Et flertall - Edvard Grimstad og Haakon Blankenborg - foreslår innført en organisert form for skriftlig besvarelse av spørsmål. Representantene kan velge å stille spørsmål til skriftlig besvarelse i stedet for å be om muntlig svar i spørretimen. En representant kan stille inntil to spørsmål i uken til skriftlig besvarelse. Spørsmål innleveres skriftlig til stortingspresidenten, som oversender spørsmålene fortløpende til regjeringens medlemmer. Innen seks hverdager skal svar gis skriftlig til stortingspresidenten, som sender svaret til spørreren og sørger for at spørsmål og svar blir trykt i Stortingsforhandlingene. Dette spørreinstituttet kan brukes også når Stortinget ikke er samlet.

       For å øke Stortingets mulighet til å ta opp aktuelle politiske spørsmål raskt med regjeringen, foreslår et annet flertall - Edvard Grimstad og Kristin Halvorsen - innført en muntlig spørretime i Stortinget hver onsdag kl. 10, hvor de regjeringsmedlemmer som statsministeren utpeker, møter fram og svarer på spørsmål som representantene stiller muntlig og som forutsettes ikke å være kjent på forhånd. Flertallet uttaler at statsministeren bør delta såvidt mulig, og minst én gang i måneden. For øvrig bør minst fem-seks regjeringsmedlemmer delta hver gang. Presidenten avgjør hvilke representanter som kan stille spørsmål, og i hvilken rekkefølge. Også andre representanter enn spørreren kan få ordet om den sak som er tatt opp i et spørsmål. Taletiden er to minutter for regjeringsmedlemmets første svar, for øvrig ett minutt. Representantene bør tale fra sine plasser i salen, hvor det derfor bør installeres mikrofoner. En muntlig spørretime bør ikke vare lenger enn én time.

       Haakon Blankenborg går mot forslaget om « spontan spørretime », og begrunner dette med at det ikke er spesielt interessant hva stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer mener « umiddelbart » om en sak. Det er viktig at de som skal delta i debatter og utspørringer i Stortinget kan forberede seg best mulig på de sakene som kommer opp.

       Etter den muntlige spørretimen holdes ordinær spørretime etter de någjeldende regler, bortsett fra at presidenten kan bestemme at spørrer og statsråd kan få ordet bare én gang hver etter statsrådens første svar, dersom presidenten finner dette nødvendig for at sakene på dagsorden kan bli behandlet i løpet av den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet. Gruppen uttaler i denne sammenheng at en interpellasjonsdebatt bør kunne holdes etter spørretimen.

       Fristen for besvarelse av interpellasjoner foreslås forkortet fra 6 måneder til én måned, hvis ikke Presidentskapet samtykker i senere besvarelse. Reglene om interpellasjonsdebatten foreslås endret slik at varigheten i alminnelighet ikke kan overstige én time. Interpellanten og statsråden blir sterkere prioritert som deltakere i debatten og taletidene blir kortere, særlig for andre talere enn disse.

       Gruppen uttaler at de nyordninger som foreslås, må betraktes som forsøksordninger som må vurderes på nytt etter at det er vunnet erfaringer med dem. Gruppen mener at forsøksordningene bør settes i verk snarest mulig, og uavhengig av endrede tekniske løsninger i stortingssalen.