Til Stortinget.

       Dokumentet inneheld dette framlegget:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest i samarbeid med de berørte kommuner å legge til rette for å avvikle internatordningen for barn i grunnskolen. »

       Fortsatt bur mange elevar i grunnskulen på internat gjennom heile skulegangen. Med 6-års reformen vil dei flytte enda tidlegare heimefrå. Internatordninga strir mot born sine rettar. Born har rett til å vakse opp saman med foreldra. Internatordninga fører og til at born m.a. av reindriftssamar misser ein del av sin kultur. I staden for ei internatordning må ein finne lokalt tilpassa løysingar.

       Komiteen viser til omtale av internatordningane i statsbudsjettet for 1996, jf. St.prp. nr. 1 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Vidare vil komiteen vise til statsråden sitt svar 6. september 1995 til komiteen, trykt som vedlegg til innstillinga her.

       Komiteen viser til at internatordningane i dag er heimla i Grunnskulelova § 4 nr. 3 som seier at kommunen skal syte for innlosjering av elevar som « bur slik til eller har så lang veg at dei ikkje kan nytte dagleg skyss til skulen ». Internatordningane er oppretta på grunn av klimatiske, geografiske, næringsmessige og kulturelle/språklege forhold, og vidare ved statlege kompetansesenter for spesialundervisning. Det er også nokre få kommunalt drevne/finansierte internatordningar som er i drift delar av året på grunn av klimatiske forhold.

       Komiteen meiner at dette mangfaldet av internatordningar har vore nødvendige/praktiske ordningar og ikkje er eit resultat av utdanningspolitiske målsettingar.

       Komiteen ser ikkje ei lovendring som fjerna moglegheita for internatopphald, som ei tenleg løysing på ei ordning som i hovudsak vart etablert av praktiske grunnar og ikkje som eit pedagogisk verkemiddel eller mål.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, er kjend med at eit samla miljø knytt til dei statlege kompetansesentra for spesialundervisning ynskjer at internatordninga vert oppretthalden.

       Fleirtalet vil òg vise til at Sametinget meiner at internatordninga for dei samiske skulane som er oppretta med grunnlag i språk og kultur, vert oppretthaldne så lenge samiske organ ynskjer det. Fleirtalet vil elles peike på at internatordninga for grunnskulen ikkje er ei god eller ei ynskeleg løysing for små barn.

       Fleirtalet vil understreke at det av omsyn til både borna og foreldra må arbeidast for å redusere eller fjerne behovet for internatopphald i samband med grunnskuleundervisninga. Fleirtalet viser til Innst.O.nr.36 (1993-1994) og innføringa av 10-årig grunnskule der opplæringsretten og -plikta startar det året barnet fyller 6 år. Fleirtalet meiner at det er spesielt viktig at kommunane organiserer eit pedagogisk tilbod til 6-åringane i lokalmiljøet. Fleirtalet vil peika på at dette best kan skje ved lokalt tilpassa løysingar og gjennom eit nært, konstruktivt og målretta samarbeid mellom dei aktuelle kommunane og departementet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at de samiske barna på lik linje med andre barn har krav på å få undervisning i sitt lokalmiljø. Det samiske språk og kultur skal være en integrert del av den lokale undervisningen, slik at samiske barn ikke må sendes på internat for å få denne opplæringen.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener at så lenge dagens bosettingsmønster opprettholdes, vil det etter dette medlems vurdering være umulig å fjerne behovet for internatopphold i forbindelse med grunnskoleundervisningen helt. Dette medlem legger i denne sammenheng så vel økonomiske som faglige vurderinger til grunn.

       Dette medlem er i utgangspunktet enig med komiteens flertall i at internatordningen for grunnskolen ikke er en god eller ønskelig ordning for elevene. Dette medlem er imidlertid tvilende til om det offentlige vil kunne gi et tilbud som er bedre for samtlige av de elevene det her dreier seg om. Dette medlem vil i den sammenheng peke på at enkelte av barna eksempelvis kan være fra steder hvor det ikke er andre på deres egen alder. Dette medlem tror i slike sammenhenger at en løsning med eksempelvis ambulerende lærer vil bety at barnet ikke får noen kontakt med jevnaldrende barn. Dette er heller ikke en god løsning slik dette medlem ser det.

       Dette medlem mener det på enkelte små steder kan være grunnlag for at foreldre ville kunne drive en egen skole dersom de fikk tilskudd etter privatskoleloven. Dette medlem vil i den sammenheng påpeke at det er urimelig at foreldre ikke får adgang til å starte en slik privatskole dersom denne ikke bygger på pedagogiske eller livssynsmessige alternativer.

       Dette medlem har forståelse for at mange av de foreldrene som har barn som må bo på internat er meget skeptiske til vedtaket om skolestart for 6-åringer. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til merknader i forbindelse med St.meld. nr. 29 (1994-1995) som åpner for at foreldre kan velge å la barna vente et år med å begynne sin skolegang.

       Komiteen er gjennom statsråden sitt brev, jf. vedlegg, og St.prp. nr. 1 (1995-1996) kjend med at departementet arbeider med saka, og vil be om å bli orientert i framtidige budsjettproposisjonar.