1. Innledning

       Regjeringen legger i meldingen grunnlaget for en ajourføring og oppjustering av miljøvernreglene for Svalbard, samt forslag til organisatoriske tiltak i miljøforvaltningen for øygruppen. Spørsmålene som tas opp i meldingen omhandler i første rekke utfordringer knyttet til Svalbard - dvs. landområdet og territorialfarvannet (4 n.m.). Det understrekes i meldingen at det ikke legges opp til en gjennomgang av spørsmål knyttet til forvaltningen av marine ressurser utenfor Svalbard og det foreslås heller ingen endringer i denne forvaltningen.

       Miljøverndepartementet viser til at miljøvern på Svalbard er blitt omtalt i flere forskjellige stortingsmeldinger i løpet av de siste 10 årene, som har gitt retningslinjer for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Imidlertid er det ikke gitt noen helhetlig framstilling av miljøvernproblematikken på Svalbard i nasjonalt og internasjonalt perspektiv i disse meldingene.

2. Status for miljøet på Svalbard

       Det er i meldingen gitt en beskrivelse av det særegne natur- og kulturmiljøet på Svalbard som omhandler:

       Det er i meldingen videre gitt en beskrivelse av dagens forvaltningsordning for Svalbard og de internasjonale forpliktelser som gjelder for Norges forvaltning av miljøet på øygruppen. Departementet viser til at norsk myndighetsutøvelse og forvaltning på Svalbard skjer med grunnlag i Svalbardtraktaten av 1920, og traktatens art. 2 bekrefter Norges rett og langt på vei også plikt til å sørge for å verne naturen på Svalbard. Det vises til at man har valgt ikke å la alle lover og forskrifter som vedtas for fastlandet, automatisk gjelde også for Svalbard. Kongen har imidlertid en omfattende fullmakt til å gi en rekke forskrifter på en rekke områder.

       Fire hovedregelverk gjelder i dag for vern av miljøet på Svalbard:

       Miljøverndepartementet har i dag ansvar for miljøforvaltningen for Svalbard med Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard som ytre etater. I tillegg bistår Norsk Polarinstitutt departementet og Sysselmannen som faglig rådgiver, og på kulturminnesiden er Riksantikvaren gitt forvaltningsmyndighet mellom Sysselmannen og Miljøverndepartementet. Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensningtilsyn har i dag ikke formell myndighet på Svalbard tilsvarende den de har på fastlandet. All lokal myndighet på Svalbard innen miljøvernsektoren ligger i dag hos Sysselmannen.

       De fleste internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til gjelder også for Svalbard, og det er i meldingen gitt en gjennomgang av de miljøkonvensjoner der Norge er part og som er mest aktuelle i Svalbard-sammenheng.

       Betydningen av den natur- og kulturminnearv Norge forvalter gjennom ansvaret for Svalbard er drøftet i meldingen, og det er lagt vekt på at Svalbard-området er Norges uten sammenligning største og mest urørte villmarksområde med til dels unike miljøkvaliteter.

3. Bevaring av Svalbards villmarksnatur

Verneområdene

       Det er i meldingen gitt en beskrivelse av verneområdene på Svalbard i dag, de aktiviteter som foregår der og forvaltningen av disse. Departementet viser til at all industriell virksomhet på Svalbard foregår utenfor verneområdene - med unntak av aktiviteter innenfor de gjenstående utmål i Sør-Spitsbergen Nasjonalpark. Verneområdene på Svalbard berøres særlig av forsøpling fra skipsfart og langtransportert forurensning, ferdsel i forbindelse med reiseliv, friluftsliv og forskningsvirksomhet.

       Omfanget av verneområdene på Svalbard utgjør i dag om lag halvparten av øygruppen, til sammen er ca 35.000 km² eller tilsvarende ca 56 % av landområdene på Svalbard vernet enten som naturreservat eller nasjonalpark.

       Miljøverndepartementet ønsker i samråd med berørte departementer og parter å ta initiativ til en evaluering av vernetiltakene på Svalbard, og en ønsker å arbeide videre med spørsmålet om vern av Bjørnøya samt å vurdere tiltak i havområdene rundt Bjørnøya som er nødvendig for eksistensen av de store fuglekoloniene. En slik evaluering vil evt. peke på behovet for ytterligere verneområder.

       Det kan videre være aktuelt å endre på dispensasjonsordningen for fastboendes snøscooterkjøring innenfor Nordaust-Svalbard Naturreservat, og det kan være aktuelt å endre dagens praksis med dispensasjon for fastboende til fritidskjøring med snøscooter i nasjonalparkene - ved at det f.eks. ikke gis dispensasjoner før/etter bestemte datoer, ikke gis dispensasjoner i enkelte deler av parkene og ved at dispensasjonene gis på mer konkrete vilkår. Det skal ikke gis dispensasjon for utsetting og henting av turister med snøscooter i nasjonalparkene, og det arbeides med å innføre strengere krav om minstehøyde for overflyvninger i nasjonalparkene.

       Regjeringen mener det er nødvendig å foreta en grundig gjennomgang av verneforskriftene etter mer enn 20 års vern både i lys av de utfordringer en står overfor på Svalbard og utviklingen internasjonalt når det gjelder vern av arktisk natur. Miljøverndepartementet vil i den sammenheng iverksette arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard.

Arealforvaltning utenfor verneområdene

       Når det gjelder arealforvaltningen utenfor verneområdene på Svalbard er de største utfordringer knyttet til aktiviteter i forbindelse med arealinngrep, økende ferdsel og høsting av biologiske ressurser, samt registrering og sikring av kulturminner. Departementet viser til at de viktigste arealinngrep utenfor verneområdene de siste 30 årene i all hovedsak er knyttet til kullprospektering og olje/gassprospektering. Når det gjelder boreprosjekter etter år 1990 er imidlertid disse gjennomført etter meget strenge vilkår og har ført til minimale skader på naturmiljøet. Regjeringen ønsker å foreta en grundig gjennomgang av reglene i naturvernforskriften som setter rammebetingelser for næringsvirksomhet utenfor bosettingene på Svalbard, og det vises til at praksis på Svalbard i stor grad har vært at myndighetene har måttet stille krav til foretakshaver fra sak til sak - i motsetning til regelverket på fastlandet som krever konsekvensutredninger i forbindelse med mulige miljøeffekter.

       Når det gjelder lufttrafikken på Svalbard mener Regjeringen at denne må underlegges strengere reguleringer for å beskytte naturmiljøet. Miljøverndepartementet har under utarbeidelse forslag til forbud mot landing med luftfartøy i turistøyemed utenfor godkjent landingsplass, og forbereder lovgrunnlag for å fastsette strengere krav om minstehøyder. Videre har departementet utarbeidet en forvaltningsplan for turisme og friluftsliv på Svalbard, som innebærer en soneinndeling av Svalbard med tilretteleggelse for forskjellige former for turisme og friluftsliv basert på ulik miljøbelastning i de ulike sonene. Her er det aktuelt å opprette to scooterfrie områder i nærområdet til Longyearbyen slik at et enkelt friluftsliv kan nytes i fredelige omgivelser uten at det krever for omfattende reising eller høye kostnader.

       Svalbards kulturminner er utsatt for naturlig nedbryting og menneskelig påvirkning som til dels er annerledes enn på fastlandet, og i henhold til kulturminneforskriften på Svalbard er alle faste og løse kulturminner fra 1945 eller tidligere automatisk fredet. I de nærmeste årene vil en av de største utfordringene i forhold til Svalbards kulturminner være å mestre økningen av turisme, friluftsliv og annen ferdsel på en positiv måte. Det vil være nødvendig med flere typer tiltak innen informasjon, tilrettelegging og adgangsbegrensning.

       Når det gjelder jakt kan alle personer uansett nasjonalitet og bosted jakte på ni fuglearter og tre pattedyrarter på Svalbard i dag, i tillegg har de fastboende årlige fellingstillatelser på rein. Videre er all jakt på Svalbard gratis og verneområdene er unntatt fra jakt. Regjeringen vil vedta en ny viltforskrift i 1995 med sikte på å gjøre den gjeldende fra og med jaktåret 1996-97, og som skal være tilpasset prinsippene i viltloven på fastlandet. De viktigste endringene i forhold til gjeldende viltforskrift vil være knyttet til muligheter for bedre regulering av jakt og fangst, og å etablere biotopvern av viktige viltbiotoper, bedre bestemmelse for håndtering av fallvilt/dødt vilt, forbud mot flytting av vilt på Svalbard, obligatorisk jaktkort og Svalbard-rein som ordinær jaktbar art.

Bosetningene

       Aktiviteter i bosetningen på Svalbard har stort sett sitt utspring fra kullvirksomheten. Denne vil fortsatt spille en viktig rolle i de nærmeste år. Miljøproblemer i disse bosetningene er i første rekke søppelhåndtering, forurensning, påvirkning av kulturminner og forskjellige former for arealbruk.

       En har i dag ingen fullstendig oversikt over fritidshyttene på Svalbard, og Miljøverndepartementet vil derfor med hjemmel i naturvernforskriften utarbeide nye regler for fritidshytter på Svalbard. Videre vil Miljøverndepartementet i samråd med berørte departementer og berørte interesser utarbeide et eget regelverk om arealplanlegging i og omkring bosetningene på Svalbard. Planene skal så langt det passer inn i de lokale forholdene på Svalbard ivareta de samme hensyn som plan- og bygningsloven på fastlandet. Departementet vil i påvente av et slikt regelverk utarbeide midlertidig forskrift om arealplanlegging på Svalbard, og det tas sikte på at dispensasjonen skal gjelde uavhengig av hvilket selskap eller institusjon som setter i gang virksomhet eller tiltak innenfor områdene.

       I arbeidet med revisjon av miljøvernbestemmelsene for Svalbard vil Regjeringen legge til grunn at forurensningsreglene for Svalbard skal være minst like strenge som reglene for det øvrige Norge, og i enkelte sammenhenger bør disse evt. settes strengere enn forurensningsloven pga. Svalbard-miljøets sårbarhet og spesielle verneverdi. Myndighetene vil f.eks. stille strengere krav om avfallsbehandlingene slik at det kan utvikles en tilfredsstillende avfallsbehandling i alle bosetningene på Svalbard. Departementet vil sørge for at det gjennomføres en grundig kartlegging av etterlatenskaper i terrenget, og at det skaffes til veie opplysninger om tidligere deponering av miljøfarlig avfall.

Ytre påvirkninger

       De ytre påvirkningene på Svalbard er forurensning fra lokale og regionale kilder i tillegg til forholdsvis store mengder langtransportert forurensning fra sørligere breddegrader.

       Departementet viser til at skipstrafikken i dag utgjør den største forurensningsfaren i farvannet ved Svalbard samt tilflyt av søppel fra fjernere farvann som følger havstrømmene. Regjeringen vil iverksette nødvendige tiltak for å redusere utslipp og forsøpling fra fiskeflåten, og departementet vil i samråd med andre berørte myndigheter se på mulighetene for å innføre ordninger som gir norske myndigheter adgang til å kontrollere fartøyer fra andre nasjoner i havområdene utenfor Svalbard når det gjelder forsøpling og forurensning. Videre vil Regjeringen vurdere dagens regelverk for skipstrafikk rundt Svalbard, herunder behov for hjemmel til å stille krav til isklassifisering av båter for å redusere forurensningsfaren og å øke sikkerheten.

       Regjeringen vil vurdere en styrking av forskningsinnsatsen for å frembringe kunnskap om omfang, virkninger, kilder og tilførselsveier av langtransportert forurensning på Svalbard. Dette vil bl.a. skje gjennom det internasjonale miljøvernsamarbeidet i Arktis, og Regjeringen vil aktivt medvirke i arbeidet med å nå frem til internasjonale avtaler om reduksjon i bruk og utslipp av tungt nedbrytbare organiske forbindelser og tungmetaller.

4. Et styrket vern av miljøet på Svalbard

       Departementet viser til at Regjeringen med støtte av Stortinget gjennom tidligere meldinger har formulert ambisiøse målsetninger for vern av den særegne villmarksnaturen og kulturminnene på Svalbard. Dette innebærer at all virksomhet på øygruppen skal vurderes ut fra virkningene på miljøet, og i den grad det oppstår alvorlig konflikt mellom miljømålene og noen av de andre målene for Svalbardpolitikken, skal miljøvernhensynet veie tungt. Regjeringen ønsker at Norge skal ha et høyt ambisjonsnivå for miljøvernforvaltningen på Svalbard, som på bakgrunn av de dokumenterte miljøverdier vil fremstå blant de best forvaltede villmarksområder i verden. Miljøverndepartementet med relevante fagetater og berørte departementer vil på bakgrunn av dette utarbeide en samlet miljøforvaltningsplan for Svalbard.

       Departementet viser i meldingen til at miljøvernlovgivningen i utgangspunktet bør gi minst like sterk beskyttelse av miljøet på Svalbard som på fastlandet, og på bakgrunn av de unike miljøverdiene på Svalbard bør det i enkelte tilfeller altså vurderes hvorvidt det kan være behov for en strengere beskyttelse. Regjeringen tar derfor sikte på å nedsette et eget lovutvalg for å utarbeide forslag til en egen miljøvernlov for Svalbard, og berørte departementer vil bli involvert i arbeidet.

       Når det gjelder miljøvernforvaltningen på Svalbard innebærer dagens organisering at Miljøverndepartementet på flere fagområder har funksjoner som på fastlandet er tillagt direktorater. Miljøverndepartementet vil foreta en delegering av departementets myndighet etter miljøvernforskriftene på bestemte områder - til Direktoratet for naturforvaltning når det gjelder vilt- og innlandsfiskeforvaltning, samt forvaltning av verneområdene - og til Statens forurensningstilsyn når det gjelder beredskap mot akutt forurensning, avfallshåndtering og utslippskrav. Det forutsettes imidlertid at enkelte saker etter nærmere retningslinjer avklares med Miljøverndepartementet før avgjørelse, når politiske og traktatmessige grunner tilsier det. Som Den norske stats sentralinstitutt for polarområdene skal Norsk Polarinstitutt være den sentrale faglige og strategiske rådgiver i miljøvernsaker også på Svalbard.

       Når det gjelder Sysselmannens miljøvernforvaltning ønsker Regjeringen en bedre politisk styring av miljøvernforvaltningen på Svalbard, som vil innebære at Sysselmannens miljøvernarbeid i fremtiden skal styres gjennom årlige politiske retningslinjer, virksomhetsplaner og resultatrapportering, som tilfellet er for departementets øvrige ytre etater. Regjeringen går inn for at det opprettes en egen miljøvernavdeling hos Sysselmannen ledet av en miljøvernsjef. I tillegg ønsker man å utrede spørsmålet om samling av kulturminneforvaltningen for Svalbard gjennom overføring av de to stillingene som er finansiert over Svalbardbudsjettet - fra Tromsø til Svalbard. Departementet vil også sette i gang arbeid med en forskrift om oppbevaring av funnmateriale og løse kulturminner fra Svalbard.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

      Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i meldingen vil bevilgninger til miljøvern på Svalbard tas innenfor eksisterende budsjettrammer for 1995. Vurdering av fremtidige bevilgninger vil bli foretatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen, det vises imidlertid til at det er et klart mål å redusere det samlede statlige overføringsnivået til Svalbard (jf. St.meld. nr. 50 (1990-1991) Om næringstiltak for Svalbard).

       Miljøverndepartementet ønsker videre å utrede muligheten for å innføre et mindre gebyr med melding til Sysselmannen om reiser til verneområdene på Svalbard. Det vises til at ved å benytte et gebyr på 100 kroner pr. reisende vil inntektspotensialet, basert på dagens turiststatistikk, utgjøre mellom 2 og 3 mill. kroner. Et slikt gebyr for reiser til verneområdene på Svalbard vil imidlertid kreve en klar lovhjemmel, og Regjeringen vil fremme et konkretisert forslag for Stortinget dersom utredningen viser at det er ønskelig å foreta en lovendring for å innføre gebyr. For øvrig viser departementet til at når det gjelder kostnader ved opprydningsarbeid i terrenget i forbindelse med avfallsbehandling i de bosetninger som mangler dette, vil dette så langt det er mulig bli pålagt den ansvarlige for den tidligere virksomheten.

6. Komiteens merknader

      Svalbard representerer en betydelig del av Norges og Europas siste uberørte villmark med til dels unike miljøkvaliteter og et sårbart økosystem som stiller store krav til forvaltningen av disse.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Ranveig Frøiland, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Karita Bekkemellem Orheim og Anne-Lise Grande Vollan; fra Senterpartiet, lederen, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil; fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad; medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson; medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey; og medlemmet Oscar D Hillgaar, vil understreke at vern om Svalbard-naturen må settes i et helhetlig perspektiv knyttet til betydningen av å ta vare på Barentshavet som økosystem. I denne sammenheng vil komiteen særlig understreke viktigheten av det internasjonale samarbeid når det gjelder vern av naturområder og bærekraftig bruk av naturen i det nordlige Barentshavet.

       Komiteen ser positivt på at det gjennom meldinga legges opp til en bred gjennomgang av eksisterende regelverk, ajourføring og oppjustering av miljøvernregler samt en drøfting av den organisatoriske side av forvaltningen.

       Komiteen har merket seg at Svalbard vil bli innarbeidet i den nasjonale handlingsplanen for oppfylling av konvensjonen om biologisk mangfold. Komiteen viser i denne forbindelse til at Svalbard grunnet sin beliggenhet og sitt klima har et særdeles sårbart økosystem, som bl.a. pga økende turisme blir satt under stadig større press. Komiteen er derfor av den oppfatning at arbeidet med en nasjonal strategi for å sikre dette mangfoldet bør gis høy prioritet.

       Komiteen viser til at Norge gjennom Svalbardtraktaten har påtatt seg et viktig internasjonalt ansvar for forvaltningen av dette sårbare området. Ved konflikt med andre interesser på Svalbard mener komiteen at miljøhensyn skal veie tyngst. Spesielt den økende turismen stiller krav til forvaltningen av området, og det er nødvendig at myndighetene styrer utviklingen, bl.a. gjennom turistforvaltningsplanen.

Bevaring av Svalbards villmarksnatur

Verneområdene

       Komiteen viser til at det i meldinga legges opp til en evaluering av vernetiltakene på Svalbard, både mht. oppnådde resultater, representativitet og evt. behov for marine verneområder. Verneområdene utgjør i dag 56 % av landarealet på øygruppen, men komiteen slutter seg til at det er nødvendig å klarlegge om dette vernet i tilstrekkelig grad sikrer de verdier det er ønskelig å ivareta.

       Komiteen vil peke på at lite av landområdene som har biologisk produksjon er vernet. Disse områdene som har et rikt plante- og dyreliv utgjør bare 10 % av det totale arealet. Uten vern av noen av disse områdene risikerer vi at svært verdifulle områder går tapt. Komiteen vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til nye verneområder på Svalbard der viktige landområder med biologisk produksjon sikres vern. »

       Komiteen vil videre peke på den essensielle betydning de marine områdene har for Svalbards økosystemer og vil på denne bakgrunn be om at Regjeringen særskilt vurderer behovet for ytterligere marint vern.

       Komiteen viser til at målsettingen med naturreservatene er å verne om upåvirket arktisk landskap og å sikre den naturlige økologiske utvikling. Det vil derfor være nødvendig å holde ferdselen i reservatene på et lavt nivå. Komiteen vil i denne forbindelse spesielt peke på den økende cruisetrafikken med et stort antall ilandstigninger. Utviklingen her må følges nøye og det må fortløpende vurderes hvorvidt det bør iverksettes tiltak slik at slitasjen på de mest attraktive og sårbare områdene reduseres til et minimum.

       Komiteen støtter i denne forbindelse tanken om innføring av et gebyr for turistreiser til verneområdene. En gebyrordning forutsettes utformet slik at fastboende på Svalbard ikke skal belastes gebyr.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at gebyrinntektene i hovedsak bør benyttes til å ivareta kulturminner og fremme en mer miljøvennlig turisme på Svalbard.

       Komiteen ser med bekymring på den økende scootertrafikken på Svalbard. Komiteen slutter seg derfor til Regjeringens forslag om strengere restriksjoner vedrørende ferdsel med scooter, særlig når det gjelder ferdsel i verneområder, gjennom etablering av scooterfrie områder og lignende.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil understreke den rolle friluftsliv har for Svalbards fastboende, og forutsetter at en mer restriktiv bruk av scooter fortsatt må innebære at fastboendes bruk av snøscootere reguleres særskilt.

       Komiteen vil be Regjeringen vurdere hvordan ferdselen med fartøy bedre kan kontrolleres og reguleres, herunder ordninger med meldeplikt, anløpstillatelser, transportkorridorer, losordninger osv.

       Videre vil komiteen vise til at det i enkelte tilfeller har vært problemer i forbindelse med reketråling i f.eks. Hinlopenstredet, og vil i denne forbindelse be om at Regjeringen vurderer behovet for ordninger som har til hensikt i størst mulig grad å utelukke risikoen for ulykker som havari eller oljesøl som følge av innefrysing. Komiteen mener at kystvakta i denne sammenheng må spille en sentral rolle.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar mener videre at risiko for ulykker kan reduseres ved bedre kart over havområdene rundt Svalbard.

       Komiteen vil vise til kartleggingen av fly- og helikoptertrafikken på Svalbard. På dette grunnlaget bør eventuelle tiltak gjennomføres.

       Komiteen mener det er avgjørende at det legges til rette for en aktivitet som tar utgangspunkt i et økologisk helhetsperspektiv, hvor hensynet til naturen og til eksisterende kulturminner som vesentlige opplevelseselementer ivaretaes. I denne forbindelse kan det bli nødvendig å innføre tiltak som regulerer turismen i omfang. Komiteen er av den oppfatning at turistnæringa vil komme til å utgjøre en svært viktig del av næringslivet på Svalbard i framtida. Det er derfor viktig at det etableres et nært samarbeid mellom de ulike parter hvor hensynet til behovet for vern på den ene siden og mulighetene for næringsutvikling på den andre siden søkes ivaretatt på en best mulig måte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, viser til forslag fra Sysselmannen på Svalbard og Norsk Polarinstitutt om vern av Bjørnøya. Bjørnøya har de rikeste sjøfuglforekomstene i hele Barentshavet, med 1 million sjøfugl i sommerhalvåret og som mellomlandingsplass for internasjonalt verneverdige fuglebestander. Likeledes er det unike landskapsmessige verdier i området, samtidig som Bjørnøya er rikt på kulturminner fra hele Svalbards historie. Regjeringen vurderer fortsatt spørsmålet om vern av Bjørnøya, samtidig som det arbeides med tiltak for å sikre sjøfuglforekomstene i havområdene rundt øya.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener videre at vern av Bjørnøya er nødvendig, og vil derfor be Regjeringen utarbeide en plan for vern av øya som også sikrer de store bestandene av sjøfugl og deres beiteområder. Planen, med forslag om vernegrad og verneomfang, bør legges frem for Stortinget. Enkelte unntak i vernereglene kan ivareta videre drift av virksomhet knyttet til den meteorologiske forskningsstasjonen på øya. Dette flertallet fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for vern av Bjørnøya. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i meldingen varsles at departementet vil arbeide videre med spørsmålet om vern av Bjørnøya, og forutsetter at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering på en hensiktsmessig måte.

       Komiteens medlem Hillgaar mener også at et vesentlig vern av Bjørnøya er nødvendig, og støtter ønsket om å be Regjeringen om en konkret vurdering for vern. Men en plan for vern må ta hensyn til Svalbardtraktatens avtaleparters legitime interesser, ref. traktatens art. 3. Under disse forutsetninger støtter derfor dette medlem ønsket om en bred vurdering for vern av Bjørnøya.

Arealforvaltning utenfor verneområdene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, viser til de forslag Store Norske Spitsbergen Kulkompani har lagt fram om åpning av det såkalte Sentralfeltet. I selskapets planer inngår også bygging av vei og kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea. Utbyggingsplaner av denne type i dette området vil etter flertallets vurdering være skadelig for miljøet, og kan føre til ytterligere uheldig aktivitet. En slik utbygging vil være klart i strid med målsettingen om å bevare villmarksnaturen på Svalbard.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at sett fra et klimaperspektiv er det uheldig at Norge eksporterer subsidiert kull. Dette flertallet viser til at utviklingen de senere år har gått i retning av at andelen sysselsatte i kulldriften reduseres og at andre sektorer har hatt vekst. I tråd med næringsministerens redegjørelse i Stortinget 11. oktober 1995 blir bemanningen i kullgruvedriften ytterligere redusert. Etter dette flertallets vurdering er det viktig at annen virksomhet bygges opp. Det er av avgjørende betydning at det er virksomhet på Svalbard som sikrer at norsk suverenitet over området fortsatt opprettholdes.

       Dette flertallet vil be om at disse forhold legges fram for Stortinget som en egen sak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil hevde at det er en svakhet ved meldingen at den ikke gir noen inngående vurderinger av kulldriftens konsekvenser for miljøet på Svalbard.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utviklingen de senere år har gått i retning av at andelen sysselsatte i kulldriften reduseres, og at andre sektorer har hatt vekst. Hvorvidt denne utviklingen vil fortsette slik at det vil være mulig å opprettholde en helårsbosetning på Svalbard uten kulldrift, er imidlertid fortsatt svært uvisst, og disse medlemmer er derfor av den oppfatning at det vil være nødvendig å komme tilbake til spørsmålet om kulldriftens framtid på et senere tidspunkt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er en stor svakhet ved stortingsmeldingen at den ikke gir noen inngående vurdering av kulldriftens konsekvenser for miljøet på Svalbard. Kull er i global sammenheng en av de viktigste kildene til både forurensing og til drivhuseffekten. Drift av kullgruver fører også med seg en rekke forskjellige naturinngrep. Det er derfor ikke mulig å foreta en gjennomgang av status og tiltak på miljøområdet på Svalbard uten samtidig å ta stilling til om det skal være kulldrift der i fremtiden.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Hillgaar mener at norsk Svalbard-politikk skal rettes inn mot å opprettholde en bosetting på Svalbard, men at denne ikke skal baseres på fortsatt gruvedrift. Utviklingen de siste årene har vært at andelen sysselsatte i kulldriften er på retur og at andre sektorer har styrket seg kraftig. Det gjør at det i dag er realistisk å forestille seg en helårsbosetting i Longyearbyen på dagens nivå i en situasjon uten gruvedrift. Kullgruvene rundt Longyearbyen er snart tømt og en eventuell åpning av nye kullgruver vil bety store naturinngrep i form av vei- og kraftutbygging i Reindalen eller helikoptertransport av de ansatte til Svea.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Det åpnes ikke nye kullgruver på Svalbard.

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen melding om ulike tiltak for å opprettholde bosetting i Longyearbyen etter at gruvene er tømt. »

       Komiteen vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig vurdering av Svalbard-samfunnet hvor miljø, kulldrift og annen næringsvirksomhet, utenrikspolitiske og andre relevante forhold blir sett i sammenheng. »

Et styrket vern av miljøet på Svalbard

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om å opprette et eget lovutvalg som skal utarbeide en egen miljøvernlov for Svalbard, og forutsetter at denne gir en beskyttelse av miljøet i tråd med målet om å bevare villmarksnaturen.

       Komiteen ser positivt på at det opprettes en egen miljøvernavdeling hos Sysselmannen, og mener at en slik miljøvernavdeling, samt styring ved årlige politiske retningslinjer, bør kunne ivareta miljøvernarbeidet på Svalbard på en fornuftig måte i fremtiden.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, vil i den forbindelse vise til at tilslutningen til forvaltningsmessige tiltak som berører spørsmål knyttet til bosettingsområdene og for eksempel friluftsaktiviteter rundt bosetningene kan påvirkes gjennom økt medvirkning fra lokale instanser og folkevalgte organer i utformingen av lover og regler, bl.a. for å utnytte lokal kompetanse og kjennskap til de spesielle forhold som Svalbardområdet representerer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til opprettelsen av en egen miljøvernavdeling hos Sysselmannen, og mener i den forbindelse at Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensningstilsyn primært bør fungere som rådgivere for miljøvernavdelingen hos Sysselmannen.

       Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:85 (1994-1995) om en demokratisk styringsmodell for lokalsamfunnet på Svalbard, som ligger til behandling i utenrikskomiteen.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at respekten for forvaltningsmessige tiltak som bl.a. berører spørsmål knyttet til bosettingsområdene og for eksempel muligheten til utøvelse av fritidsaktiviteter kan påvirkes gjennom økt delaktighet i utformingen av lover og forvaltningsregler. Dette bl.a. for å utnytte lokal kompetanse og kjennskap til de spesielle forhold som Svalbard-området representerer.

       Disse medlemmer har merket seg at Miljøverndepartementet vil utarbeide nye regler for fritidshytter på Svalbard. Disse medlemmer viser til at dette er et spørsmål som opptar de fastboende og ber derfor departementet vurdere de ulike sider ved hyttebygging både på privat og statlig grunn.

7. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Hillgaar:

Forslag 1

       Det åpnes ikke nye kullgruver på Svalbard.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen melding om ulike tiltak for å opprettholde bosetting i Longyearbyen etter at gruvene er tømt.

8. Komiteens tilråding

      Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       St.meld. nr. 22 (1994-1995) om miljøvern på Svalbard - vedlegges protokollen.

       Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til nye verneområder på Svalbard der viktige landområder med biologisk produksjon sikres vern.

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for vern av Bjørnøya.

       Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig vurdering av Svalbard-samfunnet hvor miljø, kulldrift og annen næringsvirksomhet, utenrikspolitiske og andre relevante forhold blir sett i sammenheng.