Vedrørende spørsmål knyttet til St.meld. nr. 40 - om barskogvern.

1. 0-områder

       Landbruksdepartementet (LD) har opplyst at ca 15 % av det produktive skogarealet dvs. ca 10.800 km² kan defineres som « økonomiske nullområder ». LD bygger dette på registreringene fra landsskogtakseringen og det henspeiler på topografiske forhold som gjør at skogen ikke er tilgjengelig (bratthet, avstand fra veg, liten produksjon m.m.).

       LD presiserer også at andelen « null områder » vil variere over tid avhengig av tømmerpriser og kostnader. Dette betyr at det ikke eksisterer noen fast grense for hvor mye null områder som finnes. I dette ligger også at en ikke kan regne disse som « naturlig vernede områder ».

       I Stortingsmeldingen har Regjeringen presisert at kvalitetene i nullområdene også må vurderes i arbeidet med å komme fram til en bærekraftig skogforvaltning der både vern og flerbruk vil inngå.

       Miljøvernmyndighetene ønsker at vernekvalitetene i nullområdene skal klassifiseres gjennom kartlegging av nullområder og vurdering av de biologiske kvalitetene i områdene. Landbruksmyndighetene eller skogbruksnæringen må utføre kartleggingen, mens den biologiske vurderingen må foretas av forskere.

       Mye av det som hittil er vernet, ligger innenfor det som sannsynligvis er definert som nullområder. Årsaken til dette er at i områder med like verneverdier er de områder med minst konflikt i forhold til andre brukerinteresser valgt.

2. Karshaugen i Nittedal

       Karshaugen er i forbindelse med verneplanen for barskog vurdert som et meget verneverdig supplementområde (**). Klassifiseringen peker på at området er et « forholdsvis karrig og lavproduktivt område » som ligger i høydelaget 440-480 moh.

       Området er lite og det konkluderes med at « det er altfor lite til å kunne utgjøre noe fullstendig utsnitt av et barskogøkosystem ». Det ble derfor anbefalt at området burde utvides slik at en fikk tilsammen ca 860 daa, men det ble også påpekt at pga. kraftige hogster inntil så ville et større reservat få en « lite hensiktsmessig arrondering ».

       På bakgrunn av de arealrammene som var gitt ble det ikke rom til å verne en slik utvidelse. De arealkvalitetene som en utvidelse av Karshaugen naturreservat representerer ville heller ikke være av de som kan prioriteres ved en utvidelse som foreslått i St.meld nr.40. Følgelig blir ikke området benyttet som referanseområde. Som kjent vil det nå være behov for å verne mer høyproduktive områder i lavlandet.

3. Makeskifte

       Direktoratet for naturforvaltning har behandlet alle søknader om makeskifte som hittil er kommet. Erfaringene viser at omfanget har vært mindre enn forutsatt. Dette kan ha flere årsaker bl.a. at

-	behovet er mindre enn antatt

-	det har vært lite tilgjengelig/aktuelt statlig areal

-	grunneierne har følt at de har fått rimelig god kompensasjon

       Vedlagt følger en oversikt over saker hvor makeskifte forsøkes eller har vært forsøkt. Hittil er makeskifte med statlig grunn behandlet i 9 tilfeller. I tillegg kommer noen tilfeller hvor Direktoratet for naturforvaltning mente forutsetningene for makeskifte ikke var tilstede, jf. departementets retningslinjer. Hittil er ingen makeskifter gjennomført. I to av områdene (Skirvedalen, Djupåa) er det kommet fram til en løsning som grunneierne nå vurderer. I et annet tilfelle (Kulpåsen) er det kommet fram til et areal som må vurderes nærmere.

       I tillegg har Direktoratet hittil behandlet makeskifte med annen privat grunn i 2 tilfeller. Dette er nå gjennomført i ett av områdene. Det andre tilfellet diskuteres nå nærmere. En ordning med oppkjøp av privat grunn til makeskifte kan utvikles videre, men det avhenger av et nært samarbeid med kommunene, landbruksmyndighetene og skognæringen.

       Det vil bli tatt nye politiske kontakter med berørte departementer for å legge tilrette for makeskifte i det videre arbeidet med barskogvernet.

4. Organ for makeskifte

       Makeskifte kommer opp kun der grunneierne selv ønsker en slik løsning. Når fylkesmannen får en slik henvendelse, oversendes saken til Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet avklarer så dette med grunneier i det aktuelle makeskiftearealet (Statskog, KUF m.m.). Dersom det ut fra de gitte retningslinjer ligger an til at dette kan gjennomføres vil Regjeringsadvokaten/statens kommisjonærer bistå direktoratet i nødvendig grad. Dette er en ordning som hittil har fungert godt, og som har gitt raske avklaringer.

       Det har vært forsøkt løsninger ved direkte forhandlinger. Erfaringene viser at dette ikke er tilfredsstillende da det har tatt for lang tid.

       Ut fra dette synes det som lite aktuelt å opprette et nytt organ for makeskifte. Noe som også taler mot dette, er at aktuelle makeskifteområder vil ligge spredt rundt i landet. Vi er derfor avhengig av lokalkunnskapen som sitter hos fylkesmennene. I tillegg bruker vi her også de regionale barskogutvalgene som har en mer detaljert lokalkunnskap for å finne fram til aktuelle områder.

       Det bør også påpekes at det kan være en mulighet for at Jordskifteverket kan kjøre konkrete saker dersom dette vil være mere hensiktsmessig.

5. Taksasjon

       Framdriften i erstatningssakene har hittil vært stor. For alle vernete områder foreligger det et nødvendig grunnlag for verdifastsetting. Det er gjennomført nye takster i de områdene der en av partene har vurdert det som nødvendig. Dette arbeidet har i stor grad vært utført av de ulike skogeierforeningene og NORSKOG.

       Det er gått ut en forespørsel til berørte grunneiere om å få taksere områdene før vernetidspunkt. I de sakene det er gitt tillatelse til dette har det blitt en raskere framdrift enn vanlig. Det bør også nevnes at hittil er 80-90 % av vernesakene løst minnelig.

6. Samfunnsøkonomiske kostnader

Nytte-kostnadsanalyser:

       Nytte-kostnadsanalyse er en metode for å vurdere samfunnsøkonomiske virkninger av et prosjekt eller et tiltak. Ved nytte-kostnadsanalyse av miljøverntiltak generelt vil kostnadene være relativt enkle å fastslå, mens nyttesiden er betydelig vanskeligere å beregne. Dette skyldes blandt annet at et miljøgode som vern av barskog ikke har noen markedspris, eller har en markedspris som ikke reflekterer de marginale samfunnsøkonomiske kostnadene og konsum av godet. For å anslå verdien av å bevare urørt barskog må en derfor bruke andre verdsettingsmetoder enn markedspris. For denne type verdsetting benyttes ofte direkte intervjumetoder hvor et representativt utvalg av befolkningen blir spurt om sin betalingsvillighet for bevaring av urørt barskog. Betalingsvillighetsundersøkelser gir imidlertid ikke svar på hva den reelle verdien for samfunnet av urørt barskog er, men sier noe om hvordan dagens generasjon vil verdsette vern av barskog i forhold til andre goder. Norske og svenske undersøkelser for betalingsvillighet ved bevaring av urskogpregede barskoger varierer fra 35 til 200 kr pr. person pr. år, eller totalt for hele den norske befolkningen mellom 140 og 800 mill. kroner pr. år.

       Når det gjelder erstatningskostnadene for barskogvernet vises det til St.meld nr. 40 hvor nåværende plan har en kostnadsramme på 275 mill. kr og den foreslåtte utvidelsen en kostnadsramme på 180 mill. kr.

Undervedlegg

Skirvedalen naturreservat i Telemark

       Avtale om makeskifte ble inngått mellom Statskog SF og grunneierne våren 1993. Forhandlingene om makeskifte er nå inne i en sluttfase. Det er enighet med Statskog SF om makeskifteareal og det foreligger utkast til fordeling mellom grunneierne.

Øykeheia naturreservat i Vest-Agder

       Makeskifte med OF-skog er aktuelt (Sirdal prestegårdskog og Fintlandskomplekset). Den opprinnelig søknaden om makeskifte ble avslått av KUF, men de er nå positiv til å vurdere makeskifte. Det er opp til grunneierne å ta videre initiativ.

Østmarka naturreservat

       Oslo kommune eier en vesentlig del av naturreservatet. Kommunen var villig til å avstå fra ordinære erstatningsforhandlinger hvis annen statlig grunn i Oslo-området kunne overtas. 4 konkrete områder var aktuelle. Forespørsel om makeskifte ble derfor sendt til KUF, Statsbygg og Forsvaret.

       KUF ønsket ikke å selge Vestre Aker Prestegardsskog.

       Forsvaret har tilbudt å selge eiendommen Skar.

       Statsbygg ønsket ikke å selge Gaustad jord- og skog.

Djupåa naturreservat i Oppland

       Det er åpnet for makeskifte med OF-skog (Vestre Gausdal prestegårdsskog). Forhandlinger pågår med en grunneier.

Igelsrud naturreservat i Oppland

       Søknad om makeskifte med OF-skog (Jevnaker prestegårdskog) er avslått av KUF.

Årkjølen naturreservat i Hedmark

       Søknad om makeskifte med OF-skog (Romedal prestegårdskog) er avslått av KUF.

Grønknuten naturreservat i Buskerud

       Opprinnelig et ønske fra grunneierne om makeskifte med Statskog SF, men Statskog Sølvverket var negativ til makeskifte. Etter en tid ble det enighet om at saken skulle avsluttes med ordinær pengeerstatning.

Kulpåsen naturreservat i Buskerud

       Ønske fra grunneierne om makeskifte med 2 OF-eiendommer. KUF har åpnet for makeskifte med Tandberg Sjefsgårdskog, men sagt nei til å trekke inn Norderhov prestegårdskog. Grunneierne ønsker primært makeskifte med eiendommen Norderhov.

Spålen-Katnosa naturreservat i Oslomarka

       Grunneier ønsker makeskifte og har satt opp tre alternative forslag til makeskiftearealer. To av eiendommene eies av Statskog Hedmark som er negative til makeskifte.