Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Breimo, Fevåg, Frøiland, Gaundal, Gjul og Hegna, fra Senterpartiet, lederen, Enoksen og Giil, fra Høyre, Fatland og Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson og representanten Hillgaar, viser til statsrådens brev til komiteen datert 25. april 1996, og mener at de synspunkter og forslag som Dok.nr.8:20 (1995-1996) inneholder, blir vurdert når stortingsmeldingen blir utarbeidet.

       Ut fra dette mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, og medlemmet Hillgaar, at det ikke vil være naturlig at det legges fram en egen melding som inneholder tiltaksplan mot miljøgifter med hormonforstyrrende effekter, men at dette blir en del av den meldingen om bærekraftig utvikling, som Regjeringen har varslet våren 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at miljøvernministeren i sitt brev av 25. april 1996 legger vekt på at det haster med å sette i verk tiltak i forhold til miljøgifter med hormonforstyrrende virkning. Miljøvernministeren skriver blant annet i brevet at:

« Konsekvensene av miljøgifter er så alvorlige, at vi ikke kan vente med å iverksette tiltak til endelige vitenskapelige bevis foreligger. Føre-var-prinsippet er og vil fortsatt være det rådende prinsipp i arbeidet med miljøgifter. »

       Disse medlemmer er enig i denne påpekingen og at det er viktig å handle raskt for å begrense skadevirkningene enkeltmennesker og samfunnet som helhet blir påført som et resultat av miljøgifter med hormonforstyrrende effekt. Disse medlemmer mener derfor at det verken er ønskelig eller nødvendig å vente med å sette i gang tiltak mot disse stoffene til en ny stortingsmelding om bærekraftig utvikling som varslet framlagt neste år.

       Disse medlemmer vil også peke på at det erfaringsmessig kan ta adskillig lengre tid å utarbeide stortingsmeldinger om sektorovergripende miljøpolitiske problemområder enn man i utgangspunktet tror. En stortingsmelding om bærekraftig utvikling vil neppe være enklere å utarbeide enn den sterkt forsinkede stortingsmeldingen om utslipp av klimagasser og NO_x. Det bidrar heller ikke til å framskynde arbeidet at de aller fleste kontroversielle miljøspørsmål nå skal finne sin løsning i den varslede stortingsmeldingen om bærekraftig utvikling.

       Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at en tiltaksplan mot miljøgifter med hormonforstyrrende effekter vil få både en raskere og mer grundig behandling dersom den legges fram som en egen sak og ikke må vente på at en rekke andre konflikter skal avklares internt i Regjeringen. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding med en tiltaksplan om hvordan man kan begrense skader på mennesker, dyr og natur grunnet bruk av hormonforstyrrende miljøgifter. En slik stortingsmeldning må inneholde:

-	Retningslinjer for hvordan føre-var-prinsippet skal anvendes i praksis i forhold til disse miljøgiftene

-	Forslag til retningslinjer for hva slags stoffer og miljøgifter som skal totalforbys eller på annen måte underlegges begrensninger i forhold til markedsføring og salg

-	Forslag til en hensiktsmessig merking av produkter som inneholder disse miljøgiftene

-	Forslag til endringer av produktregisteret slik at opplysningene i registeret gir informasjon om eventuelle miljøgifter uten å avsløre bedriftshemmeligheter

-	Forslag til økte bevilgninger til forskning på disse miljøgiftene

-	En oversikt over produksjon av hormonforstyrrende stoffer i Norge og eventuell eksport ut av landet.»

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for merking av produkter generelt. Når det gjelder tilsetting av stoffer i mat og merking av matvarer vil dette bli behandlet i forbindelse med Dok.nr.8:80 (1995-1996) som er til behandling i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

       Disse medlemmer viser videre til Stortingets vedtak 22. november 1995:

« Stortinget ber Regjeringen sørge for at resultatet av prøvetaking og kontrollarbeid av miljøavgifter o.l. i ulike produkter blir tilgjengelig for allmennheten uten at dette kommer i strid med lov om produktkontroll. »

       Disse medlemmer mener det er viktig at det er mest mulig åpenhet om miljøgifter, og forutsetter at Regjeringen følger opp det vedtak som er referert ovenfor.