Vedlegg:
St.meld. nr. 23 (1995-1996) om fremtidig disponering av Tokke 1
Jeg viser til saksordførerens brev av 12. d.m.
Tinfos A/S' andel av Tokkekraften - 193 GWh/år - inngår ikke i fastkraftoppdekningen for smeltevirksomheten på Øye og i Tyssedal.
Av behovet på ca 500 GWh/år på Øye leverer Vest-Agder Energiverk 420 GWh, mens restbehovet dekkes av bedriftens eget varmegjenvinningsanlegg. Vel 70 prosent av leveringen fra Vest-Agder Energiverk er forøvrig formidling av konsesjonskraft fra Sira-Kvinautbyggingen.
Hele forbruket i Tyssedal er dekket av en spesialavtale med staten med varighet ut år 2010. Tinfos A/S har derfor dekket hele sitt kraftbehov til industrivirksomheten for lang tid fremover uavhengig av Tokkekraften.
Tinfos A/S har i lengre tid omsatt kraft i markedet. Bedriftens andel av Tokkekraften har ikke vært nyttet til industrivirksomhet siden smeltevirksomheten på Notodden ble nedlagt i 1987. I tillegg har bedriften ca 200 GWh/år fra eget verk på Notodden, som i like lang tid har vært solgt i kraftmarkedet. Nylig inngikk Tinfos A/S dessuten en avtale som innebar at bedriften fikk ytterligere tilgang til mer enn 500 GWh/år fra Tyssefaldene. Tinfos A/S har så inngått avtale med Orkla Borregaard om salg av denne kraften for en 10-års periode. Dette viser at Tinfos A/S faktisk har et kraftoverskudd på over 900 GWh/år som bedriften omsetter i kraftmarkedet uavhengig av industrivirksomheten.
Jeg konstaterer at Tinfos A/S er den eneste bedriften innen kraftintensiv industri som har sikret seg et betydelig kraftoverskudd i lang tid fremover. De andre bedriftene i kraftintensiv industri er ikke gitt anledning til dette, jf. bestemmelsene i St.prp. nr. 104 (1990-1991) om at industrien som fikk fornyet sine kontrakter med Statkraft må ha behov for hele sin krafttilgang. Ny « tildeling » av Tokkekraft vil derfor bare forsterke Tinfos særstilling i kraftintensiv industri og vil bety at Tinfos A/S vil fortsette å selge hele kraftmengden i markedet for mange år fremover.
Det kan ikke være aktuelt å sikre Tinfos kraft fra Tokke på industrivilkår all den stund kraften bare skal nyttes til salg i markedet i lang tid fremover.
Alle Statkrafts kontrakter med kraftintensiv industri utløper i perioden 2004 - 2011. Tinfos A/S må på vanlig måte reforhandle avtalen med Vest-Agder Energiverk og kraftutbyggingskommunene i Sira-Kvina for å sikre kraftoppdekningen på Øye etter år 2004. Når det gjelder krafttilgangen til Tyssedal, som løper til utgangen av 2010, må dette vurderes på lik linje med de øvrige at statens industrikontrakter. I min energipolitiske redegjørelse sist vår sa jeg at det fortsatt er tilstrekkelig tid til å vurdere hva som bør skje med industrikontraktene etter utløp og at Regjeringen legger stor vekt på at industrien har behov for langsiktige og stabile rammer. Jeg kan derfor ikke se at det er noe grunnlag for å tildele Tinfos A/S fortsatt Tokkekraft etter utløpet senere i år.
St.meld. nr. 23 (1995-1996) om fremtidig disponering av Tokke 1
Jeg viser til komitélederens brev av i dag.
Tinfos A/S' kraftbehov i dag fremgår av bedriftens brev av 7. september 1995 inntatt i proposisjonen på s. 4. Problemene med inndekningen oppstår fordi det ikke klart nok fremgår av brevet at behovet på Øye og i Tyssedal fullt ut er dekket med kontrakter med henholdsvis Vest-Agder Energiverk til år 2004 og staten til ut år 2010 i tillegg til eget varmegjenvinningsanlegg på Øye. I brevet inntatt i proposisjonen har Tinfos A/S i stedet lagt inn en inndekning som først er aktuell dersom kontraktene knyttet til Øye og Tyssedal helt og holdent utgår etter år 2004 og 2010. Jeg har for øvrig i mitt første brev til komiteen i dag redegjort for Regjeringens syn på den langsiktige kraftoppdekning generelt.
Jeg står på dette grunnlag fast ved at bedriften i dag har et kraftoverskudd på over 900 GWh/år, som vil bli redusert til vel 700 GWh/år når Tokkeavtalen utløper 30. juni i år.
Kommuner som har deltatt i andre utbygginger basert på medeierskap har så vidt meg bekjent aldri fått tilbakebetalt sine investeringer med rente slik tilfellet har vært for gjeldsbreveierne i Tokkeutbyggingen. Gjeldsbreveierne har derfor vært i den heldige stilling at de har fått tilbakebetalt sine lån med renter i tillegg til fordelen med levering av billig kraft i en årrekke. Kommuner som har deltatt som medeiere i statsutbygginger har derimot måtte betale en andel av det enkelte kraftverks utbyggings- og driftskostnader for å kunne ta ut en tilsvarende andel av kraften.