Vedlegg 3: Brev fra Administrasjonsdepartementet, statsråden, til justiskomiteen, datert 6. juni 1995.
Jeg viser til Deres brev av 28. mars d.å. til Justisministeren mottatt 5. april.
Stortingsrepresentant Hagens forslag gjelder Utredningsinstruksen som ble vedtatt i Statsråd 16. desember 1994 og som trådte i kraft 1. januar 1995. Forslaget gjelder instruksens pkt. 6.1 om sluttbehandling av utkast til meldinger og proposisjoner til Stortinget. Bestemmelsen lyder:
| « Utkast til meldinger og proposisjoner til Stortinget skal legges frem for Finansdepartementet og berørte departementer til behandling før utkastet legges frem for Regjeringen. For budsjettproposisjoner gjelder særskilte regler. |
| Dersom utkast til meldinger og proposisjoner til Stortinget har konsekvenser for kommunenes eller fylkeskommunenes økonomi eller administrative forhold, skal utkastet også legges frem for Kommunal- og arbeidsdepartementet til behandling. |
| Frist for uttalelse skal være minst 3 uker, hvis ikke kortere frist er fastsatt etter avtale mellom de berørte departementene. Departementene avgjør selv om utkast bør forelegges underliggende virksomheter og i så fall skal oversendelsen og svarbrevet unntas fra offentlighet, jf. offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 § 5 annet ledd a). (min understrekning) |
| Foreleggelse etter dette punkt gjelder ikke meldinger til Stortinget som legges frem rutinemessig og som er av informativ art. » |
Representanten Hagens forslag medfører at pkt. 6.1, tredje ledd endres slik at kommunikasjonen mellom fagdepartementet og underliggende direktorat vanligvis ikke unntas offentlighet.
Justiskomiteen vil være kjent med at instruksens pkt. 6.1 om unntak fra offentlighet ble behandlet i Stortingets spørretime 22. februar 1995. Jeg besvarte da følgende spørsmål fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa:
| « Ifølge Aftenposten 15. februar 1995 har Regjeringa innført ny instruks for departementa si praktisering av lov om offentlighet i forvaltninga. Gunnar Gran, generalsekretær i Norsk Presseforbund, karakteriserer instruksen slik: |
| « Regjeringa demonstrerer her en beklagelig motvilje mot å gi offentlighetsprinsippet en sjanse. » |
| Meiner statsråden at endringane frå 1. januar 1995 medfører meir openheit? » |
Som begrunnelse for den aktuelle bestemmelsen viste jeg særlig til Regjeringens arbeidsbetingelser, samtidig som jeg understreket at kritikken mot bestemmelsen i Utredningsinstruksen uriktig syntes å ta utgangspunkt i at saker blir holdt hemmelige. Den aktuelle bestemmelsen gjelder sluttbehandlingen av saken i Regjeringen. Når utkast til melding eller proposisjon til Stortinget er kommet til sluttbehandling avgjør det enkelte departement selv om saken skal forelegges underliggende etater på nytt. Dette skjer ikke ofte, og det er i denne sammenheng at instruksen sier at da skal oversendelsen og svarbrevet unntas fra offentlighet.
Når representanten Hagen foreslår pkt. 6.1 endret vises det til at « når Stortinget skal behandle meldinger og proposisjoner vil både nasjonalforsamlingen og allmennheten bli avskåret fra kjennskap om de faglige synspunkter på innholdet som måtte foreligge fra de forskjellige departementer, direktorater og etater. »
Før Regjeringen oversender en proposisjon eller melding til Stortinget vil det som regel ha blitt gjennomført en forutgående høring basert på en NOU eller annen type utredningsdokument. Hvis en som eks. tar utgangspunkt i en odelstingsproposisjon, vil det foreligge en NOU ved ny lovgivning eller større revisjoner. For mindre lovendringer vil det foreligge en redegjørelse som inneholder de aktuelle endringene og konsekvensutredninger. Disse utredningene vil så på vanlig måte ha vært å alminnelig høringsbehandling. Høringsbehandlingen omfatter alle offentlige og private berørte parter. Ettersom den alminnelige høringsbehandlingen i henhold til offentlighetsloven § 5 er offentlig vil enhver kunne gjøre seg kjent med de uttalelser som har blitt avgitt. Jeg er derfor ikke enig med representanten Hagen når han hevder at instruksen pkt. 6.1 vil medføre at « både nasjonalforsamlingen og allmennheten (vil) bli avskåret fra kjennskap om de faglige synspunkter på innholdet som avgis fra de forskjellige departementer, direktorater og andre etater ».
Jeg finner følgelig ikke grunn til å foreslå instruksen endret på dette punktet slik representanten Hagen foreslår. Jeg fastholder at regjeringskollegiet må gis anledning til interne diskusjoner i den siste fasen av en sak. Begrunnelsen er at det er Regjeringen som kollegium som fremmer saken for Stortinget gjennom en kgl.res., og ikke den enkelte statsråd.