6.1 Ordningen for råvarepriskompensasjon

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for ordningen for råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen).

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) må endres som følge av GATT/WTO-avtalen. Komiteen viser til at Protokoll 3-forhandlingene ikke var avsluttet da EØS-avtalen ble undertegnet i Oporto i mai 1992, og at man nå har gjenopptatt disse forhandlingene, basert på WTO-avtalen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, peker på betydningen for store deler av norsk næringsmiddelindustri av å få til en best mulig løsning til erstatning for RÅK-ordningen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse legger til grunn at forhandlingene har som siktemål å videreføre den preferanseavtalen som RÅK-ordningen representerer i dag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at ordningen med råvarepriskompensasjon er et svært viktig fundament for norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri. Disse medlemmer kan ikke se at behandlingen av Salderingsproposisjonen for 1995, der Finansdepartementet fikk fullmakter i vedtak XX til å gjennomføre tollmessige reguleringer etter GATT/WTO-avtalen, som sikrer videreføring av tollpreferanser som følger av Norges multilaterale og bilaterale frihandelsavtaler med landbruksvarer, kan brukes som henvisning eller argument for at Finansdepartementet gis fullmakt til å gjennomføre endringer i RÅK-ordningen som måtte følge av forhandlingene. Disse medlemmer mener denne forhandlingsløsningen må legges fram for Stortinget.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot forslag til vedtak II.

6.2 Kompensasjonsforhandlingene med EU

Sammendrag

       Som følge av Sveriges, Finlands og Østerrikes EU-medlemskap har eksporten av en rekke landbruksvarer møtt økte tollsatser inn til disse landene etter 1. januar 1995, når en sammenligner EUs anvendte tollsatser i 1994 med Sveriges, Finlands og Østerrikes anvendte tollsatser samme år. Formålet med kompensasjonsforhandlingene har vært å finne løsninger som sikrer at tradisjonell handel mellom Norge og de tre nye medlemslandene kan opprettholdes.

       Det ble tidlig i prosessen et klart skille mellom varer hvor handelen hadde foregått innenfor preferanseavtaler i EFTA-sammenheng (EFTA-konvensjonen, samt bilaterale landbruksavtaler inngått mellom enkelte av EFTA-landene), og varer hvor handelen ikke har vært underlagt preferansebehandling.

       Så langt har kompensasjonsforhandlingene dreiet seg om de varer hvor handelen har foregått innenfor preferanseavtaler. De forslag som nå foreligger, innebærer at det etableres kvoter for import og eksport som tilsvarer gjennomsnittlig handel for årene 1991, -92 og -93. Innenfor kvotene vil det for de aller fleste produkter bli praktisert null-toll. For øvrig vises til avsnitt 6.3.

       Da drøftelsen med EU om RÅK-ordningens omlegging til en tollbasert ordning ikke er ferdig, vil departementet ikke kunne framlegge utkast til tollsatser for disse varene for Stortinget. Ved behandlingen av Salderingsproposisjonen for 1995 fikk Finansdepartementet fullmakt i vedtak XX til å gjennomføre tollmessige reguleringer etter GATT/WTO-avtalen som sikrer videreføringer av tollpreferanser som følger av Norges multilaterale og bilaterale frihandelsavtaler om handel med landbruksvarer.

       Under henvisning til nevnte fullmakt for inneværende budsjettår finner departementet å måtte be Stortinget om fullmakt til gjennomføring av de tollmessige reguleringer, herunder også oppdeling av tariffen som følger av omleggingen av RÅK-ordningen, jf. utkast til vedtak II.

       Som det fremgår ovenfor er ikke kompensasjonsforhandlingene sluttført. Under henvisning til departementets fullmakt for inneværende budsjettår finner departementet å måtte be Stortinget om fullmakt til gjennomføring av de tollmessige reguleringer, herunder også oppdeling av tariffen som følger av omleggingen av RÅK-ordningen, jf. utkast til vedtak II.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at Sveriges, Finlands og Østerrikes inntreden i EU har medført at norsk eksport av bearbeidede landbruksvarer har blitt rammet av økt toll. Det vil bli innført nye ordninger for eksport til EU fra 1. juli 1995. Forhandlingene med EU om kompensasjon har vist seg å ta tid, blant annet ut fra Norges ønske om et best mulig resultat for denne viktige delen av vår eksport.

       Flertallet ser frem til en nærmere orientering når forhandlingsresultatet foreligger. På denne bakgrunn vil flertallet slutte seg til forslag til vedtak II.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse har merket seg at Sverige, Finland og Østerrikes inntreden i EU har utløst krav fra norsk side om forhandlinger om kompensasjon for innføring av økt toll. Disse medlemmer legger til grunn at forhandlingene medfører at de tradisjonelle handelsstrømmene kan videreføres, i form av tollfrie kvoter.

       Disse medlemmer viser til sine merknader om RÅK-ordningen, og vil peke på at også spørsmålet om kompensasjonsforhandlinger med EU er av en slik karakter at det må legges fram for Stortinget. Disse medlemmer vil derfor gå imot at Finansdepartementet gis fullmakter på dette området. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot forslag til vedtak II.