Forsvarets boligvirksomhet har et betydelig omfang. Basert på tilgjengelige data og estimeringer er Forsvarets kostnader til boligvirksomheten i 1991 anslått til ca 302 mill. kroner, mens inntektene anslagsvis beløper seg til ca 63 mill. kroner. Dette gir en nettokostnad på ca 239 mill. kroner.

       I forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen om Forsvarets boligpolitikk, ser Riksrevisjonen det som viktig at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til de forhold som er bemerket i rapporten. Undersøkelsen har vist at det er uklarheter vedrørende hjemmelsgrunnlaget for Forsvarets boligpolitikk og at organiseringen av boligvirksomheten og ansvarsfordelingen mellom de berørte instanser virker unødig komplisert. Manglende oversikt over henholdsvis totale bevilgninger til boligsektoren og inntekter og kostnader knyttet til boligforvaltningen, vanskeliggjør noen form for økonomistyring, kontroll og vurdering av virksomheten. Det differensierte husleiesystemet bør forenkles, slik at blant annet differensieringen med hensyn til beliggenhet blir bedre ivaretatt. Videre bør leienivået i Forsvarets boliger gjennomgås, da leienivået ligger betydelig under leienivået i staten for øvrig, spesielt med tanke på at flere boliger bebos av befal som ikke er undergitt beordring.

       Stortingets uttalte forutsetning om en generell reduksjon av statens boligmasse må følges bedre opp. I denne forbindelse bør behovsvurderinger stå sentralt, herunder systemer som sikrer oversikt over hvilke boliger som står ledige og over hvor lang tid.

       Riksrevisjonen ser det slik at det må kunne la seg gjøre å ivareta prinsippet om medbestemmelse for arbeidstakerorganisasjonene selv om man tilstreber å forenkle den kompliserte organiseringen og ansvarsfordelingen av boligvirksomheten.

       Videre bemerkes at bevilgningene til investeringer i boligsektoren bare er en del av de totale bevilgninger til dette formål, og at det ikke har vært mulig å finne noen samlet oversikt over Stortingets totalbevilgninger til boligformål. Ut fra hensynet til økonomistyring og kontroll ser Riksrevisjonen det som viktig at regnskapssystemene gir oversikter over utgifter og inntekter for ulike deler av virksomheten innen boligsektoren.

       Selv om det er utgitt en brukerhåndbok for det differensierte husleiesystemet, virker systemet etter Riksrevisjonens oppfatning fortsatt for komplisert. Kartleggingen av differensieringen viser at prisforskjeller rundt i landet ikke blir ivaretatt.

       Når det gjelder departementets anførsel om at sammenligningen som er gjort mellom Forsvarets og Statsbyggs leiepriser ikke kan sees som relevante siden formålet med og driftsform for de to etaters utleievirksomhet er vesensforskjellige, viser Riksrevisjonen til at det er forutsatt at leienivået i Forsvaret skal være sammenlignbart med leienivået i staten for øvrig, jf. St.prp. nr. 1 (1984-1985), B.innst.S.nr.7 (1984-1985) samme år, St.prp. nr. 1 (1990-1991) og St.prp. nr. 1 (1991-1992).

       Departementet anfører at det er foretatt en betydelig avhending av overtallige boliger de senere år. Likevel mener Riksrevisjonen at tilpasninger av boligmassen etter foretatte behovsvurderinger ikke har vært fulgt opp i tilstrekkelig grad. Riksrevisjonen er av den oppfatning av boligmassen er for stor i forhold til behovet, selv om det etter at undersøkelsene ble foretatt, er iverksatt en større grad av avhending av boliger.

       Etatsboligene utgjør ca 10 % av Forsvarets totale boligmasse. På denne bakgrunn og fordi en betydelig andel bebos av andre kategorier, reiser Riksrevisjonen spørsmål om hvorfor enkelte avdelinger skal ha boliger til disposisjon som unntas fra normal fordeling gjennom bolignemnd, når berettiget personell kan søke boliger på vanlig måte. Det er også uklart hvilket hjemmelsgrunnlag som ligger til grunn for at slike boliger kan tilstås sivilt personell.

       Undersøkelsen av leieforholdene viser at bare ca 53 % av boligene bebos av beordringsbefal, noe som bekrefter at svært mange boliger er bebodd av personell som ikke er under beordring. Det synes uklart om det foreligger hjemmel til at så mange utenfor beordringssystemet skal få tildelt bolig.

       Det er videre viktig med tilfredsstillende rutiner for å sikre at vedlikehold eller modernisering kan gjennomføres uten at boligene blir stående ledige lenger enn nødvendig.