1. Innledning

      Gjennom forvaltningsrevisjonsprosjektet « Bruk av overtid i staten » er omfanget av overtid kartlagt. Videre er det undersøkt bl.a. hvilke oppgaver overtid benyttes til. Formålet har vært å vurdere om gjeldende regelverk etterleves og om regelverket blir praktisert likt i de forskjellige virksomheter. Det har vært ønskelig å vurdere behovet for bruk av overtid, og om overtid kan erstattes av nye stillinger. De problemstillinger og forhold som omfattes av undersøkelsen er søkt belyst for statsforvaltningen generelt, men utvalget av undersøkte virksomheter er ikke statistisk tilfeldig. Undersøkelsen omfatter samtlige departementer og 21 små og store etater. I rapporten er de undersøkte virksomheter inndelt i tre grupper; departementer, store etater og øvrige etater.

       Rapporten tar for seg hovedtrekkene i de undersøkte departementene/etatene sett under ett. Undersøkelsen gjelder i hovedtrekk året 1993.

       Rapporten fra undersøkelsen følger som trykt vedlegg til dokumentet.

       Rapporten ble oversendt Administrasjonsdepartementet ved Riksrevisjonens brev av 3. februar 1995. Departementet ble bedt om å uttale seg til de forhold som er tatt opp i rapporten, samt opplyse hvilke tiltak departementet vil iverksette.

2. Oppsummering av undersøkelsen

      Det fremgår av undersøkelsen at omfanget av overtidsarbeid i de kontrollerte virksomheter er betydelig, og at manglende oversikt over lønns- og overtidsdata vanskeliggjør enkelte virksomheters styring og kontroll med overtidsbruken. Undersøkelsen viser at overtidsbruken har økt fra 1992 til 1993. Økningen i overtidsforbruket kan ikke forklares med økt sykefravær eller at flere stillinger er holdt ledige. Tendensen er at reduksjon i antall tilsatte øker overtidsbruken.

       Undersøkelsen har avdekket en del brudd på regelverket. Dette gjelder bl.a. kravene til attestasjon og anvisning, samt at overtidsarbeidet skal være pålagt i det enkelte tilfelle. Videre gjelder det overskridelse av maksimalgrensene for antall overtidstimer pr. år i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser og manglende søknad om dispensasjon for dette.

       Målsettingen om mest mulig ensartede regler innen statens personaladministrasjon anses ikke å være nådd fordi flere etater har særavtaler i strid med den norm som er gitt i Statens personalhåndbok.

       Overtid benyttes i hovedsak til å løse ordinære arbeidsoppgaver, det er eventuelt tidspunktet for og omfanget av arbeidet som er ekstraordinært. Det burde være mulig å redusere overtidsarbeidet ved bedre styring av arbeidsoppgavene.

       Departementenes og etatenes styring med overtidsbruken for å unngå forhøyet godtgjørelse synes ikke å være tilfredsstillende. Dagens praksis er ikke overensstemmende med retningslinjene i Statens personalhåndbok. Ved bedre etterlevelse av regelverket burde det være gode muligheter til innsparing av lønnskostnader.

       Forskjellig praksis med hensyn til overtidsbetaling til tilsatte i ledende/særlig selvstendig stilling viser at Administrasjonsdepartementets anbefaling i Statens personalhåndbok ikke har hatt gjennomslagskraft. Resultatet er vesentlige forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår for statstilsatte på dette området.

       Undersøkelsen viser at departementene har høyere gjennomsnittlig overtidsforbruk enn de undersøkte etatene.

       I flere virksomheter som har vurdert muligheten for å erstatte overtidsarbeid med flere stillinger, har dette ført til nye stillinger eller engasjementer. For å kunne trekke en entydig konklusjon på i hvilken grad overtidsbruken kan erstattes av nye stillinger, vil det imidlertid være nødvendig med mer omfattende undersøkelser og analyser enn det var lagt opp til i denne undersøkelsen.

       Arbeidstakere har rett til overtidsgodtgjørelse i penger. Undersøkelsen viser at overtid i liten grad kompenseres med avspasering.

       Bedre overordnet styring og kontroll fra Administrasjonsdepartementets side, i fagdepartementene og innen den enkelte virksomhet, antas å medføre redusert bruk av overtid. En sterkere styring og kontroll vil også medføre bedre etterlevelse av arbeidsmiljølovens regler og reduserte lønnsutgifter.

       Rapporten presenterer forslag til tiltak på området som departementet anbefales å vurdere.

3. Administrasjonsdepartementets kommentarer

       Administrasjonsdepartementet viser i sitt svar til en undersøkelse om overtid og midlertidige tilsettinger i staten som departementet har gjennomført. Undersøkelsen, som gjelder 1994, viser et annet resultat enn Riksrevisjonens undersøkelse. I tillegg opplyser departementet at deres egen undersøkelse om utviklingen av overtidsbruken fra 1992 til 1993 viser et annet bilde enn Riksrevisjonens undersøkelse.

       Departementet mener at overtidsbruken på langt nær har det omfang som Riksrevisjonens rapport viser, men opplyser at det vil gjennomføre flere tiltak med sikte på å redusere overtidsbruken.

       Administrasjonsdepartementet opplyser at det i februar 1995 har sendt et brev til samtlige departementer om bruken av overtid og det vil bli sendt ut en personalmelding som gjennomgår regelverket omkring overtid og som pålegger virksomheten å følge dette bedre.

       Departementet vil bl.a. pålegge virksomhetene å utarbeide interne regler for hvordan nødvendig overtidsarbeid skal pålegges og gjennomføres i virksomhetene, og gi dem retningslinjer for hvordan endringene i arbeidstidskapitlet i arbeidsmiljøloven fra 1. februar 1995 skal gjennomføres i statens virksomheter.

       På lengre sikt vil Administrasjonsdepartementet foreslå at det startes et arbeid mellom de lokale avtaleparter for å gjennomgå bruken av overtid. Det bør spesielt vurderes om arbeidet kan organiseres eller tilrettelegges slik at overtidsbruken blir begrenset og om det er mulig å opprette flere faste stillinger. De lokale parter pålegges å rapportere tilbake innen 1. desember 1995. Departementet opplyser også at det skal settes ned en gruppe som skal se nærmere på registreringen av overtid med sikte på å foreslå tiltak som kan bedre oversikten og kontrollen med bruken av overtid. Gruppens arbeid bør være avsluttet innen 1. juli 1996.

       I brev av 10. mars 1995 ba Riksrevisjonen departementet om å konkretisere enkelte uttalelser i brevet av 1. mars 1995, bl.a. hvilke opplysninger i Riksrevisjonens rapport som departementet mente ikke var riktige.

       Departementet svarte i brev av 24. mars 1995. Av brevet fremgår det at departementet hverken kan avkrefte eller bekrefte det faktamateriale som Riksrevisjonen har samlet inn. Departementet mener at undersøkelsen fra det partssammensatte utvalget vedrørende overtidsbruk for 1994 gir en bedre beskrivelse av dagens situasjon enn Riksrevisjonens undersøkelse for 1993. Dette betyr imidlertid ikke at departementet mener at Riksrevisjonens funn i undersøkelsen er feil.

       Departementet gir uttrykk for at det tar Riksrevisjonens undersøkelse meget alvorlig, og viser til brev av 21. mars 1995 til samtlige departementer, Riksrevisjonen og statsministerens kontor hvor Administrasjonsdepartementet omtaler reglene for overtid i henhold til lov og avtale, og presiserer hvilke retningslinjer staten skal følge ved pålegg, kontroll og utbetaling av overtid.

4. Riksrevisjonens bemerkninger

       Administrasjonsdepartementet har i dialog med Riksrevisjonen når det gjelder omfanget av overtid vist til det partssammensatte utvalgets undersøkelse.

       Riksrevisjonens undersøkelse gjelder overtidsbruken i 1993 sett i forhold til 1992. Undersøkelsen omfatter alle departementene og 21 underliggende etater og bygger på tall for hele året som er innhentet i den enkelte virksomhet, verifisert av bemyndiget person i virksomheten og vurdert av revisor. Det partssammensatte utvalgets undersøkelse gjelder 1994 og omfatter hele staten, men bygger på registrerte overtidstimer for ti måneder og overtidsgodtgjørelse for kun en måned. Undersøkelsene er dermed ikke direkte sammenlignbare.

       Riksrevisjonen er fortsatt av den oppfatning at omfanget av overtid i staten er betydelig. Uavhengig av omfanget er det i undersøkelsen også avdekket at virksomhetenes praktisering av regelverket og deres kontroll og oppfølging av overtidsbruken ikke er tilfredsstillende. Riksrevisjonen er derfor tilfreds med at Administrasjonsdepartementet bl.a. vil etablere en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan overtid registreres med sikte på tiltak som kan bedre oversikten og kontrollen med bruken av overtid. Gruppen skal videre vurdere om og hvordan de tiltak som foreslås kan innarbeides i kravspesifikasjonene i lønns- og personalsystemene.

       Saken har vært forelagt Administrasjonsdepartementet for eventuelle merknader. Statsråden har svart bl.a:

5. Riksrevisjonens uttalelse

    Saken oversendes Stortinget til orientering.

6. Komiteens merknader

      Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, er tilfreds med at Riksrevisjonen har foretatt kartlegging av bruk av overtid i staten. Undersøkelsen omfatter alle departementer og 21 etater i hovedtrekk for året 1993.

       Det er etter komiteens oppfatning viktig at staten etterlever gjeldende regelverk, da det er et mål å få overtidsbruken ned. Komiteen registrerer at undersøkelsen har avdekket brudd på regelverket, bl.a. at overtidsarbeid skal være pålagt i det enkelte tilfelle, og den viser at arbeidsmiljølovens maksimalgrenser for antall overtidstimer pr. år er overskredet. Komiteen vil understreke betydningen av at offentlige etater etterlever disse bestemmelsene på samme måte som det forventes av virksomheter i privat sektor.

       Komiteen konstaterer at overtidsbruken er betydelig og at den har økt fra 1992 til 1993. Komiteen har merket seg at økningen i overtidsbruken ikke skyldes sykefravær eller at flere stillinger er holdt ledige, og har videre merket seg tendensen til at reduksjon i antall tilsatte øker overtidsbruken. Dette kan etter komiteens oppfatning indikere at den utstrakte bruken av overtid kunne vært erstattet av flere faste stillinger i det offentlige. Komiteen har i denne sammenheng også merket seg at overtid brukes for å løse ordinære arbeidsoppgaver.

       Komiteen registrerer at flere etater har særavtaler som er i strid med normer i Statens personalhåndbok. Komiteen mener det er departementenes og etatenes ansvar å se til at det blir samsvar mellom offisiell politikk og personalrettigheter.

       Av undersøkelsen framgår det at departementenes og etatenes styring med overtidsbruken og dermed forhøyet godtgjørelse ikke er tilfredsstillende, og at en bedre styring og kontroll fra de enkelte departementer antas å medføre redusert bruk av overtid, en etterlevelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser samt også reduserte offentlige lønnsutgifter.

       Komiteen registrerer korrespondansen som har foregått mellom departement og Riksrevisjon på bakgrunn av foranstående. Komiteen konstaterer at departementet i et tilsvar til Riksrevisjonen hverken kan avkrefte eller bekrefte det faktamateriale som Riksrevisjonen har samlet inn. Departementet konkluderer imidlertid med at det tar Riksrevisjonens undersøkelse av 1993 meget alvorlig og brev om saken er sendt samtlige departementer med bl.a. presisering av reglene som gjelder for overtid. Det vises til at departementet vil pålegge virksomhetene å utarbeide interne regler for hvordan nødvendig overtidsarbeid skal pålegges og gjennomføres og gi dem retningslinjer for hvordan endringene i arbeidsmiljøloven skal gjennomføres.

       Komiteen legger til grunn at den løpende revisjon vil vise om de varslede tiltak blir fulgt opp.

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at omfanget av overtid i staten er betydelig og at praktisering av regelverket, kontroll og oppfølgning av overtidsbruken ikke er tilfredsstillende.

       Administrasjonsdepartementet vil etablere en arbeidsgruppe for å se på hele sakskomplekset. Komiteen er i likhet med Riksrevisjonen tilfreds med dette tiltaket. Komiteen konstaterer at Riksrevisjonens uttalelse er oversendt Stortinget til orientering.

       Komiteen vil bemerke at dersom en skal oppnå den begrensede bruk av overtid som myndighetene har lagt opp til, må en forvente at departementene sørger for at forvaltningen følger regelverket og iverksetter de nødvendige tiltak.

       Komiteen imøteser resultater av de tiltak departementet har skissert.

7. Komiteens tilrådning

      Komiteen viser til det som er anført over, og anbefaler Stortinget å fatte følgende

       Dok.nr.3:09 (1994-1995) - om Riksrevisjonens undersøkelse om bruk av overtid i staten - vedlegges protokollen.