Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Meløy, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, har registrert at hovedhensikten med å anvende produksjonsstimulerende hormoner og andre stoffer er å fremme vekst hos produksjonsdyr for å bedre konkurranseevnen.

       Komiteen har merket seg at bruken av disse midlene i husdyrhold samt virkningen og kontrollen av dem er et komplisert spørsmål som har vært på dagsorden siden slutten av 1970-årene. Komiteen viser til at det siden 1988 stort sett har vært forbud mot bruk av vekstfremmende hormoner i husdyrhold innenfor EU, og siden 1989 har EU-landene operert med et forbud mot import av kjøtt fra dyr fra land der bruk av hormoner som vekstfremmere i husdyrhold er tillatt. Komiteen er likevel kjent med at det forekommer utstrakt illegal bruk av vekstfremmende hormoner i visse medlemsland. Komiteen viser til at Norge har implementert EØS-avtalens bestemmelser om overvåkning og kontroll av levende dyr og kjøtt med tanke på restkonsentrasjoner av hormoner samt bruken av hormonelle stoffer som vekstfremmere. Komiteen har merket seg Statens Næringsmiddeltilsyns (SNT) og Statens dyrehelsetilsyns administrasjon av undersøkelser og kontrolltiltak som følge av EØS-avtalen og registrerer at det ikke er påvist hormoner eller andre vekststimulerende stoffer i kjøtt eller levende dyr omsatt på det norske markedet.

       Komiteen viser til at bruken av vekstfremmende stoffer med hormonell effekt representerer ulik risiko for dyre- og/eller folkehelsen og understreker derfor betydningen av å ha et betryggende regelverk og en tilfredsstillende kontrollvirksomhet. Komiteen vil be departementet følge nøye med i utviklingen fremover.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ber departementet se til at forbrukernes valgfrihet mellom norskprodusert og importert kjøtt kan sikres gjennom en pålitelig kontroll og overvåkning. SNT må derfor gis ressurser til å utøve en relevant kontroll også for vekstfremmende hormoner.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har registrert at departementet mener « føre var-prinsippet » ikke kan benyttes før man har et meget grundig vitenskapelig belegg for en foreliggende helserisiko. Tilsvarende vurderinger er lagt til grunn for World Health Organisation's (WHO) særlige organisasjon for utvikling av internasjonale standarder og retningslinjer knyttet til næringsmidler nedfelt i Codex Alimentarius. Videre sier departementet det ikke er riktig når forslagsstillerne hevder at Norge ikke har forbud mot å bruke stoffer med hormonell effekt som vekstfremmere til dyr eller har bestemmelser som forbyr omsetning av matvarer som er produsert ved hjelp av slike stoffer. Dette flertallet sier seg enig med departementet i dette og viser til brev fra næringskomiteen til Landbruksdepartementet av 29. mars og 15. mai, begge 1996, og til svar fra Landbruksdepartementet datert 30. april og 23. mai, begge 1996, som vedlegges innstillingen.

       Det understrekes av departementet at det til enhver tid legges vekt på å tilpasse regelverket på dette punkt i forhold til endringer i situasjonen slik at vekstfremmende hormoner ikke skal representere noen helserisiko for folk og dyr.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser med stor bekymring på hvor lite kontroll det er av importerte kjøttvarer når det gjelder innhold av vekstfremmende hormoner. Kjøttkontrollen ved Norges grense må bygges ut til å bli et godt og sikkert system for kontroll også for hormoner med vekstfremmende virkning. Kontroll av kjøttprodukter utover dette, på slakterier og fra Statens Næringsmiddeltilsyns side må styrkes ytterligere.

       Disse medlemmer mener det er et krav at matvarer merkes når det er brukt tilsettingsstoffer, hormoner, genmanipulering, antibiotika, plantevernrester og andre ikke naturlig innsatsfaktorer.

       Disse medlemmer mener at det eksplisitt i lovs form bør nedfelles et klart prinsipp om at bruk av hormoner som vekstfremmere ikke er akseptabelt i Norge. Dette gjelder både i norsk matvareproduksjon, og i de eventuelle importerte matvarene som blir tilbudt norske forbrukere. Det er avgjørende for disse medlemmer at det legges ned et forbud i lov, og ikke bare på forvaltningsnivå gjennom forskrifter og enkeltvedtak, slik tilstanden er i dag. Disse medlemmer ønsker at Stortinget skal forvalte et fortsatt forbud mot bruk og omsetning. Landbruksdepartementet argumenterer i brev datert 23. mai 1996 for at dagens forvaltningsform bør fortsette for å støtte hensynet til å « tilpasse regelverket på dette punkt i forhold til endringer i situasjonen ». Nettopp i et så sentralt spørsmål for matkvaliteten, bør Stortinget ha ansvar for å tilpasse regelverket til mulige kommende endringer i situasjonen.

       Disse medlemmer vil understreke at i slike spørsmål må « føre var-prinsippet » gjelde. Prinsippet betyr selvsagt at man kan sette i verk tiltak uten å ha vitenskapelig belegg for skadevirkninger, når det er tvil. Dette påpekes både i SPS-avtalen under WTO-avtalen, art. 5, pkt. 7, og i brev fra Landbruksdepartementet datert 30. april og 23. mai, begge 1996.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:

1.	Forbud mot bruk av vekstfremmende stoffer med hormonell effekt til friske dyr.

2.	Forbud mot omsetning av matvarer som er produsert ved hjelp av vekstfremmende stoff med hormonell effekt.»

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke betydningen av at norske forbrukere har trygghet for at maten er fri for stoffer som kan være skadelige, og at vi har en landbrukspolitikk som sikrer en etisk forsvarlig matvareproduksjon. Bruk av vekstfremmende stoff med hormonell effekt til friske dyr er både uetisk og uforsvarlig, selv om det ikke er påvist sammenheng mellom bruk av vekstfremmende stoff i matvareproduksjon og folks helse.

       Landbruksdepartementet sier i sistnevnte brev at «føre var-prinsippet» ikke kan komme til anvendelse her, fordi det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for å trekke konklusjoner når det gjelder helserisiko. Her er det viktig å har klart for seg at spørsmålet nå er under prøving, og dermed ikke avgjort. USA har reist panelsak i WTO mot EUs regelverk om forbud mot import av kjøtt tilsatt ulike vekstfremmende stoffer. Norges tilknytning til saken er sterk siden Norge støtter EU i panelsaken som interessert tredjepart. Etter disse medlemmers oppfatning kan ikke uttalelsene sies å være i Norges interesse i forhold til hva vi og EU ønsker å oppnå i panelsaken.

       Disse medlemmer vil for øvrig gjennom sine forslag gjennomføre et norsk regelverk som går lengre enn EUs regelverk i å forby bruk av hormonstoffer og omsetning av kjøtt fra slik behandlede dyr.

       Disse medlemmer framhever at selv om de kontrollene Norge har på dette området ikke har påvist bruk av hormoner som vekstfremmere, mener disse medlemmer at den utstrakte bruk, legalt og illegalt, av hormoner som vekstfremmere i en del andre land bør gi grunnlag for et strengt regelverk på området.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes bekymring over konsekvensene av å bruke veksthormoner i matproduksjon, og stiller seg bak forslagene som fremmes.

       Dette medlem ser det som veldig viktig at forbudet mot ulike hormontyper som kan gi vekstfremmende virkning hos produksjonsdyr opprettholdes. Regelverket må gjøres klart og tydelig, og landbrukspolitikken må stimulere til produksjonsmåter som ekskluderer vekstfremmende hormoner.

       Dette medlem mener det er all grunn til å legge « føre var-prinsippet » til grunn i spørsmålet om hormonbruk. Konsekvensene av bruk av vekstfremmende hormoner er så langt ikke kartlagt, og det kan enda gå lang tid før konsekvensene er kartlagt. Det vi med sikkerhet kan si er at det er totalt økonomisk, moralsk og etisk uforsvarlig å nyttegjøre slike hormoner til matproduksjon.

       Dette medlem støtter derfor det forslag som er fremmet.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner dokumentet tek opp viktige og sentrale problemområde. Denne medlemen er kjent med at veksthormon dreier seg om ulike stoff med ulik effekt og representerer ulik risiko. Denne medlemen er uroa over aukande bruk av vekstfremjande hormon i ein del land og kontrollen med dei. Både mengda av stoff og langtidskonsekvensane av dei er ukjende. Denne medlemen meiner derfor det er viktig å ha eit kontrollsystem som fungerer effektivt. Denne medlemen ser det som viktig at matvarar vert merka slik at forbrukarar kan sjå om veksthormon, genmanipulering, eller andre ikkje naturlege innsatsfaktorar er brukte. Denne medlemen har merka seg dei reglane som gjeld i Noreg i dag, jf. brev frå Landbruksdepartementet datert 30. april 1996. Denne medlemen meiner det er viktig at departementet gjer regelverket klårt og eintydig.

       Denne medlemen vil stø forslaget frå Senterpartiet.