Departementet legger vekt på at arbeidsformene i grunnskolen skal være varierte og gi rom for praktiske og skapende aktiviteter. Elevene skal tilhøre et klassefellesskap, men organiseringen av skoledagen og av skoleåret kan være fleksibel. Læremidlene skal bidra til selvstendig arbeid og til samarbeid mellom elever. Skolebiblioteket skal ha en sentral plass i skolens virksomhet.

       Barn og unge erverver kunnskaper og ferdigheter på ulike måter. Komiteen vil peke på at skolen hele tiden må ha for øye det enkelte barns behov for tilpasset opplæring. Dette stiller store krav til variasjon i arbeidsmåter og aktiviteter. Ikke minst er dette et viktig spørsmål i forhold til barn som i perioder eller mer varig sliter med lærevansker. Komiteen vil understreke alle barns rett til tilpasset opplæring. Fra denne retten skal det ikke kunne gjøres unntak uten at dette er akseptert av foreldre eller foresatte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at en lite ønskelig læreform er « den doserende lærer », læreren som prøver å fylle kunnskap og lærdom i elevene. Flertallet mener det må tilstrebes en arbeidsform der læreren går inn i rollen som veileder og rådgiver, ved alternative arbeidsmåter som egenaktivitet, gruppearbeid og prosjektarbeid. Bruk av varierte arbeidsmåter er spesielt viktig på ungdomstrinnet for å motvirke tendenser til skoletrøtthet.

       Flertallet vil understreke nødvendigheten av et mangfold av læreformer i skolen, og vil påpeke verdien av at den trygghet klassen som base representerer ikke må brytes. I en tid med oppbrudd og forandring er forankring i klassen en verdi i seg selv.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen mener det er viktig at elevene sees på som ressurs og medspiller i sitt eget læringsarbeid, og ikke som en passiv mottaker av ferdigtygd kunnskap. Disse medlemmer er spesielt for å øke elevenes deltakelse og innflytelse i skolesamfunnet.

Læremidler

       Komiteen mener det vil være nødvendig at skolen sikres økonomi slik at læremiddelsituasjonen ikke virker hemmende på skolens muligheter til å formidle kunnskap, utvikle ferdigheter og danne holdninger. Læremidlene skal både bidra til samarbeid mellom elever og fremme selvstendighet og gode arbeidsvaner. Retten til tilpasset opplæring vil også stille store krav til skolen mht. læremidler. De skal ta hensyn til elevenes ulikhet i interesser, kultur, evner og erfaringsbakgrunn.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil understreke at også parallellutgaver av lærebøkene må utarbeides til grunnskolereformen iverksettes fra 1997.

       Fra skolens daglige liv er det en kjent erfaring at læreboka på godt og vondt styrer mye av skolens daglige virke. Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, peker derfor spesielt på hvor viktig det er at de nye lærebøkene følger opp og gir rom for nye intensjoner i læreplanen om å sikre kombinasjon av teori og praksis, praktisk arbeid og entreprenørskap og gi dette tilstrekkelig plass.

       Dette flertallet vil be departementet kvalitetssikre produksjon av lærebøker slik at disse gjenspeiler Stortingets intensjoner og læreplanens målsettinger på en fullgod måte. En slik kvalitetssikring av lærebøker bør inngå som en del av det nasjonale vurderingssystem for vårt skoleverk.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at ordningen med statlig godkjenning av læremidler må oppheves. Disse medlemmer mener at dette vil skape en positiv konkurranse, og gi den enkelte skole større frihet til å velge egnet læremateriell for å kunne oppnå de mål som læreplanen setter. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995). På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å ta nødvendige skritt for å kunne oppheve den statlige godkjenningen av læremidler. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener ordningen med statlig godkjenning av læremidlene må oppheves. Denne ordningen fører kun til en ensretting av læremidlene som skoleverket ikke er tjent med.

       Dette medlem vil derfor gå inn for at Nasjonalt læremiddelsenter nedlegges og vil fremme forslag om dette:

       « Nasjonalt læremiddelsenter avvikles, og ordningen med statlig godkjenning av lærebøker avvikles. »

       Dette medlem mener en større grad av frihet med hensyn til læremidler vil skape økt konkurranse og derigjennom bedre kvalitet.

       Dette medlem vil understreke at skolen i dagens informasjonssamfunn har langt flere læremidler til disposisjon enn lærebøkene, og at disse derfor ikke må fremstå som det som styrer undervisningen. Her mener dette medlem at lærerne har et viktig ansvar. Det er viktig å oppmuntre til bruk av den kunnskap og informasjon som eksempelvis datateknologien muliggjør i form av informasjonsbaser o.l. Videre bør skolene bruke nærmiljøet og media aktivt.

Informasjonsteknologi

       Komiteen er enig med departementet i at alle elever bør kunne bruke datamaskinen som et praktisk arbeidsredskap når de går ut av grunnskolen. Komiteen mener også det er viktig at spesielt jenter stimuleres til å bruke IT slik at vi ikke får uheldige forskjeller mellom gutter og jenter på det informasjonsteknologiske området.

       Det må arbeides målrettet for å utjevne ulike kjønnsmessige og sosiale skiller på IT-området. Komiteen mener at skolens klare ansvar for dette må understrekes.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at perspektiver på den teknologiske utvikling må få en mer framtredende rolle i grunnskolen. Teknologi gir mange muligheter, men den har også sine begrensninger. Det blir feil å tro at alle utfordringer og problemer i samfunnet kan løses gjennom teknologiske framskritt alene. Bruken av teknologi stiller store krav til menneskets etiske refleksjon om menneskeverd og miljø. En vesentlig målsetning med utdanningen er å lære elevene til å innta kritiske og reflekterende holdninger. Denne målsetningen vil undergraves uten en holdningsskapende undervisning om teknologiens muligheter og begrensninger.

Skolebiblioteket

       Komiteen er enig med departementet i at skolebiblioteket bør ha en sentral plass i skolens virksomhet og vil understreke at alle fulldelte skoler i utgangspunktet bør ha et skolebibliotek. Komiteen ser at det enkelte steder kan være naturlig at skolebiblioteket er samlokalisert med det lokale folkebiblioteket. Komiteen vil imidlertid understreke at et slikt tilbud, dersom det skal kunne brukes som et aktivt ledd i den pedagogiske virksomheten, må ligge på skolen eller så nær skolen at man kan legge opp til at det kan brukes i undervisningen og at klassene kan ha faste tider i biblioteket.

       Komiteen vil understreke viktigheten av å stimulere barns leselyst slik at de kan få en god opplevelse av bøker fra et tidlig stadium i livet. Videre mener komiteen at biblioteket vil kunne være et godt hjelpemiddel for elevene i forhold til de mål om bl.a. prosjektoppgaver som er trukket opp i meldingen. Biblioteket bør ha en funksjon i forhold til å lære elevene hvordan man kan hente ut informasjon, ikke minst gjennom å sørge for at de behersker søking i databaser og oppslagsverk. I tillegg er det viktig at elevene lærer å vurdere kildene informasjonen bygger på, spesielt fordi dagens informasjonssamfunn i økende grad forutsetter evne til kritisk seleksjon.