Regjeringen gir i meldingen uttrykk for at Norge fortsatt skal ha en ledende internasjonal posisjon som maritim nasjon. Det er et mål å sikre at størst mulig del av verdiskapningen og sysselsettingen i norsk maritim virksomhet skal foregå i og fra Norge. Det vises til at utvikling av ny kunnskap og nye produkter skjer gjennom et nært samspill mellom ulike deler av det maritime miljøet. I meldingen vektlegges det derfor at dette samspillet styrker de enkelte bedrifter og det maritime miljøet som helhet.

       Utenriks sjøfart er et sentralt ledd i dette miljøet, med en virksomhet som drives fra Norge og foregår utenfor landet. Det er et ønske å bidra til at denne virksomheten fortsatt drives fra Norge på et konkurransedyktig grunnlag og derved bidrar til å videreutvikle og styrke sysselsetting og verdiskapning i alle de maritime næringer.

1.1 Næringspolitisk bakgrunn og målsetting

       Norge er verdens fjerde største skipsfartsland og det land som har den høyeste andel av flåten under eget flagg blant de tradisjonelle skipsfartslandene.

       Verdensøkonomien er inne i en sterk vekst- og omstillingsperiode. Økende internasjonal handel og en vekst i direkte investeringer over landegrensene knytter landenes næringsliv og samlede økonomi stadig tettere sammen. Næringer med sterk internasjonal orientering er et viktig nasjonalt fortrinn i den globaliseringsprosessen som nå finner sted.

       Økt konkurranse i næringslivet og mellom land gjennom handels- og næringspolitiske tiltak er store utfordringer. Konkurransevridende tiltak rammer i økende grad skipsfarten. Norge er en del av den åpne og konkurransepregede globale markedsplass og må innrette seg etter internasjonale regler og praksis for økonomisk samkvem.

       Internasjonal skipsfart skiller seg fra mange andre næringer og spesielt fra andre transportmåter ved at skipsfarten i større grad enn andre har vært preget av fri konkurranse. Globaliseringen av produksjonen og markedene og endringer i konkurranseforholdene skaper imidlertid stadig nye utfordringer og behov for en tilpasning av norsk politikk.

       Økt utflagging og flytting av virksomhet til utlandet for å redusere kostnadene i Norge, er et faresignal for hele det maritime miljøet. Rekrutteringen av norske sjøfolk med praktisk erfaring fra havet utfordres ved konkurransen fra utenlandske sjøfolk. Det er behov for en betydelig nyrekruttering for å sikre tilstrekkelig tilgang særlig på norske fagfolk og offiserer i årene fremover slik at kompetansen i miljøet kan opprettholdes.

       Regjeringen viser i meldingen til at Norge har et sterkt konkurransefortrinn i evnen til å utnytte vår høye kompetanse på et bredt felt. Norge har et høyt utdanningsnivå og god allmennkunnskap, en sterk økonomi, et godt teknisk fagmiljø og kommersiell kompetanse, foruten viktige generelle livskvaliteter i et stabilt samfunn. De norske maritime næringer er derfor i en god utgangsposisjon for å kunne ta sin del av den forventede veksten i internasjonal sjøtransport i årene fremover.

1.2 Det maritime miljøet

       Den norske flåten i NIS målt i tonnasje er redusert siden toppåret 1991. Flåten ble redusert med 183 skip fra 1991 til 1996, mens den totale utenriksflåten under norsk flagg eller eie ble redusert med 157 skip. Avgangen fra NIS i 1995 skyldes for en stor del overføring til bekvemmelighetsflagg. For skip i utenriks fart og registrert i NOR har flåten øket noe i tonnasje, men er samtidig redusert i antall skip.

       Sysselsettingen om bord på norske skip har vært stabil i perioden fra 1991 til 1994. Det har vært en viss økning i antall nordmenn om bord, men alderssammensetningen viser at det må skje et generasjonsskifte.

       Verkstedsindustrien i Norge er betydelig endret de siste 15 år. Verftene regnes som konkurransedyktige. OECD-avtalen om Normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustri, som tar sikte på å avvikle all støtte til skipsbyggingsindustrien i de viktige skipsbyggingsland, er derfor viktig for norsk skipsbygging.

       Offshoreindustrien står nå overfor et vendepunkt hvor mindre felt skal utnyttes. Dette representerer en ny type oljeleting med økte lete- og oljeproduksjonskostnader og dermed større krav til kostnadseffektive løsninger i alle ledd.

       Produsentene av skipsutstyr har gjennom lang tid samarbeidet med norske verft og rederier og er en viktig del av det maritime miljøet. Dette gjelder både ved rekruttering av personell med maritim bakgrunn og i forhold til rederier som kunder og som samarbeidsparter i produktutvikling.

       En rekke norske bedrifter leverer tjenester til og samarbeider med norsk skipsfart. Disse delene av den maritime næring er internasjonalt konkurransedyktige og flere er av størrelsesorden på linje med de største i verden. Det norske Veritas er verdens fjerde største klasseselskap og dekker 14-15 % av verdensflåten. Flere norske forsikringsselskaper ligger på verdenstoppen innen sjøforsikring. Skipsmeglerfirmaer, skipsfinansieringsmiljøet og maritim forskning og utvikling har meget sentrale funksjoner i det norske maritime miljøet og internasjonalt.

1.3 Internasjonal utvikling og skipsfartspolitikk

       Omstillingene som nå skjer i verdensøkonomien gjelder også for internasjonal skipsfart. Arbeidsmarkedet for sjøfolk er blitt internasjonalt. Nye land er i ferd med å bygge opp sin egen skipsfartsnæring, med utgangspunkt i billig arbeidskraft og store transportbehov til og fra eget land. Nesten halvparten av verdensflåten driver nå under bekvemmelighetsflagg.

       I de siste årene har Hellas og enkelte land i det fjerne Østen raskt økt sine andeler av verdensflåten. USA og Norge har vært i svak tilbakegang, mens landene i EU utenom Hellas har hatt betydelig tilbakegang.

       Blant de tradisjonelle skipsfartsland med markedsøkonomi driver nå bare Hellas, Japan, USA og Norge skipsfart i stort omfang.

       De fleste land i Europa gir økonomisk støtte i en eller annen form til sin egen skipsfart. Dette gjøres ved direkte støtte, fritak fra avgifter, skattelempinger eller skattefrihet. EU arbeider med å utforme en felles skipsfartspolitikk, som vil dekke en rekke forskjellige felt. Særlig fokus ventes rettet mot vilkår for statsstøtte til medlemslandenes rederibedrifter, herunder skattelette. I denne diskusjonen kan det nye nederlandske regelverket om flaggnøytral tonnasjeskatt bli et sentralt tema.

1.4 Tiltak for å styrke de maritime næringer

       Det påpekes i meldingen at utdanning anses som et viktig grunnlag for videre oppbygging av kompetanse i de maritime næringer. De maritime høyskolers fagtilbud og dimensjonering er til vurdering. Målet er å styrke samarbeidet og å oppnå en klarere arbeidsdeling mellom lærestedene.

       Det vises i meldingen til at refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk vil videreføres med den bevilgede finansielle ramme på 339 mill. kroner for 1996 og med det nåværende dekningsområdet. Ordningen omfatter nå skip i det ordinære norske register NOR, NIS-skip med full norsk sikkerhetsbemanning og NIS passasjerskip med refusjonsbemanning. Man mener ordningen også bør omfatte norske sjøfolk som er bosatt i utlandet, men er skattepliktige til Norge.

       I tillegg gir man i meldingen uttrykk for at ordningen bør utvides til å omfatte en større del av NIS-flåten. Dette gjøres ved en øking av bevilgningen med 75 mill. kroner på årsbasis, og det vil bli foreslått i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996 at det bevilges 37,5 mill. kroner for annet halvår 1996.

       Refusjonsordningen føres videre med to parallelle regelverk. Den nye del av ordningen profileres mot rekruttering av sjøfolk, ved at den rettes mot opplæringsstillinger og lavere offisersstillinger på NIS-skip.

       Man tar videre sikte på å legge om ordningen til en fast prosentsats. Refusjonsordningen vil bli drøftet nærmere med organisasjonene.

       Regjeringen legger i meldingen vekt på at maritim forskning sikrer grunnlaget for det norske maritime miljøet. Det er ønskelig at forskningsmidler benyttes til prosjekter som i størst mulig grad vil tjene hele miljøet. I forslaget til statsbudsjett for 1997 vil det bli etablert en særskilt post under Utenriksdepartementet for skipsfartsforskning og foreslått et beløp til dette formål.

       Det nasjonale, regionale og globale sjøsikkerhetsarbeid gis høy prioritet i meldingen. FNs sjøfartsorganisasjon IMO vedtok under en konferanse sommeren 1995 nye og strengere internasjonale regler om utdanning, opplæring, trening, sertifisering og vakthold for sjøfolk. Formålet med de nye reglene er å presisere kravene til sjøfolks kompetanse, og dette er et ledd i arbeidet for økt sikkerhet til sjøs. I tillegg til spesifiserte krav til sjøfolks kompetanse er det innført krav til de stater som utdanner sjøfolk. Dette systemet gir flaggstatene mulighet til å følge opp utdanning og sertifisering i de land som de rekrutterer sjøfolk fra, samt at IMO kobles inn som en kvalitetssikrer i arbeidet med gjennomføringen av bestemmelsene. Norske krav er i store trekk i tråd med det nye regelverket, og mindre justeringer er under arbeid.

       Som en ledende sjøfartsnasjon ligger Norge langt framme innen bruk av informasjonsteknologi til sjøs. Bruk av moderne informasjonsteknologi kan bidra til økt sikkerhet og effektivitet i sjøtransport. Et viktig ledd i denne satsningen er en elektronisk sjøvei, som omfatter elektroniske sjøkart og nøyaktig satellittbasert posisjonsbestemmelse. Det drives videre et prøveprosjekt med satellittbasert navigasjon, og elektroniske kart knyttet opp til dette.

       Kystradiotjenesten er under modernisering og rasjonalisering. Videre er det satt i verk spesielle kontrolltiltak i en del farvann langs kysten, hvor et helt spesielt trafikkmønster medfører risiko. Trafikksentralen for Oslofjorden, som skal ligge i Horten sammen med SFTs oljevernberedskap, ventes satt i drift høsten 1996.

       Skipsfart har miljømessige fortrinn i forhold til andre transportformer, som f.eks. vegtransport og luftfart. Sjøtransport forurenser mindre pr. tonn-km enn andre transportformer. Nasjonale rammevilkår og utviklingstrategier kan bidra til rasjonelle og mer miljøvennlige transportsystemer. Tiltak som gjør skipsfarten sikrere og mer miljøvennlig vil stå sentralt.

       For å gjennomføre tiltak som har til hensikt å redusere utslipp av avgasser fra skip i kystfart legges det opp til en statlig støtte på 35 mill. kroner over 5 år. Tiltakene forutsettes gjennomført på omlag 200 fraktefartøy, tankskip, hurtigskip, hurtigbåter, fylkesvegferjer og andre passasjerskip. For 1996 er det bevilget 7 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett til delfinansiering av tiltakene.

       Gode havner og sikker framkommelighet er viktig og av vesentlig økonomisk betydning for landet. Det er et mål å etablere et havnemønster der noen havner står fram som større trafikknutepunkter med riks- eller landsdelsfunksjoner.

       I meldingen viser man til et det vil bli lagt frem en proposisjon for Stortinget om endring av regelverket for norsk internasjonalt skipsregister i NIS med en presisering av forhandlingsretten som er regulert i NIS-loven § 6 annet ledd.

       I Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) foreslås det at avskrivningssatsen for skip i NIS økes fra 20 til 23 %. Regjeringen foreslår videre at selskapsskatteloven endres, slik at reglene for norsk kontrollerte utenlandske selskap NOKUS først kommer til anvendelse dersom selskapet har vært norsk-kontrollert over to årsskifter, i stedet for kun ett årsskifte som er regelen i dag. I forhold til opphør av NOKUS-ligning foreslås tilsvarende krav til bortfall av norsk kontroll over to årsskifter. Endringene vil bare gjelde for de tilfeller hvor den norske eierandelen svinger mellom 40 % og 60 % av selskapets aksjer.

       Det vil bli vurdert om rederivirksomhet med skip i norsk ordinært skipsregister bør tas inn under SNDs virkeområde. Man vil komme nærmere tilbake til hvordan utvidelsen av SNDs virkeområde eventuelt tenkes utformet og gjennomført.