Dok.nr.8:75 (1994-1995) - Forslag om forbud mot offentliggjøring av navn og bilde på mistenkte/siktede personer og et bedre rettsvern for ofre

       Jeg viser til komiteens brev av 24. mai 1995.

       Hensynet til enkeltmenneskers fred må respekteres også ved medienes behandling av kriminalsaker. Samtidig må man likevel akseptere identifisering av dem som får et kritisk søkelys på seg i en del tilfeller. Grensedragningen her er vanskelig. NOU 1988:2 om kildevern og offentlighet i rettspleien er for tiden under oppfølging i departementet. Det er videre planlagt oppnevnt en ytringsfrihetskommisjon for å vurdere grunnlovsvernet for ytringsfriheten. Mandat er under utarbeiding. Den Norske Advokatforening har i brev av 2. desember 1994 til Statsministeren i forbindelse med spørsmålet om hva en slik kommisjon bør vurdere, skrevet blant annet følgende: « Mediene viser en økende interesse for reportasjer som angriper privatlivets fred eller den enkelte persons integritet. Reportasjen behøver ikke være injurierende, men i hvilken utstrekning bør det likevel være grenser for denne form for ytringer? »

       Når det gjelder bruk av den strafforfulgtes eller straffedømtes bilde eller navn i medienes kriminalreportasjer, er dette etter ulike gjeldende strafferegler forbudt i en del tilfeller der den strafforfulgte, dømte eller, i visse tilfeller, retten ikke har samtykket;

-	åndsverkloven § 45 c, jf. § 54 rammer billedbruk i saker av mer dagligdags karakter,

-	straffeloven kap. 23 om ærekrenkelser vil ramme utilbørlig billed- og navnebruk. Alt som er kritikkverdig eller brudd på god presseskikk kan dog ikke regnes som utilbørlig - det er en nokså massiv fordømmelse som ligger i uttrykket,

-	domstolloven § 199, jf. § 131, rammer navnebruken der denne er i strid med et forbud etter § 131 mot referat fra rettsmøte eller rettsavgjørelse,

-	domstolloven § 198, jf. § 131 a, rammer offentliggjøring av bilde eller opptak som er tatt under forhandling i straffesak eller av den siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøte eller under opphold i rettsbygningen.

       Forslagene i NOU 1992:16 Sterkere vern og økt støtte for kriminalitetsofre, har nylig ført til lovendringer hvorav noen også kan virke som et vern for fornærmede mot offentlig omtale, jf. lov av 1. juli 1994 nr. 50, særlig endringen i domstolloven § 126 første ledd og § 131 femte ledd.

       Jeg vil også understreke medienes eget ansvar - blant annet gjennom deres egne organisasjoner - for å se åpent og selvkritisk på hvordan mediene dekker kriminalsaker. I « Vær Varsom-plakaten » med Norsk Presseforbunds etiske regler heter det at man skal « avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav ». Det kan etter mitt syn være vanskelig å forsvare at berettigede informasjonskrav i et åpent og demokratisk samfunn alltid kan tilsi identifisering i straffesaker som er meget alvorlige, der mer « alminnelige » mennesker er mistenkt.

       De forhold som Dok.nr.8:75 omtaler er viktige og bør vurderes som del av pågående og planlagte lovarbeider som omtalt ovenfor.