Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at St.meld. nr. 34 (1995-1996) er en redegjørelse for Stortinget om praktiseringen av jord- og konsesjonsloven i landbruket.

       I hovedsak inneholder meldingen statistikk som viser gjennomføringen av saksbehandlingen på kommune-, fylkes- og departementalt nivå. Utfallet av saksbehandlingen fremgår av statistikken.

       Siden forrige behandling av praktiseringen av jord- og konsesjonslovgivningen, St.meld. nr. 43 (1992-1993), jf Innst.S.nr.194 (1992-1993), har det skjedd visse endringer i regelverket. Endringene bygger på de føringer som fulgte av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, jf Innst.S.nr.92 (1992-1993), og Ot.prp. nr. 72 (1993-1994) , jf Innst.O.nr.36 (1994-1995) og Besl.O.nr.46 (1994-1995) om jordloven. Endringene ble sanksjonert 12. mai 1995. Det ble samtidig foretatt endringer i konsesjonslovgivningen og odelsloven. Som en følge av dette er det også foretatt endringer i forskriftene og bestemmelser om delegert saksbehandling. Dette henger bl.a. sammen med den omorganisering av landbruksetatene som ble gjennomført lokalt og regionalt, jf St.meld. nr. 40 (1991-1992) og Innst.S.nr.34 (1992-1993) om organisering av landbruksetatene.

       Også norske forpliktelser og tilpasninger i henhold til EØS-avtalen er foretatt gjennom Ot.prp. nr. 5 (1994-1995) og behandlingen av denne. Flertallet har ikke merknader til dette.

       Flertallet viser til at fylkeslandbruksstyrene har benyttet statens forkjøpsrett i 92 tilfeller i 1995, 51 tilfeller i 1994 og 48 tilfeller i 1993. Fylkeslandbruksstyrenes avgjørelser er i 40 saker anket til departementet over at forkjøpsrett er gjort gjeldende. Tilsvarende tall for 1994 og 1993 er henholdsvis 35 og 26.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at avklart forkjøpsrett er benyttet på til sammen 82.180 dekar i årene 1993-95. Dette gir et årlig gjennomsnitt på 27.393 dekar, hvorav det vesentligste er skogareal. Dette må allikevel ansees å være lavt sett i en total sammenheng som ledd i en strukturutvikling.

       Dette flertallet mener det på bakgrunn av dette bør vurderes om de samlede kostnader ved praktiseringen av den gjeldende forkjøpsrett har en nytte/kostnadseffekt som står i forhold til ressursbruken. Dette flertallet ber Landbruksdepartementet om å komme tilbake med en vurdering av ressursbruk og nytte-kostnadseffekten.

       Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, viser til at det er behandlet ni saker om ekspropriasjon i l995. I tre saker ble den innvilget mens den ble avslått i to saker. Fire av sakene bortfalt. I 1994 ble to saker behandlet. En sak ble innvilget, en sak avslått. Flertallet har merket at adgangen til tvungen avståelse nyttes i få tilfeller og har ikke merknader til dette.

       Dette flertallet mener dette viser at selv om tvungen avståelse nyttes i få tilfeller, påligger det myndighetene å utvise en generell tilbakeholdenhet i bruk av ekspropriasjon som virkemiddel i brukssammenslutning hvor ikke vanhevd, eller særlige hensyn tilsier dette. Flertallet viser for øvrig til hva et flertall uttalte om dette i forbindelse med behandlingen av jordloven, jf Innst.O.nr.36 (1994-1995).

       Dette flertallet viser i denne sammenhengen til at også saker fremmet i henhold til vanhevdsparagrafen er lavt, og redusert i forhold til 1992. Flertallet ser det som positivt at slike spørsmål finner sin løsning gjennom aktiv rådgivning og frivillige ordninger.

       Dette flertallet har merket seg at det har skjedd en viss økning av omdisponering av dyrkede arealer som følge av reguleringsplaner. I 1995 ble 10.324 dekar omdisponert, mens tallene for 1994 og 1993 var henholdsvis 9.486 dekar og 8.080 dekar.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at det må tilstrebes en generell restriktiv holdning til omdisponering av dyrket jord som er egnet for en rasjonell landbruksdrift.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti ser med uro på den store avgangen ein har hatt av dyrka jord med 7.709 dekar i 1995. Dette har ein slik dimensjon at departementet må stramme til praktiseringa når det gjeld å omdisponere dyrka jord til andre formål.

       Desse medlemene fremmer fylgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa skjerpe inn praktiseringa av lovverket når det gjeld omdisponering av dyrka jord. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til tidligere merknader om adgang til planting av marginale arealer som egner seg dårlig til jordbruksdrift og mener det bør legges stor vekt på hva eieren mener i slike saker.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti går imot tilplanting av dyrka jord. Det viser seg at det vert lagt heilt ulike meiningar i kva for jord som bør tilplantes eller ikkje.

       Desse medlemene viser til tidlegare merknader.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at det i 1993-95 ble avgjort 14.177 søknader om konsesjon på erverv av fast eiendom. I forhold til det totale antall saker utgjør avslagene i perioden 3,7 %.

       Flertallet ser det som viktig at praktiseringen av konsesjonslovgivningen ivaretar de behov for en langsiktig strukturutvikling som Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993).

       Flertallet viser i denne sammenheng til saker behandlet i henhold til bestemmelsene om bo- og driveplikt. I perioden 1993-95 ble 796 saker behandlet. Søknad om fritak ble avslått i 257 saker, dvs. 5 % Flertallet har merket seg at det har vært en gradvis nedgang i antall saker, og en økning av antall innvilgede fritak. Flertallet anser dette for å være i samsvar med de landbrukspolitiske retningslinjer som ble trukket opp ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993). Flertallet vil her vise til at i saker som berører bo- og driveplikt skal det legges vekt på eiendommens avkastningsevne, husforholdene, behov for tilleggsjord i området og hvilken betydning det har å holde jordbruksarealet i hevd, bosetting og muligheten for å skaffe en tilstrekkelig inntekt til livsunderhold.

       Flertallet ser det i denne sammenheng som viktig at jordloven anvendes slik at de langsiktige mål som er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1992-1993) blir fulgt opp.

       Flertallet vil i denne forbindelse peke på at jordloven og praktiseringen av denne må legge grunnlag for en bruksstruktur som kan sikre økt stabilitet i næringen og for de arbeidsplasser som har landbruk som eneste inntekt eller hovedinntekt.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet syner til at Senterpartiet ikkje støtta fleirtalssynet da St.prp. nr. 8 (1992-1993) vart behandla.

       Desse medlemene ser med uro på den sterke nedgangen av gardsbruk som ein har. Dette er ein fare for busetjingsmønsteret i vårt land. Grendesamfunna vert uttynna med folk og busetnad og næringsaktivitet vil sakte døy ut.

       Desse medlemene meiner det bør førast ein landbrukspolitikk slik at ein sikrar at drifta av gardsbruka og dermed sysselsettinga vert halde oppe. For å nå dette målet må også bu- og driveplikta praktiserast strengt. Jord- og konsesjonslovgjevinga må praktiserast på ein slik måte at dei som har sitt daglege virke i næringa føler tryggheit.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg ikke til komiteens utgangspunkt for mange av merknadene.

       Dette medlem anser ikke ca 82.180 dekar som lite når det gjelder bruk av forkjøpsretten. Dette er et ledd i en strukturutvikling som etter dette medlems mening vil føre til større og færre enheter, og som ikke vil være med på å opprettholde sysselsetting, bosetting og et miljøvennlig småskalajordbruk i distriktene. At kostnadene ved praktiseringen av den gjeldende forkjøpsretten bør vurderes, viser at denne strukturutviklingen har sin pris.

       Omdisponering av dyrket jord må etter dette medlems mening behandles meget restriktivt og kan ikke bare gjelde for dyrket jord som er egnet for rasjonell landbruksdrift. Det er grundig dokumentert at verdens matvaresikkerhet reduseres dramatisk, og Norge har et ansvar for å opprettholde dagens areal med dyrket jord. Derfor er det etter dette medlems mening helt uakseptabelt at dyrket jord skal kunne omdisponeres.

       Dette medlem er ikke enig i at det skal gis adgang til tilplanting av marginale arealer som egner seg dårlig til jordbruksdrift. God ressursanvendelse er tvert imot å sørge for at dyrkbar jord holdes tilgjengelig for matproduksjon.

       Dette medlem har ikke sluttet seg til komiteens merknader til St.prp. nr. 8 (1992-1993) om at konsesjonslovgivningen skal ivareta den langsiktige strukturutviklingen, og vil ikke støtte komiteens merknad.

       Dette medlem mener at bo- og driveplikten skal praktiseres strengt. Det er et mål at den som eier jorda også må være den som driver den. Bo- og driveplikten er et meget viktig virkemiddel for å opprettholde bosettingen i distriktene, og til å holde jordbruksarealet i hevd. Behovet for tilleggsjord kan ikke spille en avgjørende rolle i spørsmål om bo- og driveplikten. Jordloven må også praktiseres strengt. Både bo- og driveplikten og jordloven skal etter dette medlems mening være redskaper som skal sikre bosettingsmønsteret, sikre miljøvennlig jordbruk og opprettholde jordbruksarealet. Etter dette medlems mening vil komitéflertallets merknader føre til en strukturrasjonalisering i norsk landbruk som ikke oppfyller ønskene om et bærekraftig jordbruk.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til partiet sine standpunkt, slik dei m.a. er nedfelt i innstillinga til St.prp. nr. 8 (1992-1993).

       Denne medlemen er oppteken av at praktiseringa av jord- og konsesjonslovgjevinga er i tråd med ei målsetting om å oppretthalde busetnadsmønsteret i landet. Ei slik målsetting sikrar eit landbruk som har ei bærekraft i seg både når det gjeld stabilitet, arbeidsplassar og god utnytting av naturressursane.

       Denne medlemen vil peike på at praktiseringa av jord- og konsesjonslovgjevinga har svært mykje å seie for strukturutviklinga i landbruket, og denne medlemen er uroa over den sterke nedgangen i talet på gardsbruk som ein har hatt over ein lengre periode.

       Denne medlemen er gjort merksam på problema som oppstår for ektepar der den eine skal drive garden med buplikt, medan den andre har buplikt annan stad pga. arbeid. T.d. gjeld dette for prestar i Den norske kyrkja.

       Denne medlemen meiner Landbruksdepartementet bør finne løysinger i dei konkrete sakene som oppstår, eventuelt finne ordningar med dispensasjon i høve til anna lovverk.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener lovgivningen som regulerer bruken av landbrukseiendommer er altfor restriktiv. Den representerer en alvorlig trussel mot den enkeltes rett til fritt å eie og råde over egen eiendom. Derfor vil Fremskrittspartiet avvikle de fleste restriksjoner bl.a. på salg av jordbruks- og skogbrukseiendommer, samt oppheve statens forkjøpsrett og fjerne nåværende bestemmelser vedrørende konsesjons-, bo- og driveplikt.

       Dette medlem viser til Dok.nr.8:06 (1990-1991) om forslag fra stortingsrepresentantene Oscar D. Hillgaar og Jan Simonsen om lov om opphevelse av lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven), samt forslag fra Fremskrittspartiet ved behandlingen av Ot.prp. nr. 72 (1993-1994) om lov om jord (jordloven).