1. Innledning

     Til Stortinget.

       Stortingsrepresentant Olav Akselsen har den 9. mai 1995 fremsatt følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa vurdera i lovs form, eller på anna vis, korleis ein kan hindra at media offentleggjer namn og bilete på personar som er mistenkt eller sikta i kriminalsaker.

       Det må vere mogeleg å gjere unntak frå lova dersom omsynet til « åpenbare allmenninteressar » eller åpenbare omsyn til tredjemann krev at identifikasjon skal oppgjevast.

       Regjeringa bør i denne samanhang også vurdera kva som kan gjerast for å betra rettsvernet for dei som er offer for kriminaliteten. »

       I begrunnelsen for forslaget heter det bl.a. at på tross av medienes regler om varsomhet skjer det stadig overtramp i enkelte medier. Dersom den mistenkte har vært sterkt fokusert i media vil vedkommende være stemplet for livet, selv om vedkommende viser seg å være uskyldig. Det er derfor behov for et bedre rettsvern for mistenkte og siktede. I en del drapssaker har media også fremstilt ofrene på en særdeles negativ måte. Dette er overgrep mot personer som ikke kan forsvare seg. Selv om media ikke ønsker noen form for regulering, mener forslagsstilleren at hensynet til privatlivets fred og rettsvernet for enkeltmennesker må telle mer.

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at forslagsstilleren går inn for at Stortinget skal be Regjeringen vurdere hvorledes man, i lovs form eller på annen måte, kan hindre at media offentliggjør navn og bilde av mistenkte eller siktede personer. Bakgrunnen for forslaget er at det stadig skjer overtramp i media når det gjelder å overholde de selvpålagte regler om forsiktighet.

       Komiteen har registrert at forslagsstilleren understreker at det beste hadde vært om media selv regulerer dette forholdet, men siden dette ikke skjer, mener forslagsstilleren at man må treffe tiltak som gir siktede/mistenkte bedre rettsvern.

       Komiteen har forelagt Justisdepartementet forslaget til uttalelse og svaret følger som vedlegg til innstillingen.

       Komiteen er enig i at hensynet til enkeltmenneskers personvern må respekteres også ved medienes behandling av kriminalsaker. Det er heller ikke tvil om at man, ikke minst i den senere tid, har sett alvorlige overtramp når det gjelder rettsvern fra enkelte mediers side.

       Komiteen viser i denne forbindelse til Den Norske Advokatforenings brev av 2. desember til Statsministeren i forbindelse med den planlagte ytringsfrihetskommisjon, der det bl.a. er skrevet:

       Komiteen konstaterer at når det gjelder bruk av den strafforfulgtes eller straffedømtes bilde eller navn i medienes kriminalreportasjer, er dette etter ulike gjeldende strafferegler forbudt i en del tilfeller der den strafforfulgte, dømte eller - i visse tilfeller - retten ikke har samtykket, jf. vedlegget.

       Komiteen vil videre understreke at det nylig er gjennomført lovendringer som gir sterkere vern og støtte for kriminalitetsofre, hvorav noen også kan virke som et vern for fornærmede mot offentlig omtale.

       Komiteen har stor sympati for forslagsstillers intensjoner med forslaget. Komiteen er av den oppfatning at den vanskelige balansegangen mellom ønsket om åpenhet i samfunnet og en kritisk journalistikk på den ene side, og personvernet på den annen, ikke uten videre kan løses ved et lovforbud.

       Komiteen mener at mediene selv - bl.a. gjennom deres egne organisasjoner - har et særlig ansvar for å se åpent og selvkritisk på hvordan mediene dekker kriminalsaker, jf. « Vær Varsom-plakaten » med Norsk Presseforbunds etiske regler der det heter at man skal

       Komiteen vil understreke meget sterkt at nettopp medienes egne organisasjoner nå bør diskutere inngående om de senere tids til dels alvorlige overtramp i forhold til rettsvern, bør avstedkomme initiativ fra deres side.

       Komiteen for sin del vil konkludere med at forslaget oversendes Regjeringen til vurdering i forbindelse med annet pågående og planlagt lovarbeid, ytringsfrihetskommisjonen eller i annen sammenheng.

3. Komiteens tilråding

      Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:75 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentant Olav Akselsen om forbud mot offentliggjøring av navn og bilde på mistenkte/siktede personer og et bedre rettsvern for ofre - oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse.

Vedlegg: Brev fra Justisdepartementet, justisministeren, til justiskomiteen, datert 12. september 1995.

       Jeg viser til komiteens brev av 24. mai 1995.

       Hensynet til enkeltmenneskers fred må respekteres også ved medienes behandling av kriminalsaker. Samtidig må man likevel akseptere identifisering av dem som får et kritisk søkelys på seg i en del tilfeller. Grensedragningen her er vanskelig. NOU 1988:2 om kildevern og offentlighet i rettspleien er for tiden under oppfølging i departementet. Det er videre planlagt oppnevnt en ytringsfrihetskommisjon for å vurdere grunnlovsvernet for ytringsfriheten. Mandat er under utarbeiding. Den Norske Advokatforening har i brev av 2. desember 1994 til Statsministeren i forbindelse med spørsmålet om hva en slik kommisjon bør vurdere, skrevet blant annet følgende: « Mediene viser en økende interesse for reportasjer som angriper privatlivets fred eller den enkelte persons integritet. Reportasjen behøver ikke være injurierende, men i hvilken utstrekning bør det likevel være grenser for denne form for ytringer? »

       Når det gjelder bruk av den strafforfulgtes eller straffedømtes bilde eller navn i medienes kriminalreportasjer, er dette etter ulike gjeldende strafferegler forbudt i en del tilfeller der den strafforfulgte, dømte eller, i visse tilfeller, retten ikke har samtykket;

       Forslagene i NOU 1992:16 Sterkere vern og økt støtte for kriminalitetsofre, har nylig ført til lovendringer hvorav noen også kan virke som et vern for fornærmede mot offentlig omtale, jf. lov av 1. juli 1994 nr. 50, særlig endringen i domstolloven § 126 første ledd og § 131 femte ledd.

       Jeg vil også understreke medienes eget ansvar - blant annet gjennom deres egne organisasjoner - for å se åpent og selvkritisk på hvordan mediene dekker kriminalsaker. I « Vær Varsom-plakaten » med Norsk Presseforbunds etiske regler heter det at man skal « avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav ». Det kan etter mitt syn være vanskelig å forsvare at berettigede informasjonskrav i et åpent og demokratisk samfunn alltid kan tilsi identifisering i straffesaker som er meget alvorlige, der mer « alminnelige » mennesker er mistenkt.

       De forhold som Dok.nr.8:75 omtaler er viktige og bør vurderes som del av pågående og planlagte lovarbeider som omtalt ovenfor.