1. Sammendrag

   Forslagsstillerne viser i dokumentet til at forskere nå advarer mot en ny type miljøgifter, som ikke er akutt giftige, men som har alvorlige langsiktige konsekvenser. Det dreier seg om kjemikalier som virker forsterkende eller hemmende på kroppens hormoner eller som selv har en hormonell effekt.

       Forslaget som fremmes har som hensikt å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding som inneholder en tiltaksplan mot miljøgifter på bakgrunn av ny kunnskap om miljøgifters hormonforstyrrende egenskaper.

       Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding der en legger frem en tiltaksplan for hvordan man kan begrense skader på mennesker, dyr og natur grunnet bruk av hormonforstyrrende miljøgifter. En slik stortingsmelding må inneholde:

2. Komiteens merknader

    Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Breimo, Fevåg, Frøiland, Gaundal, Gjul og Hegna, fra Senterpartiet, lederen, Enoksen og Giil, fra Høyre, Fatland og Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson og representanten Hillgaar, viser til statsrådens brev til komiteen datert 25. april 1996, og mener at de synspunkter og forslag som Dok.nr.8:20 (1995-1996) inneholder, blir vurdert når stortingsmeldingen blir utarbeidet.

       Ut fra dette mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, og medlemmet Hillgaar, at det ikke vil være naturlig at det legges fram en egen melding som inneholder tiltaksplan mot miljøgifter med hormonforstyrrende effekter, men at dette blir en del av den meldingen om bærekraftig utvikling, som Regjeringen har varslet våren 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at miljøvernministeren i sitt brev av 25. april 1996 legger vekt på at det haster med å sette i verk tiltak i forhold til miljøgifter med hormonforstyrrende virkning. Miljøvernministeren skriver blant annet i brevet at:

       Disse medlemmer er enig i denne påpekingen og at det er viktig å handle raskt for å begrense skadevirkningene enkeltmennesker og samfunnet som helhet blir påført som et resultat av miljøgifter med hormonforstyrrende effekt. Disse medlemmer mener derfor at det verken er ønskelig eller nødvendig å vente med å sette i gang tiltak mot disse stoffene til en ny stortingsmelding om bærekraftig utvikling som varslet framlagt neste år.

       Disse medlemmer vil også peke på at det erfaringsmessig kan ta adskillig lengre tid å utarbeide stortingsmeldinger om sektorovergripende miljøpolitiske problemområder enn man i utgangspunktet tror. En stortingsmelding om bærekraftig utvikling vil neppe være enklere å utarbeide enn den sterkt forsinkede stortingsmeldingen om utslipp av klimagasser og NO_x. Det bidrar heller ikke til å framskynde arbeidet at de aller fleste kontroversielle miljøspørsmål nå skal finne sin løsning i den varslede stortingsmeldingen om bærekraftig utvikling.

       Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at en tiltaksplan mot miljøgifter med hormonforstyrrende effekter vil få både en raskere og mer grundig behandling dersom den legges fram som en egen sak og ikke må vente på at en rekke andre konflikter skal avklares internt i Regjeringen. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding med en tiltaksplan om hvordan man kan begrense skader på mennesker, dyr og natur grunnet bruk av hormonforstyrrende miljøgifter. En slik stortingsmeldning må inneholde:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for merking av produkter generelt. Når det gjelder tilsetting av stoffer i mat og merking av matvarer vil dette bli behandlet i forbindelse med Dok.nr.8:80 (1995-1996) som er til behandling i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

       Disse medlemmer viser videre til Stortingets vedtak 22. november 1995:

       Disse medlemmer mener det er viktig at det er mest mulig åpenhet om miljøgifter, og forutsetter at Regjeringen følger opp det vedtak som er referert ovenfor.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding med en tiltaksplan om hvordan man kan begrense skader på mennesker, dyr og natur grunnet bruk av hormonforstyrrende miljøgifter. En slik stortingsmeldning må inneholde:

4. Komiteens tilråding

     Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:20 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Paul Chaffey og Børre Rønningen om å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding som inneholder en tiltaksplan mot miljøgifter med hormonforstyrrende effekter - vedlegges protokollen.

Vedlegg

Energi- og miljøkomiteen har mottatt følgende brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden, datert 25. april 1996.

       Jeg viser til brev av 11. januar 1996 vedlagt Dok.nr.8:20 (1995-1996) Forslag fra stortingsrepresentantene Paul Chaffey og Børre Rønningen om å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding som inneholder en tiltaksplan mot miljøgifter med hormonforstyrrende effekter. Dokumentet er oversendt Miljøverndepartementet for utredning og uttalelse.

       Det har i den senere tid kommet meldinger om at enkelte miljøgifter kan forstyrre den naturlige hormonbalansen hos mennesker og dyr. En rekke miljøgifter er kjent eller mistenkt for å ha negative virkninger på menneskers helse og på naturmiljøet. Noen av disse miljøgiftene har innvirkning på reproduksjonsevnen, der enkelte virker via hormoneffekter. Hormonforstyrrende effekter er følgelig en av mange skadelige virkninger som miljøgifter kan forårsake. Jeg ser alvorlig på disse meldingene, særlig sett i lys av at miljøgifter er kjennetegnet ved at de kan gi skadelige effekter selv i små doser. Miljøvernmyndighetene har derfor initiert ulike prosjekter for å bedre kunnskapen om denne type effekter av miljøgifter. I regi av Norges forskningsråd er det blant annet satt i gang et program om økotoksikologi der sentrale problemstillinger knyttet til hormonforstyrrelser tas opp.

       Konsekvensene av miljøgifter er så alvorlige, at vi ikke kan vente med å iverksette tiltak til endelige vitenskapelige bevis foreligger. Føre-var-prinsippet er og vil fortsatt være det rådende prinsipp i arbeidet med miljøgifter. Derfor har Norge som kjent sluttet seg til den siste Nordsjødeklarasjonens langsiktige mål om å « arbeide mot målet om å stanse utslippene av miljøgifter innen en generasjon (25 år). » Både i Norge og innenfor Nordsjøsamarbeidet arbeides det med å konkretisere dette målet. Miljøgiftenes evne til å fraktes over store avstander og den økende handelen med slike stoffer og produkter, gjør at internasjonalt arbeid vil bli stadig viktigere. Miljøgifter, herunder stoffer som er mistenkt for å ha hormonforstyrrende effekter, står derfor høyt på dagsorden i flere internasjonale fora, både globalt og regionalt, hvor Norge er en aktiv pådriver.

       Utslipp av og eksponering for miljøgifter skjer på alle stadier i et produkts livssyklus, fra råvareutvinning via produksjonsprosess til avfallsstadiet. I Norge er utslippene fra de store punktkildene, industrien, kraftig redusert de seinere åra. Problemene er nå i økende grad knyttet til produkter i bruk og som avfall, i tillegg til de langtransporterte tilførslene. Utfordringene framover er derfor i større grad å rette fokus mot de produktrelaterte utslippene, og å utvikle en produksjons- og forbrukspolitikk som vil bidra til å gjøre utviklingen bærekraftig. Dette innebærer at tiltak og virkemidler i større grad enn tidligere må rettes mot produkter, og at systemer for å dekke forbrukernes informasjonsbehov må videreutvikles.

       Regjeringen vil våren 1997 legge fram en melding om bærekraftig utvikling, der de konkrete miljøvernutfordringene lokalt, regionalt og globalt vil stå i fokus. Problemer knyttet til helse- og miljøskadelige stoffer generelt, og til miljøgifter mistenkt for å ha hormonforstyrrende effekter spesielt, vil bli en viktig del av denne stortingsmeldingen. På den måten kan de konkrete forslagene i Dokument 8:20 vurderes og sees i en større sammenheng, som et ledd i arbeidet med å vri både produksjons- og forbruksmønsteret over i en bærekraftig retning. Jeg ser det derfor som lite hensiktsmessig at en tiltaksplan mot miljøgifter med hormonforstyrrende effekter, blir lagt fram i en egen stortingsmelding. »