1. Innledning

       Til Stortinget.

       Stortingsrepresentantene Anita Apelthun Sæle, Lars Sponheim, Lisbeth Holand, Jorunn Ringstad og Erling Folkvord har den 13. juni 1995 fremsatt følgende forslag:

       I begrunnelsen for forslaget vises det bl.a. til at en statsløs person befinner seg i en vanskelig og utsatt stilling idet vedkommende mangler alminnelig juridisk beskyttelse. Det vises videre til Innst.S.nr.5 (1988-1989), der det bl.a. pekes på at barn som fødes her i landet av asylsøkerforeldre kan risikere å bli statsløse pga. regelverket i hjemlandet dersom foreldrene ikke får opphold i Norge. Kommunalkomiteen ba om at det ble funnet en løsning på dette spørsmålet.

       Retten til norsk statsborgerskap er regulert i lov om norsk riksborgarrett. Ifølge denne gis statsborgerskap ved fødsel når barnet har norsk mor, når det har norsk far som er gift med moren, eller hvis barnet er et hittebarn. Barn som fødes i Norge har ikke rett til norsk statsborgerskap når faren er norsk mens moren har annet statsborgerskap og de ikke er gift, eller dersom begge foreldre har et annet statsborgerskap.

       Ifølge art. 7 nr. 1 i FNs barnekonvensjon har et barn krav på en nasjonalitet fra fødselen av. Statene har iht. art. 7 nr. 2 et særlig ansvar for å forhindre at barnet blir statsløst, samtidig som ingen stat pålegges en slik forpliktelse. Forslagsstillerne mener det er naturlig at den stat hvor barnet blir født og kommer til å oppholde seg, har en spesiell forpliktelse til å sikre barnet et statsborgerskap. Dersom ingen andre land anerkjenner barnet som statsborger, må statsløse barn som fødes i Norge sikres retten til norsk statsborgerskap.

       Art. 2 i barnekonvensjonen pålegger statene å respektere barnets rettigheter uten forskjellsbehandling og uten hensyn til foreldrenes status. Denne bestemmelsen antas å innebære et forbud mot diskriminering mellom barn født av gifte og barn født av ugifte foreldre. Det betyr at statsborgerskapslovens bestemmelser er i strid med konvensjonen. Det foreslås derfor å endre loven slik at alle barn med en norsk forelder gis norsk statsborgerskap ved fødselen. Det foreslås videre innført et sentralt register over statsborgerforhold til alle nyfødte barn av fremmedstatlige foreldre. Barn som fødes statsløse bør umiddelbart vurderes for norsk statsborgerskap. Uavhengig av om barnets verge er innvilget varig opphold eller ikke, må barnet gis norsk statsborgerskap dersom det ikke er sikret annet statsborgerskap.

2. Komiteens merknader

1: Forslag om at barn av foreldre der mor eller far er norsk, automatisk skal innvilges norsk statsborgerskap

       Komiteen viser til at dagens lovgivning gir automatisk norsk statsborgerskap til et barn ved fødselen dersom moren er norsk. Dersom faren er norsk gis det imidlertid ikke norsk statsborgerskap med mindre han er gift med moren. Forslaget tar sikte på å rette opp denne forskjellsbehandlingen, slik at også barn av foreldre der faren er norsk automatisk blir innvilget statsborgerskap. Komiteen viser for øvrig til justisministerens brev til komiteen, datert 26. oktober 1995, der det fremgår at justisministeren i utgangspunktet er enig i forslaget, med det forbehold at det ikke kan bli tale om automatikk, blant annet fordi det først må dokumenteres at en norsk statsborger er faren til barnet. Det fremgår av brevet at departementet vil sette i gang et arbeid med sikte på å få endret riksborgarrettslova i en slik retning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener at det er svært uheldig at barn bosatt i Norge med norsk far ikke får norsk statsborgerskap fra fødselen av fordi foreldrene ikke er gift. Det bør etter flertallets oppfatning være et rådende prinsipp at barn aldri skal lide under foreldres valg av sivil status.

       Flertallet sier seg for øvrig enig i departementets vurdering om at farskapet må være klart før statsborgerskap eventuelt innvilges, men påpeker at denne prosessen må gjøres minst mulig tidkrevende.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet frykter at en lovendring som medfører at barn utenfor ekteskap med norske fedre blir norske statsborgere, vil kunne misbrukes ved at utenlandske jenter sørger for å bli gravide med norske menn for på den måten å bli mødre til barn som er norske statsborgere, og bruker det som et argument for å få permanent oppholdstillatelse i Norge. Dette medlem mener imidlertid at det bør gjøres unntak fra dagens lovgivning dersom den norske faren blir tildelt foreldreansvaret for barnet. Dagens ordning medfører at en norsk far får foreldreretten over et utenlandsk barn som han ikke kan føre inn i sitt eget pass og ta med på utenlandsreiser uten morens aktive samtykke. Dette medlem er følgelig imot å foreta den lovendring som flertallet foreslår, men fremmer i stedet følgende forslag:

       « Barn av foreldre der mor er norsk, eller far er norsk og enten gift med moren eller har foreldreansvaret for barnet, innvilges automatisk norsk statsborgerskap. »

2: Forslag om at barn født av foreldre med fremmed statsborgerskap innvilges norsk statsborgerskap når dets verge er gitt varig opphold i landet, og når det ellers ville blitt statsløst

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at stater følger ulike prinsipper i sin statsborgerlovgivning, hvor noen benytter nedstammingsprinsippet og gir barnet morens statsborgerskap, mens andre benytter det domisile prinsipp, og gir statsborgerskap etter bostedsland. Dette kan føre til at barn født av foreldre som er flyktninger ikke alltid vil kunne få samme statsborgerskap som sine foreldre, samt at barn i enkelte tilfeller ikke får statsborgerskap fra fødselen av.

       Flertallet viser til at intensjonen med forslaget er å sikre alle statsborgerskap fra fødselen av. Når foreldrene med tilstrekkelig botid etter søknad har fått norsk statsborgerskap, vil barnet uansett kunne få norsk statsborgerskap. Flertallet er likevel av den oppfatning at et barn har rett til et statsborgerskap også i de første årene av sitt liv.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Barn født av foreldre med fremmed statsborgerskap, som ellers ville blitt statsløst, innvilges norsk statsborgerskap når dets verge er gitt varig opphold i landet. »

       Flertallet viser til at et barn etter FNs barnekonvensjon har rett til å oppnå et statsborgerskap. Flertallet viser til at Norge har sluttet seg til barnekonvensjonen og mener det er naturlig at Norge tar et ansvar for barn som blir født i landet og ikke kan oppnå annet statsborgerskap.

       Flertallet har merket seg at Justisministeren i sitt brev til komiteen viser til at det etter riksborgarloven § 6 andre ledd andre punktum er åpning for å gi norsk statsborgerskap til dem som ellers ikke fyller vilkårene i loven dersom det foreligger « særlege grunnar », og at denne regelen også vil kunne benyttes i forhold til statsløse barn. Det er etter gjeldende lov hjemmel for å innvilge statsborgerskap til barn som ellers ville bli statsløse, også der foreldrene ikke blir gitt varig opphold i landet. Flertallet mener de sterke menneskelige hensyn som gjør seg gjeldende i disse tilfellene bør tillegges stor vekt når en skal ta stilling til om slike særlige grunner foreligger at det kan gi grunnlag for statsborgerskap etter § 6 andre ledd andre punktum.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til brev til komiteen fra justisministeren, datert 26. oktober 1995, som ligger vedlagt, og slutter seg til argumentasjonen i dette brevet.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

       Barn av foreldre der mor er norsk, eller far er norsk og enten gift med moren eller har foreldreansvaret for barnet, innvilges automatisk norsk statsborgerskap.

Forslag 2

       Dok.nr.8:100 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentantene Anita Apelthun Sæle, Lars Sponheim, Lisbeth Holand, Jorunn Ringstad og Erling Folkvord om statsborgerskap for flyktningebarn født i Norge, pkt. 2 - bifalles ikke.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Barn av foreldre der mor eller far er norsk, innvilges automatisk norsk statsborgerskap.

       Barn født av foreldre med fremmed statsborgerskap, som ellers ville blitt statsløst, innvilges norsk statsborgerskap når dets verge er gitt varig opphold i landet.

Vedlegg: Brev fra justisdepartementet, statsråden, til justiskomiteen, datert 26. oktober 1995.

       Jeg viser til justiskomiteens brev av 6. oktober 1995 med vedlegg.

« 1. Barn av foreldre der mor eller far er norsk, innvilges automatisk norsk statsborgerskap »

       I henhold til gjeldende rett får barn født av norsk mor automatisk norsk statsborgerskap ved fødselen, jf. riksborgarrettslova § 1 bokstav a. Barn av norsk far får norsk statsborgerskap dersom foreldrene er gift, jf. riksborgarrettslova § 1 bokstav b. Forslaget om at barn av foreldre der bare far er norsk, skal ha rett til norsk statsborgerskap selv om foreldrene ikke er gift, er jeg i utgangspunktet enig i. Jeg vil sette i gang et arbeid med sikte på å få endret riksborgarrettslova i en slik retning. Når foreldrene ikke er gift med hverandre, kan det imidlertid ikke bli tale om noen automatikk, blant annet fordi det først må dokumenters at en norsk statsborger er faren til barnet.

« 2. Barn født av foreldre med fremmed statsborgerskap innvilges norsk statsborgerskap når dets verge er gitt varig opphold i landet, og når det ellers ville blitt statsløst »

       Slik jeg forstår forslagets første alternativ, inneholder det ingen reservasjon for at barnet ellers vil bli statsløst. Etter min mening er det uaktuelt å innvilge norsk statsborgerskap umiddelbart til barn som blir født i Norge av utenlandske foreldre der én eller begge « er gitt varig opphold i landet », når barnet, som selvsagt automatisk får varig opphold her samtidig, får en av eller begge foreldrenes statsborgerskap ved fødselen. I andre sammenhenger arbeides det for å unngå såkalte doble statsborgerskap. F.eks. mister en norsk statsborger som etter søknad erverver et annet lands statsborgerskap, automatisk sitt norske statsborgerskap, jf. riksborgarrettslova § 7 nr. 1.

       I annet alternativ foreslås det at alle barn født i Norge skal få norsk statsborgerskap dersom barnet ellers vil bli statsløst. Jeg er ikke enig i at barn født i Norge av utlending som er her midlertidig, skal ha rett til norsk statsborgerskap, selv om barnet ellers vil bli statsløst. En slik regel ville også innebære at foreldrene til et slikt barn ville få adgang til å bosette seg varig i Norge som foreldre til en norsk statsborger, uavhengig av om de har et annet grunnlag for opphold her. Dette ville f.eks. gjelde personer som er her som turister, og asylsøkere som får barn mens de har en søknad om asyl til behandling der resultatet blir at de ikke fyller vilkårene for å få verken asyl eller opphold på humanitært grunnlag.

       I de tilfellene det er blitt hevdet at et barn som er født i Norge er statsløst, har det etter nærmere undersøkelser som regel vist seg at dette ikke medfører riktighet. Dersom det imidlertid bringes på det rene at barnet er statsløst, kan norsk statsborgerskap innvilges i medhold av riksborgarrettslova § 6 annet ledd annet punktum, etter kriteriet « andre serlege grunnar er for det ». Vi har således den nødvendige hjemmelen i gjeldende rett til å innvilge norsk stasborgerskap til personer som ikke fyller de fastsatte vilkårene. Som nevnt ovenfor bør det imidlertid etter min oppfatning være et vilkår for å innvilge norsk statsborgerskap til et barn som ellers blir statsløst, at foreldrene er gitt varig opphold i landet.