Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag om videreføring av garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland etablert på bakgrunn av stortingsvedtak av 9. juni 1989. Ordningen ble opprettet som en prøveordning med fem års prøveperiode, og det foreslås i proposisjonen at ordningen gjøres permanent samtidig som det fremmes forslag om enkelte endringer og presiseringer i forhold til eksisterende retningslinjer.

       Det opplyses at det i tråd med Stortingets forutsetning er gjennomført en uavhengig evaluering av garantiordningen. Endringsforslagene bygger i stor grad på de konklusjoner som fremkommer i denne forbindelse.

       Det vises til at ordningen opprinnelig var lagt til det daværende Departementet for utviklingshjelp, og senere overført til NORAD. Fra og med 1. januar 1994 ble ordningen overført til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK), men med NORAD som ansvarlig for vurderingen av prosjektenes utviklingsfremmende virkninger. Det legges i proposisjonen ikke opp til endringer i denne ansvarsfordelingen. Regjeringen legger vekt på at ordningen fortsatt skal betraktes som en bistandsordning. Det er således ikke lagt opp til endringer i bistandspolitiske målsettinger og geografisk prioritering. Ordningen dekker i dag land med lav kredittverdighet som er klassifisert av OECD som lavere mellominntektsland med spesiell vekt på land og regioner som er gitt høy prioritet i norsk bistandssammenheng.

       Det vises videre til at garantiordningen i dag kun dekker politisk risiko, og at garantistillelse forutsetter at det foreligger en motgaranti fra vertslandets myndigheter. På bakgrunn av den reform- og privatiseringsprosess som en rekke utviklingsland nå gjennomfører, vil en slik motgaranti ikke alltid være oppnåelig. Det foreslås derfor at det unntaksvis gis anledning til å fravike dette motgarantikravet under forutsetning av at det oppnås tilfredsstillende alternativ sikkerhet. I slike unntakstilfeller foreslås det under visse forutsetninger også å kunne åpne for avdekning av kommersiell risiko.

       Det vises i proposisjonen til at det til dekning av tap under garantiordningen er opprettet et grunnfond som bevilges utenom bistandsbudsjettet. Garantirammen tilsvarende 600 mill. kroner er nå på det nærmeste fylt opp, og det er nødvendig å øke rammen for å kunne gi nye tilsagn. Det foreslås i denne sammenheng å øke garantirammen til 900 mill. kroner.

       Det opplyses at det ennå ikke er foretatt erstatningsutbetalinger fra fondet, og at det foreløpig ikke foreligger konkrete indikasjoner på størrelsesorden av fremtidig tap.

       Det foreslås i proposisjonen at kravet om at ordningen skal tilknyttes andre næringslivsordninger oppheves. Selv om ordningen er etablert som en bistandsordning, bør ordningen ikke eksklusivt være forbeholdt prosjekter som gis støtte over bistandsbudsjettet, i praksis i hovedsak over budsjettet for blandede kreditter. Ordningen bør også kunne benyttes i forbindelse med ikke rentesubsidierte kreditter, eller i tilfeller hvor ordningen kan brukes i kombinasjon med ordninger i utenlandske eller multilaterale finansieringsinstitusjoner. Dette tilknytningskravet ble innført i forbindelse med stortingsbehandlingen av nye rammevilkår for GIEK i 1993. Investeringsgarantier har ikke vært underlagt denne begrensningen.

       Det foreslås videre i proposisjonen en harmonisering av ordningen i forhold til GIEKs alminnelige garantiordning. Dette innebærer at den ordinære maksimalsatsen for garantier overfor eksportør heves fra 90 % til 95 % for politisk risiko ved eksportkreditter, tilsvarende for investeringsgarantier samt at garantiperioden ved investeringer økes fra 15 til 20 år. I tilfeller hvor det statlige motgarantikravet fravikes og det åpnes for kommersiell risiko foreslås det at ordningen skal ha samme bestemmelser for slik risiko som den alminnelige ordningen, dvs. en maksimumsramme på 90 %

       Åpning for dekning av kommersiell risiko i enkelte tilfeller vil stille økte krav til prosjektvurderingen. Utover dette vil imidlertid ikke de foreslåtte endringer ha administrative konsekvenser i forhold til dagens opplegg. Nærmere retningslinjer for forvaltningen av ordningen vil bli nedfelt i en kgl.res, opplyses det i proposisjonen.

       Brev av 21. mai 1996 fra utenrikskomiteen til handelsministeren og handelsministerens svarbrev av 23. mai 1996 vedlegges innstillingen.