Til Stortinget.

       Nærings- og energidepartementet legger i meldingen opp til å justere vilkårene for disponeringen og tarifferingen av overføringsforbindelsene for krafthandelen med Sverige og styrke kraftbørsens stilling i handelen med Sverige. Bakgrunn for endringene er omregulering av den svenske kraftforsyningen som vil tre i kraft 1. januar 1996.

       Det er i meldingen gjort rede for

-	Grunnlaget for utenlandshandelen med kraft; herunder omfanget av handel med andre land og den norske kraftbalansen.

-	Organiseringen av kraftmarkedet; herunder NORDEL-samarbeidet, endringer i kraftmarkedene i Norden, rammene for utenlandshandelen med kraft og utvikling av kraftomsetningen.

       Departementet viser til at Sverige og Finland har vedtatt å innføre tilsvarende energilover som den norske. I Norge og Sverige er også ansvarsfordelingen i landenes kraftsystemer basert på samme prinsipper. Endringene i de svenske og finske kraftmarkedene åpner for konkurranse i produksjon og omsetning av kraft i de to landene. Endringene vil også være viktig for krafthandelen mellom de nordiske landene.

       Videre viser departementet til at åpning av nettet og endring i andre vilkår for krafthandel i Sverige har gjort det naturlig å vurdere vilkårene for kraftutvekslingen mellom Norge og Sverige. Kraftflyten mellom landene vil bestemmes av produksjons- og forbruksforholdene i de enkelte land, i tillegg til de fysiske overføringsforbindelsene og disponeringen av disse. Endring i det svenske kraftmarkedet gir grunnlag for å tilpasse vilkårene knyttet til disponering av overføringsforbindelsene, overføringstariffene og vilkårene knyttet til handelen på den organiserte markedsplassen.

       Fra 1. januar 1996 vil Sverige innføre punkttariffsystem på alle nettnivåer basert på lignende prinsipper som i Norge, og de svenske hovedoverføringsforbindelsene mot Norge vil bli en del av det svenske sentralnettet. Dette legger forholdene til rette for å endre grensetariffene mellom Norge og Sverige for å oppnå en mer effektiv kortsiktig kraftutveksling mellom landene. Det forutsetter imidlertid at tilsvarende tariffer på svensk side fra samme tidspunkt også endres. Dette innebærer at det blir to likeverdige punkttariffsystemer som ikke har et eget tarifferingspunkt på grensen.

       Departementet viser til at tariffene skal være utformet slik at de sikrer en effektiv kraftomsetning, og det er naturlig med en koordinering av de to lands nettariffer. Innenfor myndighetenes rammer vil nettselskapene i landene fastsette de konkrete tariffene og vurdere eventuelle utilsiktede og uønskede virkninger av tariffutformingen.

       Dersom behovet for overføringskapasitet mellom landene overstiger den faktiske kapasiteten, står aktørene i dag overfor priser som gjenspeiler begrensninger i overføringsforbindelsene. Etter departementets oppfatning vil en motkjøpsordning på grensen mot Sverige kunne innebære at en effektiv regulering ikke oppnås fordi kjøpere og selgere av kraft ikke gis incentiver til å endre sin tilpasning i lys av eventuelle begrensninger i overføringsforbindelsene. En motkjøpsordning vil dessuten kunne bli svært kostbar ved hyppige og langvarige flaskehalser.

       Departementet går inn for at håndteringen av flaskehalser mellom Norge og Sverige bør følge prinsippet om at aktørene skal stå overfor priser som gjenspeiler begrensninger i overføringsforbindelsene mellom landene. Landenes kraftpriser vil dermed bestemmes av forbruks- og produksjonsforholdene i landene, samt av overføringskapasiteten til andre land. Dette innebærer at det vil være prisforskjeller mellom Norge og Sverige dersom det oppstår flaskehalser i nettet som påvirker krafthandelen.

       Departementet går videre inn for at det på samme måte som i det norske kraftmarkedet ikke lenger skal være mulig å kjøpe prioritet i overføringsforbindelsene til Sverige. Dette innebærer at samtlige aktører blir stilt overfor de samme transportvilkårene, og at det ikke er mulig å forsikre seg mot begrensninger i overføringskapasiteten. Departementet er på denne bakgrunn ikke innstilt på å gi ytterligere kvoter eller forlengelser innenfor 4 TWh-ordningen eller å gi konsesjon til andre prioriterte avtaler mot Sverige. Departementet legger opp til å gjøre handelen med Sverige enda sterkere forankret i Statnett Markeds døgnmarked ved at all fysisk handel skal anmodes over denne handelsplassen for et døgn av gangen. Også i dag må all fysisk utveksling med utlandet uten prioritet anmeldes over Statnett Marked.

       Departementet viser til at en felles børsorganisasjon kan utvikles fra den eksisterende handelsplassen til Statnett Marked, og hovedkontoret skal ligge i Norge. I dag handler svenske aktører med nettadgang fram til den norske grensen, i hovedsak produsenter, på Statnett Markeds handelsplass. Departementet er innstilt på at dagens regler for handel på Statnett Marked justeres slik at de blir like for norske og svenske aktører. Departementet er positivt innstilt til at Statnett SF og Svenska kraftnät, så snart det er praktisk mulig, kan eie børsen i fellesskap, dersom denne også blir den svenske handelsplassen. Departementet viser til at dette forutsetter at det i Sverige ikke etableres en handelsplass som konkurrerer med Statnett Marked. Det svenske Näringsdepartementet har ønsket å ha en felles handelsplass for kraft med Norge istedenfor å opprette sin egen.

       Aktører som har tilgang til markedene i Norge og Sverige, herunder danske, finske og russiske aktører, vil kunne handle på Statnett Markeds handleplass enten direkte på lik linje med norske og svenske aktører eller innenfor rammene av eventuelle langsiktige avtaler selskapene inngår. Aktører fra disse landene kan handle etter samme regelverk på Statnett Marked som norske og svenske aktører. Statnett Marked kan sies å være den nordiske handelsplassen for kraft, og departementet er ikke innstilt på ytterligere vesentlige endringer. Selskaper fra Danmark og Finland kan imidlertid gjennom deltagelse på børsen være med på å utvikle produkttilbudet på handelsplassen. Krav til deltakelse på den organiserte handelsplassen må imidlertid fortløpende vurderes på bakgrunn av de erfaringer som gjøres for å sikre en effektiv prissetting og fungerende handelsplass.

       Departementet viser til at myndighetenes muligheter til å overvåke utenlandshandelen med kraft gjennom konsesjonssystemet først og fremst er knyttet til omfanget av overføringskapasiteten og vilkår for disponeringen av kapasiteten inkludert overføringstariffene. Når det gjelder utvidelser av kapasiteten i det norske nettet og utvidelse av overføringsnettet mot f.eks. Sverige, må det søkes Norges vassdrags- og energiverk om anleggskonsesjon. Hovedoverføringsforbindelser til Sverige, Finland og Russland vil inngå i sentralnettet.

       Departementet viser for øvrig til at dersom det oppstår en stor og varig ubalanse i utviklingen av kraftsektoren i Norge og Sverige, vil dette måtte få konsekvenser for organiseringen av krafthandelen og de rammer myndighetene setter for denne. Disponering av overføringsforbindelsene og tariffering av handelen mellom landene må da vurderes på nytt. Det må da også vurderes om det fortsatt er hensiktsmessig med en felles handelsplass eller om det er bedre med to selvstendige handelsplasser.