Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

3. Bruk av gass i Norge

       Departementet understreker i meldingen Norges spesielle energisituasjon sammenlignet med andre land i Europa, som i stor grad er avhengig av importert energi. Med Norges store energiproduksjon vil overgang til bruk av nye energibærere, som f.eks. naturgass, være uten betydning for forsyningssikkerheten i Norge. Teknisk sett vil gass kunne erstatte andre energiformer i alle anvendelser og egner seg godt for omdanning til elektrisitet, men naturgassens fordeler fremfor andre brensler er først og fremst knyttet til varmeformål. Det er i meldingen redegjort for erfaringer fra andre land, som tilsier at gass er spesielt egnet til å erstatte andre energibærere for varme og tørkeformål og særlig i prosessindustrien. I Europa har naturgassen stort sett erstattet kull og oljeprodukter, og innføring av naturgass i Europa har i liten utstrekning gitt grunnlag for industri hvor gass bearbeides.

       Departementet viser til at store mengder gass brukes på kontinentalsokkelen i oljeutvinningen. I 1994 ble til sammen 17 mrd. m3 gass brukt til injeksjon og energiformål på sokkelen. Av de 14 mrd. Sm3 gass som ble injisert, kan mesteparten gjenvinnes senere. Norges bruk av gass på sokkelen til injisering og drift av anlegg tilsvarer omtrent tre fjerdedeler av total energibruk på land i Norge. Totalt sett forventes forbruket av gass til energiformål på sokkelen å øke i årene fremover, hovedårsaken til dette er den forventede veksten i gassproduksjonen og transporten inn i neste århundre.

       Dagens forbruk av naturgass på fastlandet i Norge er svært beskjedent, men i løpet av 1996 vil gass bli ilandført på tre steder i Norge: Kårstø i Rogaland, Kollsnes i Hordaland og Tjeldbergodden i Møre og Romsdal. Under 1 mill. m3 gass brukes i dag i transportsektoren, om lag 25 mill. m3 brukes til varmeformål i industrien i Norge. Tabellen under viser en mulig utvikling i innenlandsk gassforbruk frem mot år 2000.

Tabell: Mulig gassbruk i år 2000


Bruksområde Årlig forbruk


Transport 2 mill. Sm3

Industri råstoff 700 mill. Sm3

Industri varmeformål 100 mill. Sm3

Kraftproduksjon 1.000 mill. Sm3


Totalt 1,8 mrd. Sm3




       Departementet viser til at Gasnor i dag står for den eneste forretningsmessige bruk av naturgass på land ved distribusjon til kunder, noe som har gitt betydelige miljøforbedringer. Videre er det i dag igangsatt prøvedrift med gassdrift av busser i Haugesund og i Trondheim.

       Det er i meldingen redegjort for ulike transportmuligheter for naturgass. Rørledningstransport av gass krever store initielle investeringer, samtidig som legging av rør er karakterisert av stordriftsfordeler. Flytende nedkjølt naturgass (LNG) har omtrent de samme kjennetegnene, og komprimert naturgass (CNG) er best egnet for korte avstander. Departementet viser til at bruk av naturgass krever svært langsiktig planlegging i forhold til bruk av andre energibærere, og av denne grunn er gassalgskontrakter ofte svært langsiktige. Introduksjon av naturgass i energisystemet krever videre store investeringer før det er mulig å ta gassen i bruk. Skal investeringene kunne tilbakebetales, vil det være nødvendig å sikre inntekter fra gassalg så snart som mulig, og gassmarkedet må derfor bygges opp raskt. For at naturgassen raskt skal slå gjennom i et nytt marked er det nødvendig at det er lønnsomt for gasskjøperne å gå over til å bruke gass. Det understrekes imidlertid at i de siste årene er satsing på naturgass blitt et virkemiddel for å oppnå miljømessige forbedringer. Miljøvirkningen er størst der gassen erstatter kull, men den er også betydelig ved overgang fra oljeprodukter i oppvarming og i ulike industrielle anvendelser.

       Departementet viser til at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved bruk av gass i Norge bestemmes av lønnsomheten av innenlandsk anvendelse sammenlignet med eksport. Eksport vil være et alternativ for store deler av gassressursene, og inntektene fra innenlandsk bruk må kunne konkurrere med verdien av eksport. Kostnadene ved distribusjon av naturgass er avgjørende for lønnsomheten, og disse kostnadene avhenger i første rekke av topografiske forhold, kundetetthet og gjennomsnittlig størrelse av hver enkelt kunde. Sammenlignet med de fleste andre land er kundetettheten i Norge svært lav, potensielle gassbrukere er få, og topografiske forhold gjør legging av rør kostbart. Imidlertid kan man i Norge ta i bruk gass på ilandføringsstedene uten å foreta store investeringer, og de som ønsker å basere seg på gass kan derfor ha fordeler av å etablere seg her. Videre vises det til at selv om geografi og markedsforhold i Norge tilsier at rørledningsdistribusjon av naturgass over lengre avstander kan bli for kostbart, kan en begrenset gassdistribusjon utover landet likevel finne sted.

Bruk av naturgass i transport

       Det er i meldingen redegjort for:

- anvendelser av naturgass i transportsektoren
- bruk av naturgass i kjøretøyer
- naturgass i jernbanesektoren
- bruk av naturgass i sjøtransport.

       Departementet viser til at naturgass er godt egnet som motordrivstoff og er mer miljøvennlig enn bensin og diesel. Bruk av gass i transportsektoren forutsetter distribusjonssystemer for naturgass, og følgelig synes slik bruk mest aktuelt for enheter som går i faste ruter og opererer innenfor begrensede geografiske områder. Det er i byer og tettsteder at overgang til bruk av naturgass særlig vil redusere lokale miljøpåvirkninger fra transportsektoren. Potensial for miljøforbedringer lokalt er størst med konvertering av tunge dieseldrevne kjøretøyer. Bruk av gass i ferger kan få en regional effekt ved at utslipp av NOx reduseres.

       Departementet viser til at Naturgassutvalget, som ble nedsatt høsten 1994, tilrår at de samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske forhold ved å innføre naturgassdrift av busser og lastebiler i de største byene avklares i et samarbeid mellom lokale myndigheter og aktuelle parter i næringslivet. I tillegg bør igangsetting av prøvedrift med naturgassferger vurderes på bakgrunn av om myndighetene finner at en overgang til naturgass på riksvegfergeflåten er et kostnadseffektivt virkemiddel i en nasjonal strategi for å redusere norske NOx-utslipp, samt eventuelt et ønske om å bidra til å opprettholde og videreutvikle den norske kompetansen på produksjon av naturgassmotorer og bruk av naturgass i ferger.

Gassbasert industri og bruk av gass for varmeformål

       Departementet viser til at industriell anvendelse kan gi muligheter for naturgass som ikke har andre avsetningsmuligheter. Utnyttelse av samlokaliseringseffekter kan ha verdi for gassbasert virksomhet. Gassbasert industri vil være utsatt for sterk konkurranse på verdensmarkedet hvis ferdigproduktene er enkle og billige å transportere. Naturgasseksport vil på grunn av høye transportkostnader være mindre konkurranseutsatt, og tilgang på billig naturgass i andre deler av verden kan gjøre gassbasert virksomhet i Norge krevende. Departementet viser imidlertid til at mange produkter kan fremstilles med utgangspunkt i naturgass, og bruk av naturgass vil ofte gi mer miljøvennlige prosesser enn bearbeiding av alternative råvarer.

       Tekniske løsninger for bruk av gass som erstatter andre energibærere, er tilgjengelig på en rekke ulike energiformål i husholdninger, industri og annen næringsvirksomhet. Gjennomgående gir slike løsninger gode muligheter for å regulere energitilførselen tilpasset energibehovet og produksjonsprosessene. I tillegg har selve energiomdanningen fra gass til varme i mange tilfeller en god effektivitet. Departementet viser til at slike tiltak derfor vil gi god energiøkonomi og vesentlige reduksjoner i utslipp av klimagasser dersom alternativet er direkte bruk av andre typer fossile brensler eller elektrisitet basert på olje, kull eller gass. Bruk av gass for varmeformål er i hovedsak et spørsmål om kostnadene ved distribusjon av gassen.