantikvaren og Miljøbyen Gamle Oslo, men mener at dette prosjektet må sees i sammenheng med Middelaldermuseet i Gamlebyen i Oslo. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2 (1995-1996) der Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmet forslag om å bevilge 1 mill. kroner til Middelaldermuseet i Oslo. Disse medlemmer vil følge opp dette prosjektet, inkludert Clemetskirken, i statsbudsjettet for 1997.

16.4 TINNSJØFERGENE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg arbeidet til lokale interesser i kommuner, fylke og Norsk Hydro i Telemark om bevaring av Tinnsjøfergene. Også organisasjoner ellers, samt Kulturråd, Riksantikvar og Kommunaldepartementet har signalisert økonomisk støtte til en stiftelse for bevaring/bruk av ferjene.

       Disse medlemmer ser det som viktig at ferjene blir bevart for fremtiden, spesielt i et industripolitisk, samferdselshistorisk og miljø- og kulturpolitisk perspektiv.

       Disse medlemmer vil derfor tilrå at det på budsjettet for 1997 blir gitt bevilgning til en stiftelse, under forutsetning av at Norsk Hydro øker sin andel utover den varslede 1 mill. kroner.

16.5 GJELDSORDNINGSLOVEN

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til vedtak av gjeldsordningsloven og den administrative oppfølging av denne som er lagt til namsmennene i kommunene og mener det er grunn til å se på behovet for forbedring av saksbehandlingen for å unngå de store flaskehalser det i dag er i saksbehandlingen. Lovens intensjoner blir i mange tilfeller ikke oppnådd fordi gjeldsofrenes søknader blir liggende ubehandlet i månedsvis. I beste fall skaper det en lang og utrygg situasjon for familier og enkeltpersoner, i verste fall blir tvangssalg gjennomført og når søknaden om gjeldsordning blir tatt opp til behandling er det formålsløst fordi skaden er uopprettelig. Statistikken for behandlede og behandlede saker hos namsmennene viser omfanget av disse problemene. Denne situasjonen oppstår ikke bare pga. det store arbeidspress mange namsmenn har, men og fordi sakene er kompliserte og krever en spesiell kompetanse. Det er heller ikke legg å opparbeide slik kompetanse på et fåtall saker.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen om å komme tilbake med forslag til tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme tiltak for en bedre oppfølging av gjeldsordningsloven i statsbudsjettet for 1997. »

16.6 LØNNING II-UTVALGET

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen har satt ned et nytt prioriteringsutvalg for helsetjenester, det såkalte Lønning II-utvalget. Disse medlemmer viser til at brukerne ikke er representert i utvalget til tross for at Stortinget både i innstillingen til Helsemeldingen og Velferdsmeldingen samt i andre saker har fremhevet at vi skal ha et brukerorientert helsevesen. Disse medlemmer vil også peke på at utvalget i all hovedsak er sammensatt av personer fra det sentrale østlandsområdet. Disse medlemmer mener at utvalget må få en bredere sammensetning og at brukerne i større grad blir representert. På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppnevne representanter fra pasientorganisasjonene som medlemmer i Lønning II-utvalget. »

16.7 FROSNE VANNKILDER SOM NATURSKADE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til de unormale værforhold sist vinter i indre Østlandsområde med lite snø og streng kulde. Dette førte til at tusenvis av boliger og gårdsbruk har vært uten vann i store deler av vinteren, spesielt vanskelig var det på gårdsbruk med husdyr. I Oppland har over 30 % av alle husdyrbruk vært uten vann i kortere eller lengre tid sist vinter. For fylket sett under ett, vil omkostningene knyttet til vann, is og frost sannsynligvis være større enn omkostningene i forbindelse med flommen våren 1995. I Buskerud og Hedmark er kostnadene noe mindre.

       Fylkesmannens landbruksavdeling i Oppland har gjort beregninger som viser at vannmangelen har kostet gjennomsnitt kr 45.000 pr. bruk. Når det gjelder frost av vannledninger så ble dette dekket av forsikringen. Omtrent halvparten av brukene som er vannløse har frosne vannledninger. Den andre halvparten har frosne vannkilder. Dette gir ikke grunnlag for forsikring, men kostnadene for dem som ble vannløse er like store.

       Disse medlemmer mener man må se på frosne vannkilder som en naturskade, og at det ble gitt erstatning etter fastsatte retningslinjer.

       Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med forslag om tilleggsbevilgning for Statens naturskadefond dersom vedtatte rammer er utilstrekkelige.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake behov for regelendringer og eventuelle tilleggsbevilgninger til Statens naturskadefond i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997.

16.8 FINANSAVISEN

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin prinsipielle holdning om å avvikle ordningen om pressestøtte. En erkjenner at det i dag ikke er flertall for denne politikk. Disse medlemmer viser til at Finansavisen oppfyller kravene til å motta pressestøtte i vel så stor grad som en rekke av de publikasjoner som i dag mottar slikk støtte, men at avisen så langt har fått avslag på sine søknader om slik støtte. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i Statsbudsjettet gi Finansavisen pressestøtte etter de gjeldende regler, og ved oppfyllelse av kriteriene for å motta slik støtte. »

16.9 NYUTVIKLINGSPROSJEKTER

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, mener at det haster med å få på plass en bedre langsiktig risikofinansiering av nyutviklingsprosjekter (såkornkapital). Flertallet mener at framskaffing av såkornkapital også kan være et offentlig ansvar. I denne sammenheng bør Småbedriftsutvalgets konklusjoner og Norsk Investorforums forslag vurderes.

       Flertallet viser til at disse spørsmålene inngår i mandatet til det Regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere næringspolitikken (Henriksen-utvalget) som nå er i arbeid. Utvalget vil avgi innstilling i løpet av august 1996.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i kommende statsbudsjett legge fram vurderinger og konkrete forslag til ordninger som sikrer en bedre langsiktig risikofinansiering av nyutviklingsprosjekter. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forskning og utvikling er grunnlaget for at næringslivet skal kunne tilby konkurransedyktige produkter, og for at ressursene skal kunne utnyttes best mulig f.eks. i forhold til mer effektiv produksjon og i forhold til miljøhensyn. Økt konkurranse og raskere produktutvikling internasjonalt stiller større krav til forskning og utvikling i norsk næringsliv. Disse medlemmer mener at det offentlige må legge til rette slik at forskning og utvikling i regi av offentlige institusjoner kommer næringslivet til del. Det må stimuleres til utveksling av personale mellom forskningsmiljøer og bedrifter, og veien fra forskningsresultater til ferdige produkter må gjøres så kort som mulig.

       Disse medlemmer mener det bør vurderes om en offentlig organisert ordning for tilførsel av såkornkapital kan bidra til kommersialisering av forskningsresultater. Et slikt instrument kan eksempelvis ha som målsetting å investere i kompetanse og teknologibaserte etableringer med basis i forsknings- og utviklingsmiljøene med henblikk på å etablere levedyktige bedrifter. Slike investeringer bør ha en lang tidshorisont og bør forbeholdes prosjekter hvor alternativ finansiering ikke oppnås.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake i Nasjonalbudsjettet for 1997 med en vurdering av ulike ordninger som kan stimulere til kommersialisering av forsknings- og utviklingsresultater, herunder muligheten til å opprette en offentlig organisert ordning for tilførsel av såkornkapital og eventuelt en vurdering av organiserings-, drifts- og finansieringsform for en slik ordning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener norsk økonomi står i fare for å forandres fra en blandingsøkonomi til en sammenblandingsøkonomi. Denne utviklingen er på kollisjonskurs med Høyres hovedsyn. Høyre ønsker maktspredning, valgfrihet for familier og privat norsk eierskap i levedyktige norske bedrifter. Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland mener derimot at maktkonsentrasjon og sammenblanding er en riktig og ønskelig utvikling. I intervju med Dagens Næringsliv 28. mai 1996 uttaler Jagland:

« Hittil har vi bare tatt del av verdiskapningen gjennom skatten. Det er i ferd med å bli vanskeligere for staten å sikre seg en vesentlig del av verdiskapningen gjennom skattene. Dette kompenserer vi gjennom å utvikle statens rolle som eier. Næringslivet ønsker også dette. »

       Disse medlemmer mener utviklingen mot en sammenblandingsøkonomi er en fare for maktbalansen i samfunnet. Statens viktigste oppgave er å fastsette regler som får markedet til å fungere best mulig. Når staten på samme tid blir lovgiver, eier og konsesjonsmyndighet undergraver staten nettopp denne sin viktigste rolle.

       Disse medlemmer viser til at den langsiktige verdiskapningen i Norge bygger på mangfoldet og idéskapningen i de private bedrifter. Nettopp bredden av tusenvis av små og store bedrifter er grunnlaget for Fastlands-Norges verdiskapning. Vitalitet og kreativitet er kjennetegnet og styrken ved et desentralisert markedsøkonomisk system. Staten bør ikke være mer enn en passiv finansiell investor. Det Norge trenger er flere langsiktige og kompetente private investorer.

       Disse medlemmer mener med denne bakgrunn at det er behov for en helhetlig strategi for å styrke det private norske eierskapet. Disse medlemmer mener en slik strategi bør inneholde følgende elementer:

-	Reduksjon av statens eierskap i norsk næringsliv

-	Høyre mener statens bankaksjer må selges så snart som mulig og på en måte som sikrer spredt norsk eierskap.

-	Høyre mener Statoil og Telenor bør delprivatiseres. Selskapene ønsker ekspansjon, også ut over sine kjerneoppgaver. Høyre mener alle kapitalutvidelser bør skje i det private markedet.

-	Høyre ønsker et omfattende salg av statlige aksjer og andre eierinteresser.

-

Høyre mener Folketrygdfondets makt må begrenses. Fondet kan deles opp og fondsmidlene kan forvaltes av private aktører. Fondet bør bli et rent indeksfond på Oslo Børs. Det vil si at fondet eier et « gjennomsnitt » av norske børsnoterte selskaper, uten å gjøre forsøk på selv å vurdere lønnsomheten i det enkelte selskap. Fondet må ha anledning til å plassere i utlandet og andelen i norske verdipapirer må begrenses.

-	Styrking av det industrielle eierskapet

-

Høyre fremmer i Revidert Nasjonalbudsjett forslag om et fond for «såkapital» for nyetableringer bygd på offentlig og privat samfinansiering. Høyre mener et slikt fond må eies av private investorer, men at det offentlige bidrar med risikoavlastning ved å stille ansvarlig lånekapital i hvert engasjement. Staten bidrar dermed kun som en passiv finansiell investor.

-	Styrking av folkekapitalismen

-	Høyre ønsker en trygghetsreform hvor tilleggspensjonene spares i private fond. Slik kan private norske pensjonsfond overta folketrygdfondets eierrolle.

-	Høyre ønsker en nedbygging av formuesskatten, især den som rammer eierskap i bedrifter.

-	Høyre vil legge forholdene bedre til rette for å eie egen arbeidsplass ved å utvide og styrke den skattestimulerende ordningen som gjelder kjøp av aksjer i den bedrift hvor man er ansatt. Alle ansatte skal gis samme muligheter til slikt aksjeerverv.

-	Høyre vil ytterligere utvide ordningen med aksjesparing med skattefradrag (AMS).

-	Høyre vurderer en spareordning for nyetablerere etter modell av boligsparing for ungdom (BSU).

-	Høyre vil forbedre delingsmodellen med sikte på å fjerne diskrimineringen av aktive norske eiere.

-	Styrking av det private institusjonelle eierskapet

-

Høyre ønsker en omlegging av forskriftene, slik at forsikringsselskapene gis større reell mulighet til å plassere midler i eierandeler, bl.a. aksjer. En slik endring bør innebære utvidet adgang til å bygge opp tilleggsreserver som tilsvarer større kurssvingninger i porteføljen, og utvidede rammer for aksjeinnehav.

-	Høyre ønsker en utvidelse av bankenes adgang til å eie aksjer.

-	Høyre ønsker å heve 15 % grensen for forsikringsselskapenes for å sikre bedre kapitaltilgang til de mellomstore selskapene.

-	Høyre ønsker å liberalisere mulighetene for krysseierskap mellom finansinstitusjonene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til den helhetlige strategi for styrking av det private norske eierskapet og vil med denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 1997 presentere en helhetlig strategi for styrking av det private norske eierskapet. »

       Disse medlemmer mener det bør åpnes for fond for « såkapital » for nyetableringer bygd på offentlig og privat samfinansiering. Høyre mener et slike fond må eies av private investorer, men at det offentlige bidrar med risikoavlastning ved å stille ansvarlig lånekapital i hvert engasjement. Staten bidrar dermed kun som en passiv finansiell investor.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan slutte seg til det alt vesentligste i Høyres merknad foran. Dette medlem er imidlertid motstander av direkte offentlig deltagelse i næringslivet, det være seg gjennom helt eller delvis eierskap eller tilskudds- og subsidieordninger.

       Dette medlem mener det offentliges hovedoppgave overfor næringslivet primært skal være å legge til rette for nyskapning gjennom utformingen av levelige rammevilkår. I særlig grad gjennom et lovverk og en skatte- og avgiftspolitikk som ikke dreper initiativlyst. Dette medlem tror et hel- eller halvoffentlig fond for såkalt « såkapital » meget lett kan bli gjentagelse av gamle synder, ved at politikere og administrasjon får muligheten til å kanalisere skattepenger til bedrifter og bransjer de selv har preferanser for. Slikt har aldri båret frukter, men uten unntak generert tap.

       Dette medlem har mer tro på rene private løsninger, kombinert med en mer bevisst og næringsvennlig politikk.

16.10 AKSJEFOND

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer prioriterer oljefondet på en annen måte enn Regjeringa. Hovedpunktene i Sosialistisk Venstrepartis alternativer til fondsmidler plassert i utenlandske verdipapirer, kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

-	Lavere oljeproduksjon gjennom reduserte investeringer

-	Opprettelse av et energifond for utvikling av fornybare energikilder og energiøkonomisering

-	Opprettelse av et aksjefond for investeringer i norsk næringsliv

-	Investeringer i utdanningssektoren

       Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag om dette i B.innst.S.nr.IV (1995-1996), og i denne innstillinga. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis reviderte budsjettopplegg har samme balanse som Regjeringas opplegg, men at avsetningene til oljefondet disponeres på en annen måte. Disse medlemmer viser til at eierskap gjenstår som det mest effektive styringsmiddel etter liberaliseringen av kapitalbevegelsene. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om at 2,55 mrd. kroner av overskuddet på det Reviderte statsbudsjettet investeres i et fond for aksjekjøp i norske bedrifter og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å opprette et fond for aksjekjøp i norske bedrifter. Fondet opprettes med 2.550 mill. kroner og skal investeres med sikte på langsiktig eierskap. Investeringene skal ha en lav risikoprofil og avkastningen skal føres tilbake til fondet for videre investeringer. »

16.11 KRAFTVERKENE I SVARTISEN OG JOSTEDALEN

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har merket seg at både Nordland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner har forhandlet med Statskraft SF uten å komme frem til avtaler om medeierskap i kraftverkene i Svartisen og Jostedalen.

       Flertallet har forstått at det er uenighet om prisspørsmålet som har medført at det ikke er fremforhandlet noen avtale. Flertallet mener spørsmålet om prisfastsettelse bør kunne løses ved at det oppnevnes en tredje instans som kan fast sette pris f.eks. ved voldgift dersom partene ikke blir enige.

       Flertallet vil derfor foreslå:

       « Stortinget ber Regjeringen løse prisspørsmålet i forbindelse med fylkeskommunalt medeierskap i kraftverkene i Svartisen og Jostedalen, dersom partene ikke blir enige, ved å nytte en voldgiftsinstans som aksepteres av begge parter. En slik voldgiftsinstans oppnevnes eventuelt innen 1. september 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at løsningen må baseres på at fylkeskommunene tar sin relative andel av Statkraft SF sine medgåtte kapitalkostnader og årlige driftsutgifter slik de framgår av Statkraft SF sine regnskaper.

       Disse medlemmer vil presisere at grunnlaget er at fylkeskommunene gjennom sin medeiendomsrett må få eierandeler til en kostnad som gjør at fylkeskommunene får en reell andel av verdiskapningen fra vannkraftressursene i fylket, jf. Innst.S.nr.152 (1982-1983), hvorfra siteres:

« Komiteen legger vekt på at man balanserer på en riktig måte mellom hensynet til en hensiktsmessig nasjonal kraftforsyning og ønsket om at det skal gi varige fordeler og medinteresser i de fylker der vannkraftressursene er. ( ...)

Det må ordnes gjennom avtaler med Statskraftverkene slik at fylkeskommuner gis anledning til reelt å kunne motta eierandeler. Det er viktig å komme frem til løsninger som er slik at fylkeskommunene gis anledning til å dra nytte a de langsiktige gevinster medeierskap gir. »

       For Sogn og Fjordane sitt vedkommende må dette også gi en reell kompensasjon for utsetting og bortfall av Gaulaur-utbyggingen. Disse medlemmer viser at spørsmålet om slik kompensasjon også er omtalt i St.prp. nr. 130 (1981-1982).

16.12 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at det i 1996 er budsjettert med 15 mill. kroner til administrasjons- og forskningsbygg på Ås. Det er videre overført 15,8 mill. kroner til dette formålet fra 1995. Flertallet viser til forslag til utgiftsøkninger i denne innstilling og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at av beløpet som er overført fra 1995 til budsjetterminen 1996 under kap. 1124 Norges Landbrukshøgskole, post 33 Byggearbeid, tilbakeføres 15,8 mill. kroner til statskassen. »

16.13 KVINNEHELSESPØRSMÅL

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil vise til Stortingets klare forutsetning om at Statens Helsetilsyn skal knytte stillinger til arbeidet med kvinnehelsespørsmål « innenfor eksisterende rammer for 1996 ».

       I brev av 5. juni 1996 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe skriver Finansdepartementet at ca 10 ukeverk vil bli brukt til dette formål høsten 1996.

       Sett i lys av nyere forskning/dokumentasjon mener disse medlemmer dette ikke er en god nok oppfølging av de klare signaler Stortinget har gitt vedrørende kvinnehelsespørsmål. Mye tyder på at kvinner taper i kampen om helsekronene og at forskning og utprøvende behandling på typiske kvinnesykdommer fremdeles blir nedprioritert.

       Disse medlemmer ønsker i likhet med det Stortinget tidligere har signalisert at norske helsemyndigheter skal prioritere kvinnehelsespørsmål sterkere. Dette innebærer at Statens Helsetilsyn får et større og mer forpliktende ansvar for disse spørsmål.

       Disse medlemmer vil derfor be om at departementet i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 tar høyde for at Statens Helsetilsyn får avsatt nødvendige stillingshjemler dette formål.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 opprette stillinger i Statens helsetilsyn knyttet til kvinnehelsespørsmål. »

       Komiteen vil be Regjeringen gi en bred gjennomgang av kvinnehelsespørsmål i Statsbudsjettet for 1997.

16.14 INTERNASJONALT KULTURSENTER OG MUSEUM

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at Kulturrådet har gitt en klar tilråding til Kulturdepartementet om at Internasjonalt Kultursenter og Museum skulle gis driftsstøtte fra budsjettåret 1996. Dette ble ikke fulgt opp av Kulturdepartementet og IKM har for 1996 bare mottatt støtte til prøveprosjekt. Disse medlemmer ber Regjeringen legge tilrådingen fra Kulturrådet til grunn for arbeidet med statsbudsjettet for 1997, slik at Internasjonalt Kultursenter og Museum kan sikres driftsstøtte.

16.15 NASJONALE STANDARDER FOR ELDREOMSORGEN

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil vise til Innst.S.nr.180 (1995-1996) (velferdsmeldinga) der en samlet komité inn for at slike standarder bør hjemles i forskrifter. I merknadene blir det bl.a. vist til:

-	Rett til sunne måltider - tid og ro til å ete skikkelig mat.

-	Rett til personlig hygiene - regelmessig dusj/bad og tannpuss kvar dag.

-	Rett til og tilbod om aktivitet ute og inne kvar dag.

-	Rett til privatliv - einerom for alle som ynskjer det .

       Disse medlemmer er glad for at en samlet sosialkomité fastslo viktige minstekrav eller standarder for eldreomsorgen samtidig som de uttalte at:

«Komiteen meiner det er naudsynt å auke talet på tilsette i eldeomsorga for å få gjennomført ein kvalitativ god standard.»

       Regjeringen har nå utarbeid forskrifter som skal gi nærmere kvalitetskrav til tjenestetilbudet i pleie- og omsorgssektoren. Disse kravene vil utvilsomt medføre merutgifter for kommunene, bl.a. i form av flere stillingshjemler. For å sikre at kravene blir innfridd, slik brukerne av eldreomsorgen nå har blitt lovt, ønsker disse medlemmer at Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 1997, gjennomgår hvilke påplusninger som er nødvendig, for å gjennomføre de minstekrav Stortinget nå har satt.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 1997, å gjennomgå hvilke påplusninger som er nødvendig, for å innfri de minstekrav et samlet Stortinget har satt for eldreomsorgen i Innst.S.nr.180 (1995-1996). »

16.16 SKJØNNSMIDLER TIL STORE BYKOMMUNER

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringa på bakgrunn av et flertallsforslag i Stortinget foretar en gjennomgang av den økonomiske situasjonen i de større byene i St.prp. nr. 55 (1995-1996) (kommuneøkonomiproposisjonen). I den forbindelse uttaler Regjeringen om budsjettsituasjonen for 1996:

« Budsjettsituasjonen i byene Bergen, Trondheim, Tromsø, Kristiansand og Stavanger vurderes som anstrengt og disse byene har problemer med å balansere budsjettet. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget gir Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 100 mill. kroner av inntektene til skattefordelingsfondet for 1996 til store bykommuner. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser for øvrig til egen merknad under avsnitt 6.6 kap. 571 og 572.

16.17 FRITAK FOR DOKUMENTAVGIFT FOR HUSSTAND, FELLESSKAP/SAMBOERFORHOLD

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at husstandsfellesskap/samboerforhold ikke har fritak for dokumentavgift slik ektepar og partnerskap har i dag.

       Disse medlemmer ønsker nå å endre dette slik at husstandsfellesskap /samboerforhold blir likestilt med ektepar og partnerskap når det gjelder fritak for dokumentavgift ved oppløsning av husstandsfellesskap.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til finansdepartementes brev av 6. mars 1996 der de skriver om forslaget at:

« Provenyvirkningen må også antas å være relativt beskjedne dersom fritaket utvides til også å gjelde husstandsfellesskap. »

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurdering av hvorvidt husstandsfellesskap/samboerforhold kan gis fritak for dokumentavgift ved oppløsning av husstandsfellesskap på linje med ektepar og partnerskap. »

16.18 GEVINSTBESKATNING SALG AV FISKEBÅTER

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at overgangen mellom salg av skip og kjøp av nytt skip bør bli lettere for den enkelte fisker. Disse medlemmer mener derfor at det bør innføres ett års utsettelse av gevinstbeskatning ved salg av skip.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning som etter søknad kan gi mulighet for ett års utsettelse av gevinstbeskatning ved salg av fiskebåter. »

16.19 KAP. 221 TILSKUDD TIL GRUNNSKOLEN UTENFOR RAMMETILSKUDDET

Post 67 Kommunale musikkskoler

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil peke på den store innsats de kommunale musikkskolene yter for det lokale musikkliv. Likevel er vi kjent med at musikkskolenes mulighet for å være instruktører i forhold til f.eks. musikkorps, er heller beskjedne. Musikkorpsene sliter med rekruttering og med trang økonomi, og de betaler mer i kjøp av instruktørhjelp fra musikkskolene, enn de mottar i offentlig støtte. Disse medlemmer mener musikkskolene må settes i stand for å kunne gi større hjelp til bl.a. instruksjon i musikkorpsene, og ønsker å øke tilskuddet til musikkskolene med 5 mill. kroner for å sette dem bedre i stand til å betjene det lokale musikkliv.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 221	Tilskudd til grunnskolen utenfor rammetilskuddet
	67  Tilskudd til kommunale musikkskoler,
	overslagsbevilgning,
	økes med	kr	5.000.000
	fra kr 85.761.000
	til kr 90.761.000

16.20 KAP. 228 KVALITETSUTVIKLING I GRUNNSKOLEN

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behovet for etterutdanning og kompetanseheving blant lærere i grunnskolen som følge av Reform 97. Disse medlemmer viser til at det for inneværende år er bevilget 50 mill. kroner til dette formålet som en statlig grunnbevilgning. Videre vil disse medlemmer understreke kommunenes ansvar for å følge opp statlige grunnbevilgninger med egne tiltak på dette området. Disse medlemmer vil videre peke på at departementet nå arbeider med en omlegging av lærerutdanningen og at dette vil aktualisere spørsmålet om etterutdanning.

       Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det er behov for å øke bevilgningen til dette formålet med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener Reform 97 medfører et betydelig behov for etterutdanning og kompetanseheving som det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til i Regjeringens forslag til Revidert Nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener det er viktig at dette arbeidet intensiveres slik at reformen er så godt forberedt som mulig ved iverksetting.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Kap. 228	Kvalitetsutvikling i grunnskolen
	21  Spesielle driftsutgifter,
	kan overføres,
	økes med	kr	10.000.000
	fra kr 107.971.000
	til kr 117.971.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at grunnskolereformen skaper et stort behov for etterutdanning av lærere og skoleledere. Dette er en viktig forutsetning for å kunne lykkes med oppstart og gjennomføring av ny læreplan for 10-årig grunnskole.

       Disse medlemmer vil viser til at det i statsbudsjettet for 1996 ble bevilget 50 mill. kroner til etterutdanning i tillegg til det den enkelte kommune har stilt til disposisjon. Disse medlemmer ser et stort behov for statlig medvirkning til dette formål i en periode og at det legges en plan for gjennomføring i samarbeid med lærerorganisasjonene.

       Disse medlemmer vil be departementet i statsbudsjettet for 1997 følge opp med midler for statlig medvirkning til etterutdanning på et langt større nivå enn det som ble stilt til disposisjon i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil understreke betydningen av at lærerene sikres et godt etterutdanningstilbud i forkant av iverksettelsen av grunnskolereformen i 1997. På denne bakgrunn fremmes forslag om 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 228	Kvalitetsutvikling i grunnskolen
	21  Spesielle driftsutgifter,
	økes med	kr	50.000.000
	fra kr 107.971.000
	til kr 157.971.000

16.21 KAP. 234 TILSKUDD TIL LÆREBEDRIFTER OG LÆRLINGER

       Komiteen viser til at situasjonen for de små og verneverdige fagene i Reform 94 er urovekkende. Dette er fag knyttet til yrker som Norge av både næringspolitiske og kulturelle årsaker bør opprettholde. Problemet for disse fagene er at ansvaret for samordning og oppfølging av lærlinger og bedrifter er uklart. Det er derfor behov for at det opprettes et sekretariat for små og verneverdige fag som kan fungere som et bindeledd mellom lærlingeringer og opplæringskontorer i fylkene. I dag er det bare Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag som har opplæringsring/-kontor for disse fagene. Sekretariatet bør også få i oppgave å bistå i opprettelse av opplæringsringer/-kontorer for små og verneverdige fag i alle fylker. Videre vil en viktig del av arbeidet bestå i å motivere bedrifter til å ta inn lærlinger og gi informasjon til Yrkesopplæringsnemdene for inngåelse av intensjonsavtaler.

       Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå at det bevilges 0,5 mill. kroner til opprettelse av et sekretariat for små og verneverdige fag i videregående opplæring.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

Kap. 234	Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger
	75 (Ny) Sekretariat for små og
	verneverdige fag,
	bevilges med	kr	500.000

       Komiteen foreslår at kap. 234 lærlingtilskudd reduseres tilsvarende.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

Kap. 234	Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger
	70  Tilskudd til bedrifter som tar inn
	lærlinger
	reduseres med	kr	500.000
	fra kr 180.500.000
	til 180.000.000

16.22 KAP. 243 KOMPETANSESENTRA FOR SPESIALUNDERVISNING

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.224 (1995-1996) og foreslår bevilgningen økt med 15 mill. kroner i samsvar med dette.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 243	Kompetansesentra for spesialundervisning
	(jf. kap. 3242)
	01  Lønn og godtgjørelser,
	kan nyttes under post 21,
	økes med	kr	7.500.000
	fra kr 400.901.000
	til kr 408.401.000
	11  Varer og tjenester,
	kan nyttes under post 21,
	økes med	kr	7.500.000
	fra kr 238.463.000
	til kr 245.963.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til de store problemer Vestlandets Kompetansesenter, Spesialpedagogisk senter for hørselhemmede og døvblindfødte, står overfor dersom tilleggsbevilgningene ikke økes betydelig. Informasjon dette medlem har, viser at det er fare for betydelig reduksjon til tilbudet senteret kan gi, dersom bevilgningen ikke økes med mer enn 7 mill. kroner. Dette er etter dette medlems mening nødvendig for å bevare kompetansen i et tegnspråkmiljø som er opparbeidet over år, og som er av så stor betydning for elevenes utvikling. Dette medlem vil vise til en tilsvarende raseringa av tilbudet Voldsløkka barnehage for hørselshemmede i Oslo. Her ble tegnspråkmiljøet splittet opp og ødelagt for å spare penger med alvorlige konsekvenser for barna, personale og de alvorlige konsekvenser dette har ført til. Foreldrene gikk til rettssak overfor Oslo kommune og dommen har ført til at Oslo kommune nå må gå gjennom tilbudet ved Voldsløkka på ny.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 243	Kompetansesentra for spesialundervisning
	01  Lønn og godtgjørelser,
	11  Varer og tjenester, forhøyes med	kr	22.000.000
	fra kr 238.463.000
	til kr 260.463.000

16.23 KAP. 249 ANDRE TILTAK I UTDANNINGEN - TILSKUDD TIL PRIVATE SKOLE- OG KIRKEBYGG

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget utvidet ordningen med tilskudd til private skole- og kirkebygg fra bare å gjelde nybygg til også å gjelde kjøp av bygg, jf. vedtak i B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Disse medlemmer er kjent med at aktiviteten for å sikre gode lokaler til slike utdannings- og kulturbygg i nærmiljøene er stor, og at mange gode prosjekt ikke får støtte fordi bevilgningen er brukt opp.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at bevilgningen økes med 10 mill. kroner.

Kap. 249	Andre tiltak i utdanningen
	73  Tilskudd til private skole- og kirkebygg,
	økes med	kr	10.000.000
	fra kr 10.335.000
	til kr 20.335.000

16.24 KAP. 250 STATENS RESSURS- OG VOKSENOPPLÆRINGSSENTER OG NORSKOPPLÆRING FOR FREMMEDSPRÅKLIGE VOKSNE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til behandlingen av Dok.nr.8:74 (1995-1996) der flertallet går inn for å iverksette norskopplæring for alle asylsøkere og flyktninger snarest mulig etter ankomst til landet. I brev av 4. juni 1996 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, opplyses det at budsjettvirkning for 1996 av et slikt vedtak vil være 7,7 mill. kroner. Det vises for øvrig til innstillingen til Dok.nr.8:74, jf. Innst.S.nr.274 (1995-1996).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 250	Statens ressurs- og voksenopplæringssenter
	og norskopplæring for fremmedspråklige voksne
	60  Opplæring i norsk med
	samfunnskunnskap for flyktninger
	og innvandrere,
	økes med	kr	7.700.000
	fra kr 265.334.000
	til kr 273.034.000

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Høyre og representanten Stephen Bråthen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til kommunalkomiteens behandling av ordningen med norskopplæring for asylsøkere, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 250	Statens ressurs- og voksenopplæringssenter
	og norskopplæring for fremmedspråklige voksne
	60  Opplæring i norsk med
	samfunnskunnskap fremmedspråklige voksne,
	økes med	kr	5.000.000
	fra kr 265.334.000
	til kr 270.334.000

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse understreker at asylsøkere må få bruke søkertida til noe meningsfullt og framtidsretta med sikte på at søknaden blir innvilga. En avgjørende faktor for hvordan livet i Norge skal bli, er at asylsøkerne får skikkelig opplæring i norsk. Med dagens bevilgninger er det ikke mulig å gi norskopplæring til asylsøkere i asylmottak i den lange tida de venter på å få søknaden avgjort. Rød Valgallianse er gald for at forslaget har fått så mye støtte, men beklager sterkt at det ikke ser ut til å bli flertall for å gi asylsøkerne skikkelig opplæring i norsk.

16.25 KAP. 335 PRESSESTØTTE

Samiske aviser

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Rød Valgallianse vil peike på at avisene er viktige medspelarar i arbeidet med å utvikle det samiske språket. Etter opprettinga av Sametinget, har samisk presse blitt stilt overfor heilt nye utfordringar som det i dag ikkje er ressursar nok til å dekke på ein tilfredsstillande måte. Samiske aviser må sikrast eit tilstrekkeleg økonomisk fundament for å kunne utvikle ei differensiert samisk dagspresse som kan gi eit fullverdig pressetilbod for den samiske befolkninga og dei samiske distrikta. Desse medlemene vil òg peike på at det er store driftskostnader på grunn av store geografiske avstandar kombinert med spreidd busetnad.

       På denne bakgrunn vil desse medlemene gjere fylgjande framlegg:

Kap. 335	Pressestøtte
	75  Tilskudd til samiske aviser,
	vert auka med	kr	2.250.000
	frå kr 6.096.000
	til kr 8.346.000

16.26 KAP. 521 BOSETTING AV FLYKTNINGER OG ANDRE TILTAK FOR INNVANDRERE

Anti-rasistisk arbeid

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å støtte opp om det positive arbeidet som flere organisasjoner, menigheter osv. gjøre når det gjelder antirasistisk arbeid. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til organisasjoner og opplysningsarbeid med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet, alle unntatt Arbeiderpartiet, bevilget 5 mill. kroner ekstra til antirasistisk arbeid i 1995. Departementet innvilget søknad om 3 mill. til Europarådets ungdomskampanje i budsjettet for 1996. Disse medlemmer er av den oppfatning at de etablerte antirasistiske organisasjoner i Norge bør prioriteres som mottaker av støtte i kampen mot rasisme. Anti-rasistisk Senter, etablert i 1978, driver et viktig og nyttig arbeid for å motvirke rasisme og diskriminering og for å fremme samarbeid og forståelse mellom grupper med ulik bakgrunn. Det er avgjørende at de permanente anti-rasistiske organisasjonene gis en stabil økonomi. Disse medlemmer vil fremme forslag om støtte med 5 mill. kroner til antirasistisk arbeid i organisasjoner i Norge, hvorav 1 mill. kroner forutsettes tildelt Antirasistisk Senter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 521	Bosetting av flyktninger og tiltak for
	innvandrere
	73  Organisasjoner og opplysningsarbeid,
	forhøyes med	kr	5.000.000
	fra kr 9.000.000
	til kr 14.000.000

16.27 KAP. 540 SAMETINGET

Driftsstøtte til Nuorttanaste

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til den spesielle situasjonen for det samiske bladet/avisen Nuorttanaste som ble etablert i 1898. I snart 100 år har dette bladet vært et viktig talerør for den samiske befolkning både som formidler av samisk kultur-, historie- og opplysningsstoff og som formidler av det kristne budskap.

       Disse medlemmer vil peke på at Nuorttanaste bruker både gammel og ny samisk rettskrivingsform. Mange samer kan bare gammel rettskrivning, og med dette bladet får de en publikasjon som også bruker deres eget skriftspråk. Nuorttanaste fikk tidligere driftsstøtte fra Norsk Kulturråd. Da tilskudd til ulike samiske formål ble overført til Samisk Kulturråd, opphørte tilskuddet. Kontaktutvalget for samiske saker har bl.a tatt dette opp med Kommunaldepartementet og bedt om at det ble funnet en løsning.

       Disse medlemmer mener det er viktig et samisk blad med en 100-årig historie får mulighet til å fortsette driften, og vil gå inn for å øke bevilgningen til Samisk Kulturråd med 250.000 kroner øremerket som driftstilskudd til Nuorttanaste.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 540	Sametinget
	52  Samisk Kulturråd,
	forhøyes med	kr	250.000
	fra kr 9.912.000
	til kr 10.162.000.

16.28 KAP. 561 KOMMUNALE SYSSELSETTINGSTILTAK

Inneklima

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på undersøkelser om viser at det er svært dårlig inneklima i skoler og barnehager. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn føreslå at kommunalt og fylkeskommunalt vedlikehold økes med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 561	(Nytt) Kommunale sysselsettingstiltak
	60  Tilskudd til kommunalt vedlikehold,
	bevilges med	kr	75.000.000
	61  Tilskudd til fylkeskommunalt
	vedlikehold
	bevilges med	kr	25.000.000

16.29 KAP. 591 ARBEIDSMARKEDSTILTAK

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader om omsorgsvikariat i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) og fremmer følgende forslag:

Kap. 591	Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3591)
	75   (Ny) Omsorgsvikariat,
	kan overføres, bevilges med	kr	100.000.000

16.30 KAP. 610 RUSMIDDELDIREKTORATET

Post 70.6 Tilskudd til styrking av rusfrie miljøtilbud

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at en rekke organisasjoner og kommuner driver og arbeider med å få i gang rusmiddelforebyggende tiltak rundt om i landet . Det kan være forebyggende tiltak både for å forhindre at ungdommen blir rusavhengige og tiltak for å forebygge tilbakefall for de som har problemer.

       Disse medlemmer vil peke på at da Stortinget behandlet eventuell opprettelse av et alkoholtilsyn våren 1995 ga både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttrykk for betydningen av å styrke opplysningsarbeidet i forbindelse med alkohol og alkoholbruk og å øke innsatsen i det forebyggende edruskapsarbeidet. Den nødvendige økte satsing som flertallet ba om i budsjettet for 1996, er så langt ikke fulgt tilstrekkelig opp.

       Disse medlemmer mener det er behov for å øke bevilgningen til rusfrie miljøtilbud i kommunene allerede i budsjettet for 1996 slik at flere av de som har søkt om støtte til aktiviteter på dette området kan få støtte. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Kap. 610	Rusmiddeldirektoratet
	70  Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m.,
	økes med	kr	10.000.000
	fra kr 41.040.000
	til kr 51.040.000

16.31 KAP. 611 TILTAK FOR BARN OG UNGE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til helsemyndighetene i Amsterdam som for flere år siden uttalte: « Vi har gitt opp. » I mange land har problemene blitt så store at myndighetene ikke klarer å gjøre noe effektivt. Dette har ført til at f.eks. hasj mange steder i praksis er legalisert. En har sett problemet og forstått alvoret, men for sent. Dette kan bli situasjonen i Norge også hvis ikke noe blir gjort. Norge er et meget attraktivt land for narkotikahandel, fortjenesten er høy og det er enkelt å smugle inn. Dette må etter disse medlemmers mening vekke oss som samfunn og enkeltmennesker. Selv om en kan peke på mange dystre tall og fakta, har Norge fortsatt en mulighet til å gjøre noe med problemet. Helt kvitt det kan en aldri bli, men det kan gjøres mye for å begrense det. Den viktigste måten en kan bekjempe rusmisbruk på, er ved å forebygge.

       Mye kan tyde på at en har fått en ny ungdomsgenerasjon som ikke vet nok om farene ved rusmisbruk. Disse medlemmer viser til den sterke økningen i ungdoms misbruk av rusmidler. I de aller fleste byene i Norge er det i dag svært enkelt å få tak i narkotika. Det har vært gjort svært store narkotikabeslag i Norge, også sett i europeisk målestokk. Norge er ikke lenger noen utkant når det gjelder omsetning av narkotika. Nye stoffer finner fort veien. Ett eksempel er det nye motestoffet ecstasy, som nå har fått innpass i flere og flere ungdomsmiljøer. Det finnes steder i Norge hvor man ikke har noe narkotikaproblem. Men før eller senere vil all norsk ungdom komme i kontakt med stoffet på en eller annen måte. Disse medlemmer mener forebyggende arbeid er nøkkelen til å gjøre noe med dette.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at ungdom må stå ansvarlig for sine egne liv og selv ta konsekvensen av sine valg. Ungdom må få hjelp til å velge riktig. Informasjon om alkohol og narkotika, med hovedvekt på farene ved narkotikamisbruk må i sterkere grad inn i undervisningen.

       Disse medlemmer vil peke på at Marita-stiftelsen (Ja til livet/Nei til rus) gjennom 12 år har drevet holdningsdannende arbeid mot rus overfor 500.000 ungdommer. Dens forebyggende arbeid bygger på en ny film som beskriver stoffmiljøet fra innsiden kombinert med erfarne foredragsholdere som selv har vært rusmisbrukere. Det er gitt svært gode tilbakemeldinger på opplegget. På denne bakgrunn, og for å utvikle dette forebyggende arbeid videre bevilges 1 mill. kroner i 1996 over post.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 611	Tiltak for barn og unge
	63  Tiltak for barn og unge,
	økes med	kr	1.000.000
	fra kr 5.360.000
	til kr 6.360.000

16.32 KAP. 651 FORSØKSVIRKSOMHET

Inneklima

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at sjukefraværet stiger. Det er problematisk å fastslå med sikkerhet alle årsaker til at dette skjer. Man vet likevel at dårlig inneklima er en viktig årsak til sjukefravær. I mai 1996 forelå en forskningsrapport som viste at hele 9 % av sjukefraværet skyldtes dårlig inneklima. Mange arbeidstakere får rett og slett ikke nok oksygen for å gjøre en god jobb. Statisk elektrisitet fra maskiner og tepper øker risikoen for respiratoriske lidelser. Også for arbeidstakere som ikke utgjør del av sjukefraværsstatistikken vil bedring av inneklima på arbeidsplassen være en miljø - og helsemessig bedring. Dårlig luft reduserer arbeidskapasitet og humør. Disse medlemmer mener at bedring i arbeidsmiljøet er en viktig utfordring for å redusere sjukefraværet til beste for samfunnet og arbeidsgiverne men aller mest av hensyn til arbeidstakerne. Dette stiller krav til arbeidsgiver som er nærmest til å bedre forholdene når det gjelder dårlig inneklima på arbeidsplassen. Disse medlemmer er likevel oppmerksom på at omkostningene til bygningsmessige utbedringer, ventilasjon - og renseanlegg m.v. er høye og at finansiering kan utgjøre et problem særlig for små og mellomstore bedriftseiere og andre arbeidsgivere med dårlig likviditet. Disse medlemmer går derfor inn for en rentefri 5-års låneadgang og fremmer forslag om en bevilgning på kroner til rentestøtte på posten for forsøksvirksomhet/tilskudd til spesielle formål. På denne måte kan det offentlige stimulere til at tiltak for å bedre inneklima på arbeidsplassen iverksettes raskere og i større omfang. Arbeidsgivere kan søke om støtte i forbindelse med tiltak for bedring av inneklima på arbeidsplassen. Disse medlemmer foreslår at det gjøres tilgjengelig et beløp på 200 mill. kroner pr. år og vil videre foreslå at ordningen evalueres senest 3 år etter iverksettelsen. I den forbindelse må det vurderes om det er behov for å øke det totale lånebeløp. Rentestøtten vil bli maksimalt 6 mill. kroner (beregnet iht. et rentetap for staten på 3 %) pr. år.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 651	Forsøksvirksomhet
	70  Rentestøtte tilskudd til
	spesielle formål (utbedring
	av inneklima på arbeidsplassen),
	økes med	kr	6.000.000
	fra kr 8.560.000
	til kr 14.560.000

16.33 KAP. 665 BOSTØTTE TIL PENSJONISTER

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at ordningen med bostøtte til pensjonister over sosialdepartementets budsjett er en målrettet ordning mot en gruppe med svak kjøpekraft, blant annet minstepensjonister. Disse medlemmer mener det er behov for en økning til dette formålet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens forslag om å fjerne momskompensasjonsordningen også rammer pensjonistgrupper som i utgangspunktet er i en vanskelig livssituasjon.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

Kap. 665	Bostøtte til pensjonister
	60  Tilskudd til kommuner til
	reduksjon av boutgifter, kan overføres,
	økes med	kr	20.000.000
	fra kr 614.000.000
	til kr 634.000.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer har gått i mot tidligere innskjerpinger av bostøtteordningene finansiert over Sosialdepartementets og Kommunaldepartementets budsjetter. Mange pensjonister med lav kjøpekraft har behov for støtte over denne ordningen. Disse medlemmer viser til at i følge Statistisk Sentralbyrås tall fra inntekts- og formuesundersøkelsen har fordelingen i Norge blitt skjevere hvert år på 1990-tallet. Spesielt utviklingen der de 10 % rikeste legger beslag på en stadig høyere andel av inntekt og formue, mens de ca 10 % fattigste har hatt en negativ utvikling i forhold til disse størrelsene er bekymringsfull. Mange pensjonister befinner seg i denne gruppen. Disse medlemmer mener det finnes en betydelig gruppe med lave inntekter i det norske samfunnet som har behov for et løft. Disse medlemmer vil derfor øke tilskuddene til bostøtteordningen over kap. 665. Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge 50 mill. kroner over denne posten, der formålet er å utjevne forskjeller i disponibel inntekt mellom ulike pensjonistgrupper, ved å gi alders-, uføre- og etterlattepensjonister med bruttoinntekt som ikke overstiger minstepensjon pluss 30 % et tilskudd til dekning av boutgifter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 665	Bostøtte
	60  Tilskudd til kommuner til
	reduksjon av boutgifter
	forhøyes med	kr	50.000.000
	fra kr 614.000.000
	til kr 664.000.000

16.34 KAP. 670 TILTAK FOR ELDRE

Post 61 Tilskudd til omsorgstjenester

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil understreke at eldreomsorgen fortsatt ikke er godt nok utbygd rundt om i landet. Mange får ikke nødvendig pleiehjelp når behovet er der. Det er derfor nødvendig å øke bevilgningene til eldreomsorgen slik at flere sykehjemsplasser kommer i drift og hjemmeomsorgen kan utbygges ytterligere. Disse medlemmer vil foreslå å øke bevilgningen med 200 mill. kroner som tilskudd til omsorgstjenester i kommunene, og fremmer følgende forslag:

Kap. 670	Tiltak for eldre
	61  Tilskudd til omsorgstjenester,
	forhøyes med	kr	200.000.000
	fra kr 504.200.000
	til kr 704.200.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at disse partier foreslår å styrke kommuneøkonomien med 1,1 mrd. kroner i tillegg til et ekstra storbytilskudd på 100 mill. kroner i denne innstillingen. Disse medlemmer mener de økonomiske rammene er avgjørende for kvaliteten på eldreomsorgen i kommunene.

16.35 KAP. 673 TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

       Komiteen viser til omleggingen i kommunenes inntektssystem med virkning fra 1. januar 1997 og vurderingen av overføringene i forbindelse med PU-reformen.

       Komiteen viser til at mange av de kommunene som ikke har status som vertskommuner også har store utgifter i forbindelse med PU-reformen. Komiteen ber Regjeringen vurdere problemstillingen nærmere.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at antall mennesker med psykisk utviklingshemming varierer sterkt fra kommune til kommune. Det samme gjør pleiebehovet i forhold til den enkelte funksjonshemmede. Signaler fra enkelte kommuner tyder på at disse ulikheter kommunene imellom ikke i tilstrekkelig grad vektlegges i overføringene til kommunene.

       Disse medlemmer vil foreslå at bevilgningen til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede økes med 50 mill. kroner i 1996, og at disse pengene hovedsakelig skal gis til kommuner som har høye utgifter på grunn av de nevnte forhold. Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig nevne Kristiansund, som har en svært presset kommuneøkonomi. Det legges til grunn at 15 mill. kroner av bevilgningen skal øremerkes Kristiansund.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Kap. 673	Tiltak for funksjonshemmede
	61  Oppfølging av ansvarsreformen for
	mennesker med psykisk utviklingshemming,
	økes med	kr	50.000.000
	fra kr 2.229.290.000
	til kr 2.279.290.000

16.36 KAP. 674 HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

Kap. 674	Handlingsplan for funksjonshemmede
	60  Tilskudd til assistenter for
	funksjonshemmede,
	økes med	kr	10.000.000
	fra kr 6.600.000
	til kr 16.600.000

16.37 KAP. 841 FAMILIEVERN

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bevilgningene til familievernkontorene er på samme nominelle beløp i 1996 som i 1995. Dette innebærer i realiteten en reell nedgang i bevilgningene til dette viktige arbeidet. Samtidig øker pris- og lønnskostnadene også i familievernkontorene, noe det ikke er tatt høyde for i de gitte bevilgninger.

       Disse medlemmer vil peke på familievernkontorene har omfattende oppgaver knyttet til rådgivning, konfliktløsning og forebyggende familiearbeid , samt ansvar for foreldremekling i tilknytning til samlivsbrudd. Kontorene gir hjelp og støtte til familier i krise. Mange kontorer har lange ventelister og har derfor behov for økt bemanning for å kunne dekke etterspørselen etter tjenester.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke bevilgningen til familievernet i 1996 med 6 mill. kroner slik at de kan få økonomi til å opprettholde og øke innsatsen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 841	Familievern
	60  Tilskudd til familievernkontorer,
	forhøyes med	kr	7.000.000
	fra kr 98.701.000
	til kr 105.701.000

16.38 KAP. 845 BARNETRYGD

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil fremme forslag om en økning i barnetrygden generelt med 45 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 1996, tilsvarende 269,5 mill. kroner.

       Flertallet viser til at helårsvirkningen av dette vil være en satsøkning pr. år på 540 kroner. Dette vil gi en årlig merutgift i underkant av 540 mill. kroner. Stasstrukturen vil etter dette bli som følger:

Sats pr barn	Dagens sats pr år	Ny sats pr år	Dagens sats pr måned	Ny sats pr måned

Første barn	10.572	11.112	881	926
Andre barn	11.088	11.628	924	969
Tredje barn	12.552	13.092	1.046	1.091
fjerde barn	13.200	13.740	1.100	1.145
femte og påfølgende barn	13.596	14.136	1.133	1.178

       Flertallet fremmer følgende forslag:

a.

Kap. 845	Barnetrygd
	70  Tilskudd,
	økes med	kr	269.500.000
	fra kr 11.958.481.000
	til kr 12.227.981.000

b.

       « Barnetrygden økes med kr 45 pr. barn pr. mnd. med virkning fra 1. juli 1996 utover de satser som ble fastsatt ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996, jf. B.innst.S.nr.III (1995-1996), kap. V Andre vedtak under Barne- og familiedepartementet.

       Barnetrygd i medhold av lov av 24. oktober 1946, § 2 første ledd kan etter dette utbetales med følgende beløp pr. måned:

Første stønadsberettiget barn	kr	926
Andre stønadsberettiget barn	kr	969
Tredje stønadsberettiget barn	kr	1.091
Fjerde stønadsberettiget barn	kr	1.145
Femte og hvert påfølgende stønadsberettiget barn	kr	1.178

»

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt budsjettopplegg for 1996 i B.innst.S.nr.I (1995-1996). Disse medlemmer fremmet der et helhetlig opplegg for å styrke barnefamiliene økonomi gjennom lavere skatter, lavere renter på studielån og høyere barnetrygd for småbarnsforeldre. Disse medlemmer viser til at avviklingen av momskompensasjonsordningen betyr økte kostnader, spesielt for barnefamiliene. Disse medlemmer viser også til at barnefamilienes situasjon ofte er blitt brukt som en begrunnelse for momskompensasjonsordningen. Regjeringen fremmer ved denne korsvei forslag om å fjerne momskompensasjonsordningen uten å avhjelpe de negative effektene av dette. Disse medlemmer ønsker å heve barnetrygden generelt med virkning fra 1. juli 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går i mot at ordningen med lovfestet momskompensasjon på visse matvarer blir opphevet, jf. merknad i Innst.O.nr.83 (1995-1996). Regjeringen har i Ot.prp. nr. 62 (1995-1996) fremmet et gammelt Høyre-forslag om å oppheve lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer med virkning fra 1. juli 1996. Dessverre må det konstateres at Regjeringen får støtte for sitt forslag av Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen. Dette medfører at maten blir dyrere, noe som rammer barnefamiliene særlig sterkt. Disse medlemmer finner det derfor nødvendig å øke barnetrygden for å motvirke en av mange uheldige virkninger som opphevelsen av momskompensasjonen medfører. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at barnetrygden økes med kr 1.000 pr. år fra 1. juli 1996.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« a.

Kap. 845	Barnetrygd,
	70  Tilskudd
	økes med	kr	500.000.000
	fra kr 11958.481.000
	til kr 12.458.481.000

b.

       « Barnetrygden økes med kr 85 pr. barn pr. mnd. med virkning fra 1. juli 1996 utover de satser som ble fastsatt ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996, jf. B.innst.S.nr.III (1995-1996), kap. V Andre vedtak under Barne- og familiedepartementet.

       Barnetrygd i medhold av lov av 24. oktober 1946, § 2 første ledd kan etter dette utbetales med følgende beløp pr. måned:

Første stønadsberettiget barn	kr	961
Andre stønadsberettiget barn	kr	1.009
Tredje stønadsberettiget barn	kr	1.131
Fjerde stønadsberettiget barn	kr	1.185
Femte og hvert påfølgende
stønadsberettiget barn	kr	1.218

»

16.39 KAP. 935 ENERGIØKONOMISERING

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse finner det underlig at Regjeringen ikke har vært i stand til å framlegge den plan for innføring av bioenergi Stortinget forutsatte at skulle legges fram i revidert budsjett. Utviklingsarbeidet når det gjelder bruk av biobrensel er kommet langt nok til at det burde være mulig å presentere en slik plan. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at det ikke har vært noen problemer med å behandle spørsmålet om bygging av gasskraftverk innenfor en meget stram tidsplan.

       Disse medlemmer viser til at Brundtland-kommisjonen og andre internasjonale utredninger om miljø og utvikling slår fast at forbruket av ikke-fornybar energi i vår del av verden må reduseres kraftig. Ikke minst er det viktig å tilføre ressurser til utvikling og introduksjon av nye energiteknologier slik at disse etter hvert kan bli konkurransedyktige med etablerte energiteknologier. Debatten om hvorvidt Norge skal ta i bruk en ny, karbonholdig energikilde for elektrisitetsproduksjon (gass) har ytterligere aktualisert en satsing på alternativer til fortsatt vekst i energiforbruket knyttet til fossile brennstoff.

       Disse medlemmer vil foreslå en klimasatsing der en større satsing på ENØK og fornybare energikilder utgjør de viktigste tiltakene i arbeidet for å begrense de nasjonale utslippene av CO₂. Dette krever en vesentlig økning av den offentlige innsatsen for forskning, utvikling og introduksjon av alternative energikilder og for Enøk-tiltak, både gjennom tilskudd til tiltak i staten, i kommunale og fylkeskommunale bygg, og i privat virksomhet. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at - til tross for en marginal økning i Enøk-bevilgningene siste år - ligger tallene for 1996 mer enn 400 mill. kroner lavere enn i 1992.

       For å få til en slik omlegging trengs det tilskudd til introduksjon av biobrensel, til en omfattende utbygging av vannbårne energisystemer (som gir langt større fleksibilitet når det gjelder valg av energibærere) og til direkte konvertering fra oljefyringsteknologi til biobrensel. Mer bruk av oljefyring er en av årsakene til økningen i CO₂-utslippene i Norge. Biobrensel kan i de fleste tilfeller erstatte bruk av oljefyring. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det opprettes en egen tilskuddsordning under post 72 som skal gå til utbygging av vannbårne energisystemer og introduksjon av biobrenselanlegg i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse foreslår videre at det opprettes en ny post « Energifond » som bevilges med 250 mill. kroner. Et slikt energifond vil være en måte å investere deler av overskuddet fra petroleumsvirksomheten i samfunnsmessig lønnsom virksomhet knyttet til energiøkonomisering, økt energieffektivitet og introduksjon av rene energiteknologier. Fondet brukes til tilskudd og lån til ulike prosjekter i privat og offentlig regi som har som formål å redusere forbruket av fossilt brensel i Norge, med spesiell vekt på større langsiktige investeringer som det er vanskelig å finne budsjettdekning for innenfor de årlige bevilgningene til Enøktiltak.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Det opprettes et statlig energifond. Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om et regelverk og forslag om ulike låne- og tilskuddsordninger i fondet, som har til hensikt å redusere norsk forbruk av fossilt brensel og øke produksjonen av energi basert på rene energiteknologier. »

       Disse medlemmer vil foreslå at det bevilges 380 mill. kroner til enøkformål og satsing på fornybar energi.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 935	Energiøkonomisering
	30  Statlige bygg,
	økes med	kr	50.000.000
	fra kr 7.500.000
	til kr 57.500.000
	61  Kommunale/fylkeskommunale bygg,
	økes med	kr	50.000.000
	fra kr 7.500.000
	til kr 57.500.000
	71  Tilskudd,
	bevilges med	kr	30.000.000
	Ny  Energifond,
	bevilges med	kr	250.000.000

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.9 (1995-1996) der Kristelig Folkeparti fremmet forslag om en total satsing på ENØK og fornybare energikilder på 400 mill. kroner. Disse medlemmer vil komme tilbake til disse forslagene i forbindelse med høstens behandling av statsbudsjettet for 1997.

       Disse medlemmer vil imidlertid vise til Stortingets vedtak i Klimameldingen ( Innst.S.nr.114 (1995-1996)) om å legge fram en plan for å øke bruken av bioenergi. Denne planen bør omfatte en låne- og tilskuddsordning basert på tilsvarende tilskuddsordninger som i Danmark og Sverige, bl.a. investeringstilskudd, støtte bestemt utfra anleggets ytelse (øre-kr./kWh) eller driftsstøtte i form av såkalt miljøbonus. Disse medlemmer fremmer forslag om å opprette denne typen tilskuddsordning for introduksjon og anvendelse av bioenergi under kap. 935 post 72:

Kap. 935	Energiøkonomisering
	72  Tilskudd til introduksjon av
	nye energiteknologier, kan overføres,
	økes med	kr	50.000.000
	fra kr 36.000.000
	til kr 86.000.000

       Komiteens medlem fra Venstre viser ellers til sin merknad under kap. 3.11 i B.innst.S.nr.IV (1995-1996).

16.40 KAP. 1040 TIL GJENNOMFØRING AV FISKERIAVTALER

Lineegnesentraler

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for å innføre en generell støtte til lineegnesentraler, spesielt med hensyn til situasjonen i Finnmark. Særlig vil det være en fordel å få etablert en slik ordning med tanke på det kommende sommerlinefisket i Finnmark. Fiske med line gir et førsteklasses kvalitetsråstoff til fiskeindustrien, og er samtidig økonomisk viktig for både kystflåten og industrien. Kostnadene med egning er imidlertid høye, og det har ut fra det vært gitt tilskudd til egning over fiskeristøtten tidligere. Disse medlemmer mener at det i dagens situasjon vil være et positivt økonomisk bidrag både for flåte og landsiden å innføre en tilskuddsordning igjen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« a.

       Det innføres en generell støtte til lineegnesentraler, med spesiell vekt på situasjonen i Finnmark. »

b.

Kap. 1040	Til gjennomføring av fiskeriavtalen
	(Ny) Støtte til lineegnesentraler,
	bevilges med	kr	5.000.000

16.41 KAP. 1050 DIVERSE FISKERIFORMÅL

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til disse medlemmers merknader under avsnitt 10.11.2 foran.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1050	Diverse fiskeriformål
	77 (Ny) Kondemneringsordning ved
	fornying av fiskeflåten,
	bevilges med	kr	35.000.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den vanskelige situasjonen som spesielt kystfiskeflåten er kommet i, med reduserte fiskepriser og store problemer med å få levert sine fangster. Dette har spesielt rammet kystflåten i Nord-Norge, men også den delen av kystfiskeflåten som deltar i sesongfiskeriene i Nord-Norge. For å lette de økonomiske problemene for kystfiskeflåten vil disse medlemmer foreslå at gjenstående likviditetslån for kystfiskeflåten slettes.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1050	Diverse fiskeriformål
	72 (Ny) Avskriving av likviditetslån,
	bevilges med	kr	25.000.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til disse medlemmer merknader under avsnitt 6.4 foran. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn opprette ny overførbar post under kap. 1050 Diverse fiskerifomål, på 50 mill. kroner. Det forutsettes at fylkeskommunene blir delaktige i bruken av midlene, som fordeles forholdsmessig etter behovene i det enkelte fylke.

       Det fremmes følgende forslag:

Kap. 1050	Diverse fiskeriformål
	75 (Ny) Investering i fiskeindustrien
	og åpning av kondemnerte fiskemottak,
	bevilges med	kr	50.000.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at det er behov for opplæringstiltak for ansatte og bedriftsledere i fiskeindustrien, hvor Finnmark må være spesielt prioritert. Det vises i denne sammenheng til Senterpartiets forslag om forsking.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1050	Diverse fiskeriformål
	76 (Ny) Opplæringstiltak,
	bevilges med	kr	5.000.000

16.42 KAP. 1140 MILJØ- OG NÆRINGSTILTAK I LANDBRUKET

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til forslag til utgiftsøkninger i denne innstilling og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1140	Miljø- og næringstiltak i landbruket
	73  Istandsetting av dyrket jord,
	reduseres med	kr	1.200.000
	fra kr 2.700.000
	til kr 1.500.000

b.

       « Stortinget samtykker i at av beløpet som er overført fra 1995 til budsjetterminen 1996 under kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i landbruket, post 73 Istandsetting av dyrket jord, tilbakeføres 1 mill. kroner til statskassen. »

16.43 KAP. 1320 VEGADMINISTRASJON

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet representanten Stephen Bråthen, viser til det arbeidet som har foregått over flere år for oppstart av Nord-Norsk Trafikksenter i Lenvik, Troms. Det viser til at samferdselskomiteen tok sikte på oppstart høsten-94, men at det er blitt en rekke utsettelser med bakgrunn i at Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet har ønsket nye utredninger. Ved budsjettbehandling høsten 1995 svarte Samferdselsdepartementet at ei avklaring « bør kunne ligge føre innen utgangen av 1995 ».

       Flertallet finner det uholdbart at det lokalt brukes ressurser, økonomisk og menneskelig, hvor det stadig stilles nye frister for avklaring. Flertallet ser obligatorisk glattkjøringsopplæring for tunge kjøretøy som viktig i en trafikksikkerhetsmessig sammenheng, og vil ut fra dette foreslå en statlig bevilgning gjennom revidert statsbudsjett slik at byggestart kan skje høsten 1996. Det legges til grunn at en slik økning også vil utløse fylkeskommunale og kommunale tilskudd.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 1320	Vegadministrasjon
	Ny (71) Nord-Norsk Trafikksenter i Lenvik,
	bevilges med	kr	8.000.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet forutsetter at oppstart av Nord-Norsk Trafikksenter ikke må innebære en overflytting av aktiviteten på NAFs glattkjøringsbane i Bardu, samt forsvarets aktivitet knyttet til glattkjøringsbanen i Bardu.

16.44 KAP. 1322 STATENS VEGANLEGG

Vegkontoret i Hordaland

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener vegkontoret i Hordaland må få stilt ytterligere midler til disposisjon for å planlegge, foreta nødvendige grunnundersøkelser o.l., for de betydelige investeringer som nå skal foretas i Hardanger.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 1322	Statens veganlegg
	30  Riksveganlegg,
	kan overføres, økes med	kr	4.000.000
	fra kr 4.212.900.000
	til kr 4.216.900.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de mange rasutsatte og farlige vegstrekninger særlig i Indre Hardanger. Det er nødvendig å starte utbedring av vegnettet allerede i 1996. Disse medlemmer vil derfor foreslå 40 mill. kroner til dette formål, og fremmer følgende forslag:

Kap. 1322	Statens veganlegg
	30  Riksveganlegg,
	kan overføres, forhøyes med	kr	40.000.000
	fra kr 4.212.900.000
	til kr 4.252.900.000

16.45 KAP. 1323 FYLKESVEGANLEGG

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det store behovet for å utbedre fylkesveier med dårlig standard, og fremmer følgende forslag:

Kap. 1323	Fylkesveganlegg
	60  Tilskudd til fylkesveganlegg
	og Aksjon skoleveg m.v.,
	kan overføres,
	økes med	kr	50.000.000
	fra kr 142.900.000
	til kr 192.000.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er et stort behov for utbedring av fylkesvegnettet, og går inn for å øke bevilgningen til fylkesveger med 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1323	Tilskudd til fylkesveganlegg
	60  Tilskudd til fylkesveganlegg
	og Aksjon skoleveg m.v., kan overføres,
	forhøyes med	kr	200.000.000
	fra kr 142.900.000
	til kr 342.900.000

16.46 KAP. 1331 SÆRTILTAK INVESTERINGER M.M. FOR KOLLEKTIVTRAFIKK I STORBYENE

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til utgiftsøkninger som følge av forslag fra flertallet i denne innstilling. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1331	Særskilte investeringer m.v. for
	kollektivtrafikk i storbyene
	60  Tilskudd til særskilte investeringer m.v.
	for kollektivtransport i storbyene,
	kan overføres, nedsettes med	kr	50.000.000
	fra kr 187.300.000
	til kr 137.300.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at midlene under kap. 1331 i all hovedsak er tildelt, og at det nå gjenstår 54 mill. kroner som ikke er tildelt. Disse midlene er foreløpig avsatt til kollektivterminal på Lillestrøm (10 mill. kroner), trikk til Nytt rikshospital (40 mill. kroner) og prosjektet Elgeseter/RiT/Øya i Trondheim (4 mill. kroner). Disse medlemmer vil peke på at det har vært forutsetningen at de tilbakeholdte midler vil kunne bli tildelt andre prosjekter.

       Disse medlemmer vil peke på at de tilbakeholdte midler for Oslos del tilsvarer nærmere halvparten av den totale ramme som var satt for Oslo. Disse medlemmer forutsetter derfor at disse midlene, dersom de ikke brukes til trikk til nytt rikshospital, tildeles andre prioriterte prosjekter.

16.47 KAP. 1401 OPPLYSNINGSVIRKSOMHET, TILSKUDD TIL ORGANISASJONENE

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vil understreke betydningen av en lokal oppfølging av Agenda 21 (Rio-erklæringen). Flertallet vil peke på det viktige arbeidet som Idébanken utfører i denne sammenheng og vil derfor foreslå en bevilgning til Idébanken med 1,5 mill. kroner.

Kap. 1401	Opplysningsvirksomhet, tilskudd til
	organisasjonene
	71 (Ny) Idébanken,
	bevilges med	kr	1.500.000

16.48 KAP. 1429 RIKSANTIKVAREN

Sikring og bevaring av middelalderkirker og anlegg

       Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av behovet for vedlikehold av store kirkebygg av nasjonal verdi i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at mange av våre middelalderbygg og -kirker er utsatt for forvitring, forurensningsskader og manglende vedlikehold. Ved flere kirker og anlegg er det store behov for utbedringer. Flere steder er situasjonen akutt. Med unntak for Nidarosdomen er ansvaret for vedlikehold og utbedringer av kirker et kommunalt ansvar. Disse medlemmer vil særlig vise til situasjonen for Stavanger Domkirke, Utstein Kloster (Rennesøy), St. Halvard kirke i Oslo og St. Sunniva kloster (Selje). Her vil utbedring av forvitringsskader og annet antikvarisk vedlikehold kreve egne prosjektmidler. Disse medlemmer vil understreke at det også er et statlig ansvar å sikre og bevare middelalderkirker og -anlegg av nasjonal verneverdi. Disse medlemmer er kjent med at fagmiljøet knyttet til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider har ekspertise på forvitringsskader og kan benyttes i slike utbedringsprosjekter. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til økte bevilgninger til dette formålet (f.eks. egen post « Andre middelalderkirker og -anlegg » under kap. 297 Nidaros domkirke m.m.) ved Statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer forutsetter at dette vil skje på grunnlag av utarbeidete tilstandsrapporter, og at arbeidet koordineres med Riksantikvaren.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet 1997 om egen bevilgning for å sikre og bevare middelalderkirker og -anlegg av nasjonal verneverdi. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til at den romanske delen av Stavanger Domkirke er så godt som intakt og har vært i kontinuerlig bruk fra 1100-tallet. Disse medlemmer viser til at en rapport fra Riksantikvaren juni 1993 konkluderer med at flere strakstiltak må settes i verk for at kirken ikke skal forfalle. Disse medlemmer viser til at dette ikke er fulgt opp og fremmer følgende forslag:

Kap. 1429	Riksantikvaren
	75  (Ny) Vedlikehold av Stavanger
	Domkirke,
	bevilges med	kr	2.000.000

16.49 KAP. 1463 REGIONAL OG LOKAL PLANLEGGING

Skolens uteområder

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at skolestart for 6-åringer er vedtatt fra høsten 1997. Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for å utvikle skolenes uteområder. Disse medlemmer viser til at i enkelte land f.eks. Storbritannia, Canada og Sverige har beskjedne økonomiske tilskudd utløst betydelig lokal innsats og spennende prosjekter for å forandre skolenes uteområder. Disse medlemmer viser til at Barnas Uterom i Norge arbeider med nettverks- og informasjonsarbeid nettopp for å oppmuntre foreldre, skolepersonale og elever til å samarbeide om å utvikle sitt eget utemiljø. Disse medlemmer mener at beskjedne midler over statsbudsjettet kan utløse stor lokal aktivitet, samarbeid og kreativitet på dette området. Disse medlemmer ønsker å øke Miljøverndepartementets budsjett slik at det kan gis tilskudd til drift og informasjonsvirksomhet og et fond der skole kan søke tilskudd til å bedre barnas uterom.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1463	Regional og lokal planlegging
	61  Tilskudd til nærmiljøtiltak,
	kan overføres, økes med	kr	2.500.000
	fra kr 4.200.000 kr
	til kr 6.700.000

16.50 KAP. 1530 TILSKUDD TIL DE POLITISKE PARTIER

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til følgende uttalelse i B.innst.S.nr.10 (1995-1996):

« Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har videre merket seg at Regjeringen og departementene har tatt i bruk ny teknologi, bl.a. ved å gjøre meldinger og proposisjoner tilgjengelig på ODIN - en base for offentlig dokumentasjon og informasjon på Internet. Disse medlemmer stille seg positive til dette og mener det bidrar til å øke allmennhetens tilgjengelighet til informasjon om myndighetenes virksomhet.

Disse medlemmer vil peke på at muligheten til å ta i bruk og kommunisere gjennom ny teknologi også stiller de enkelte stortingsgrupper overfor nye utfordringer. Disse medlemmer mener at stortingsgruppene må gis anledning til service overfor publikum på samme måte som Regjeringen og departementene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn anmode Stortingets presidentskap om å vurdere hvordan en slik service kan utvikles for stortingsgruppene med virkning fra 1996 og fremme forslag om nødvendige bevilgninger og/eller foreta omdisponeringer i størrelsesorden 2 mill. kroner til dette formål. »

       Flertallet viser til at dette ennå ikke er fulgt opp, bl.a. på grunn av mer tekniske årsaker.

       Flertallet finner at det vil være mest hensiktsmessig at midlene overføres til partiene og at disse forutsettes å oppfylle intensjonene i ovennevnte merknad. Midlene skal fordeles etter ordinær fordelingsnøkkel.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 1530	Tilskudd til de politiske partier,
	70  Tilskudd til de politiske partiers
	sentrale organisasjoner
	forhøyes med	kr	2.000.000
	fra kr 101.092.000
	til kr 103.092.000

       Flertallet viser til sine merknader under kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier og fremmer følgende forslag:

Kap. 41	Stortinget
	11  Varer og tjenester,
	nedsettes med	kr	2.000.000
	fra kr 135.878.000
	til kr 133.878.000

16.51 KAP. 1610 TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET

Post 70 (Ny) Tilskudd til aksjoner

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke behovet for å styrke grensekontrollen. Det foregår en omfattende smugling av sprit og narkotika, som det vil være viktig å få stanset. Tollvesenet må settes i stand til å foreta flere, større og hyppigere aksjoner ved grensene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1610	Toll- og avgiftsdirektoratet
	70  (Ny) Tilskudd til aksjoner,
	bevilges med	kr	15.000.000

16.52 KAP. 1760 NYANSKAFFELSER AV MATERIELL, NYBYGG OG NYANLEGG

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i forbindelse med Forsvarskommisjonen av 1990 og til merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993) der Sosialistisk Venstreparti gikk inn for et territorialforsvar med tilstedeværelse over hele landet. For å opprettholde og styrke de menneskelige ressursene i forsvaret går disse medlemmer inn for å begrense investeringene til maksimalt 25 % av det løpende forsvarsbudsjettet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at kap. 1760 post 45 reduseres med 578 mill. kroner ut over Regjeringens forslag:

Kap. 1760	Nyanskaffelser av materiell og
	nybygg og nyanlegg
	45  Store nyanskaffelser,
	kan overføres, reduseres med	kr	578.000.000
	fra kr 6.087.101.000
	til kr 5.509.000.000

16.53 KAP. 2414 STATENS FISKARBANK

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til disse medlemmers merknader under avsnitt 10.11.2 foran.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 2414	Statens Fiskarbank
	75  (Ny) Generell investeringsstøtte,
	kan overføres, bevilges med	kr	35.000.000

16.54 KAP. 2420 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under avsnitt 6.5 foran og fremmer følgende forslag:

Kap. 2420	Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
	50  Utviklingstilskudd,
	reduseres med	kr	50.000.000
	fra kr 284.600.000
	til kr 234.600.000

16.55 KAP. 2445 STATSBYGG

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, mener påbegynnelse av enkelte byggeprosjekter bør utsettes av hensyn den samlede budsjettmessige innretting.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

a.

Kap. 2445	Statsbygg
	30  Igangsetting av byggeprosjekter,
	nedsettes med	kr	81.000.000
	fra kr 144.100.000
	til kr 63.100.000

« b.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å fordele reduksjon med kr 81.000.000 under kap. 2445 post 30 på kap. 2445, 281 og 430. »

16.56 KAP. 2460 GARANTI-INSTITUTTET FOR EKSPORTKREDITT

SUS/Baltikumordningen

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at tapsfondet under den spesielle garantiordningen for SUS/Baltikum ble økt fra 50 til 100 mill. kroner for 1996 i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996. Disse medlemmer viser til at tapsfondet fortsatt kan synes knapt i forhold til omfanget av konkrete prosjekter som tilfredsstiller kravene for å komme inn under garantiordningen. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 1997 legger opp til et tapsfond som er tilpasset selve garantiordningen, slik at ikke tapsfondet virker aktivitetsdempende i forhold til garantiordningens intensjoner om å fremme det økonomiske samkvem mellom norske bedrifter og SUS/Baltikum. Disse medlemmer forutsetter at departementet samtidig vurderer reglene for på hvilket tidspunkt tapsfondet skal belastes i forhold til inngåtte kontrakter.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at etter at garantiordningen for det tidligere Sovjetunionen praktisk talt ikke hadde fungert til tross for en garantiramme på hele 1,8 mrd. kroner, er det nå kommet i stand en del interessante prosjekter og flere er under forberedelse. Det er en reell mulighet for at hele beløpet innen rammen kan bli oppbrukt allerede i inneværende år og disse medlemmer foreslår derfor at den utvides med 100 mill kroner til 200 mill. kroner

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2640	Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
	70  Tapsfond SUS/Baltikum,
	økes med	kr	100.000.000
	fra kr 100.000.000
	til kr 200.000.000

16.57 KAP. 2711 DIVERSE YILTAK I FYLKESHELSETJENESTEN M.V.

       Komiteen registrerer at døgnpris for behandlingsinstitusjonene Glittre lungesykehus, Granheim lungesenter og Modum bads nervesanatorium ikke er ivaretatt i henhold til det som ble vedtatt ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996.

       Komiteen ønsker derfor å øke rammen for refusjon til disse institusjonene.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

Kap. 2711	Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.,
	74  Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner
	økes med	kr	15.000.000
	fra kr 206.700.000
	til kr 221.700.000

16.58 KAP. 5311 STATENS LANDBRUKSBANK

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at Landbruksbankens tapsfond nå er på om lag 45 mill. kroner. Flertallet viser til forslag til utgiftsøkninger i denne innstilling og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 5311	Statens Landbruksbank
	(Ny) 05 Reduksjon av Landbruksbankens tapsfond,
	bevilges med	kr	25.000.000

16.59 KAP. 5472 STATENS KORNFORRETNING

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at det ikke lenger utbetales midler fra Bygdemøllenes rasjonaliseringsfond. Flertallet legger derfor til grunn at statens innestående kapital i fondet kan tilbakeføres statskassen.

       Flertallet viser til forslag til utgiftsøkninger i denne innstilling og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 5472	(Nytt) Statens Kornforretning
	01  Reduksjon av Bygdemøllenes
	rasjonaliseringsfond,
	bevilges med	kr	4.000.000

16.60 KAP. 5700 FOLKETRYGDENS INNTEKTER

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å legge fram forslag til fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger på kontrakt under lov om fagopplæring i forbindelse med statsbudsjettet for 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til en rekke forslag i denne innstilling og Innst.S.nr.283 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 58 (1995-1996), som bl.a. gjelder utvidete rammer for kommuner og fylker samt økt antall studieplasser som vil gi økt sysselsetting og forbedret yrkeskompetanse. Disse medlemmer vil spesielt understreke at fjerning av arbeidsavgift for lærlinger er et meget godt sysselsettingstiltak rettet mot ungdom som næringslivet har prioritert. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme mot Regjeringens forslag til økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

a.

       « Fra 1. juli 1996 fritas alle lærlinger på kontrakt under lov om fagopplæring for arbeidsgiveravgift. »

b.

Kap. 5700	Folketrygdens inntekter
	72  Arbeidsgiveravgift,
	reduseres med	kr	100.000.000
	fra kr 50.200.000.000
	til kr 50.100.000.000

       Disse medlemmer viser til sine fraksjonsmerknader og merknader i Innst.S.nr.283 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 58 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det på prinsipielt grunnlag ikke har vært innført differensiering av arbeidsgiveravgift på annet enn geografisk grunnlag. Disse medlemmer mener at spørsmålet om en slik differensiering krever grundigere vurdering før det eventuelt iverksettes.

       Disse medlemmer understreker viktigheten av å øke antall lærlingplasser må løpende vurderes.

       Disse medlemmer mener at den økonomiske støtten til lærlingeplassene bør være geografisk nøytral. Disse medlemmer viser til at et fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger innebærer disponering av beløp som ellers kunne vært benyttet til økt lærlingtilskudd. At beløpet disponeres i form av fritak for arbeidsgiveravgift innebærer at støtten konsentreres om de mest sentrale strøk, mens det gis ingen eller begrenset støtte til distriktene.