1: Forslag om at barn av foreldre der mor eller far er norsk, automatisk skal innvilges norsk statsborgerskap

       Komiteen viser til at dagens lovgivning gir automatisk norsk statsborgerskap til et barn ved fødselen dersom moren er norsk. Dersom faren er norsk gis det imidlertid ikke norsk statsborgerskap med mindre han er gift med moren. Forslaget tar sikte på å rette opp denne forskjellsbehandlingen, slik at også barn av foreldre der faren er norsk automatisk blir innvilget statsborgerskap. Komiteen viser for øvrig til justisministerens brev til komiteen, datert 26. oktober 1995, der det fremgår at justisministeren i utgangspunktet er enig i forslaget, med det forbehold at det ikke kan bli tale om automatikk, blant annet fordi det først må dokumenteres at en norsk statsborger er faren til barnet. Det fremgår av brevet at departementet vil sette i gang et arbeid med sikte på å få endret riksborgarrettslova i en slik retning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener at det er svært uheldig at barn bosatt i Norge med norsk far ikke får norsk statsborgerskap fra fødselen av fordi foreldrene ikke er gift. Det bør etter flertallets oppfatning være et rådende prinsipp at barn aldri skal lide under foreldres valg av sivil status.

       Flertallet sier seg for øvrig enig i departementets vurdering om at farskapet må være klart før statsborgerskap eventuelt innvilges, men påpeker at denne prosessen må gjøres minst mulig tidkrevende.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet frykter at en lovendring som medfører at barn utenfor ekteskap med norske fedre blir norske statsborgere, vil kunne misbrukes ved at utenlandske jenter sørger for å bli gravide med norske menn for på den måten å bli mødre til barn som er norske statsborgere, og bruker det som et argument for å få permanent oppholdstillatelse i Norge. Dette medlem mener imidlertid at det bør gjøres unntak fra dagens lovgivning dersom den norske faren blir tildelt foreldreansvaret for barnet. Dagens ordning medfører at en norsk far får foreldreretten over et utenlandsk barn som han ikke kan føre inn i sitt eget pass og ta med på utenlandsreiser uten morens aktive samtykke. Dette medlem er følgelig imot å foreta den lovendring som flertallet foreslår, men fremmer i stedet følgende forslag:

       « Barn av foreldre der mor er norsk, eller far er norsk og enten gift med moren eller har foreldreansvaret for barnet, innvilges automatisk norsk statsborgerskap. »

2: Forslag om at barn født av foreldre med fremmed statsborgerskap innvilges norsk statsborgerskap når dets verge er gitt varig opphold i landet, og når det ellers ville blitt statsløst

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at stater følger ulike prinsipper i sin statsborgerlovgivning, hvor noen benytter nedstammingsprinsippet og gir barnet morens statsborgerskap, mens andre benytter det domisile prinsipp, og gir statsborgerskap etter bostedsland. Dette kan føre til at barn født av foreldre som er flyktninger ikke alltid vil kunne få samme statsborgerskap som sine foreldre, samt at barn i enkelte tilfeller ikke får statsborgerskap fra fødselen av.

       Flertallet viser til at intensjonen med forslaget er å sikre alle statsborgerskap fra fødselen av. Når foreldrene med tilstrekkelig botid etter søknad har fått norsk statsborgerskap, vil barnet uansett kunne få norsk statsborgerskap. Flertallet er likevel av den oppfatning at et barn har rett til et statsborgerskap også i de første årene av sitt liv.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Barn født av foreldre med fremmed statsborgerskap, som ellers ville blitt statsløst, innvilges norsk statsborgerskap når dets verge er gitt varig opphold i landet. »

       Flertallet viser til at et barn etter FNs barnekonvensjon har rett til å oppnå et statsborgerskap. Flertallet viser til at Norge har sluttet seg til barnekonvensjonen og mener det er naturlig at Norge tar et ansvar for barn som blir født i landet og ikke kan oppnå annet statsborgerskap.

       Flertallet har merket seg at Justisministeren i sitt brev til komiteen viser til at det etter riksborgarloven § 6 andre ledd andre punktum er åpning for å gi norsk statsborgerskap til dem som ellers ikke fyller vilkårene i loven dersom det foreligger « særlege grunnar », og at denne regelen også vil kunne benyttes i forhold til statsløse barn. Det er etter gjeldende lov hjemmel for å innvilge statsborgerskap til barn som ellers ville bli statsløse, også der foreldrene ikke blir gitt varig opphold i landet. Flertallet mener de sterke menneskelige hensyn som gjør seg gjeldende i disse tilfellene bør tillegges stor vekt når en skal ta stilling til om slike særlige grunner foreligger at det kan gi grunnlag for statsborgerskap etter § 6 andre ledd andre punktum.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til brev til komiteen fra justisministeren, datert 26. oktober 1995, som ligger vedlagt, og slutter seg til argumentasjonen i dette brevet.