Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, er tilfreds med at Riksrevisjonen har foretatt kartlegging av bruk av overtid i staten. Undersøkelsen omfatter alle departementer og 21 etater i hovedtrekk for året 1993.

       Det er etter komiteens oppfatning viktig at staten etterlever gjeldende regelverk, da det er et mål å få overtidsbruken ned. Komiteen registrerer at undersøkelsen har avdekket brudd på regelverket, bl.a. at overtidsarbeid skal være pålagt i det enkelte tilfelle, og den viser at arbeidsmiljølovens maksimalgrenser for antall overtidstimer pr. år er overskredet. Komiteen vil understreke betydningen av at offentlige etater etterlever disse bestemmelsene på samme måte som det forventes av virksomheter i privat sektor.

       Komiteen konstaterer at overtidsbruken er betydelig og at den har økt fra 1992 til 1993. Komiteen har merket seg at økningen i overtidsbruken ikke skyldes sykefravær eller at flere stillinger er holdt ledige, og har videre merket seg tendensen til at reduksjon i antall tilsatte øker overtidsbruken. Dette kan etter komiteens oppfatning indikere at den utstrakte bruken av overtid kunne vært erstattet av flere faste stillinger i det offentlige. Komiteen har i denne sammenheng også merket seg at overtid brukes for å løse ordinære arbeidsoppgaver.

       Komiteen registrerer at flere etater har særavtaler som er i strid med normer i Statens personalhåndbok. Komiteen mener det er departementenes og etatenes ansvar å se til at det blir samsvar mellom offisiell politikk og personalrettigheter.

       Av undersøkelsen framgår det at departementenes og etatenes styring med overtidsbruken og dermed forhøyet godtgjørelse ikke er tilfredsstillende, og at en bedre styring og kontroll fra de enkelte departementer antas å medføre redusert bruk av overtid, en etterlevelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser samt også reduserte offentlige lønnsutgifter.

       Komiteen registrerer korrespondansen som har foregått mellom departement og Riksrevisjon på bakgrunn av foranstående. Komiteen konstaterer at departementet i et tilsvar til Riksrevisjonen hverken kan avkrefte eller bekrefte det faktamateriale som Riksrevisjonen har samlet inn. Departementet konkluderer imidlertid med at det tar Riksrevisjonens undersøkelse av 1993 meget alvorlig og brev om saken er sendt samtlige departementer med bl.a. presisering av reglene som gjelder for overtid. Det vises til at departementet vil pålegge virksomhetene å utarbeide interne regler for hvordan nødvendig overtidsarbeid skal pålegges og gjennomføres og gi dem retningslinjer for hvordan endringene i arbeidsmiljøloven skal gjennomføres.

       Komiteen legger til grunn at den løpende revisjon vil vise om de varslede tiltak blir fulgt opp.

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at omfanget av overtid i staten er betydelig og at praktisering av regelverket, kontroll og oppfølgning av overtidsbruken ikke er tilfredsstillende.

       Administrasjonsdepartementet vil etablere en arbeidsgruppe for å se på hele sakskomplekset. Komiteen er i likhet med Riksrevisjonen tilfreds med dette tiltaket. Komiteen konstaterer at Riksrevisjonens uttalelse er oversendt Stortinget til orientering.

       Komiteen vil bemerke at dersom en skal oppnå den begrensede bruk av overtid som myndighetene har lagt opp til, må en forvente at departementene sørger for at forvaltningen følger regelverket og iverksetter de nødvendige tiltak.

       Komiteen imøteser resultater av de tiltak departementet har skissert.