Verneområdene

       Det er i meldingen gitt en beskrivelse av verneområdene på Svalbard i dag, de aktiviteter som foregår der og forvaltningen av disse. Departementet viser til at all industriell virksomhet på Svalbard foregår utenfor verneområdene - med unntak av aktiviteter innenfor de gjenstående utmål i Sør-Spitsbergen Nasjonalpark. Verneområdene på Svalbard berøres særlig av forsøpling fra skipsfart og langtransportert forurensning, ferdsel i forbindelse med reiseliv, friluftsliv og forskningsvirksomhet.

       Omfanget av verneområdene på Svalbard utgjør i dag om lag halvparten av øygruppen, til sammen er ca 35.000 km² eller tilsvarende ca 56 % av landområdene på Svalbard vernet enten som naturreservat eller nasjonalpark.

       Miljøverndepartementet ønsker i samråd med berørte departementer og parter å ta initiativ til en evaluering av vernetiltakene på Svalbard, og en ønsker å arbeide videre med spørsmålet om vern av Bjørnøya samt å vurdere tiltak i havområdene rundt Bjørnøya som er nødvendig for eksistensen av de store fuglekoloniene. En slik evaluering vil evt. peke på behovet for ytterligere verneområder.

       Det kan videre være aktuelt å endre på dispensasjonsordningen for fastboendes snøscooterkjøring innenfor Nordaust-Svalbard Naturreservat, og det kan være aktuelt å endre dagens praksis med dispensasjon for fastboende til fritidskjøring med snøscooter i nasjonalparkene - ved at det f.eks. ikke gis dispensasjoner før/etter bestemte datoer, ikke gis dispensasjoner i enkelte deler av parkene og ved at dispensasjonene gis på mer konkrete vilkår. Det skal ikke gis dispensasjon for utsetting og henting av turister med snøscooter i nasjonalparkene, og det arbeides med å innføre strengere krav om minstehøyde for overflyvninger i nasjonalparkene.

       Regjeringen mener det er nødvendig å foreta en grundig gjennomgang av verneforskriftene etter mer enn 20 års vern både i lys av de utfordringer en står overfor på Svalbard og utviklingen internasjonalt når det gjelder vern av arktisk natur. Miljøverndepartementet vil i den sammenheng iverksette arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard.

Arealforvaltning utenfor verneområdene

       Når det gjelder arealforvaltningen utenfor verneområdene på Svalbard er de største utfordringer knyttet til aktiviteter i forbindelse med arealinngrep, økende ferdsel og høsting av biologiske ressurser, samt registrering og sikring av kulturminner. Departementet viser til at de viktigste arealinngrep utenfor verneområdene de siste 30 årene i all hovedsak er knyttet til kullprospektering og olje/gassprospektering. Når det gjelder boreprosjekter etter år 1990 er imidlertid disse gjennomført etter meget strenge vilkår og har ført til minimale skader på naturmiljøet. Regjeringen ønsker å foreta en grundig gjennomgang av reglene i naturvernforskriften som setter rammebetingelser for næringsvirksomhet utenfor bosettingene på Svalbard, og det vises til at praksis på Svalbard i stor grad har vært at myndighetene har måttet stille krav til foretakshaver fra sak til sak - i motsetning til regelverket på fastlandet som krever konsekvensutredninger i forbindelse med mulige miljøeffekter.

       Når det gjelder lufttrafikken på Svalbard mener Regjeringen at denne må underlegges strengere reguleringer for å beskytte naturmiljøet. Miljøverndepartementet har under utarbeidelse forslag til forbud mot landing med luftfartøy i turistøyemed utenfor godkjent landingsplass, og forbereder lovgrunnlag for å fastsette strengere krav om minstehøyder. Videre har departementet utarbeidet en forvaltningsplan for turisme og friluftsliv på Svalbard, som innebærer en soneinndeling av Svalbard med tilretteleggelse for forskjellige former for turisme og friluftsliv basert på ulik miljøbelastning i de ulike sonene. Her er det aktuelt å opprette to scooterfrie områder i nærområdet til Longyearbyen slik at et enkelt friluftsliv kan nytes i fredelige omgivelser uten at det krever for omfattende reising eller høye kostnader.

       Svalbards kulturminner er utsatt for naturlig nedbryting og menneskelig påvirkning som til dels er annerledes enn på fastlandet, og i henhold til kulturminneforskriften på Svalbard er alle faste og løse kulturminner fra 1945 eller tidligere automatisk fredet. I de nærmeste årene vil en av de største utfordringene i forhold til Svalbards kulturminner være å mestre økningen av turisme, friluftsliv og annen ferdsel på en positiv måte. Det vil være nødvendig med flere typer tiltak innen informasjon, tilrettelegging og adgangsbegrensning.

       Når det gjelder jakt kan alle personer uansett nasjonalitet og bosted jakte på ni fuglearter og tre pattedyrarter på Svalbard i dag, i tillegg har de fastboende årlige fellingstillatelser på rein. Videre er all jakt på Svalbard gratis og verneområdene er unntatt fra jakt. Regjeringen vil vedta en ny viltforskrift i 1995 med sikte på å gjøre den gjeldende fra og med jaktåret 1996-97, og som skal være tilpasset prinsippene i viltloven på fastlandet. De viktigste endringene i forhold til gjeldende viltforskrift vil være knyttet til muligheter for bedre regulering av jakt og fangst, og å etablere biotopvern av viktige viltbiotoper, bedre bestemmelse for håndtering av fallvilt/dødt vilt, forbud mot flytting av vilt på Svalbard, obligatorisk jaktkort og Svalbard-rein som ordinær jaktbar art.

Bosetningene

       Aktiviteter i bosetningen på Svalbard har stort sett sitt utspring fra kullvirksomheten. Denne vil fortsatt spille en viktig rolle i de nærmeste år. Miljøproblemer i disse bosetningene er i første rekke søppelhåndtering, forurensning, påvirkning av kulturminner og forskjellige former for arealbruk.

       En har i dag ingen fullstendig oversikt over fritidshyttene på Svalbard, og Miljøverndepartementet vil derfor med hjemmel i naturvernforskriften utarbeide nye regler for fritidshytter på Svalbard. Videre vil Miljøverndepartementet i samråd med berørte departementer og berørte interesser utarbeide et eget regelverk om arealplanlegging i og omkring bosetningene på Svalbard. Planene skal så langt det passer inn i de lokale forholdene på Svalbard ivareta de samme hensyn som plan- og bygningsloven på fastlandet. Departementet vil i påvente av et slikt regelverk utarbeide midlertidig forskrift om arealplanlegging på Svalbard, og det tas sikte på at dispensasjonen skal gjelde uavhengig av hvilket selskap eller institusjon som setter i gang virksomhet eller tiltak innenfor områdene.

       I arbeidet med revisjon av miljøvernbestemmelsene for Svalbard vil Regjeringen legge til grunn at forurensningsreglene for Svalbard skal være minst like strenge som reglene for det øvrige Norge, og i enkelte sammenhenger bør disse evt. settes strengere enn forurensningsloven pga. Svalbard-miljøets sårbarhet og spesielle verneverdi. Myndighetene vil f.eks. stille strengere krav om avfallsbehandlingene slik at det kan utvikles en tilfredsstillende avfallsbehandling i alle bosetningene på Svalbard. Departementet vil sørge for at det gjennomføres en grundig kartlegging av etterlatenskaper i terrenget, og at det skaffes til veie opplysninger om tidligere deponering av miljøfarlig avfall.

Ytre påvirkninger

       De ytre påvirkningene på Svalbard er forurensning fra lokale og regionale kilder i tillegg til forholdsvis store mengder langtransportert forurensning fra sørligere breddegrader.

       Departementet viser til at skipstrafikken i dag utgjør den største forurensningsfaren i farvannet ved Svalbard samt tilflyt av søppel fra fjernere farvann som følger havstrømmene. Regjeringen vil iverksette nødvendige tiltak for å redusere utslipp og forsøpling fra fiskeflåten, og departementet vil i samråd med andre berørte myndigheter se på mulighetene for å innføre ordninger som gir norske myndigheter adgang til å kontrollere fartøyer fra andre nasjoner i havområdene utenfor Svalbard når det gjelder forsøpling og forurensning. Videre vil Regjeringen vurdere dagens regelverk for skipstrafikk rundt Svalbard, herunder behov for hjemmel til å stille krav til isklassifisering av båter for å redusere forurensningsfaren og å øke sikkerheten.

       Regjeringen vil vurdere en styrking av forskningsinnsatsen for å frembringe kunnskap om omfang, virkninger, kilder og tilførselsveier av langtransportert forurensning på Svalbard. Dette vil bl.a. skje gjennom det internasjonale miljøvernsamarbeidet i Arktis, og Regjeringen vil aktivt medvirke i arbeidet med å nå frem til internasjonale avtaler om reduksjon i bruk og utslipp av tungt nedbrytbare organiske forbindelser og tungmetaller.