12. Malmtransport på Ofotbanen
12.1 Samandrag
I proposisjonen blir det foreslått omorganisering av malmtransporten på Ofotbanen.
Norges Statsbaner (NSB), Statens Järnväger (SJ) og Loussavaara-Kiirunavaara AB (LKAB) har tinga fram ein avtale om å skipe eit felles svensk malmtransportselskap, Malmtrafikk AB (MTAB), med eit norsk dotterselskap, Malmtrafikk AS (MTAS), for å overta malmtransporten på Ofotbanen.
Gjennomførte utgreiingar konkluderte med at ei mest mogleg effektiv trafikkgjennomføring føreset ein organisasjon og ikkje tre slik som i dag.
Etter avtalen skal LKAB ha 51 % av eigarinteressene i selskapet, medan NSB og SJ skal ha 24,5 % kvar.
Målet med NSB si deltaking i selskapet er framleis å sikre norske interesser i malmtransporten som går med skip frå Narvik.
NSB har vurdert det som sannsynleg at eit jernbaneselskap oppretta av LKAB før århundreskiftet, vil kunne oppfylle dei krava som er sette til eit jernbaneselskap for å få trafikkeringsrett på det norske jernbanenettet.
NSB meiner at deira deltaking i selskapet framleis vil sikre norsk medverknad i malmtransporten og NSB sine økonomiske interesser, og på den måten også vere ei betre sikring for framtidige arbeidsplassar i Narvik.
Avtalen skal gjelde i 10 år og deretter reforhandlast. LKAB kan etter 10 år krevje å få kjøpe ut SJ og NSB, medan SJ og NSB på den andre sida kan krevje å bli løyste ut ved sal til LKAB allereie etter to år (til ein pris lik bokført eigenkapital). LKAB har i brev av 8. november 1995 til samferdselsministeren opplyst at LKAB ikkje vil nytta sin rett dersom eigarsamarbeidet i MTAB fungerer godt.
NSB går inn for avtalen og viser til at dei seinare truleg ikkje vil ha moglegheit til å oppnå ein tilnærma så god avtale som dei no har fått.
Det er lagt opp til at minst 25 % av arbeidsplassane i selskapa skal vere i Narvik, og LKAB har i brev av 27. november 1995 til NSB, opplyst at det vil halde fast ved ei slik fordeling dersom det ikkje oppstår endra føresetnader for verksemda. Det nye selskapet skal kjøpe lokomotiv og utstyr som NSB sin trafikkdel i dag bruker i malmtransport på Ofotbanen. Køyrevegen på norsk side, som omfattar sporanlegga, elektriske anlegg, sikringsanlegg o.l., vil framleis vere eigd av den norske staten v/NSB, og det nye selskapet må betale køyrevegsavgift for bruken av denne.
LKAB har tidlegare søkt norske styresmakter om trafikkeringsrett på Ofotbanen slik at selskapet sjølv kunne overta malmtransporten, men fekk avslag fordi det ikkje oppfylte krava som er sette for å få løyve. Selskapet har parallelt med dei pågåande tingingane mellom dei tre selskapa, på nytt søkt om løyve til å overta trafikken åleine dersom selskapsetableringa ikkje fører fram. Dersom LKAB får løyve til å trafikkere Ofotbanen, risikerer NSB å bli ståande utan nemneverdig inntektsgjevande verksemd i Narvik når gjeldande malmtransportavtale går ut i 1997, dersom ein ser bort frå ARE-prosjektet (Arctic Rail Express). Etter Samferdselsdepartementet si meining kan dette lett få negative konsekvensar for arbeidsplassane i regionen.
Sjølv om det blir skipa eit felles malmtransportselskap, vil NSB i Narvik framleis sitje igjen med drift av eigedomar, persontrafikk, ARE og aktivitetar knytt til køyrevegen. Dette vil utgjere om lag 157 årsverk.
Skipinga av selskapet vil gi NSB ei inntekt på om lag 120 mill. svenske kroner. Av dette skal om lag 61 mill. svenske kroner bli nytta til aksjeinnskot i MTAB, medan 59 mill. svenske kroner er tenkt nytta til investeringstiltak i NSB sin godstrafikk. Dessutan er det venta ei årleg avkastning på i underkant av 5 mill. svenske kroner på aksjane i selskapet.
Frå mellom anna Narvik kommune, Nordland fylkeskommune og dei tilsette sine organisasjonar er det reist innvendingar mot avtalen som er inngått mellom LKAB, SJ og NSB om omorganiseringa av malmtransporten, mellom anna fordi effektiviseringa vil medføre tap av arbeidsplassar i Narvik.
Samferdselsministeren sette derfor ned ei arbeidsgruppe som fekk i oppgåve å sjå på verknadene for Narvik av omorganisering/nytt eigarskap i malmtransporten på Ofotbanen. Det blir i rapporten frå arbeidsgruppa peikt på tiltak som kan medverke til å redusere den negative sysselsetjingseffekten for Narvik. Ein del av desse tiltaka er under arbeid og er omtala i proposisjonen. Som eit av dei mest sentrale tiltak kan nemnast at det er sett i gang eit prosjekt som skal vurdere om det er mogleg å etablere ei ny sterk verkstadeining i Narvik. LKAB har i brev av 8. mars 1996 til samferdselsministeren sagt seg villig til saman med andre å medverke til finansieringa av dette utgreiingsprosjektet, og har også sagt seg villig til saman med andre finansiørar, å skipe eit aksjeselskap i Narvik med siktemål å framskaffe risikovillig kapital for nyetableringar i Narvik.
Nordland fylkeskommune, Narvik kommune og LO har fått rapporten til høyring. Nordland fylkeskommune og Narvik kommune går imot avtalen, men meiner at dersom avtalen likevel blir godkjent, må det mellom anna konkretiserast kva for tiltak som vil bli igangsette i den omstillingssituasjonen som Narvik no er inne i. LO på si side ber om at det i det vidare arbeid blir teke omsyn til dei særmerknader som Narvik kommune, Nordland fylkeskommune og LO har kome med i rapporten.
Samferselsdepartementet har sett på særmerknadene i rapporten og avklart mellom anna at grensesnittet mellom MTAS og LKAB sine verksemder skal gå ved lossing, der MTAS skal vere ansvarleg for sjølve losseprosessen, medan LKAB skal eige og drive lossestasjon med losseutrustning, og vere ansvarleg for vedlikehald og investeringar.
Departementet har elles lagt til grunn avtalen mellom partane. Samferdselsdepartementet finn ikkje grunnlag for å gå inn og foreslå enringar i den fordelinga av aksjane i selskapet som er avtalt mellom partane.
I rapporten er det særleg dei sysselsetjingsmessige konsekvensane, skatteavtalen som gjeld for LKAB si verksemd i Noreg, og konsesjonsspørsmål i samband med gjeldande transportavtale som er vurderte. Gruppa har også innhenta ei juridisk utgreiing når det gjeld spørsmål om lisens og trafikkeringsrett. Samferdselsdepartementet legg til grunn at det ved spørsmål om det skal gjevast lisens til MTAS, kan takast samfunnsmessige omsyn, og at lisens kan nektast dersom det er grunn til å tru at etableringa av eit nytt jernbaneforetak vil ha negative sysselsetjingsmessige verknader for Narvik. Etter EØS-avtalen er det opna for at internasjonale samanslutningar av jernbaneføretak skal kunne få trafikkeringsrett på dei nasjonale jernbanenetta for internasjonal gods- og persontransport. Samferdselsdepartementet legg derfor til grunn at dersom LKAB opprettar to reelle jernbaneføretak med hovudformål å drive jernbanetransport på kvar si side av grensa, kan ei samanslutning av desse oppnå trafikkeringsrett for malmtransporten på Ofotbanen. Det er ein føresetnad at selskapa elles oppfyller dei krava til lisens og tranfikkeringsrett som går fram av jernbanelova med føresegner og vilkår som her kan bli sette. Elles er det i rapporten peikt på moglege næringsmessige tiltak som kan redusere verknadene av ei nedgang i sysselsetjinga i Narvik ved etablering av nytt malmtransportselskap, jf. pkt. 5.16 i proposisjonen.
I rapporten viser arbeidsgruppa til at så langt den har kjennskap til, vil avtalen mellom LKAB, SJ og NSB kunne føre til ein direkte reduksjon av arbeidsplassar i Narvik med 45 personar, og ein ytterlegare reduksjon i lokomotivverkstaden med 10 årsverk frå 1997.
NSB er grunneigar i eit område kalla « Trekanten » i Narvik. For å få til ny næringsutvikling i Narvik legg Samferdselsdepartementet til grunn at NSB i samarbeid med Narvik kommune legg tilhøva til rette for at området kan utnyttast til næringsføremål. NSB har sagt seg villig til, i samarbeid med Narvik kommune, å gjennomføre ein planprosess som skal sikre at « Trekanten » blir regulert til næringsverksemd, og vil avklare tidsplanen for dette arbeidet med kommunen. Vidare vil NSB til ei kvar tid leggje seg på ein utleigepris som gjer eigedomane attraktive. Samferdselsdepartementet legg vidare opp til at Kongen får fullmakt til å godkjenne sal av desse eigedomane til Narvik kommune til bruk i samband med næringsutvikling. Om naudsynt vil ein setje prisen lågare enn normal marknadspris.
Det er lagt opp til at dei tilsette i NSB ved overgang til MTAS får oppretthalde førerett til stillingar i staten og rett til venteløn i ein periode på tre år slik som tilsette i andre verksemder har fått ved overgang til utskilte selskap. Tilhøvet til tilsette i NSB som blir omfatta av den nye avtalen går elles fram av pkt. 5.1.8 i proposisjonen.
Uavhengig av avtalen mellom LKAB, SJ og NSB vil Samferdselsdepartementet i samband med statsbudsjettet for 1997 vurdere å endre køyrevegsavgifta på Ofotbanen for malmtransporten.
Den foreslåtte omorganiseringa av malmtransporten vil medføre endringar i jernbanebudsjettet for 1996. Det er her rekna med at omorganiseringa blir sett i verk frå 1. juli 1996. Endringane går fram av tabellen i pkt. 5.1.10 i proposisjonen, og i forslag til vedtak.
12.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til befaring til Narvik 28. - 29. mai 1996, og møter med representanter for Narvik kommune, Nordland fylkeskommune, NSB, LKAB, fagforeninger ved angjeldende bedrifter m.v.
Komiteen viser til at Norges Statsbaner (NSB), Statens Järnväger (SJ) og Loussavaara-Kiirunavaara AB (LKAB) har inngått avtale om å etablere et felles svensk malmtransportselskap, Malmtrafikk AS (MTAB), med et norsk datterselskap, Malmtrafikk AS (MTAS), for å overta malmtransporten på Ofotbanen.
Komiteen viser til at avtalen som er forhandlet fram krever Stortingets godkjennelse.
Komiteen viser i tillegg til at MTAS har søkt trafikkeringsrett, har også LKAB parallelt med dette etablert et eget jernbaneselskap uten NSB og SJ og søkt om lisens og trafikkeringsrett på Ofotbanen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at stifting av selskapet vil gi NSB en inntekt på 120 mill. svenske kroner.
Flertallet er enig i at 61 mill. svenske kroner blir brukt til aksjeinnskudd i MTAB, og har merket seg at NSB over de siste år har investert ca 48 mill. norske kroner i godsaktiviteter rundt ARE-prosjektet, herunder terminalen på Fagernes. Flertallet har videre merket seg at det øremerkes 10 mill. norske kroner til Narvik Verksted Industri AS, og er enig i at resterende 49 mill. norske kroner brukes til investeringer i NSBs godstrafikk.
Flertallet har merket seg det gode samarbeid som er etablert mellom NSB og Narvik kommune om utvikling av ARE-terminalen og næringsområder på Fagernes og om utvikling av Trekanten. Flertallet vil understreke betydningen av at samarbeidet videreføres som ett hovedelement i kommunens omstillingsarbeid.
Flertallet har merket seg at LKAB før århundreskiftet vil kunne oppfylle alle krav som i forhold til EU-direktiv må være på plass for å få tildelt trafikkeringsrett.
Flertallet vil på denne bakgrunn godkjenne forslag til avtale om opprettelse av selskapene MTAB og MTAS slik de foreligger. Avtalen skal gjelde i 10 år med påfølgende reforhandling. Flertallet har merket seg at NSB og SJ kan kreve å bli utløst ved salg til LKAB etter 2 år og at LKAB kan kreve å få kjøpt ut NSB og SJ etter 10 år.
Flertallet viser til punkt 5.1.5. i proposisjonen og ber om at Nærings- og energidepartementet utnytter de mulighetene som måtte ligge i lov om erverv, slik at nedgangen i sysselsetting blir minst mulig og at mulighetene for ny næringsutvikling utnyttes. I denne sammenheng er det positivt at Forsvarsdepartementet i samband med gjenkjøpsavtaler sikrer nye arbeidsplasser i Narvik.
Flertallet er videre kjent med at LKAB har planer om å bygge et minipelletsverk i Narvik, og mener at det vil være viktig at dette blir gjennomført. Flertallet har merket seg de pålegg SFT har gitt i forbindelse med kravet om reduksjon av diffuse utslipp. Flertallet viser til SFTs krav om at det skal etableres pelletsverk innen 1. juni 1999, eventuelt etablere tilfredsstillende innbygd lagring innen 1. januar 1998. Bygging av et minipelletsverk vil gi klare miljømessige gevinster f.eks. vedr. støvplager. Flertallet mener at dette vil kunne skape grunnlaget for en utvikling av næringsgrunnlaget i Narvik, både gjennom produksjon og gjennom kompetanseutvikling.
Flertallet merker seg at Narvik kommune har status som omstillingskommune og viser til at Kommunaldepartementet har stilt og vil stille omstillingsmidler til disposisjon.
Flertallet merker seg at LKAB har sagt seg villige til å opprettholde vognverkstedet i 18 måneder, og forutsetter at de oppfyller sin lovnad i brev av 1. april 1996 til departementet om å sikre vognverkstedet arbeidsoppdrag.
Flertallet viser til dokumentasjon fra LKAB av 30. mai 1996, Malmtransporten på Ofotbanen, hvor de uttaler:
| « LKAB kan være villig til å overføre store ressurser inn i dette selskapet og kjøpe tjenester av forskjellige typer. Eksempelvis vil dette dreie seg om vedlikeholdstjenester, foreta reparasjoner o.l. Videre vil LKAB gjennom Futurum AS tilføre kapital, og LKAB vil være villig til å stille infrastruktur og utstyr gratis til disposisjon for det nye selskapet. » |
Flertallet støtter departementets syn på at LKAB må bidra med like store reelle verdier, tilsvarende minimum 24 mill. norske kroner, som NSB ved opprettelse av Narvik Verkstedindustri A/S. I tillegg bør NSB og LKAB bidra med konkrete arbeidsoppdrag og utviklingskontrakter.
Flertallet har merket seg behovet for å skaffe industrielle partnere i Narvik Verksted Industri AS, og forutsetter at også LKAB tar ansvar for å nå dette målet.
Flertallet viser til at det er reist tvil om størrelsen på behovet for ansatte i MTAS, og peker på den usikkerhet som følger for de ansatte i forbindelse med omorganiseringen. Flertallet finner grunn til å presisere at det ikke skal overføres flere ansatte fra NSB til MTAS enn det som er nødvendig for å dekke selskapets behov.
Flertallet ser at det sentrale tiltaket som er omtalt i proposisjonen, er utviklingen av et mekanisk industriverksted i Narvik. Dersom det ikke blir noe av avtalen, faller grunnlaget for LKABs og NSBs engasjement i prosjektet bort og dette reduserer muligheten for at prosjektet vil bli realisert.
Flertallet peker på at det i nåværende transportavtale ligger det en intensjon om effektivisering av malmtransporten. Uavhengig av den nå framforhandlede avtalen må en forvente en reduksjon av arbeidstakere.
Flertallet forutsetter at MTAS ikke frakter gods i direkte konkurranse med ARE-togene.
Flertallet viser til at det nye selskapet vil måtte betale for vedlikehold på infrastrukturen ved at det betales kjørevegsavgift.
Komiteen er innforstått med at dagens kjørevegsavgift ikke dekker nettokostnadene som påføres staten ved opprettholdelse av dagens standard på banen.
Komiteen registrerer at departementet vil vurdere endringer av kjørevegsavgiften på Ofotbanen. Komiteen ber derfor departementet komme tilbake med saken i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.
Komiteen vil peke på at en oppjustering av standarden til f.eks. 30 tonn aksellast, bør finansieres av brukerne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at LKAB skal eie 51 % av selskapet. Dette finner disse medlemmer akseptabelt under forutsetning av at minst 25 % av arbeidsplassene i konsernet blir sikret i Narvik, og at LKAB gjennomfører de tiltak for næringsutvikling som selskapet selv har nevnt i forbindelse med søknaden om lisens og trafikkeringsrett.
Disse medlemmer viser til at LKAB i brev av 8. november 1995 til Samferdselsministeren har opplyst at LKAB ikke vil nytte sin rett dersom eiersamarbeidet i MTAB fungerer godt, jf. kap. 5 i proposisjonen. Dette må tolkes slik at det må sterke og saklige grunner til å oppheve samarbeidet. Som en sikkerhetsventil er det i proposisjonen tatt inn en formulering hvor det heter at
| « .....dersom eigartilhøva i selskapet blir vesentleg endra, skal det kunne krevjast ny godkjenning/lisens for føretaket ». |
Disse medlemmer ser det ellers som riktig at Stortinget får saken til ny behandling dersom innløsning eller salg av NSBs aksjer blir aktuelt.
Disse medlemmer forutsetter at LKAB vil opprettholde lokomotivverkstedet i Narvik også etter at nye lokomotiver er satt i drift.
Disse medlemmer mener det vil være viktig at det blir arbeidet for at lokomotivverkstedet settes i stand til å utvikle sitt driftsgrunnlag.
Disse medlemmer vil også peke på viktigheten av å utvikle området « Trekanten » til næringsformål. Disse medlemmer er enig i at Kongen får fullmakt til å godkjenne salg eller utleie av eiendommene på området til Narvik kommune i samband med næringsutvikling.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til merknad i forbindelse med B.innst.S.nr.14 (1992-1993):
| « Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid peke på den spesielle situasjon som Narvik befinner seg i, hvor NSB ut fra historiske grunner har store tomteeiendommer. Her bør det tilstrebes å finne ei løsning overfor kommunen og at det tas hensyn til dette ved forhandlinger mellom partene. » |
Disse medlemmer mener ut i fra denne komitémerknaden at en om nødvendig kan sette prisen lavere enn normal markedspris.
Disse medlemmer mener at det kan være grunn til å se på muligheten av å få dannet eiendomsselskaper i utviklingen av disse eiendommene. Kommunen og NSB må i slike tilfeller være sentrale deltakere.
Disse medlemmer merker seg at Samferdselsdepartementet i spørsmålet om det skal gis lisens til MTAS, legger til grunn at det kan tas samfunnsmessige hensyn, og at lisens kan nektes dersom det er grunn til å anta at etablering av et nytt jernbaneforetak vil ha negative sysselsettingsmessige virkninger for Narvik. I den krevende omstillingssituasjon som Narvik er inne i, er det all grunn til å ta slike hensyn som forutsetninger for å innvilge lisens.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at avtalen må ses i tilknytting til spørsmålet om tildeling av trafikkeringsrett.
Disse medlemmer vil peke på at et tredje element i saken er foreslåtte tiltak for å redusere virkningene av omorganiseringa av malmtransporten. Dette er tiltak som ikke nødvendigvis er knytta til de avgjørelser som tas i forhold til framforhandlet avtale og tildeling av trafikkeringsrett, men til nødvendige omstillingstiltak ut fra at Narvik allerede har status som omstillingskommune.
Disse medlemmer vil vise til at den framforhandlede avtale var omstridt og at det ble nedsatt ei arbeidsgruppe av Samferdselsdepartementet med representanter fra Samferdselsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Landsorganisasjonene i Norge, Narvik kommune og Nordland fylkeskommune. Denne gruppa la 23. januar 1996 fram en rapport: « Verknader for Narvik av endra organisering/eigarskap av malmtransporten på Ofotbanen ».
I tillegg til en gjennomgåelse av avtalen om oppretting av MTAB/MTAS innhenta gruppa en juridisk vurdering av Norges plikt til å gi trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet av professor dr. juris Hans Petter Graver, Senter for Europarett, Universitetet i Oslo, samt gjennomgikk konsekvensene for Narvik og mulige tiltak. Disse medlemmer viser til at dette er viktige dokumenter for behandlingen av denne sak.
Trafikkeringsrett
Disse medlemmer viser til spørsmålet om plikt til å gi trafikkeringsrett er omstridt. Samferdselsdepartementet legger til grunn at dersom LKAB oppretter to reelle jernbaneforetak med hovedformål å drive jernbanetransport på hver sin side av grensen, kan en sammenslutning av disse oppnå trafikkeringsrett for malmtransporten på Ofotbanen.
Disse medlemmer vil vise til at professor Graver, Senter for Europarett, har følgende oppsummering og konklusjon:
| « Etter mitt skjønn har MTAS intet ubetinget krav på trafikkeringsrett på Ofotbanen, verken etter de norske reglene eller EØS-retten. Hvorvidt selskapet skal få tillatelse til å drive jernbanevirksomhet, og dermed bli etablert som jernbaneforetak, er opp til departementets skjønn, hvor det i tillegg til hensynet til sikkerhet og miljø må kunne legges vekt på næringspolitiske og samferdselspolitiske forhold. Uansett har MTAS intet ubetinget krav på å etablere en internasjonal sammenslutning med jernbaneforetak i andre EØS-land. Det er således opp til departementets skjønn om MTAS skal komme i en slik posisjon at vilkårene for trafikkeringsrett etter jernbanedirektivets art. 10 første avsnitt er oppfylt. Hvis først vilkårene her er oppfylt, er imidlertid Norge forpliktet til å gi trafikkeringsrett til sammenslutningen etter EØS-avtalen. » |
Disse medlemmer viser til at etter professor Gravers mening, har ikke LKAB et ubetinget krav på trafikkeringsrett på Ofotbanen, men at dette er opp til departementets skjønn. LKAB er i dag et gruveselskap, og det er først etter godkjennelse av den framforhandlede avtale om opprettelse av et transportselskap at reglene om trafikkeringsrett etter EØS-reglene kommer til anvendelse.
Disse medlemmer vil i de videre merknader drøfte hvordan de næringspolitiske og samferdselspolitiske forhold er vektlagt, og skjønnet utøvet. Dette i tilknytting til bl.a. den framforhandlede avtale mellom LKAB, SJ og NSB.
Avtalen
Disse medlemmer viser til at LKAB, SJ og NSB har framforhandlet en avtale om etablering av et svensk transportselskap, MTAB med et norsk datterselskap, MTAS. LKAB skal ha 51 % av eierinteressene i MTAB, mens SJ og NSB har 24,5 % hver. MTAS er heleid av MTAB. Fra LKABs side har det vært et ufravikelig krav at de skulle ha eierflertallet. Disse medlemmer konstaterer at med dette eierforhold er NSBs innflytelse særdeles begrenset, og at NSB heller ikke har et negativt veto. Dette innebærer at LKAB har full styring med det etablerte selskap, og således også med datterselskapet MTAS dersom dette får lisens og trafikkeringsrett.
Disse medlemmer registrerer også at NSB og SJ har fått med en reservasjon om at de kan kreve seg innløst etter to år, og etter avtalen kan LKAB kreve å kjøpe ut SJ og NSB etter 10 år. Dette innebærer at eierforholdene i MTAB/MTAS er tidsmessig begrensa. Dette innebærer stor sannsynlighet for at selskapa vil bli heleid av LKAB og at den begrensede innflytelse fra norsk side opphører.
Etableringen av selskapene vil få konsekvenser for sysselsetting både i Narvik og Kiruna, gjennom at målet er å effektivisere drifta. Det er beregnet at sysselsettingen vil bli redusert med omlag 25 % ut fra effektivisering. Disse medlemmer registrerer at det er lagt opp en del føringer om hvordan fordeling av de ansatte skal være.
Det er regna med at minst 25 % av arbeidsplassene i selskapa skal være i Narvik, dersom det ikke oppstår endra forutsetninger. Disse medlemmer erfarte ved besøket i Narvik at LKAB tolket det dithen at dersom nye bedriftsøkonomiske vurderinger tilsa bedre lønnsomhet ved en annen fordeling av arbeidsplassene i selskapet, så var det å forstå som en endret forutsetning, som kunne medføre såvel mer enn 25 % som mindre enn 25 % av arbeidsplassene i Narvik. Disse medlemmer kan således ikke se at det fra LKABs side er gitt noen som helst garanti eller løfte om fordeling av arbeidsplasser i selskapet.
Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen sies:
| « LKAB har gitt garantiar om å oppretthalde lokomotivverkstaden i Narvik, men bemanninga må tilpassast endra status for lokomotiva etter ombygging og revisjonar. » |
Under befaring i Narvik ga LKAB uttrykk for at de vurderte en utskifting av lokomotivparken, og at den ville ubetinget komme dersom banen ble oppgradert til 30 tonn akseltrykk. Bedriften ga likeledes klart uttrykk for at ved en ny lokpark ville bedriften stå fritt i å vurdere hvor lokverksted skulle lokaliseres. Disse medlemmer kan således vanskelig se at LKAB har gitt garantier for framtidig lokverksted i Narvik.
Disse medlemmer viser til at etter en overgangsperiode på 18 måneder vil LKABs vognverksted bli flytta til Kiruna.
Disse medlemmer konstaterer at ved opprettelse av transportselskapene MTAB/MTAS, og tildeling av lisens og trafikkeringsrett, vil det umiddelbart medføre et tap av 45 arbeidsplasser med ytterligere reduksjon med 10 årsverk i 1997, og at det ikke er gitt noen reelle garantier for de resterende arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til Gravers påpeking av at det kan vektlegges næringspolitiske forhold i det skjønn som utøves.
Ofotbanen
Disse medlemmer viser til at Ofotbanen tidligere var en særdeles lønnsom jernbanestrekning for NSB. Etter den gjeldende transportavtale er prisene for transport sterkt redusert. Ved overføring av trafikkeringsrett til MTAS vil således ikke NSB ha transportinntekter. Den norske stat vil gjennom kjørevegsavgift ha en begrenset inntekt, samtidig som NSB-kjøreveg vil ha ansvaret for vedlikehold og investeringer av banestrekningen.
Disse medlemmer viser til at dersom vi ser trafikkdelen, kjørevegen og kjørevegsavgift i en sammenheng har det en kostnad for den norske stat på 40 - 50 mill. kroner året å opprettholde banestrekningen.
Disse medlemmer viser videre til LKABs ønske om å oppgradere banen til 30 tonn akseltrykk, og at bedriften under høring i Narvik ikke stilte seg positivt til å ta investeringskostnadene ved en slik oppgradering.
Disse medlemmer ser at Ofotbanen har hatt og har en positiv effekt for Narvik-samfunnet, og at mye av den er knytta til sysselsetting, avledede virksomheter osv. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at med de nye planlagte nedbemanninger og manglende garantier for gjenværende virksomhet og de reduserte inntekter fra drift, vil malmtransporten i framtida ikke yte et positivt bidrag. Disse medlemmer viser til professor Gravers konklusjon om at det kan legges vekt på næringspolitiske og samferdselspolitiske forhold når skjønn utøves.
Disse medlemmer ser det som helt rimelig at LKAB vektlegger sin lønnsomhet, men ser som like rimelig at den norske stat skal ivareta sine økonomiske interesser, og at det er sjølsagt at næringspolitiske og samferdselspolitiske forhold vektlegges i dette skjønn.
Omstillingstiltak
Disse medlemmer viser til at Narvik har hatt en sterk nedbygging av arbeidsplasser ved LKAB, NSB, det tidligere Norsk Forsvarsteknologi og flere andre bedrifter. Dette har vært bakgrunnen for at Narvik fikk status som omstillingskommune. Disse medlemmer støtter at Forsvarsdepartementet i samband med gjenkjøpsavtaler sikrer oppdrag og dermed arbeidsplasser til Narvik.
Disse medlemmer viser til at proposisjonen skisserer en rekke mulige tiltak, men at de fleste er på et forberedende stadium og det er uklart hva som blir realisert. Disse medlemmer vil understreke at omstillingstiltak er nødvendig uavhengig av spørsmålet om godkjenning av framforhandlet avtale, tildeling av trafikkeringsrett osv.
Disse medlemmer viser til de store arealer som NSB eier. Disse medlemmer støtter at Kongen får fullmakt til å godkjenne salg eller utleie av eiendommene til Narvik kommune i samband med næringsutvikling. Disse medlemmer vil se det som ønskelig om markedspris ble fraveket, og at NSB nytter en del av de inntekter som skaffes fram ved salg til å gå aktivt inn i lokalsamfunnet.
Disse medlemmer ser NSB som en viktig aktør i lokalsamfunnet. NSB har foretatt store nedbemanninger i Narvik. Disse medlemmer finner det rimelig at NSB går inn med ansvarskapital i ny verkstedsdrift i Narvik.
Konklusjon
Disse medlemmer understreker Narviks sentrale betydning, historisk og for framtida, for LKAB som en isfri utskipningshavn. Norge bærer betydelige kostnader ved å vedlikeholde Ofotbanen som i hovedsak er en jernbanestrekning for malmtransport. Samfunnsmessige betraktninger, nærings- og samferdselspolitiske, tilsier at norske eierinteresser og arbeidsplasser må vektlegges.
Disse medlemmer vil derfor gå mot den framforhandlede avtale, og tilrå at samferdselsministeren ikke tildeler trafikkeringsrett ved ikke å lisensiere MTAS som jermbaneforetak. Det samme gjelder LKABs søknad for et heleid selskap.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« Dagens transportavtale mellom NSB, SJ og LKAB om malmtransport på Ofotbanen videreføres, og reforhandles ved avtalens utløp i 1997. »
Under forutsetning av flertall for å godkjenne avtalen, mener disse medlemmer at det må ligge en del premisser til grunn for lisensiering av MTAS, samt gjennomføres omstillingstiltak. Disse medlemmer viser til at det kan tas samfunnsmessige hensyn ved tildeling av lisens. Disse medlemmer vil understreke:
| - | at en forutsetning for LKABs eierandel på 51 % er at minst 25 % av arbeidsplassene i MTAS skal ligge i Narvik |
| - | at det forutsettes at lokomotivverkstedet opprettholdes i Narvik, også etter av evt. nye lokomotiver er satt i drift, samt at lokomotivverkstedet settes i stand til å utvikle sitt driftsgrunnlag |
| - | at det er vilje til å selge eller leie ut NSBs eiendommer til Narvik kommune, også under markedspris |
| - | at samarbeidet om utvikling av Trekanten og næringsområder på Fagernes fortsetter |
| - | at 10 mill. kroner av salgssummen som NSB får, øremerkes til Narvik verksted Industri AS samt at NSB bidrar med konkrete arbeidsoppdrag og utviklingskontrakter |
| - | LKAB forutsettes å arbeide for å gjennomføre minipelletsverksprosjektet |
| - | at vognverkstedet opprettholdes i 18 måneder og at det sikres arbeidsoppdrag |
| - | at LKAB bidrar til opprettelsen av Narvik verksted Industri AS med minimum 24 mill. kroner, samt konkrete arbeidsoppdrag og utviklingskontrakter |
| - | NSB bidrar med kostnadsfritt å overdra lokaliteter til Ofotbanemuseum. |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at NSB burde hatt minst 51 % av aksjene i selskapet for å sikre norsk eierskap og innflytelse på malmtransporten på Ofotbanen. Narvik er den eneste isfrie havnen i området, og dette burde tilsi et sterkt kort i disse forhandlingene. Disse medlemmer mener videre at staten burde lagt vekt på norske eierinteresser og muligheter for framtidig innflytelse under disse forhandlingene.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen nå er villig til å åpne for konkurranse på jernbanen, i dette tilfelle godstrafikk på Ofotbanen. Disse medlemmer er enig i at det åpnes for konkurranse på sporet, og støtter denne viktige prinsipielle beslutning.
Disse medlemmer har merket seg at infrastrukturen fremdeles eies av staten gjennom NSB, men at konkurrerende selskap til NSB kan gis trafikkeringsrett på sporet.
Disse medlemmer har merket seg at LKAB tidligere har søkt trafikkeringsrett, men fått avslag. Disse medlemmer viser til at LKAB parallelt med forhandlingen om avtale med NSB og SJ på nytt har sendt søknad om trafikkeringsrett. Disse medlemmer er enig i Regjeringens vurdering av at slik trafikkeringsrett kan gis til selskapet. Disse medlemmer viser til at en slik trafikkeringsrett ikke vil ivareta NSBs interesser, og vil heller ikke kunne bidra til at NSB selger sine aktiva som nå blir brukt i malmtransporten tilnærmet til samme pris som ved etableringen av MTAB. Disse medlemmer viser til at avtalen gir NSB 120 mill. svenske kroner for salg av materiell.
Disse medlemmer viser til at for LKAB har det vært et ufravikelig krav om at det skulle ha kontroll med selskapet og derfor aksjemajoriteten. Disse medlemmer har derfor merket seg at avtalen innebærer at LKAB gis 51 % av aksjene, mens NSB og SJ skal ha 24,5 % hver. Disse medlemmer viser til at for NSBs sin del, vil den inngåtte avtale gi det beste økonomiske resultat. Disse medlemmer er enig i at NSB kjøper 24,5 % av aksjene som avtalen innebærer for 61,25 mill. svenske kroner. Videre er disse medlemmer enig i at 58,75 mill. svenske kroner, som MTAB skal betale NSB, skal brukes til NSBs godstrafikk.
Disse medlemmer vil også peke på viktigheten av å utvikle området « Trekanten » til næringsformål. Disse medlemmer mener at dersom NSB finner at de vil selge eiendommer i dette området, bør Narvik kommune gis forkjøpsrett til eiendommene basert på markedsmessig pris. Disse medlemmer er enig i at Kongen får fullmakt til å godkjenne salg eller utleie av eiendommene på området til Narvik kommune i samband med næringsutvikling.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« Stortinget samtykkjer i at: i samband med gjennomføringa av den omorganiseringa av malmtransporten på Ofotbanen som er gjort greie for i proposisjonen, får Kongen fullmakt til å godkjenne at eigedomar, bygg og anlegg som NSB ikkje lenger har bruk for, blir overførte til Narvik kommune til bruk i samband med næringsutvikling og til marknadspris. »
Disse medlemmer viser til brev fra LKAB av 8. mars 1996 til Samferdselsdepartementet der det presiseres bl.a. følgende i pkt. 3 angående « Sysselsättning i de nya bolagen »:
| « Det er LKABs avsikt att upprätthålla en betydande verksamhet i Narvik och därvid tillse, att minst 25 % av de anställda i malmtrafikverksamheten på norra omloppet skall finnast i Narvik, om det inte uppstår ändrade forutsättningar for verksamheten. » |
Disse medlemmer tar til etterretning at det er slik avtalen vil fungere, etter at den er godkjent av Stortinget.