Presidentskapet slutter seg i hovedsak til utredningsgruppens forslag, med de endringer som følger.

Antall spørsmål fra hver representant

       Gruppen foreslår at en representant kan stille inntil to spørsmål til skriftlig besvarelse i løpet av en uke. Den nåværende regelen om inntil to spørretimespørsmål pr. uke foreslås opprettholdt for den ordinære spørretimen. Sammenlagt blir dette fire spørsmål pr. uke. I tillegg kommer eventuelle spørsmål i muntlig spørretime. Presidentskapet finner at antallet spørsmål bør begrenses mer enn dette, og foreslår at den enkelte representant sammenlagt kan stille inntil to spørsmål pr. uke, når man regner med spørsmål til skriftlig besvarelse og spørsmål i en ordinær spørretime, jf. § 52 annet ledd.

Avvisningsgrunnene

       Gruppen foreslår ingen endring av de någjeldende kriterier for avvisning av spørretimespørsmål og interpellasjoner. For spørsmål til skriftlig besvarelse foreslås at de samme avvisningsgrunner ikke skal gjelde. Derimot forutsettes at presidenten kan avvise slike spørsmål som faller utenfor regjeringens ansvarsområde, herunder spørsmål som griper inn i domstolenes uavhengige stilling, og at presidenten kan gripe inn mot uparlamentarisk uttrykksmåte.

       Presidentskapet har drøftet om grunnene for avvisning av spørretimespørsmål bør utvides til å omfatte tilfelle hvor det samme eller et lignende spørsmål er blitt besvart tidligere, i løpet av et bestemt tidsrom bakover. Presidentskapet har i utgangspunktet sympati for en slik avvisningsgrunn, men fremmer likevel ikke forslag om dette, på grunn av problemene ved å administrere en slik regel, både med hensyn til å finne ut om slike spørsmål er stilt tidligere i det angitte tidsrom, og å vurdere om spørsmålene er like eller forskjellige.

       Presidentskapet slutter seg etter dette til gruppens forslag når det gjelder avvisningsgrunner, men finner at det av formelle grunner bør gis en bestemmelse i FO § 52 om at spørsmål til skriftlig besvarelse bør avvises av presidenten når spørsmålet gjelder noe som faller utenfor regjeringens ansvarsområde, og at presidenten kan gripe inn mot formuleringer som omhandlet i § 38 annet ledd ( « upassende eller fornærmelig » tale). For sammenhengens skyld foreslås slike tilføyelser også gjort i reglene om avvisning av interpellasjoner i § 50. Derved blir de også gjeldende for spørsmål til den ordinære spørretimen, ved henvisningen i § 53.

       For øvrig foreslår Presidentskapet at reglene om avvisning blir endret slik at ordet « kan » blir erstattet med « bør », det vil si at presidenten bør avvise dersom en av avvisningsgrunnene foreligger.

Spørsmål til skriftlig besvarelse

       Utredningsgruppen foreslår en bestemmelse i § 52 om at representanter som ønsker å få skriftlig svar på spørsmål til et medlem av regjeringen, innleverer spørsmålet skriftlig til Stortingets president gjennom Stortingets kontor, med påtegning om at det bes om skriftlig svar. Presidenten oversender spørsmålet til vedkommende regjeringsmedlem. Skriftlig svar skal gis innen seks hverdager.

       Presidentskapet slutter seg til utredningsgruppens forslag, med den begrensning at slike spørsmål ikke kan innleveres i juli og august. I denne ferietiden ville statsrådene og departementene få problemer med å besvare spørsmålene innen fristen. Også i Stortinget kunne det bli vanskelig å administrere spørsmålsordningen i dette tidsrommet.

       Presidentskapet foreslår tilføyd i § 52 at spørsmålet skal være egenhendig underskrevet av spørreren. Hensikten med dette er at en kopi av originalspørsmålet kan oversendes til statsråden. Det forutsettes at spørsmålet er skrevet i elektronisk form.

       Det er foreslått at spørsmål og svar skal trykkes i Stortingsforhandlingene, og det er uttalt at trykte hefter med spørsmål og svar bør utgis med jevne mellomrom. Presidentskapet mener at det vil være mest hensiktsmessig å trykke dem i en dokumentserie. Spørsmål og svar bør samles i hefter som utgis ca annenhver uke og nummereres fortløpende som f.eks. Dok.nr.14:1, Dok.nr.14:2 osv.

Muntlig spørretime

       Presidentskapet slutter seg i hovedsak til forslaget fra utredningsgruppens flertall om muntlig spørretime. Når det gjelder anbefalingen om hvor mange regjeringsmedlemmer som bør delta hver gang, mener Presidentskapet at tre-fire bør være tilstrekkelig som et minimum, og at det selvfølgelig bør være en rullering.

       Presidentskapet foreslår at spørreren bare kan få ordet én gang, og at andre representanter kan få ordet én gang, etter at regjeringsmedlemmet har svart på et hovedspørsmål.

       Etter forslaget blir det overlatt til presidentens skjønn å avgjøre om andre representanter enn spørreren skal få ordet for å stille tilleggsspørsmål, og i tilfelle hvor mange andre representanter som skal få ordet.

       Kristelig Folkepartis gruppe uttaler at det må avklares hvor mange som kan få ordet i tillegg til spørreren.

       Presidentskapet mener at det ikke bør gis en bestemmelse om hvor mange andre representanter enn spørreren som kan få ordet for å stille supplerende spørsmål. Den muntlige spørretimens « spontane » karakter tilsier at presidenten bør ha betydelig frihet til å avgjøre dette ut fra en konkret vurdering hvor det bl.a. bør legges vekt på sakens art, representantenes interesse i å delta og hvor lang tid som er til rådighet.

       Et regjeringsmedlem har rett til å få ordet etter hvert innlegg av en representant, men regjeringsmedlemmet kan i stedet velge å gi et felles svar på flere oppfølgingsinnlegg.

       Etter forslaget « bør » en muntlig spørretime ikke vare lenger enn én time. Presidentskapet foreslår at den ikke « skal » vare lenger enn én time.

       Utredningsgruppens flertall mener at representantene bør tale fra sine plasser i salen under den muntlige spørretimen, dette forutsetter installering av mikrofoner ved plassene. Subsidiært mener flertallet at en forsøksordning bør settes i verk uavhengig av en slik teknisk løsning. Flertallet tenker seg i så fall at representantene kan bruke en flyttbar talerstol som står nær den statsrådplassen som er lengst til venstre, sett fra presidentplassen, og at regjeringsmedlemmene sitter på statsrådplassene på motsatt side og bruker en flyttbar talerstol som står nær disse plassene.

       Presidentskapet understreker at innføring av en muntlig spørretime vil være en forsøksordning ut inneværende valgperiode. Det bør ikke settes i verk nye tekniske installasjoner av hensyn til prøveordningen før det er vunnet erfaringer med den. Dersom det blir vedtatt å innføre en muntlig spørretime, vil Presidentskapet vurdere nærmere hvordan den skal gjennomføres i praksis.

Den ordinære spørretimen

       Utredningsgruppen foreslår at presidenten ved innledningen av spørretimen kan bestemme at spørreren og statsråden kan få ordet bare én gang hver etter at statsråden har svart, dersom presidenten finner dette nødvendig for at sakene på dagsordenen kan bli behandlet i løpet av den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet.

       Høyres gruppe uttaler at den er noe usikker på om retten til to oppfølgingsspørsmål bør kunne begrenses. Det kan alternativt tenkes at det åpnes for at antallet spørsmål som reises en uke kan begrenses.

       Presidentskapet slutter seg til utredningsgruppens forslag.

Interpellasjoner

       Utredningsgruppen foreslår følgende vedrørende interpellasjonsdebattene: Først kan interpellanten tale i 10 minutter, og så kan et regjeringsmedlem bruke 10 minutter på å svare. Deretter kan det holdes inntil 12 innlegg med taletid på inntil to minutter, men presidenten kan tillate flere slike innlegg hvis forløpet av debatten gir grunn til det. Interpellanten har rett til det første av disse to-minutters innleggene og statsråden har rett til det neste, deretter følger innlegg av andre representanter. Interpellanten og statsråden har rett til å få ordet etter innlegg av andre representanter, for å svare på eller kommentere innlegget. Også de sistnevnte innleggene regnes med i det nevnte antallet. Til slutt kan interpellanten og statsråden holde et innlegg hver på fem minutter. Sammenlagt fører dette til at behandlingen av en interpellasjon vanligvis vil vare inntil én time. Dette er et poeng for utredningsgruppen, bl.a. for at det skal bli tid til å behandle en interpellasjon etter spørretimen i formiddagsmøtet på onsdager.

       Både Senterpartiets, Kristelig Folkepartis og Sosialistisk Venstrepartis grupper uttaler at det er for drastisk å begrense taletiden for andre enn interpellanten og statsråden til to minutter.

       Presidentskapet er enig med disse stortingsgruppene i at taletiden for andre enn interpellanten og statsråden bør settes noe lenger enn to minutter. På den annen side er det enig med utredningsgruppen i at en interpellasjonsdebatt ikke bør vare lenger enn omkring en time. Videre finner Presidentskapet at det neppe er tilstrekkelig grunn til å gi interpellanten og statsråden en så sterk stilling i debatten at de får rett til ordet etter ethvert innlegg av andre representanter. Det bør være tilstrekkelig at de får rett til tre innlegg i løpet av debatten. Under henvisning til dette foreslår Presidentskapet at etter de to innledende innleggene fra interpellant og statsråd, har interpellanten og statsråden rett til ett innlegg hver på inntil tre minutter. Deretter kan det holdes inntil 10 innlegg av andre representanter, med taletid på inntil tre minutter. Til slutt har interpellanten og statsråden rett til ett innlegg hver, på inntil tre minutter. Sammenlagt gir dette en normal maksimal varighet av debatten på en drøy time netto. Presidentskapet foreslår sløyfet bestemmelsen om kort merknad for å rette en åpenbar misforståelse.

Redegjørelser

       Utredningsgruppen uttaler at redegjørelser etter FO § 34 a i prinsippet er et godt institutt, som bør brukes oftere enn hittil. Spesielt tenker gruppen på kortere redegjørelser om aktuelle saker eller begivenheter som vekker politisk interesse.

       Presidentskapet er enig i dette, og forutsetter at regjeringen er lydhør overfor ønsker om slike redegjørelser, og at den selv tar initiativ til å gi redegjørelse når sakens art tilsier det.

Ikraftsetting

       Da det vil være nødvendig med en del forberedelser av praktisk art før de nye bestemmelsene kan settes i verk, foreslår Presidentskapet at tidspunktet for ikraftsetting settes til 1. oktober 1996.