1. Innledning

   Til Stortinget.

       Nærings- og energidepartementet legger i meldingen opp til å justere vilkårene for disponeringen og tarifferingen av overføringsforbindelsene for krafthandelen med Sverige og styrke kraftbørsens stilling i handelen med Sverige. Bakgrunn for endringene er omregulering av den svenske kraftforsyningen som vil tre i kraft 1. januar 1996.

       Det er i meldingen gjort rede for

       Departementet viser til at Sverige og Finland har vedtatt å innføre tilsvarende energilover som den norske. I Norge og Sverige er også ansvarsfordelingen i landenes kraftsystemer basert på samme prinsipper. Endringene i de svenske og finske kraftmarkedene åpner for konkurranse i produksjon og omsetning av kraft i de to landene. Endringene vil også være viktig for krafthandelen mellom de nordiske landene.

       Videre viser departementet til at åpning av nettet og endring i andre vilkår for krafthandel i Sverige har gjort det naturlig å vurdere vilkårene for kraftutvekslingen mellom Norge og Sverige. Kraftflyten mellom landene vil bestemmes av produksjons- og forbruksforholdene i de enkelte land, i tillegg til de fysiske overføringsforbindelsene og disponeringen av disse. Endring i det svenske kraftmarkedet gir grunnlag for å tilpasse vilkårene knyttet til disponering av overføringsforbindelsene, overføringstariffene og vilkårene knyttet til handelen på den organiserte markedsplassen.

       Fra 1. januar 1996 vil Sverige innføre punkttariffsystem på alle nettnivåer basert på lignende prinsipper som i Norge, og de svenske hovedoverføringsforbindelsene mot Norge vil bli en del av det svenske sentralnettet. Dette legger forholdene til rette for å endre grensetariffene mellom Norge og Sverige for å oppnå en mer effektiv kortsiktig kraftutveksling mellom landene. Det forutsetter imidlertid at tilsvarende tariffer på svensk side fra samme tidspunkt også endres. Dette innebærer at det blir to likeverdige punkttariffsystemer som ikke har et eget tarifferingspunkt på grensen.

       Departementet viser til at tariffene skal være utformet slik at de sikrer en effektiv kraftomsetning, og det er naturlig med en koordinering av de to lands nettariffer. Innenfor myndighetenes rammer vil nettselskapene i landene fastsette de konkrete tariffene og vurdere eventuelle utilsiktede og uønskede virkninger av tariffutformingen.

       Dersom behovet for overføringskapasitet mellom landene overstiger den faktiske kapasiteten, står aktørene i dag overfor priser som gjenspeiler begrensninger i overføringsforbindelsene. Etter departementets oppfatning vil en motkjøpsordning på grensen mot Sverige kunne innebære at en effektiv regulering ikke oppnås fordi kjøpere og selgere av kraft ikke gis incentiver til å endre sin tilpasning i lys av eventuelle begrensninger i overføringsforbindelsene. En motkjøpsordning vil dessuten kunne bli svært kostbar ved hyppige og langvarige flaskehalser.

       Departementet går inn for at håndteringen av flaskehalser mellom Norge og Sverige bør følge prinsippet om at aktørene skal stå overfor priser som gjenspeiler begrensninger i overføringsforbindelsene mellom landene. Landenes kraftpriser vil dermed bestemmes av forbruks- og produksjonsforholdene i landene, samt av overføringskapasiteten til andre land. Dette innebærer at det vil være prisforskjeller mellom Norge og Sverige dersom det oppstår flaskehalser i nettet som påvirker krafthandelen.

       Departementet går videre inn for at det på samme måte som i det norske kraftmarkedet ikke lenger skal være mulig å kjøpe prioritet i overføringsforbindelsene til Sverige. Dette innebærer at samtlige aktører blir stilt overfor de samme transportvilkårene, og at det ikke er mulig å forsikre seg mot begrensninger i overføringskapasiteten. Departementet er på denne bakgrunn ikke innstilt på å gi ytterligere kvoter eller forlengelser innenfor 4 TWh-ordningen eller å gi konsesjon til andre prioriterte avtaler mot Sverige. Departementet legger opp til å gjøre handelen med Sverige enda sterkere forankret i Statnett Markeds døgnmarked ved at all fysisk handel skal anmodes over denne handelsplassen for et døgn av gangen. Også i dag må all fysisk utveksling med utlandet uten prioritet anmeldes over Statnett Marked.

       Departementet viser til at en felles børsorganisasjon kan utvikles fra den eksisterende handelsplassen til Statnett Marked, og hovedkontoret skal ligge i Norge. I dag handler svenske aktører med nettadgang fram til den norske grensen, i hovedsak produsenter, på Statnett Markeds handelsplass. Departementet er innstilt på at dagens regler for handel på Statnett Marked justeres slik at de blir like for norske og svenske aktører. Departementet er positivt innstilt til at Statnett SF og Svenska kraftnät, så snart det er praktisk mulig, kan eie børsen i fellesskap, dersom denne også blir den svenske handelsplassen. Departementet viser til at dette forutsetter at det i Sverige ikke etableres en handelsplass som konkurrerer med Statnett Marked. Det svenske Näringsdepartementet har ønsket å ha en felles handelsplass for kraft med Norge istedenfor å opprette sin egen.

       Aktører som har tilgang til markedene i Norge og Sverige, herunder danske, finske og russiske aktører, vil kunne handle på Statnett Markeds handleplass enten direkte på lik linje med norske og svenske aktører eller innenfor rammene av eventuelle langsiktige avtaler selskapene inngår. Aktører fra disse landene kan handle etter samme regelverk på Statnett Marked som norske og svenske aktører. Statnett Marked kan sies å være den nordiske handelsplassen for kraft, og departementet er ikke innstilt på ytterligere vesentlige endringer. Selskaper fra Danmark og Finland kan imidlertid gjennom deltagelse på børsen være med på å utvikle produkttilbudet på handelsplassen. Krav til deltakelse på den organiserte handelsplassen må imidlertid fortløpende vurderes på bakgrunn av de erfaringer som gjøres for å sikre en effektiv prissetting og fungerende handelsplass.

       Departementet viser til at myndighetenes muligheter til å overvåke utenlandshandelen med kraft gjennom konsesjonssystemet først og fremst er knyttet til omfanget av overføringskapasiteten og vilkår for disponeringen av kapasiteten inkludert overføringstariffene. Når det gjelder utvidelser av kapasiteten i det norske nettet og utvidelse av overføringsnettet mot f.eks. Sverige, må det søkes Norges vassdrags- og energiverk om anleggskonsesjon. Hovedoverføringsforbindelser til Sverige, Finland og Russland vil inngå i sentralnettet.

       Departementet viser for øvrig til at dersom det oppstår en stor og varig ubalanse i utviklingen av kraftsektoren i Norge og Sverige, vil dette måtte få konsekvenser for organiseringen av krafthandelen og de rammer myndighetene setter for denne. Disponering av overføringsforbindelsene og tariffering av handelen mellom landene må da vurderes på nytt. Det må da også vurderes om det fortsatt er hensiktsmessig med en felles handelsplass eller om det er bedre med to selvstendige handelsplasser.

2. Komiteens merknader

       Som et ledd i arbeidet med denne innstillingen har komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Gunnar Breimo, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna og Karita Bekkemellem Orheim, fra Senterpartiet, lederen, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R. Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og medlemmet Hillgaar, hatt møter med Energiforsyningens Fellesorganisasjon (ENFO), Prosess- og Foredlingsindustriens landsforening (PIL), Norske Energikjøperes Interesseorganisasjon og Statnett SF.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at den nordiske krafthandelen særlig mellom Norge og Sverige har hatt et betydelig omfang de siste 20-30 år. Handelen mellom de nordiske landene har gitt store gjensidige, økonomiske og miljømessige fordeler. Flertallet deler derfor departementets påpekning av at uten mulighet for kraftutveksling med utlandet, måtte det blitt bygget ut flere vannkraftprosjekter og flere store flerårsmagasiner. Flertallet er videre enig i at det er viktig for Norge å ha overføringsforbindelser til flere land. Det gjør avhengigheten av markedsforholdene i det enkelte land mindre, bedrer inntjeningsmulighetene, gir økt tørrårssikring og bedrer utnyttelsen av kraftressursene.

       Flertallet har ellers merket seg at Sverige fra 1. januar 1996 vil organisere sitt kraftmarked etter de samme prisnipper som Norge. Det samme gjelder regelverk og ansvarsfordeling. Flertallet er i den forbindelse enig i at åpning av nettet og endring i andre vilkår for krafthandel i Sverige gjør det naturlig å gjennomgå vilkårene for kraftutvekslingen mellom Norge og Sverige. Dette gjelder spesielt disponering av overføringsforbindelsene, overføringstariffene og vilkårene knyttet til handelen på den organiserte markedsplassen. Flertallet er enig i at utviklingen av regelverk for kraftutvekslingen for de to lands kraftmarkeder må følge en utvikling som er forenlig med en balansert kraftutveksling mellom landene. Flertallet forutsetter videre at dersom det oppstår en langvarig ubalanse, vil det måtte få konsekvenser for organiseringen av handelen og andre myndighetsbestemte rammer. Disponering av overføringsforbindelsene og tariffering av handelen mellom landene må da vurderes på nytt. Flertallet vil på dette grunnlag i alle hovedsak slutte seg til hovedelementene i meldingen med de presiseringer og forbehold som ellers fremkommer av meldingen og denne innstilling.

Omfanget av den nordiske krafthandelen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at den samlede utveksling mellom de fire nordiske land i snitt har vært ca 18 Twh/år de siste 10 år. Dette tilsvarer ca 5 % av den samlede produksjon i det nordiske kraftsystemet. Grunnlaget for denne handelen er forskjellen mellom landenes produksjonsteknologier og de omfattende overføringsforbindelsene imellom landene.

Den norske kraftbalansen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at økende etterspørsel etter el-kraft og få nye utbyggingsprosjekter har strammet opp kraftbalansen innenlands. Det er i den senere tid også reist spørsmål om effektkapasiteten er tilstrekkelig til å møte de behov som kan oppstå når nye kabelforbindelser med utlandet er etablert og etterspørselen etter vannkraftsystemets spesielle reguleringsegenskaper forventes å øke kraftig.

       Flertallet vil vise til at den omfattende overføringskapasiteten og handelen f.eks. mellom Norge og Sverige har gjort landenes kraftbalanse gjensidig avhengig av hverandre. Flertallet forutsetter i den forbindelse likevel at utgangspunktet fortsatt skal være at hvert land kan opprettholde sine grunnleggende mål for egen forsyningssikkerhet, og at hvert land fortsatt må ivareta hensynet til egen forsyningssikkerhet. Hovedvirkemidlene for å ivareta slike hensyn vil i fremtiden særlig være knyttet til disponering, tariffering og utbygging av utenlandsforbindelsene. Flertallet er ellers enig i meldingens oppsummering av ulike tiltak som kan påvirke kraftbalanse, energifleksibilitet og energieffektivisering.

       Flertallet er på generelt grunnlag noe mer bekymret for fremtidig effektkapasitet. Dersom det mot formodning ikke etableres aksept i markedet og i systemavtalen mellom Norge og Sverige for verdien av effekttjenestene før effektbehovene overstiger tilgjengelig kapasitet, vil tidshorisonten mellom nye investeringsbeslutninger og ny effektkapasitet « på nettet » kunne bli urovekkende lang.

       Flertallet vil derfor be departementet foreta en nøye gjennomgang av denne problemstillingen, herunder vurdere spørsmålet om Statnett SF bør tillegges et særlig ansvar for at effektkapasiteten står i forhold til de effektbehov som må tilfredsstilles for å unngå sammenbrudd i nettet.

Vilkår for overføring av kraft mellom Norge og Sverige

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, er enig i at grensetariffene mellom Norge og Sverige må oppheves dersom det felles kraftmarkedet skal fungere. Flertallet forutsetter videre at arbeidet med å koordinere de to lands nettariffer gis høy prioritet. Flertallet konstaterer i den forbindelse at det er klare forskjeller i utformingen av sentralnettstariffene i Norge og Sverige og at disse forskjellene kan påvirke kraftomsetningen og konkurranseforholdet mellom aktørene i de to landene. Flertallet vil i den forbindelse vise til meldingen og brev av 12. desember 1995 fra Nærings- og energidepartementet. Her fremgår det at det forutsettes en regelmessig kontakt mellom norske og svenske myndigheter og ansvarlige selskap vedrørende kraftmarkedsspørsmål for å sikre en ønsket utvikling i de to land når det gjelder tariffspørsmål. Flertallet forutsetter at dette vil være et sentralt arbeid for Statnett SF og Svenska kraftnät. Flertallet konstaterer at utformingen av mer koordinerte nettariffer vil måtte ta noe tid og at en gradvis tilnærming/implementering synes mest realistisk. Flertallet vil på denne bakgrunn likevel be departementet bevirke at dette koordineringsarbeidet blir intensivert så snart det felles kraftmarked er etablert. Flertallet har ellers merket seg at departementet er åpen for å gå tilbake til et system med egne grensetariffer dersom det ikke lykkes å oppnå tilstrekkelig koordinering/harmonisering av de to lands nettariffer.

       Flertallet vil også peke på behovet for å videreføre arbeidet med å senke kostnadene i de norske nettsystemene slik at ikke forskjellene i nettkostnader i det norske og svenske system gir utilsiktede utslag for krafthandel og kraftflyt.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det i dag benyttes ulike metoder for håndtering av flaskehalser i nettet i Norge og Sverige. Dette flertallet har merket seg at departementet mener at kapasitetsavgiften bør regulere flaskehalsproblemer knyttet til begrensningene i overføringsforbindelsene mellom Norge og Sverige.

       Dette flertallet vil vise til at det isolert sett er både fordeler og ulemper med begge reguleringsmetodene (kapasitetsavgifter/motkjøp). Dette flertallet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å prioritere det ene systemet klart fremfor det andre, men vil peke på det uheldige i at flaskehalsproblematikken håndteres ulikt i de to land. Bl.a. risikoen for at det etableres langvarige perioder med henholdsvis « høyprisområder » og « lavprisområder » f.eks. knyttet til nye kabelforbindelser med utlandet, taler til fordel for en videre vurdering av dette spørsmålet. Dette flertallet vil også vise til den konkurransevridning dette kan resultere i for tunge sluttbrukere som f.eks. industrikunder.

       På denne bakgrunn vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, be departementet etter en tids erfaring foreta en nærmere evaluering av dagens system før man tar stilling til hvilket reguleringssystem som bør velges på permanent basis.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at spørsmålet om en lik håndtering av flaskehalsproblemet i Norge og Sverige bør være avklart før grensetariffen mellom de to land blir fjernet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har for øvrig ingen merknader til forutsetningen om at det ikke lenger skal kunne inngås nye avtaler om prioritet i overføringsforbindelsene mot Sverige.

       Flertallet vil ellers vise til at så vel avgifts- som skatteinnretning og nivå kan påvirke krafthandelen på en uheldig måte dersom forskjellene mellom landene blir for stor.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er enig i at grensetariffene mellom Norge og Sverige bør oppheves som et ledd i etableringen av et felles kraftmarked. Det er imidlertid flere forhold som kan påvirke krafthandelen mellom aktører i Norge og Sverige i konkurransevridende retning, som enda ikke er fullt ut avklart. Dette gjelder bl.a. ulike tarifferingssystemer, forskjellige systemer for håndtering av flaskehalser i nettet, ulike investeringskostnader i linjenettet (gjennomførte og framtidige), samt forskjeller i systemtjenester, bl.a. i form av reguleringsevne.

       Disse medlemmer ser det som uheldig å fjerne grensetariffene før en gjennom forhandlinger mellom Norge og Sverige har kommet frem til følgende:

       Etter disse medlemmers vurdering bør disse forhold være på plass før det felles norsk-svenske kraftmarked blir fullt ut etablert gjennom fjerning av grensetariffen. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Grensetariffen mellom Norge og Sverige fjernes ikke før tarifferingssystemene m.m. er tilnærmet harmonisert ».

Nordisk kraftbørs

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, slutter seg til departementets anbefalinger og premisser for en nordisk kraftbørs, herunder spørsmålet om felles Svensk/Norsk eierskap til Statnett Marked A/S. Når det gjelder dansk, finsk og russisk adgang til markedene i Norge og Sverige, forutsetter flertallet at deltagelsen på den organiserte handelsplassen blir fortløpende vurdert bl.a. med basis i at disse landene ennå ikke har avregulert krafthandelen i samme omfang som Norge og Sverige.

       Flertallet har ellers merket seg at Statnett SF og Svenska kraftnät ifølge førstnevnte legger til grunn at den felleseide kraftbørs i tillegg til et styre skal ha et markedsråd med brukerrepresentasjon fra begge land. Flertallet forutsetter at slik representasjon blir formalisert.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at målet om en effektiv utnyttelse av energiressursene først og fremst er avhengig av de rammebetingelser som blir fastlagt m.h.t. krafthandel, og i mindre grad avhengig av om den organiseres gjennom en felles børs eller ikke. Disse medlemmer mener at det er betydelig usikkerhet forbundet med virkningene av et mer integrert energimarked, både når det gjelder prisutvikling, konkurranseforhold, eventuelle behov for investeringer i overføringskapasitet og hvilke virkninger det vil ha på kraftflyten at grensetariffene oppheves.

       Disse medlemmer viser til at det i meldinga tas forbehold for at organiseringen av handelen og de rammer myndighetene setter for denne kan bli endret dersom det skulle oppstå en stor og varig ubalanse i utviklingen av kraftsektoren i Norge og Sverige.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil hevde at det i praksis vil bli vanskelig å reetablere restriksjoner på krafthandelen når integreringen er gjennomført fullt ut, med en felles børs og et felles marked. Disse medlemmer mener hensynet til en effektiv krafthandel med en miljøvennlig og effektiv ressursutnyttelse som mål kan ivaretaes fullt ut tilfredsstillende uten at det etableres en felles børs, og vil på dette grunnlag gå mot at det åpnes for utenlandsk eierskap i Statnett Marked A/S, og vil på dette grunnlag fremme følgende forslag:

       « Det etableres ikke felles nordisk kraftbørs. »

Systemteknisk samarbeid

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er innforstått med at det systemtekniske samarbeid er avgjørende for en effektiv handel med kraft. Flertallet konstaterer i den forbindelse at nødvendige avklaringer på slike spørsmål forutsettes regulert i en egen systemavtale mellom Statnett SF og Svenska kraftnät og at avtalen på vanlig måte skal forelegges departementet for godkjennelse. Flertallet forutsetter at spørsmål knyttet til prising av spesielle systemtjenester/egenskaper også blir drøftet og nærmere avklart mellom partene i sammenheng med systemsamarbeidet.

Andre spørsmål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at flere av høringsinstansene har tatt opp spørsmålet om rollefordelingen mellom monopoltilsynet (NVE) og konkurransetilsynet. Flertallet har forståelse for at de erfaringer som hittil er høstet i et friere kraftmarked kan gjøre det nødvendig med en gjennomgang også av rollefordelingen mellom tilsyns-/kontrollmyndighetene. Flertallet vil be departementet foreta en slik gjennomgang.

       Flertallet har også merket seg ulike vurderinger knyttet til spørsmål som markedsmakt, mulige endringer i landenes balansesituasjon (f.eks. avvikling av atomkraftproduksjonen i Sverige), mulige negative priskonsekvenser for viktige norske sluttbrukergrupper m.m. Flertallet forutsetter at slike problemstillinger blir håndtert innenfor de generelle forbehold som ligger til grunn for det skisserte opplegg for organisering av krafthandelen med Sverige.

       Når det gjelder spørsmål om i hvilken grad EU/EØS-regelverk kan påvirke det norske og nordiske kraftmarked, vil et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, vise til departementets brev av 8. desember 1995 til komiteen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til de direktivforslag som har vært foreslått på energiområdet i EU, samt den institusjonelle gjennomgang som skal foretas innenfor EU på regjeringskonferansen i 1996 (IGC). Selv om utfallet av disse forhandlingene i høyeste grad er usikkert, kan det ikke utelukkes at det på lang sikt kan bli enighet i EU om et felles liberalisert energimarked.

       Gjennom det svenske medlemsskap i EU kan et slikt energimarked, på linje med andre mulige utviklingsscenarier, få følger for kraftbalansen i Norge gjennom det felles svensk- norske energimarked. Dersom dette medfører en stor ubalanse i utviklingen av kraftsektoren i Norge, eller andre sektorer får uforholdsmessige markedsfordeler gjennom handel på det felles kraftmarkedet, vil det etter disse medlemmers vurdering måtte få konsekvenser for organiseringen av handelen og de rammer myndighetene setter for denne. Disponering av overføringsforbindelsene, tariffering av handelen og spørsmålet om en felles handelsplass mellom landene vil da måtte vurderes på nytt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, tar for øvrig til etterretning at de endringer som det nå skal legges til rette for i det nordiske kraftmarkedet vil kreve en rekke tilpasninger som må på plass så snart som mulig. Flertallet har også forståelse for at aktørene gjerne hadde sett at flere forhold var klarlagt før en felles nordisk kraftbørs ble åpnet. Flertallet vil i den forbindelse vise til at det overveiende sannsynlig vil ta noe tid før markedet tar seg opp utover eksisterende handelsnivå, og at særlig de erfaringsavhengige tilpasninger nødvendigvis må ta noe tid. Flertallet vil derfor be om at Stortinget på en hensiktsmessig måte blir seg forelagt en form for evaluering av de spørsmål som er tatt opp i meldingen og i denne innstillingen om 1 - 1 1/2 år. På det tidspunkt bør det også være mulig å angi en tidsplan for mulige gjenstående problemstillinger.

Oppsummering

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at Stortinget på en hensiktsmessig måte blir seg forelagt en evaluering av de spørsmål som er tatt opp i meldingen og denne innstillingen innen 1-1 1/2 år etter at det felles kraftmarkedet mellom Norge og Sverige er etablert.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, slutter seg til hovedelementene i St.meld. nr. 11 med de presiseringer og forbehold som fremkommer av meldingen og denne innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de store kraftselskapene i Norden gjennom flere tiår har hatt en omfattende krafthandel seg imellom, og at denne har vært basert på en kombinasjon av langsiktige avtaler og kortsiktig kraftutveksling. Disse medlemmer mener at en slik kraftutveksling er fornuftig fordi en utnytter fordelene ved å kombinere vannkraftsystemer og varmekraftsystemer. Dette fører til en mer effektiv ressursutnyttelse og kan derfor også føre til store miljøgevinster.

       Disse medlemmer vil imidlertid advare mot en full sammenslåing av kraftmarkedene i de nordiske landene i en situasjon der en ikke har noe felles syn på hvilket avgiftsnivå en skal legge seg på for de ulike energibærerne. En kan derfor risikere at vannkraft blir utkonkurrert av billigere kjernekraft og subsidiert kullkraft. Disse medlemmer mener det er miljøpolitisk uheldig å lage et felles kraftmarked og en felles kraftbørs der kjernekraft og vannkraft underlegges en « nøytral » avgiftspolitikk eller et avgiftsregime som premierer bruk av kjernekraft også i Norge. Disse medlemmer mener at et felles kraftmarked basert på dagens svenske avgiftsregime vil bidra til å opprettholde kjernekraft som energibærer i Sverige.

       Disse medlemmer vil derfor gå inn for at en innenfor den framtidige krafthandelen mellom Norge og Sverige har virkemidler som gjør at en kan sette en høyere pris på kjernekraft og andre miljøugunstige energibærere enn på vannkraft. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen arbeide for at krafthandelen med Sverige baseres på at kjernekraft og ikke-fornybare energibærere prises høyere enn vannkraft og fornybar energi. Dersom det ikke er mulig å utvikle et felles avgiftssystem basert på dette prinsippet opprettholdes grensetariffene mot Sverige. »

       « Det åpnes ikke for utenlandsk eierskap i Statnett Marked A/S. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser de miljømessige betenkeligheter med et felles svensk-norsk energimarked delvis basert på kjernekraft som energikilde. Gjennom den utstrakte samhandel med kraft mellom de nordiske landene, har en imidlertid gjennom flere tiår basert deler av energiforsyningen i Norge på kjernekraft fra Sverige og kullkraft fra Danmark. Dersom denne samhandelen skulle vurderes på nytt, med tanke på å skille mellom de elektroner som kommer fra vannkraft og fra atom- og kullkraft, ville dette få vidtrekkende konsekvenser for norsk energipolitikk, bl.a. ved økt norsk vannkraftutbygging og en mindre effektiv energiutnyttelse.

       Dette medlem kan heller ikke se at grensetariffen mellom Norge og Sverige vil være avgjørende for hvorvidt en kan realisere en framtidig differensiering av avgiftssystemet i de to land etter produksjonsmåte og miljøhensyn. Det er andre forhold som her vil være utslagsgivende. Krafthandelen med Danmark og andre land basert bl.a. på ikke-fornybare energikilder, vil også pågå i like stor grad gjennom nettadgang og etablerte kraftutvekslingsavtaler.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

       Det etableres ikke felles nordisk kraftbørs.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen arbeide for at krafthandelen med Sverige baseres på at kjernekraft og ikke-fornybare energibærere prises høyere enn vannkraft og fornybar energi. Dersom det ikke er mulig å utvikle et felles avgiftssystem basert på dette prinsippet opprettholdes grensetariffene mot Sverige.

Forslag 3

       Det åpnes ikke for utenlandsk eierskap i Statnett Marked A/S.

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 4

       Grensetariffen mellom Norge og Sverige fjernes ikke før tarifferingssystemene m.m. er tilnærmet harmonisert.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       St.meld. nr. 11 (1995-1996) - om organiseringen av krafthandelen med Sverige - vedlegges protokollen.

Vedlegg 1: Brev til energi- og miljøkomiteen fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, datert 8. desember 1995.

Spørsmål angående St.meld. nr. 11 (1995-1996) om organiseringen av krafthandelen med Sverige

       Jeg viser til energi- og miljøkomiteens spørsmål av 6. desember d.å. vedrørende St.meld. nr. 11 (1995-1996) Om organiseringen av krafthandelen med Sverige. Jeg har følgende svar til komiteens spørsmål:

Spørsmål 1:

       Er det noe i EØS/EU-regelverket som på sikt vil kunne komme i konflikt med dagens regime for omsetning av kraft mellom Norge og Sverige?

Svar:

       EØS-regelverket er ikke i konflikt med den måten krafthandelen med Sverige er organisert på. Siden 1992 er det i EUs organer drøftet ulike direktivforslag om felles regler for det interne kraftmarkedet. Situasjonen er ikke avklart med hensyn til hva som blir endelig vedtatt i Rådet. EU-kommisjonen har som mål gradvis å utvikle kraftmarkedet. Rådet har i sin behandling av direktivet lagt opp til at rammen for et felles kraftmarked skal være fleksibel for å ta hensyn til subsidiaritetsprinsippet og ulik organisering av kraftforsyningen i landene. Den organisering en vil få i både Norge og Sverige med regulert tredjepartsadgang er ikke i konflikt med direktivutkastet. Det er i tråd med intensjonene i EØS-avtalen å legge til rette for en effektiv handel både internt i og mellom landene.

Spørsmål 2:

       Vil en framtidig felles børs gjøre det mulig å nekte salg av kraft til andre enn norske og svenske kraftkjøpere? Hvordan kan/skal man eventuelt kunne begrunne at Sydkraft skal kunne kjøpe kraft produsert i Norge, mens PreussenElektra (som eier Sydkraft) ikke skal kunne gjøre det?

Svar:

       Muligheten for kjøp og salg av kraft på handelsplassen vil ikke være begrenset til norske og svenske aktører. I denne forbindelse viser jeg til St.meld. nr. 11 (1995-1996):

       Mulighet for kjøp og salg av kraft på handelsplassen uavhengig av handelsplassens eierskap og de endringer som er foreslått for Statnett Marked i St.meld. nr. 11 (1995-1996). Muligheten for kjøp og salg av kraft fra både dagens og en norsk-svensk handelsplass er et spørsmål om fysisk tilknytning og nettadgang til det norske og svenske kraftmarkedet. Dette gjelder også for for eksempel PreussenElektra.

       Som omtalt i meldingen vil imidlertid krav til deltakelse på handelsplassen bli vurdert basert på de erfaringer som gjøres for å sikre en effektiv prissetting og fungerende handelsplass.

Spørsmål 3:

       Vil det være mulig å nekte en kraftkjøper å videreselge kraft til f.eks. Tyskland? Hvordan kan man eventuelt begrunne et statsmonopol på import og eksport av kraft ut av Norge/Sverige, men ikke mellom Norge og Sverige?

Svar:

       Tilknytningen mellom Norge og kontinentet er dels via Sverige og dels direkte gjennom kabler til Danmark og senere også til Tyskland og Nederland. Det er ikke mulig å nekte en kraftkjøper i Sverige eller Danmark å videreselge kraft til for eksempel Tyskland. For å hindre et slikt videresalg måtte man i realiteten nekte disse landene å handle med andre land enn Norge. Aktører i Danmark og Sverige som har fysisk nettadgang til både Norge og Tyskland kan, som i dag, utveksle kraft med begge disse landene. En effektiv krafthandel skal nettopp medvirke til at kraften flyter i henhold til prissignalene mellom de land som har overføringsforbindelser. I meldingen har jeg forutsatt at utviklingen av regelverk i Norge og Sverige følger en utvikling som er forenlig med en balansert kraftutveksling mellom landene. Dette berører blant annet rammene for utenlandshandel med kraft som må være slik at det ikke hindrer en effektiv kraftflyt.

       Innførsel og utførsel av kraft krever konsesjon etter energiloven § 4-2. Konsesjonsordningen innebærer ikke et statsmonopol som står for krafthandelen med utlandet. Konsesjonsordningen for utenlandshandelen med kraft er videreført både mot Sverige og andre land. Det vises til St.meld. nr. 11 (1995-1996):

Vedlegg 2: Brev til energi- og miljøkomiteen fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, datert 12. desember 1995.

Koordinering av nettariffene i Norge og Sverige

       Jeg viser til spørsmål i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 11 (1995-1996) Om organisering av krafthandelen med Sverige.

Spørsmål:

       « Representanter for kraftintensiv i Nordland har under høring i komiteen understreket at dagens grensetariffer ikke må oppheves før det er gjennomført en harmonisering av tarifferingen i de to landene. I motsatt fall vil industri i Nord-Sverige slik de vurderer det få et stort konkurransefortrinn.

       Det ble også hevdet at vi ikke ville få en fungerende børs uten nevnte harmonisering, og at etableringen burde utsettes til dette var gjennomført.

       Hva er departementets syn på dette?

       Når vil harmoniseringen av tariffsystemene være gjennomført? »

Svar:

       Innføring av ny energilov åpner for konkurranse i produksjon og omsetning av kraft i Sverige. Endringene vil også være viktig for handelen mellom Norge og Sverige. Nettariffene i Norge og Sverige vil være basert på samme prinsipper fra 1.1.1996. Selv om det svenske punkttariffsystemet er basert på samme prinsipper som det norske, kan det også være viktige forskjeller i hvordan sentralnettstariffene er utformet. Det svenske systemet har blant annet en stor geografisk differensiering av både energiledd og fastledd, mens det i de norske tariffene kun er differensiering av energileddet. Mens energileddet skal gjenspeile tapet i nettet, skal fastleddet sikre kostnadsdekning for nettselskapene. Tariffutformingen i Sverige tar hensyn til at en stor del av kraftproduksjonen i Sverige finner sted i nord, mens størsteparten av forbruket finner sted i syd. Dette innebærer at det er en fordel å ta ut kraft (forbruk) i produksjonsområder. I Norge utgjør kun utformingen av energileddet en fordel for kraftforbrukere i produksjonsområder.

       I St.meld. nr. 11 (1995-1996) legges det opp til å fjerne grensetariffen for å legge til rette for en mer effektiv kraftutveksling mellom Norge og Sverige til fordel for norske forbrukere og produsenter av kraft. Det er en omfattende krafthandel mellom Norge og Sverige, og fordelene ved denne handelen er nærmere omtalt i meldingen.

       Tariffene på bruk av overføringsforbindelsene mellom Norge og Sverige på dagens nivå er kun en hindring for en effektiv kortsiktig handel når det er relativt små prisforskjeller mellom landene. Grensetariffen kan normalt ikke oppveie eventuelle skjevheter i selve tariffutformingen. Det er vanskelig å se at den vil kunne løse problemer som kan oppstå ved ulik tariffstruktur i Norge og Sverige. Eventuelle skjevheter kan bare rettes opp ved en koordinering av utformingen av nettariffene mellom de to land.

       Det vil bli lagt opp til en prosess for å søke å koordinere utformingen av de to lands nettariffer best mulig. I henhold til St.meld. nr. 11 (1995-1996) må det være en regelmessig kontakt mellom norske og svenske myndigheter og ansvarlige selskap vedrørende kraftmarkedsspørsmål for å sikre en ønsket utvikling i de to land når det gjelder tariffspørsmål. Dette vil være et sentralt arbeid for Statnett SF og Svenska kraftnät. Utformingen av nett- tariffer er et komplisert arbeid, og en koordinering av tariffene vil nødvendigvis ta noe tid. En gradvis tilnærming synes mest realistisk. I meldingen legges det opp til at tariffene skal være utformet slik at de sikrer en effektiv kraftomsetning.

       Begge nettselskaper er i sitt arbeid med tariffsystemene avhengige av samarbeide og drøftinger med kraftbransjen i sine respektive land. Tariffene kan også slå ulikt ut for forskjellige brukere i det enkelte land. Det er viktig at norske brukere gir innspill til Statnett SF blant annet gjennom det brukerråd som er opprettet for foretaket og Statnettkundenes Fellesorganisasjon (SFO). Dette gjelder såvel produsenter som forbrukere av kraft. Statnett SF har også arrangert egne møter med brukerne i disse spørsmålene, deriblant med Prosess- og foredlingsindustriens Landsforening (PIL). Statnett SF skal drive kostnadseffektivt med sikte på lavest mulig tariffer for norske brukere og en rimelig avkastning på kapitalen. En kostnadseffektiv drift av nettet leder til reduserte kostnader for samtlige brukere i Norge, og det vil derfor være i alle de norske brukernes interesse. Nivået på de svenske stamnettstariffene er i dag lavere enn nivået på de norske sentralnettstariffene.

       En børs behøver ikke å forutsette harmonisert tariffutforming mellom landene. Harmonisert regelverk for fastsettelse av tariffer vil imidlertid legge til rette for mer likeverdige vilkår for aktørene.