1. Sammendrag

Innledning

       Landbruksdepartementets melding om praktiseringen av jord- og konsesjonslovgivningen gjelder årene 1993-95. Meldingen inneholder i hovedtrekk en oversikt over endringene i regelverket og statistikk som viser deler av departementets, fylkeslandbruksstyrenes og kommunenes virksomhet i løpet av perioden. Statistikkdelen gir opplysninger om utfallet av saker etter jord- og konsesjonslovgivningen, saker om bo- og driveplikt etter odelsloven og om odelsfrigjøring samt om hvilke organ som har fattet vedtaket.

       Bl.a. med bakgrunn i St.prp. nr. 8 (1992-1993) og Innst.S.nr.92 (1992-1993) er det vedtatt en ny jordlov 12. mai 1995. Departementet har videre startet arbeidet med å gjennomgå konsesjonsloven og tilgrensende lovverk.

Endringene i regelverket

       De føringene som er lagt inn i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, jf Innst.S.nr.92 (1992-1993), ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 72 (1993-1994) lov om jord, jf Innst.O.nr.36 (1994-1995) og Besl.O.nr.46 (1994-1995). Den nye lov om jord ble sanksjonert 12. mai 1995. Samtidig ble det foretatt endringer i konsesjonsloven og odelsloven. Lovendringene har gjort det nødvendig å endre forskriftene og delegasjonsbestemmelsene.

       Omorganiseringen av landbruksetatene lokalt og regionalt ble gjennomført ved Ot.prp. nr. 71 (1992-1993) , jf Innst.O.nr.97 (1992-1993) og Besl.O.nr.118 (1992-1993). Oppfølgingen av forpliktelser i henhold til EØS-avtalen er foretatt gjennom Ot.prp. nr. 5 (1994-1995) , jf Innst.O.nr.14 (1994-1995) og Besl.O.nr.23 (1994-1995).

Statistikk

Forkjøpsretten

       Fylkeslandbruksstyrene har brukt forkjøpsrett etter konsesjonsloven § 2 for å tilgodese landbruksnæringen i 92 tilfeller i 1995, 51 tilfeller i 1994 og 48 tilfeller i 1993. Departementet har i 1995 avgjort 40 saker som gjaldt klage over at forkjøpsrett var gjort gjeldende. Tallene for 1994 og 1993 er på henholdsvis 35 og 26. Fylkeslandbruksstyrets vedtak ble stadfestet i 25 saker i 1995, mens klagen ble tatt til følge og vedtaket om forkjøp omgjort i 15 av disse sakene. I 1994 ble 22 av fylkeslandbruksstyrenes vedtak stadfestet, mens klagen ble tatt til følge og vedtaket om forkjøp omgjort i 13 av disse sakene. I 1993 ble 18 vedtak stadfestet og 8 vedtak omgjort.

       Det er i 1995 avgjort 152 saker som gjaldt klage over at forkjøpsrett ikke var nyttet. Tallene for 1994 og 1993 er henholdsvis på 117 og 125. Fylkeslandbruksstyrets vedtak er stadfestet av departementet i 132 saker i 1995, mens klagen er tatt til følge og forkjøpsrett nyttet i 20 av disse klagesakene. I 1994 er fylkeslandbruksstyrets vedtak stadfestet i 98 saker, mens klagen er tatt til følge og forkjøpsrett nyttet i 19 av klagesakene. Tallene for 1993 er 108 og 17.

       Når forkjøpsretten nyttes har overdrageren rett til å gå fra klagen etter « angrefristbestemmelsen » i konsesjonsloven § 15. Denne adgang til å gå fra avtalen er brukt i 40 tilfeller i 1995, 28 tilfeller i 1994 og 23 tilfeller i 1993.

       Dette innebærer at forkjøpet kan gjennomføres i 57 av de i alt 97 tilfellene i 1995 hvor statens forkjøpsrett er nyttet. I 1994 kan forkjøpet gjennomføres i 29 av de i alt 57 tilfellene hvor statens forkjøpsrett er nyttet og i 1993 34 av de i alt 57 tilfellene hvor statens forkjøpsrett er nyttet.

       I 1992 ble det i alt nyttet forkjøpsrett i 67 tilfeller. Sett i forhold til tallene for 1992 er antall forkjøpssaker i 1993 og 1994 redusert med 10 saker. Antallet forkjøp økte i 1995 til 97. Antallet saker hvor forkjøpet kan gjennomføres var 49 i 1992 mot 34 i 1993, 29 i 1994 og 57 i 1995.

Ekspropriasjon

       Avgjorte ekspropriasjonssaker viser at tvungen avståelse fortsatt er et virkemiddel som nyttes bare i særlige tilfelle.

Odelsfrigjøring

       Ses antallet saker i femårsperioden under ett, er antallet saker hvor eiendommer odelsfrigjøres relativt stabilt over tid bortsett fra i 1994 hvor departementet innvilget åtte og avslo fire odelsfrigjøringssøknader.

Frivillige erverv

       Fylkeslandbruksstyrene har i 1995 kjøpt 21 eiendommer med totalt 7.228 dekar for videresalg til rasjonaliseringsformål. I forbindelse med Gardermo-utbyggingen har fylkeslandbruksstyret ervervet eiendommer med et totalareal på ca 3.523 dekar for å nytte disse til makeskifte og som tilleggsareal til landbrukseiendommer som blir berørt av utbyggingen. I 1994 kjøpte fylkeslandbruksstyrene 13 eiendommer med totalt 3.844 dekar for videresalg til rasjonaliseringsformål. Tallene for 1993 er 9 eiendommer med totalareal på 4.755 dekar. Gjennomgående er det små eiendommer som erverves på denne måten.

Vanhevd

       Departementet iverksatte høsten 1995 en undersøkelse om vanhevdsbestemmelsen. Resultatet av undersøkelsen viser at bestemmelsen blir lite anvendt. Undersøkelsen viser at de lokale landbruksmyndigheter og fylkesmennene gjennom aktiv rådgivning søker frivillige ordninger for vanhevda og unytta jord. De lokale landbruksmyndigheters kontakt med eieren resulterer som regel i at sakene løses ved frivillige ordninger før fylkesmennene får kunnskap om de enkelte tilfellene.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord

       Når det gjelder omdisponeringssaker etter jordloven ble det i perioden 1993-95 omdisponert i alt 10.538 dekar til skogplanting. Ordningen med statstilskudd til etablering av skog på jordbruksarealer ute av drift viste seg ikke å gi de resultater som var forventet.

       Dersom arealer omdisponert til skogplanting holdes utenfor, ble i 1995 i alt 10.324 dekar dyrka jord omdisponert, mens avgangen på dyrka jord var 7.709 dekar. I 1994 er 9.486 dekar dyrka jord blitt omdisponert, mens avgangen på dyrka jord har vært 4.889 dekar. I 1993 ble i alt 8.080 dekar dyrka jord omdisponert, mens avgangen på dyrka jord var 4.456 dekar.

       Det er grunn til å peke på at avgangen dyrka og dyrkbar jord ved reguleringsplaner fortsatt utgjør hoveddelen av den totale avgangen av dyrka og dyrkbar jord.

Delingsbestemmelsene i jordloven § 12 (§ 55)

       Fylkeslandbruksstyrene og kommune/landbruksnemndene har avgjort 21.289 delingssaker i 1993-95. Det er gitt samtykke til fradeling i 19.475 tilfeller, mens fradeling er nektet i 1.814 tilfeller.

Finansiering av jordkjøp

       Jordfondets kapital pr. 1. januar 1993 var 62,5 mill. kroner. Fondets kapital er den samme ved utgangen av 1995. Det er ikke bevilget nye midler til fondet siden 1978.

       Utestående kapital i eiendommer pr. 31. desember 1995 er ca 47 mill. kroner. Saldoen på fondet er etter dette ca 15,5 mill. kroner.

Konsesjonsavgjørelser

       I 1993-95 ble det avgjort 14.177 søknader om konsesjon på erverv av fast eiendom. De fleste søknadene er innvilget. Avslagene sett under ett utgjør ca 3,7 % av det totale antall saker. Avslagsprosenten for 1992 var på 3,9 og 1991 4,2.

Bo- og driveplikt

       Fylkeslandbruksstyrene avgjorde 4.374 søknader om fritak fra bo- og/eller driveplikten i løpet av 1993-95. Kommunene avgjorde til sammen 796 bo- og drivepliktssaker i 1993-95. I perioden 1993-95 er 257 saker avslått. Dette utgjør 5 % av de avgjorte sakene. Avslagsprosenten for 1992 var på 4,7 og i 1991 på 6,9.

       Det har vært en gradvis nedgang i sakstilfanget og en økning av antall innvilgede varige fritak. Årsaken til endringene er ikke klarlagt.

       I 1993-95 mottok fylkeslandbruksstyret 198 klager. Departementet behandlet i samme periode 102 klager. Av disse ble fylkeslandbruksstyrets vedtak stadfestet i 65 saker, mens vedtakene er endret i 37 saker.

Unntak fra konsesjonsplikten

       I medhold av konsesjonsloven § 2 siste ledd ble det i 1993-95 behandlet 83 søknader om unntak fra konsesjonsplikten. Det ble gitt unntak fra konsesjonsplikten i 71 tilfeller, og 12 søknader ble avslått.

       Som tidligere er det gitt unntak fra konsesjonsplikten i søknader hvor det mer er tale om formelle enn reelle eiendomsoverføringer.

Rettssaker m.v.

       I 1995 er det avsluttet fem rettssaker vedrørende jord- og konsesjonslovgivningen. Staten vant en og tapte en av sakene. Tre av sakene ble forlikt. I 1994 er det avsluttet tolv rettssaker. Staten vant fire av sakene og tapte fire. Fire av sakene ble forlikt. I tillegg opptrådte staten som hjelpeintervenient i en sak i 1994 og i en sak i 1995. Den part staten støttet vant saken. I 1993 er det avsluttet fem rettssaker vedrørende jord- og konsesjonslovgivningen. Staten vant fire av sakene. En sak ble forlikt.

       Norge har fått kritikk av Den europeiske menneskerettighetskommisjon for lang behandlingstid i forbindelse med en odelsløsningssak der det ble søkt om odelsfrigjøring. Den aktuelle odelsløsningssaken tok nærmere 6 år fra saken ble brakt inn for herredsretten til den ble endelig avgjort av Høyesterett. Kjernen i kritikken i Kommisjonens rapport er rettet mot den administrative behandling av odelsfrigjøringssaken. Departementet har satt i verk visse tiltak for å hindre like lang saksbehandlingstid av disse sakene i fremtiden, bl.a. er avgjørelsesmyndigheten lagt til fylkeslandbruksstyret.

Praktiseringen av ny lovgivning

Jordloven

       Jordloven gir virkemidler for offentlig styring av landets arealressurser. Loven forutsettes anvendt slik at de mål som er lagt i St.prp. nr. 8 (1992-1993) blir fulgt. Det er sentralt å arbeide for en bruksstruktur som gir grunnlag for stabile arbeidsplasser i landbruket.

       Ved den skjønnsmessige avveiningen av saker etter jordloven skal det legges hovedvekt på bosetting, sysselsetting og på hva som vil føre til driftsmessig gode løsninger.

Bestemmelsene om bo- og driveplikt etter odelsloven og konsesjonsloven

       Ved vurderingen av om det skal gis fritak for bo- og driveplikt vektlegges bl.a. eiendommens avkastningsevne, husforholdene, behov for tilleggsjord i området, hvilken betydning det har å holde jordbruksarealet på eiendommen i hevd, bosetting og muligheten for å skaffe seg en inntekt man kan leve av.

2. Komiteens merknader

    Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at St.meld. nr. 34 (1995-1996) er en redegjørelse for Stortinget om praktiseringen av jord- og konsesjonsloven i landbruket.

       I hovedsak inneholder meldingen statistikk som viser gjennomføringen av saksbehandlingen på kommune-, fylkes- og departementalt nivå. Utfallet av saksbehandlingen fremgår av statistikken.

       Siden forrige behandling av praktiseringen av jord- og konsesjonslovgivningen, St.meld. nr. 43 (1992-1993), jf Innst.S.nr.194 (1992-1993), har det skjedd visse endringer i regelverket. Endringene bygger på de føringer som fulgte av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, jf Innst.S.nr.92 (1992-1993), og Ot.prp. nr. 72 (1993-1994) , jf Innst.O.nr.36 (1994-1995) og Besl.O.nr.46 (1994-1995) om jordloven. Endringene ble sanksjonert 12. mai 1995. Det ble samtidig foretatt endringer i konsesjonslovgivningen og odelsloven. Som en følge av dette er det også foretatt endringer i forskriftene og bestemmelser om delegert saksbehandling. Dette henger bl.a. sammen med den omorganisering av landbruksetatene som ble gjennomført lokalt og regionalt, jf St.meld. nr. 40 (1991-1992) og Innst.S.nr.34 (1992-1993) om organisering av landbruksetatene.

       Også norske forpliktelser og tilpasninger i henhold til EØS-avtalen er foretatt gjennom Ot.prp. nr. 5 (1994-1995) og behandlingen av denne. Flertallet har ikke merknader til dette.

       Flertallet viser til at fylkeslandbruksstyrene har benyttet statens forkjøpsrett i 92 tilfeller i 1995, 51 tilfeller i 1994 og 48 tilfeller i 1993. Fylkeslandbruksstyrenes avgjørelser er i 40 saker anket til departementet over at forkjøpsrett er gjort gjeldende. Tilsvarende tall for 1994 og 1993 er henholdsvis 35 og 26.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at avklart forkjøpsrett er benyttet på til sammen 82.180 dekar i årene 1993-95. Dette gir et årlig gjennomsnitt på 27.393 dekar, hvorav det vesentligste er skogareal. Dette må allikevel ansees å være lavt sett i en total sammenheng som ledd i en strukturutvikling.

       Dette flertallet mener det på bakgrunn av dette bør vurderes om de samlede kostnader ved praktiseringen av den gjeldende forkjøpsrett har en nytte/kostnadseffekt som står i forhold til ressursbruken. Dette flertallet ber Landbruksdepartementet om å komme tilbake med en vurdering av ressursbruk og nytte-kostnadseffekten.

       Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, viser til at det er behandlet ni saker om ekspropriasjon i l995. I tre saker ble den innvilget mens den ble avslått i to saker. Fire av sakene bortfalt. I 1994 ble to saker behandlet. En sak ble innvilget, en sak avslått. Flertallet har merket at adgangen til tvungen avståelse nyttes i få tilfeller og har ikke merknader til dette.

       Dette flertallet mener dette viser at selv om tvungen avståelse nyttes i få tilfeller, påligger det myndighetene å utvise en generell tilbakeholdenhet i bruk av ekspropriasjon som virkemiddel i brukssammenslutning hvor ikke vanhevd, eller særlige hensyn tilsier dette. Flertallet viser for øvrig til hva et flertall uttalte om dette i forbindelse med behandlingen av jordloven, jf Innst.O.nr.36 (1994-1995).

       Dette flertallet viser i denne sammenhengen til at også saker fremmet i henhold til vanhevdsparagrafen er lavt, og redusert i forhold til 1992. Flertallet ser det som positivt at slike spørsmål finner sin løsning gjennom aktiv rådgivning og frivillige ordninger.

       Dette flertallet har merket seg at det har skjedd en viss økning av omdisponering av dyrkede arealer som følge av reguleringsplaner. I 1995 ble 10.324 dekar omdisponert, mens tallene for 1994 og 1993 var henholdsvis 9.486 dekar og 8.080 dekar.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at det må tilstrebes en generell restriktiv holdning til omdisponering av dyrket jord som er egnet for en rasjonell landbruksdrift.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti ser med uro på den store avgangen ein har hatt av dyrka jord med 7.709 dekar i 1995. Dette har ein slik dimensjon at departementet må stramme til praktiseringa når det gjeld å omdisponere dyrka jord til andre formål.

       Desse medlemene fremmer fylgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa skjerpe inn praktiseringa av lovverket når det gjeld omdisponering av dyrka jord. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til tidligere merknader om adgang til planting av marginale arealer som egner seg dårlig til jordbruksdrift og mener det bør legges stor vekt på hva eieren mener i slike saker.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti går imot tilplanting av dyrka jord. Det viser seg at det vert lagt heilt ulike meiningar i kva for jord som bør tilplantes eller ikkje.

       Desse medlemene viser til tidlegare merknader.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at det i 1993-95 ble avgjort 14.177 søknader om konsesjon på erverv av fast eiendom. I forhold til det totale antall saker utgjør avslagene i perioden 3,7 %.

       Flertallet ser det som viktig at praktiseringen av konsesjonslovgivningen ivaretar de behov for en langsiktig strukturutvikling som Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993).

       Flertallet viser i denne sammenheng til saker behandlet i henhold til bestemmelsene om bo- og driveplikt. I perioden 1993-95 ble 796 saker behandlet. Søknad om fritak ble avslått i 257 saker, dvs. 5 % Flertallet har merket seg at det har vært en gradvis nedgang i antall saker, og en økning av antall innvilgede fritak. Flertallet anser dette for å være i samsvar med de landbrukspolitiske retningslinjer som ble trukket opp ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993). Flertallet vil her vise til at i saker som berører bo- og driveplikt skal det legges vekt på eiendommens avkastningsevne, husforholdene, behov for tilleggsjord i området og hvilken betydning det har å holde jordbruksarealet i hevd, bosetting og muligheten for å skaffe en tilstrekkelig inntekt til livsunderhold.

       Flertallet ser det i denne sammenheng som viktig at jordloven anvendes slik at de langsiktige mål som er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1992-1993) blir fulgt opp.

       Flertallet vil i denne forbindelse peke på at jordloven og praktiseringen av denne må legge grunnlag for en bruksstruktur som kan sikre økt stabilitet i næringen og for de arbeidsplasser som har landbruk som eneste inntekt eller hovedinntekt.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet syner til at Senterpartiet ikkje støtta fleirtalssynet da St.prp. nr. 8 (1992-1993) vart behandla.

       Desse medlemene ser med uro på den sterke nedgangen av gardsbruk som ein har. Dette er ein fare for busetjingsmønsteret i vårt land. Grendesamfunna vert uttynna med folk og busetnad og næringsaktivitet vil sakte døy ut.

       Desse medlemene meiner det bør førast ein landbrukspolitikk slik at ein sikrar at drifta av gardsbruka og dermed sysselsettinga vert halde oppe. For å nå dette målet må også bu- og driveplikta praktiserast strengt. Jord- og konsesjonslovgjevinga må praktiserast på ein slik måte at dei som har sitt daglege virke i næringa føler tryggheit.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg ikke til komiteens utgangspunkt for mange av merknadene.

       Dette medlem anser ikke ca 82.180 dekar som lite når det gjelder bruk av forkjøpsretten. Dette er et ledd i en strukturutvikling som etter dette medlems mening vil føre til større og færre enheter, og som ikke vil være med på å opprettholde sysselsetting, bosetting og et miljøvennlig småskalajordbruk i distriktene. At kostnadene ved praktiseringen av den gjeldende forkjøpsretten bør vurderes, viser at denne strukturutviklingen har sin pris.

       Omdisponering av dyrket jord må etter dette medlems mening behandles meget restriktivt og kan ikke bare gjelde for dyrket jord som er egnet for rasjonell landbruksdrift. Det er grundig dokumentert at verdens matvaresikkerhet reduseres dramatisk, og Norge har et ansvar for å opprettholde dagens areal med dyrket jord. Derfor er det etter dette medlems mening helt uakseptabelt at dyrket jord skal kunne omdisponeres.

       Dette medlem er ikke enig i at det skal gis adgang til tilplanting av marginale arealer som egner seg dårlig til jordbruksdrift. God ressursanvendelse er tvert imot å sørge for at dyrkbar jord holdes tilgjengelig for matproduksjon.

       Dette medlem har ikke sluttet seg til komiteens merknader til St.prp. nr. 8 (1992-1993) om at konsesjonslovgivningen skal ivareta den langsiktige strukturutviklingen, og vil ikke støtte komiteens merknad.

       Dette medlem mener at bo- og driveplikten skal praktiseres strengt. Det er et mål at den som eier jorda også må være den som driver den. Bo- og driveplikten er et meget viktig virkemiddel for å opprettholde bosettingen i distriktene, og til å holde jordbruksarealet i hevd. Behovet for tilleggsjord kan ikke spille en avgjørende rolle i spørsmål om bo- og driveplikten. Jordloven må også praktiseres strengt. Både bo- og driveplikten og jordloven skal etter dette medlems mening være redskaper som skal sikre bosettingsmønsteret, sikre miljøvennlig jordbruk og opprettholde jordbruksarealet. Etter dette medlems mening vil komitéflertallets merknader føre til en strukturrasjonalisering i norsk landbruk som ikke oppfyller ønskene om et bærekraftig jordbruk.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til partiet sine standpunkt, slik dei m.a. er nedfelt i innstillinga til St.prp. nr. 8 (1992-1993).

       Denne medlemen er oppteken av at praktiseringa av jord- og konsesjonslovgjevinga er i tråd med ei målsetting om å oppretthalde busetnadsmønsteret i landet. Ei slik målsetting sikrar eit landbruk som har ei bærekraft i seg både når det gjeld stabilitet, arbeidsplassar og god utnytting av naturressursane.

       Denne medlemen vil peike på at praktiseringa av jord- og konsesjonslovgjevinga har svært mykje å seie for strukturutviklinga i landbruket, og denne medlemen er uroa over den sterke nedgangen i talet på gardsbruk som ein har hatt over ein lengre periode.

       Denne medlemen er gjort merksam på problema som oppstår for ektepar der den eine skal drive garden med buplikt, medan den andre har buplikt annan stad pga. arbeid. T.d. gjeld dette for prestar i Den norske kyrkja.

       Denne medlemen meiner Landbruksdepartementet bør finne løysinger i dei konkrete sakene som oppstår, eventuelt finne ordningar med dispensasjon i høve til anna lovverk.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener lovgivningen som regulerer bruken av landbrukseiendommer er altfor restriktiv. Den representerer en alvorlig trussel mot den enkeltes rett til fritt å eie og råde over egen eiendom. Derfor vil Fremskrittspartiet avvikle de fleste restriksjoner bl.a. på salg av jordbruks- og skogbrukseiendommer, samt oppheve statens forkjøpsrett og fjerne nåværende bestemmelser vedrørende konsesjons-, bo- og driveplikt.

       Dette medlem viser til Dok.nr.8:06 (1990-1991) om forslag fra stortingsrepresentantene Oscar D. Hillgaar og Jan Simonsen om lov om opphevelse av lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven), samt forslag fra Fremskrittspartiet ved behandlingen av Ot.prp. nr. 72 (1993-1994) om lov om jord (jordloven).

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Stortinget ber Regjeringa skjerpe inn praktiseringa av lovverket når det gjeld omdisponering av dyrka jord.

4. Komiteens tilråding

   Komiteen viser til meldingen og rår Stortinget til å fatte følgende

       St.meld. nr. 34 (1995-1996) - om praktiseringen av jord- og konsesjonslovgivningen i 1993-95 - vedlegges protokollen.