Vedrørende spørsmål til St.meld. nr. 40 - Barskogmeldingen

1. Trearkiver og frøplantasjer

       Trearkiver og frøplantasjer er viktige supplementer for å bevare genetisk plantemateriale, men vil aldri kunne erstatte vern av barskog i sitt naturlige miljø. Lite påvirket og urørt skog utgjør i tillegg til vern av selve skogen, et viktig livsmiljø for en rekke plante- og dyrearter. Videre fungerer verneområdene som viktige referanseområder for blant annet miljøovervåking og som « økologiske laboratorier » for forskning og undervisning. Bevaring av gjenværende områder med lite påvirket skog vil også bidra til å gi sikkerhet for at sentrale økologiske funksjoner i skoglandskapet blir opprettholdt på lang sikt.

2. Endring av ekspropriasjonserstatningsloven - virkninger for erstatningsutbetalinger ved barskogvern

       Ved vern av barskog får eieren full erstatning for sitt økonomiske tap. Erstatningen fastsettes i samsvar med ekspropriasjonserstatningslovens regler.

       Etter ekspropriasjonserstatningsloven § 4 første ledd skal verdsettingen gjøres på grunnlag av salgsverdien eller bruksverdien av eiendommen. Har eiendommen høyere bruksverdi for eieren enn salgsverdi, legges bruksverdien til grunn. I barskogsaker har regelmessig bruksverdien størst verdi.

       I lovens § 6 er det fastlagt at bruksverdien skal fastsettes på grunnlag av avkastningen av eiendommen ved « slik pårekneleg utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden ». Eierne skal således, under hensyn til tilpasningsplikt og påregnelighet settes i samme stilling som om fredning ikke hadde skjedd. Av forarbeidene til loven fremgår at « Det er en realistisk fremtidig utnytting av eiendommen - dersom ikke fredning hadde kommet - man skal frem til ».

       For verdsetting av skog er i utgangspunktet to verdisettingsmodeller aktuelle;

       1. Erstatning for « slakteverdi » eller realisasjonsverdi. For noen mindre eiendommer kan det være påregnelig at hele området blir hogget ut og solgt. Vi får da en faktisk vurdering av skogens netto salgsverdi på fredningstidspunktet med tillegg av grunnverdi og venteverdi for ungskog.

       2. Erstatning for redusert balansekvantum. Denne metoden synliggjør hvilket økonomisk tap en grunneier får som følge av redusert årlig uttak. Fremtidig tap kapitaliseres til nåverdi.

       Det er imidlertid svært vanlig at det benyttes mellomformer med en kombinasjon av disse beregningsmetodene. Slike vurderinger er gjenstand for en konkret vurdering. Det er således ikke riktig som antydet i lovforslaget at balansekvantumsmetoden alene blir benyttet ved verdivurdering av skog.

       Lovendringsforslaget innebærer trolig at realisasjonsprinsippet (slakteverdien) alltid skal benyttes. Som konsekvens vil en da få en situasjon hvor grunneierne kan få erstatning ut over full erstatning - mao får dekket mer enn sitt økonomiske tap. I mange tilfeller er det helt urealistisk å tenke seg at skogverdiene blir realisert umiddelbart - både mht den enkelte grunneier, forholdet til skogloven, markedstilpasning osv. Dette innebærer at de som får sine eiendommer fredet blir satt i en gunstigere økonomisk situasjon enn de som ikke får eiendommen vernet.

       Forslaget innebærer også at en i realiteten beveger seg bort fra tilpasningsprinsippet. Dette vil i så fall være et klart brudd med et av de viktigste prinsippene i norsk erstatningsrett. Prinsippet gjelder generelt for all typer erstatning.

       Dersom forslaget vedtas vil grunneierne få en vesentlig høyere erstatning enn i dag. Etter våre beregninger vil det kunne føre til en dobling av erstatningene sammenlignet med dagens ordning.