1. Sammendrag

       Oppmerksomheten om bruk av veksthormoner i husdyrproduksjon har økt den senere tiden. Flere land tillater bruk av veksthormoner. Bruk av veksthormoner har flere betenkelige sider, bl.a. knyttet til forbrukersikkerhet, dyrehelse og etiske regler for husdyrproduksjon.

       Det er ikke vitenskapelig bevist at matvarer som er produsert ved hjelp av veksthormoner kan forårsake helseskader for mennesker. Det uttrykkes imidlertid sterk mistanke om at hormonoverskudd i kjøtt tas opp i menneskekroppen og dermed kan påvirke flere prosesser som er knyttet til hormonreguleringen. Disse hormonprosessene er så kompliserte at det er vanskelig å vurdere konsekvensene av opptak av veksthormoner. « Føre var-prinsippet » må derfor legges til grunn i slike spørsmål.

       I Uruguay-runden ble det inngått en egen avtale om veterinære og plantesanitære tiltak, SPS-avtalen. SPS-avtalen hjemler bruk av « føre var-prinsippet » der det ikke finnes sikker vitenskapelig dokumentasjon.

       Bruk av veksthormoner bidrar til mer sykdom og dermed økt bruk av antibiotika og andre medisiner i husdyrproduksjon. Bruk av veksthormoner fører således til dårligere dyrehelse. Det er dessuten moralsk og etisk uforsvarlig å basere produksjon av mat på bruk av unødvendige og skadelige stoffer.

       EU har innført et midlertidig forbud mot bruk av veksthormoner og mot import av kjøtt som er produsert ved hjelp av veksthormoner. I EØS-avtalen har Norge unntak fra dette regelverket.

       Norge har ikke noe regelverk som forbyr bruk av veksthormoner. Det er heller ikke forbudt å omsette matvarer som er produsert ved hjelp av veksthormoner.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Meløy, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, har registrert at hovedhensikten med å anvende produksjonsstimulerende hormoner og andre stoffer er å fremme vekst hos produksjonsdyr for å bedre konkurranseevnen.

       Komiteen har merket seg at bruken av disse midlene i husdyrhold samt virkningen og kontrollen av dem er et komplisert spørsmål som har vært på dagsorden siden slutten av 1970-årene. Komiteen viser til at det siden 1988 stort sett har vært forbud mot bruk av vekstfremmende hormoner i husdyrhold innenfor EU, og siden 1989 har EU-landene operert med et forbud mot import av kjøtt fra dyr fra land der bruk av hormoner som vekstfremmere i husdyrhold er tillatt. Komiteen er likevel kjent med at det forekommer utstrakt illegal bruk av vekstfremmende hormoner i visse medlemsland. Komiteen viser til at Norge har implementert EØS-avtalens bestemmelser om overvåkning og kontroll av levende dyr og kjøtt med tanke på restkonsentrasjoner av hormoner samt bruken av hormonelle stoffer som vekstfremmere. Komiteen har merket seg Statens Næringsmiddeltilsyns (SNT) og Statens dyrehelsetilsyns administrasjon av undersøkelser og kontrolltiltak som følge av EØS-avtalen og registrerer at det ikke er påvist hormoner eller andre vekststimulerende stoffer i kjøtt eller levende dyr omsatt på det norske markedet.

       Komiteen viser til at bruken av vekstfremmende stoffer med hormonell effekt representerer ulik risiko for dyre- og/eller folkehelsen og understreker derfor betydningen av å ha et betryggende regelverk og en tilfredsstillende kontrollvirksomhet. Komiteen vil be departementet følge nøye med i utviklingen fremover.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ber departementet se til at forbrukernes valgfrihet mellom norskprodusert og importert kjøtt kan sikres gjennom en pålitelig kontroll og overvåkning. SNT må derfor gis ressurser til å utøve en relevant kontroll også for vekstfremmende hormoner.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har registrert at departementet mener « føre var-prinsippet » ikke kan benyttes før man har et meget grundig vitenskapelig belegg for en foreliggende helserisiko. Tilsvarende vurderinger er lagt til grunn for World Health Organisation's (WHO) særlige organisasjon for utvikling av internasjonale standarder og retningslinjer knyttet til næringsmidler nedfelt i Codex Alimentarius. Videre sier departementet det ikke er riktig når forslagsstillerne hevder at Norge ikke har forbud mot å bruke stoffer med hormonell effekt som vekstfremmere til dyr eller har bestemmelser som forbyr omsetning av matvarer som er produsert ved hjelp av slike stoffer. Dette flertallet sier seg enig med departementet i dette og viser til brev fra næringskomiteen til Landbruksdepartementet av 29. mars og 15. mai, begge 1996, og til svar fra Landbruksdepartementet datert 30. april og 23. mai, begge 1996, som vedlegges innstillingen.

       Det understrekes av departementet at det til enhver tid legges vekt på å tilpasse regelverket på dette punkt i forhold til endringer i situasjonen slik at vekstfremmende hormoner ikke skal representere noen helserisiko for folk og dyr.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser med stor bekymring på hvor lite kontroll det er av importerte kjøttvarer når det gjelder innhold av vekstfremmende hormoner. Kjøttkontrollen ved Norges grense må bygges ut til å bli et godt og sikkert system for kontroll også for hormoner med vekstfremmende virkning. Kontroll av kjøttprodukter utover dette, på slakterier og fra Statens Næringsmiddeltilsyns side må styrkes ytterligere.

       Disse medlemmer mener det er et krav at matvarer merkes når det er brukt tilsettingsstoffer, hormoner, genmanipulering, antibiotika, plantevernrester og andre ikke naturlig innsatsfaktorer.

       Disse medlemmer mener at det eksplisitt i lovs form bør nedfelles et klart prinsipp om at bruk av hormoner som vekstfremmere ikke er akseptabelt i Norge. Dette gjelder både i norsk matvareproduksjon, og i de eventuelle importerte matvarene som blir tilbudt norske forbrukere. Det er avgjørende for disse medlemmer at det legges ned et forbud i lov, og ikke bare på forvaltningsnivå gjennom forskrifter og enkeltvedtak, slik tilstanden er i dag. Disse medlemmer ønsker at Stortinget skal forvalte et fortsatt forbud mot bruk og omsetning. Landbruksdepartementet argumenterer i brev datert 23. mai 1996 for at dagens forvaltningsform bør fortsette for å støtte hensynet til å « tilpasse regelverket på dette punkt i forhold til endringer i situasjonen ». Nettopp i et så sentralt spørsmål for matkvaliteten, bør Stortinget ha ansvar for å tilpasse regelverket til mulige kommende endringer i situasjonen.

       Disse medlemmer vil understreke at i slike spørsmål må « føre var-prinsippet » gjelde. Prinsippet betyr selvsagt at man kan sette i verk tiltak uten å ha vitenskapelig belegg for skadevirkninger, når det er tvil. Dette påpekes både i SPS-avtalen under WTO-avtalen, art. 5, pkt. 7, og i brev fra Landbruksdepartementet datert 30. april og 23. mai, begge 1996.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke betydningen av at norske forbrukere har trygghet for at maten er fri for stoffer som kan være skadelige, og at vi har en landbrukspolitikk som sikrer en etisk forsvarlig matvareproduksjon. Bruk av vekstfremmende stoff med hormonell effekt til friske dyr er både uetisk og uforsvarlig, selv om det ikke er påvist sammenheng mellom bruk av vekstfremmende stoff i matvareproduksjon og folks helse.

       Landbruksdepartementet sier i sistnevnte brev at «føre var-prinsippet» ikke kan komme til anvendelse her, fordi det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for å trekke konklusjoner når det gjelder helserisiko. Her er det viktig å har klart for seg at spørsmålet nå er under prøving, og dermed ikke avgjort. USA har reist panelsak i WTO mot EUs regelverk om forbud mot import av kjøtt tilsatt ulike vekstfremmende stoffer. Norges tilknytning til saken er sterk siden Norge støtter EU i panelsaken som interessert tredjepart. Etter disse medlemmers oppfatning kan ikke uttalelsene sies å være i Norges interesse i forhold til hva vi og EU ønsker å oppnå i panelsaken.

       Disse medlemmer vil for øvrig gjennom sine forslag gjennomføre et norsk regelverk som går lengre enn EUs regelverk i å forby bruk av hormonstoffer og omsetning av kjøtt fra slik behandlede dyr.

       Disse medlemmer framhever at selv om de kontrollene Norge har på dette området ikke har påvist bruk av hormoner som vekstfremmere, mener disse medlemmer at den utstrakte bruk, legalt og illegalt, av hormoner som vekstfremmere i en del andre land bør gi grunnlag for et strengt regelverk på området.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes bekymring over konsekvensene av å bruke veksthormoner i matproduksjon, og stiller seg bak forslagene som fremmes.

       Dette medlem ser det som veldig viktig at forbudet mot ulike hormontyper som kan gi vekstfremmende virkning hos produksjonsdyr opprettholdes. Regelverket må gjøres klart og tydelig, og landbrukspolitikken må stimulere til produksjonsmåter som ekskluderer vekstfremmende hormoner.

       Dette medlem mener det er all grunn til å legge « føre var-prinsippet » til grunn i spørsmålet om hormonbruk. Konsekvensene av bruk av vekstfremmende hormoner er så langt ikke kartlagt, og det kan enda gå lang tid før konsekvensene er kartlagt. Det vi med sikkerhet kan si er at det er totalt økonomisk, moralsk og etisk uforsvarlig å nyttegjøre slike hormoner til matproduksjon.

       Dette medlem støtter derfor det forslag som er fremmet.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner dokumentet tek opp viktige og sentrale problemområde. Denne medlemen er kjent med at veksthormon dreier seg om ulike stoff med ulik effekt og representerer ulik risiko. Denne medlemen er uroa over aukande bruk av vekstfremjande hormon i ein del land og kontrollen med dei. Både mengda av stoff og langtidskonsekvensane av dei er ukjende. Denne medlemen meiner derfor det er viktig å ha eit kontrollsystem som fungerer effektivt. Denne medlemen ser det som viktig at matvarar vert merka slik at forbrukarar kan sjå om veksthormon, genmanipulering, eller andre ikkje naturlege innsatsfaktorar er brukte. Denne medlemen har merka seg dei reglane som gjeld i Noreg i dag, jf. brev frå Landbruksdepartementet datert 30. april 1996. Denne medlemen meiner det er viktig at departementet gjer regelverket klårt og eintydig.

       Denne medlemen vil stø forslaget frå Senterpartiet.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:

4. Komiteens tilråding

  Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:60 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Terje Riis-Johansen, Marit Arnstad og Syver Berge om å forby bruk av veksthormoner i norsk matproduksjon og om å forby omsetning av matvarer som er produsert ved hjelp av veksthormoner - avvises.

Vedlegg 1: Brev fra næringskomiteen til Landbruksdepartementet ved statsråd Øyangen av 29. mars 1996:

       Næringskomiteen ber om en uttalelse fra Landbruksdepartementet om Regjeringens syn på forslaget og på de forhold forslaget omhandler.

       Videre ber komiteen om Regjeringens begrunnelse for at Norge ikke har innført samme regelverk som EU på dette området.

Vedlegg 2: Brev fra Landbruksdepartementet til næringskomiteen av 30. april 1996:

       Det vises til brev fra næringskomiteen av 29. mars og til forslag fra de tre stortingsrepresentantene.

       I teksten er begrepet veksthormon brukt gjennomgående. Vi antar at forslagsstillerne mener flere hormoner som kan brukes som vekstfremmere i husdyrproduksjonen og ikke bare veksthormon som er ett av flere slike hormoner og stoffer som har en hormonell effekt på stoffskiftet og som kan brukes som vekstfremmere. Som en klargjøring vil legge følgende til grunn:

       Med bruk av vekstfremmende stoffer forstås i denne sammenheng: Administrering av biologisk aktive substanser (preparater) til produksjonsdyr i den hensikt å øke produksjonsutbyttet i husdyrholdet uten at dyrene på forhånd er satt tilbake som følge av sykdom. Selv om mange medisiner til dyr direkte eller indirekte vil virke vekstfremmende, er det i denne sammenheng kun snakk om bruk av stoffer til friske dyr utelukkende for å oppnå bedre produksjonsøkonomi uten at preparatene har eller er ment å ha noen helbredende eller forebyggende effekt på sykdom.

       Det finnes en rekke stoffer som benyttes som vekstfremmende, og i dette notatet omtales følgende:

       Stoffer som har en eller annen hormonell effekt på stoffskiftet hos dyrene på en slik måte

       De vekstfremmende stoffene med hormonell effekt er enten identiske med naturlig forekommende hormoner

       eller

       det er stoffer som fungerer på samme måte som naturlige hormoner

       eller

       de påvirker ulike sider av stoffskiftet som styres av hormoner.

       Mange av de aktuelle stoffene benyttes i terapeutisk sammenheng der den vekstfremmende effekten er irrelevant i forhold til den helbredende hensikten med bruken. Den vekstfremmende effekten oppnås for visse stoffer ved at dyrene gis langt større mengder enn det som er nødvendig for å oppnå hovedeffekten ved terapeutisk behandling eller av det naturlig forekommende hormon.

       De vekstfremmende stoffene med hormonell effekt grupperes etter hvilke deler av hormonsystemet de påvirker eller har sitt utspring fra. De viktigste er:

Kommentarer til teksten i forslagsdokumentet

       I og med at det dreier seg om en rekke ulike stoffer med ulik effekt på stoffskiftet, representerer bruken av stoffene som vekstfremmere også ulik risiko for dyre- og/eller folkehelsen. Det er således ikke gitt at det er relevant med felles bestemmelser som gjelder alle sammen under ett. Kunnskapen om effekten av de ulike stoffene varierer også.

       Det er ikke riktig at man i forbindelse med internasjonal handel kan innføre handelshindringer med henvisning til « føre var »-prinsippet. Dette prinsippet kan ikke anvendes dersom det i internasjonale fora eksisterer kunnskaper som i stort omfang klargjør risikoforhold f.eks. ved bruk av legemidler til dyr. Dersom enhver helserisiko ikke er klarlagt 100 %, vil ikke dette være tilstrekkelig argumentasjon for å iverksette handelshindrende tiltak selv om et land har fastsatt et høyt beskyttelsesnivå.

       Det anføres i forslaget at « EU har innført midlertidig forbud mot bruk av veksthormoner og mot import av kjøtt som er produsert ved hjelp av veksthormoner. I EØS-avtalen har Norge unntak fra dette regelverket. »

       Norge har ikke unntak fra EUs bestemmelser om bruk av hormoner som vekstfremmere i husdyrproduksjonen. Vi har unntak fra bestemmelsene om at kravet til produkter fra tredjeland angående bruk av hormoner, må være like strenge som kravene til produktene i EØS. Dersom en her faktisk mener veksthormon og bare det, så har EU et midlertidig forbud mot å godkjenne dette til bruk på melkekyr for å øke melkeproduksjonen. EU har ikke fellesbestemmelser om bruk av veksthormoner i kjøttproduksjon. Forøvrig er slik bruk mindre vanlig, men det kan brukes som vekstfremmer både til storfe og svin.

Bestemmelser i EØS-avtalen om stoffer med hormonell effekt som vekstfremmere

Norsk regelverk i relasjon til bruk av stoffer med hormonell effekt som vekstfremmere

       Bestemmelser om bruk av legemidler til dyr er bl.a. gitt med hjemmel i legemiddelloven og veterinærloven. Det er Statens legemiddelkontroll som behandler søknader om godkjenning av legemidler til dyr. I dag er det ikke søkt om og da heller ikke godkjent noen preparater som inneholder hormoner for bruk som vekstfremmere til dyr og det er heller ikke gitt tillatelse til å bruke slike preparater med såkalt godkjenningsfritak.

       Det er med andre ord i strid med gjeldende bestemmelser å anvende spesialpreparater med hormoner som vekstfremmere til friske dyr.

       Norge har implementert EØS-avtalens bestemmelser om overvåking og kontroll av levende dyr og kjøtt med tanke på restkonsentrasjoner. Videre har vi forbud mot omsetning av melk fra dyr som har fått bovint somatropin (storfeets veksthormon). Bestemmelser gitt med hjemmel i legemiddelloven dekker i stor grad kravene til kontroll som er nevnt under pkt. 5 ovenfor. Det er Statens legemiddelkontroll og Statens helsetilsyn som er forvaltningsorganer i denne sammenheng.

       Det er vedtatt forskrift om forbud og bearbeiding og frambud av kjøtt fra dyr som eventuelt er gitt de aktuelle vekstfremmere.

       Med den sistnevnte forskrift har Norge i gavnet implementert EØS-avtalens bestemmelser om bruk av de aktuelle hormonelle stoffene som vekstfremmere. Det som gjenstår er et eksplisitt forbud mot å gi visse preparater til produksjonsdyr, nærmere bestemmelser om journalføring av bruken av kjønnshormoner i terapeutisk sammenheng og dessuten visse tilsynsregler. Med dagens generelle bestemmelser er det likevel lovstridig å gi hormoner som vekstfremmere til dyr.

       Bakgrunnen for at det har tatt noe tid å implementere bestemmelsene i EØS-avtalen på dette punkt, er hovedsakelig at bestemmelsene i de aktuelle direktivene har et meget omfattende virkeområde. Dette virkeområdet deles i Norge mellom en rekke lover som enten forvaltes av Landbruksdepartementet eller Sosial- og helsedepartementet. Det har vært vanskelig å klargjøre hjemmelsgrunnlaget for å implementere de ulike bestemmelsene. Det må også bemerkes at en eventuell bruk av stoffer med hormonell effekt som vekstfremmere til produksjonsdyr, ville vært i strid med gjeldende norske bestemmelser også før implementeringen av EØS-bestemmelsene. I løpet av den pågående overvåkingen av dyr og kjøtt er det ikke blitt påvist forekomst av rester av slike stoffer i Norge.

Oppsummering av status i Norge

       Norge har med visse begrensninger implementert følgende bestemmelser som er inkludert i EØS-avtalen:

       Gjennom bestemmelser gitt med hjemmel i veterinærloven, legemiddelloven og kjøttkontrolloven vil det være lovstridig å gi kjønnshormoner, tyreostatika, veksthormon eller ß-agonister som vekstfremmere til produksjonsdyr.

       Det er med andre ord ikke riktig å si at Norge ikke har forbud mot å bruke stoffer med hormonell effekt som vekstfremmere til dyr. Vi har også bestemmelser som forbyr omsetning av matvarer som er produsert ved hjelp av slike stoffer.

       Det er min oppfatning at vi allerede har et regelverk og en kontrollvirksomhet som i tilstrekkelig grad hindrer bruken av vekstfremmere og derved også forekomsten av rester av slike matvarer. Det må likevel understrekes at det til enhver tid legges vekt på å tilpasse regelverket på dette punkt i forhold til endringer i situasjonen. Målsettingen er at myndighetene har den nødvendige kontroll med matproduksjonen slik at vekstfremmere ikke skal representere noen helserisiko for folk eller dyr.

Vedlegg 3: Brev fra næringskomiteen til Landbruksdepartementet ved statsråd Øyangen av 15. mai 1996:

       Næringskomiteen ønsker en presisering av på hvilke måte « føre var-prinsippet » er et legitimt argument å bruke i forhold til WTO/GATT og EØS-avtalen når det gjelder veksthormoner.

       Næringskomiteen er klar over at det eksisterer et overvåkingsprogram for misbruk av hormoner. Hvilken dimensjon har dette programmet, og hvordan blir dette arbeidet utført i praksis?

Vedlegg 4: Brev fra Landbruksdepartementet til næringskomiteen av 23. mai 1996:

       Det vises til tidligere korrespondanse om saken inkludert brev fra næringskomiteen av 15. mai med ønsket om enkelte presiseringer og en beskrivelse av overvåkingsprogrammet for kroppsfremmende stoffer i slakt.

       Det er gjennom bestemmelser gitt med hjemmel i veterinærloven, legemiddelloven og kjøttkontrolloven lovstridig å gi kjønnshormoner, tyreostatika, veksthormon eller ß-agonister som vekstfremmere til produksjonsdyr. Vi har også bestemmelser som forbyr omsetning av matvarer som er produsert ved hjelp av slike stoffer.

       Det er min oppfatning at vi allerede har et regelverk og en kontrollvirksomhet som i tilstrekkelig grad hindrer bruken av vekstfremmere og derved også forekomsten av rester av slike i matvarer. Det må likevel understrekes at det til enhver tid legges vekt på å tilpasse regelverket på dette punkt i forhold til endringer i situasjonen slik at vekstfremmere ikke skal representere noen helserisiko for folk eller dyr.

       I forhold til brev herfra av 30. april, uttrykker næringskomiteen følgende:

       I SPS-avtalen (Avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak) som er en delavtale under WTO-avtalen, er « føre var-prinsippet » nedfelt i artikkel 5 pkt. 7 der det bl.a. heter at « I tilfeller der det ikke foreligger tilstrekkelig relevant vitenskapelig bevismateriale kan et medlem midlertidig vedta veterinære eller plantesanitære tiltak på grunnlag av aktuelle tilgjengelige data, ... I slik tilfeller skal medlemmene søke å innhente de tilleggsopplysningene som er nødvendige for å foreta en mer objektiv risikovurdering og skal innen rimelig tid gjennomgå det veterinære eller plantesanitære tiltak i henhold til dette ».

       Som det fremgår av avtaleteksten, kan « føre var-prinsippet » anvendes til å iverksette midlertidige tiltak dersom det ikke eksisterer kunnskap som gir grunnlag for konklusjoner i forbindelse med relevante risikovurderinger i relasjon til folke-, dyre- eller plantehelse.

       Når det gjelder veksthormon (somatropin), eksisterer det omfattende vitenskapelig kunnskap om forholdet mellom folkehelse og konsum av kjøtt fra dyr som har fått veksthormon som vekstfremmer. I internasjonale vitenskapelige fora er konklusjonen helt klar, og den er at konsum av slikt kjøtt, ikke medfører noen helserisiko for forbrukere. På denne bakgrunn vil « føre var-prinsippet » ikke kunne anvendes i den hensikt å iverksette handelshindrende tiltak med en begrunnelse i at slikt kjøtt skulle representere en helserisiko for konsumenten.

       Det samme forhold gjør seg gjeldende i vurderingen av kjøtt fra dyr som har fått kjønnshormoner som vekstfremmere. WHOs organisasjon for utvikling av internasjonale standarder og retningslinjer knyttet til næringsmidler, Codex Alimentarius, har konkludert med at konsum av kjøtt fra dyr som har vært gjenstand for riktig bruk av visse kjønnshormoner, ikke representerer noen risiko for folkehelsen. Også når det gjelder kjønnshormoner eksisterer det så mye kunnskap at man har passert stadiet der « føre var-prinsippet » kan komme til anvendelse. Dersom noen ønsker å iverksette handelshindringer som f.eks. importforbud, på bakgrunn av risiko for folkehelsen, må de i så fall fremlegge bevis på at produktene faktisk har en negativ effekt på folkehelsen.

       EØS-avtalen bygger på EUs regelverk, ved at man utvider virkeområdet for reglene til å omfatte hele EØS. SPS-avtalen gir uttrykk for hvilke prinsipper som skal gjelde ved utformingen av regelverk, mens EUs regler gir konkrete bestemmelser om hva som gjelder innenfor vedkommende område. EUs regler skal bygge på de prinsipper som er nedfelt i SPS-avtalen, og SPS-avtalen får således også innvirkning på regelverksutviklingen innen EØS. Innenfor EØS vil « føre var-prinsippet » kunne komme til anvendelse i forbindelse med tiltak rettet mot forhold som ikke er regulert gjennom fellesbestemmelser.

       Konklusjonen når det gjelder bruk av « føre var-prinsippet » i SPS-avtalen i forhold til iverksettelse av handelshindrende tiltak mot kjøtt fra dyr som har fått veksthormon eller kjønnshormoner som vekstfremmere, er at « føre var-prinsippet » ikke kan komme til anvendelse fordi det allerede eksisterer tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for å trekke konklusjoner når det gjelder helserisiko.

Overvåkingsprogrammet for kroppsfremmende stoffer i slakt

       Løpende tilsyn med forekomst av kroppsfremmende stoffer i slakt gjennomføres i Norge av det kommunale næringsmiddeltilsyn i forbindelse med offentlig kjøttkontroll. Bestemmelser om slikt tilsyn er gitt i forskrift om undersøkelse av slakt for innhold av kroppsfremmende stoffer gitt med hjemmel i kjøttkontrolloven.

       Systematisk overvåking av restmengder av forurensninger og legemidler, inklusive stoffer med hormonell virkning i slaktedyr, har pågått siden 1986. Programmet har blitt revidert og utvidet de siste årene.

       Undersøkelser og kontrolltiltak med hensyn på vekstfremmende stoffer herunder hormoner gjennomføres i dag i henhold til EØS-avtalen.

       Prøver av storfe, gris og sau undersøkes bl.a. for innhold av rester av naturlige og syntetiske « kjønnshormoner », ß-agonister og tyreostatika. Prøvematerialet tas ut av tilsynsveterinær ved slakting etter planer fastsatt av Statens næringsmiddeltilsyn. I tillegg tas det ut prøver fra levende dyr ute i besetninger. De sistnevnte prøver er det Statens dyrehelsetilsyn som tar ut.

       Analysene av prøvene gjennomføres av Norges veterinærhøgskole, Statens veterinære laboratorier og Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus, Oslo.

       Omfanget av programmet når det gjelder hormonelle stoffer fremgår av tallene for 1995 i tabellen nedenfor som viser antall dyr som det er tatt prøver av.

       Bruk av hormoner som vekstfremmere er ikke påvist hittil. Overvåkingsprogrammet har dokumentert at vekstfremmende hormoner eller andre uønskede stoffer ikke synes å utgjøre noe problem i norskprodusert kjøtt.