Innhold

       Til Stortinget.

1. Innledning

       Regjeringen legger fram forslag om endringer i tollavgifter for landbruksvarer fra 1. juli 1995.

       I proposisjonen foreslås gjennomført tiltak som er en del av den gradvise omleggingen av landbrukspolitikken som Regjeringen varslet i Salderingsproposisjonen for 1995. Regjeringen ønsker å gå videre med å utforme importvernet slik at det bidrar til økt konkurranse. På lengre sikt legger en fra myndighetenes side opp til tilpasninger i det tollbaserte importvernet sett i forhold til de priser som fastsettes i jordbruksavtalen på en slik måte at norsk jordbruk gis gradvis og reell konkurranse. Det er et siktemål at konsumprisene i Norge på sikt bringes ned mot nivået i våre naboland.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til følgende brev av 13. juni 1995 fra Finansministeren:

       Komiteen viser til at brev av 6. juni 1995 fra Finansministeren følger innstillingen som trykt vedlegg.

2. Forslag til tollreduksjon etter WTO-landbruksavtalen

2.1 Reduksjon etter bindingslistene

Sammendrag

       Etter WTO-avtalen er Norge forpliktet til å redusere tollsatsene for landbruksvarer med gjennomsnittlig 36 % i løpet av seks år. Reduksjonen kan variere for ulike varer.

       Det vises for øvrig til omtalen av landbruksavtalen i St.prp. nr. 65 (1993-1994) kapittel 5, 6 og 9.

       Tollsatsene på landbruksvarer, slik de er bundet i WTO, gir for de fleste varer en sterk beskyttelse mot import. Regjeringen legger i det videre arbeid med gjennomføringen av et tollbasert importvern for landbruksvarer vekt på at dette skal skje uten at omleggingen medfører prisøkninger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til Innst.S.nr.65 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 3 (1994-1995), hvor det slås fast at tollsatsene på tidligere og nytarifferte landbruksvarer skal reduseres med 36 % som et gjennomsnitt i seks like store trinn over seks år. Komiteen viser til at dette følger av Norges forpliktelser i henhold til GATT/WTO-avtalen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til Stortingets behandling av B.innst.S.nr.II (1994-1995), der flertallet sluttet seg til Regjeringens ønske om gradvis og reell konkurranse for alle varegrupper i norsk jordbruk, i næringsmiddelindustrien og i omsetningssystemet.

       Flertallet ser det som viktig at omleggingen til tollbasert importvern ikke medfører økte priser og importmurer som følge av for høye tollsatser. Flertallet støtter Regjeringens vurdering av behovet for raskere nedtrapping av tollsatsene og støtter vedtak I, jf. vedlegg 1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader og forslag fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.II (1994-1995). Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i proposisjonen foreslår å redusere tollsatsene betydelige raskere enn forutsatt i St.prp. nr. 3 og Innst.S.nr.65 (1994-1995), hvor det var forutsatt at reduksjonen skulle skje over 6 år, med like store reduksjoner hvert år. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å utvikle samhandelen med utviklingslandene. Ved å redusere tollsatsene betydelig raskere enn forutsatt i St.prp. nr. 3 og Innst.S.nr.65 (1994-1995), reduseres de fordeler utviklingslandene får gjennom GSP-ordningen. U-landene trenger lang tid for å bygge opp importlinjer til Norge og andre rike land, og for å erobre markedsandeler. Tollreduksjonene nå vil hovedsakelig komme landbrukslandene i de mellomrike landene (NIC-landene) og i den rike del av verden til gode. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at EØS-landene utgjør hovedtyngden av Norges import av landbruksvarer. Disse medlemmer viser til at EU-landene i særlig grad benytter eksportsubsidier og reelle handelshindringer overfor den tredje verden, på en slik måte at det direkte svekker utviklingslandenes adgang til å eksportere til EØS-området. Disse medlemmer viser til merknader og forslag fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.II (1994-1995) om tiltak for å øke importen av ferdigvarer fra utviklingslandene.

       Disse medlemmer viser til at en betydelig raskere reduksjon av tollavgiftene vil kunne føre til omfattende nedleggelser og strukturendringer i norsk landbruk. Disse medlemmer viser til at dette vil være i strid med målsettinger om full sysselsetting, spredt bosetting og et bærekraftig miljø.

       Disse medlemmer mener derfor en gradvis reduksjon av tollsatsene i henhold til WTOs regler, vil tjene både handelen med utviklingslandene og norsk landbruk på en bedre måte. Disse medlemmer vil av disse grunner gå imot forslag til vedtak I, og heller beholde en gradvis nedtrapping over 6 år. Ved fastsettelsen av de enkelte tollsatsene skal det tas hensyn til ønsket om økt import fra utviklingsland på bekostning av import fra industrialiserte land. De enkelte tollsatsene skal også fastsettes slik at de fremmer en globalt bærekraftig utvikling. Disse medlemmer legger videre til grunn at tollsatsene for fôrstoffer, inkludert korn og mel til fôr, ikke reduseres mer enn nødvendig og at den gjennomsnittlige tollreduksjonen oppnås ved i stedet å redusere andre tollsatser tilsvarende.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om nedsettelse av tollavgifter i henhold til Stortingets vedtak i Innst.S.nr.65 (1994-1995) , hvor det fremgår at tollreduksjonene skal skje med like store reduksjoner i gjennomsnittlig tollavgift over 6 år. Fastsettelse av tollavgiftene på de enkelte landbruksvarer skal ivareta ønsket om økt import fra utviklingsland på bekostning av import fra industrialiserte land.

       Fastsettelse av tollavgiftene skal videre ivareta hensynet til en bærekraftig utvikling av verdenshandelen. Tollavgiften på fôrstoffer, inkludert korn og mel til fôr, reduseres ikke under nødvendig minimum. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Stortinget får den årlige tollproposisjonen til behandling til høsten, og finner det av den grunn unaturlig å endre tollsatsene nå. Disse medlemmer viser i den forbindelse til St.prp. nr. 3 (1994-1995) hvor det heter:

       Disse medlemmer viser til at første trinn i nedtrappingen av tollsatsene ble foretatt pr. 1. januar 1995. Andre trinn i tollnedtrappingen skal i henhold til Innst.S.nr.65 (1994-1995) foretas pr. 1. januar 1996.

       Disse medlemmer viser videre til at Norge er i forhandlinger og konsultasjoner med tredjeland og mener ensidige tollinnrømmelser fra norsk side er å svekke norske forhandlingsposisjoner. En umiddelbar nedsetting av tollsatsene til 2000-nivå vil unektelig påføre flere produksjoner problemer, med et redusert norsk marked som følge.

       Disse medlemmer mener derfor at alle forhold tilsier en gradvis nedtrapping av tollsatsene i tråd med forpliktelsene i GATT/WTO-avtalen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå mot forslag til vedtak I, jf. vedlegg 1.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.II (1994-1995) om tiltak for økt import av ferdigvarer fra utviklingsland.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at tollsatsene på landbruksvarer, slik de er bundet i WTO, for de fleste varer gir en sterk beskyttelse mot import.

       Disse medlemmer har merket seg at selv med de reduksjoner i tollsatser som foreslås i denne tolltariffen, vil importpris tillagt toll for de fleste produkter ligge langt over norske priser.

       Disse medlemmer viser til at departementet i brev til komiteen av 8. juni 1995 skriver at den omlegging det nå legges opp til for noen få varegrupper på kort sikt kan skje en prisøkning. Disse medlemmer finner dette uheldig og understreker at Regjeringen så snart som mulig bør legge opp til avgiftssatser som kan sørge for å innfri det mål som er gjengitt slik i proposisjonen:

       Disse medlemmer har merket seg at enkelte deler av grøntsektoren må være forberedt på et særlig sterkt konkurransepress i visse perioder som en konsekvens av den fremskutte nedtrapping av tollsatsene. Disse medlemmer viser til departementets omtale av dette spørsmål i brev til komiteen av 8. juni 1995:

       Disse medlemmer vil bemerke at det konkurransepress veksthussektoren vil møte i årene fremover forsterkes av det høye norske kostnads- og avgiftsnivå. Disse medlemmer vil be Regjeringen foreta en nærmere vurdering av denne og andre næringers konkurransesituasjon, og vurdere hvordan denne påvirkes av det norske avgiftsnivået, med sikte på å skape mest mulig like og rettferdige konkurransevilkår i forhold til andre land. Disse medlemmer mener det er ønskelig å fremskynde nedtrappingen av særnorske avgifter som investeringsavgiften. Disse medlemmer vil på bakgrunn av veksthussektorens spesielle situasjon fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at primærnæringenes samvirkeorganisasjoner fortsatt er unntatt fra konkurranselovgivningen. Disse medlemmer finner dette uheldig og vil bl.a. understreke at dette bidrar til å svekke den stimulans til effektivisering og kostnadsreduksjon som konkurranse innebærer. Disse medlemmer mener at dette bl.a. i en situasjon med økende internasjonal konkurranse bidrar til å svekke bøndenes inntektsgrunnlag og konkurransekraft.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve unntaket i konkurranselovgivningen som gjelder primærnæringenes samvirkeorganisasjoner. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil bemerke at Norges forpliktelser om reduksjon i tollsatser i henhold til WTO-avtalen er å regne som minimumssatser, og at en står fritt til å sette ned tollavgiftene utover det gjennomsnitt på 36 % avtalt for landbruksvarer.

       Dette medlem er tilhenger av en hurtigere nedbygging av tollbasert importvern enn det WTO-avtalen isolert sett forplikter Norge til. Sammen med utfasing av markedsreguleringene og nedbygging av næringsstøtte til landbruksnæringen, vil dette fremtvinge strengt nødvendige endringer i den irrasjonelle og ressursødende norske bruksstrukturen. Landbruksnæringen er pr. definisjon en næring, og vareproduksjon skal et land leve av, ikke for slik som tilfellet er i Norge.

       Dette medlem mener landbruksnæringens kortsiktige interesser må vike til fordel for norske forbrukeres klare interesse av økt utvalg og lavere priser. I et slikt perspektiv er den norske regjeringens tempoplan og ambisjonsnivå for lavt, selv om retningen er riktig. Dette medlem vil ikke midt i budsjettåret fremme egne forslag om endrede tollsatser, men vil komme tilbake til dette ved komiteens behandling av budsjettproposisjonen om tollavgifter til høsten.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Stortinget 30. november 1994 - dvs. to dager etter folkeavstemninga som sa nei til medlemsskap i Den europeiske unionen - vedtok den nye GATT/WTO-avtalen (Avtalen om opprettelse av verdens handelsorganisasjon), Den internasjonale avtalen om offentlige innkjøp, Den internasjonale meieriavtalen og Den internasjonale avtalen om storfekjøtt. Disse avtalene, som ble vedtatt i Stortinget mot tre stemmer (Rød Valgallianse + to fra Sosialistisk Venstreparti), inneholder forpliktende bestemmelser om at både handel og offentlige innkjøp skal innrettes etter markedsliberalistiske prinsipper.

       Når dette medlem vil stemme mot de endringer som Regjeringen nå foreslår i tollavgiftene for landbruksvarer, er det en naturlig oppfølging av Rød Valgallianses standpunkt under Stortingets behandling av de fire nevnte avtalene. Når Regjeringen har valgt å gjennomføre nedtrappinga av tollsatsene mye raskere enn det Norge er forpliktet til som følge av de nevnte avtalene, er det en ytterligere grunn til å avvise endringene.

       Dette medlem vil arbeide for at Norge fører en annen toll- og handelspolitikk enn det som følger av de markedsliberalistiske prinsippene som Stortinget har sluttet seg til gjennom GATT/WTO-vedtaket. Bl.a. ønsker dette medlem en toll- og handelspolitikk som tilgodeser import fra de fattigste 3.-verden-landa på bekostning av import fra de industrialiserte landa.

       Dette medlem vil subsidiært støtte forslag og merknader som enkelte av GATT/WTO-partiene fremmer i denne innstillinga og som peker i retning av en toll- og handelspolitikk som ikke er underlagt den blinde markedsliberalismen.

       Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995) vedr. den nye GATT-avtalen for landbruk.

3. Tollberegningsgrunnlag og endringer i vareinndelinger i tolltariffen

3.1 Kronetollsatser kontra prosenttollsatser

Sammendrag

       De norske bindingslistene i WTO-avtalen inneholder både kronetollsatser (spesifikke satser) og prosenttollsatser (tollverdisatser) for alle landbruksvarene. I Salderingsproposisjonen for 1995 ble det lagt til grunn at kronetollsatser skulle brukes fra 1. januar 1995.

       Hensynet til stabile og forutsigbare rammevilkår taler for at det inntil videre som hovedprinsipp benyttes kronetollsatser. Dette vil gi større grad av stabilitet i prisene. Dette henger ikke minst sammen med svingende verdensmarkedspriser og dagens høye tollsatser i Norge. For enkelte produktkategorier er det imidlertid hensiktsmessig at det benyttes prosenttollsatser. Dette vil spesielt gjelde for tollposisjoner som omfatter vidt forskjellige produkter og/eller der prisforskjellene er store mellom produktkategorier innenfor samme varenummer.

       Selv om bruken av kronetollsatser videreføres som hovedprinsipp fra 1. juli 1995 vil det kunne vise seg ønskelig å gå over til bruk av prosenttoll på et senere tidspunkt, for eksempel dersom de norske tollsatsene skulle komme ned på et slik nivå at ulempene med prissvingninger blir mindre problematiske, eller dersom behovet for beskyttelse skulle tilsi at innføring av prosenttoll er hensiktsmessig.

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.II (1994-1995) fikk Finansdepartementet i vedtak XIX fullmakt til å utforme tolltariffen for 1995 slik at landbrukskapitlene baseres på spesifikke satser. Finansdepartementet fikk samtidig fullmakt for det inneværende budsjettår til å angi at tollverdien kan benyttes som beregningsgrunnlag for visse varer. Finansdepartementet vil be om at den nevnte fullmakt tas inn i tolltariffens innledende bestemmelser. Forslaget gir ingen realitetsendring for budsjettåret 1995.

       Det vises til utkast til vedtak III, § 9.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.65 (1994-1995) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at de norske bindingslistene i GATT både viser kronetollsatser og prosenttollsatser. Nevnte flertall slår videre fast:

       Komiteen viser til at dette flertallet merket seg at tollvesenet må foreta en betydelig systemendring av TVINN (Tollvesenets Informasjonssystem for Næringslivet) for at et slikt alternerende beregningsgrunnlag skulle kunne etableres.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortinget har gitt Finansdepartementet fullmakt til å utforme tolltariffen for 1995, jf. B.innst.S.nr.II, vedtak XIX. Prinsippet om bruk av kronetollsatser må ikke være til hinder for at det kan brukes prosenttall for visse varer, i situasjoner der departementet finner dette påkrevet.

       Flertallet vil som en naturlig oppfølging av tidligere vedtak, slutte seg til forslag til vedtak III § 9.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Stortinget har gitt Finansdepartementet fullmakt til å utforme tolltariffen for 1995 slik at landbrukskapitlene baseres på kronetollsatser, men at prosenttollsatser kan brukes som beregningsgrunnlag for visse varer, jf. B.innst.S.nr.II, vedtak XIX.

       Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen sørger for at nødvendige endringer av TVINN blir utført, slik at et alternerende system, som Stortinget tidligere har sluttet seg til, kan etableres fra og med budsjettåret 1996. Disse medlemmer viser til at det tilligger Stortinget å fastsette tolltariffene.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå mot forslag til vedtak III, § 9.

3.2 Nye oppdelinger i tolltariffen

Sammendrag

       Vareoppdelingen i gjeldende tolltariff er ikke utformet under forutsetning av et tollbasert importvern. Inndelingen kan derfor være forholdsvis grov i forhold til hva som kan være hensiktsmessig innenfor et tollbasert vern. Blant annet er varer som har ulikt behov for beskyttelse plassert på samme tollvarenummer.

       For å unngå prisøkninger innenlands med dagens tolltariff er det fra 1. januar 1995 foretatt et stort antall administrative tollnedsettelser. For å redusere behovet for administrative tollnedsettelser foreslås det gjennomført en ytterligere oppdeling av tolltariffen. Oppdelingen innebærer i første omgang at varer som det ikke er norsk produksjon av, skilles ut.

       En ytterligere oppdeling av tolltariffen ut over det som foreslås nå vil bli vurdert i det videre arbeidet med det tollbaserte importregimet. Spesielt vil det kunne være aktuelt for kjøtt og kjøttprodukter, levende planter, bær, frukt og grønnsaker. Omleggingen av ordningen med råvarepriskompensasjon for bearbeidede jordbruksprodukter (RÅK-ordningen) vil også kunne medføre at en tilpasning av tolltariffen blir nødvendig, jf. omtalen i avsnitt 6.1.

       Utkast til vedtak om nye oppdelinger for enkelte tollposisjoner fremgår av vedlegg 3 og forslag til vedtak 1. Oppdelingene vil bli innarbeidet i den brukstariff som benyttes fra 1. juli.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at oppdelingen innebærer at varer som det ikke er norsk produksjon av, skilles ut.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at en ytterligere oppdeling av tolltariffene kan vise seg nødvendig for å gi en riktig tollbeskyttelse til ulike varegrupper. Som et resultat av forhandlingene med EU om omleggingen av dagens RÅK-ordning kan også en tilpasning av tolltariffene bli nødvendig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er tvilende til om ytterligere oppdeling av tolltariffen kan løse problemene når en vet at fulldekkende norske supermarkeder har flere tusen produkter. Etter disse medlemmers syn blir det derfor svært vanskelig å få en slik fininndeling av tolltariffen som svarer til markedets vekslende krav til produkttyper.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse slutter seg kun til forslag til vedtak I, jf. vedlegg 2 og 3, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       Fra første juli 1995 skal tollen for de posisjoner i den norske tolltariffen som fremgår av vedleggene nr. 2 og 3 til denne proposisjonen gjelde. Tolltariffens tekst for disse posisjoner skal lyde slik som vist i kolonne for varebeskrivelse i samme vedlegg. »

       Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til forslag til vedtak I, vedlegg 3.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, har merket seg at ønsket om ytterligere vareoppdeling i gjeldende tolltariff er motivert av et ønske om lettere å kunne beskytte varer det er produksjon av i Norge. Dette medlem er grunnleggende uenig i en slik holdning, og vil derfor stemme imot forslag til vedtak I, vedlegg 3.

       Dette medlem fremmer følgende forslag til pkt. I i innstillingen:

       Fra 1. juli 1995 skal tollen for de posisjoner i den norske tolltariffen som fremgår av vedleggene 1 og 2 til denne proposisjonen gjelde. Tolltariffens tekst for disse posisjoner skal lyde slik som vist i kolonne for varebeskrivelse i samme vedlegg. »

4. Administrative endringer av tollsatsene m.v.

4.1 Administrative endringer

4.1.1 Innledning

Sammendrag

       Selv med de reduksjoner i tollsatsene som foreslås i denne tolltariffen, vil importpris tillagt toll for de fleste produkter ligge langt over norske priser. For blant annet å sikre at nødvendig suppleringsimport ikke slår ut i økte forbrukspriser, er det behov for å ha et system for administrativ nedsettelse av tollsatsene.

       Tolltariffens innledende bestemmelser § 5 gir Kongen kompetanse til å sette ned eller å frita varer fra den tariffbestemte innførselstoll. Kompetansen etter denne bestemmelsen er delegert til Landbruksdepartementet som har videredelegert vedtakskompetansen til Statkorn Forvaltning.

       Administrative tollnedsettelser som finner sted i løpet av budsjettåret, tar sikte på å hindre uønskede markedsforstyrrelser som følger av de høye norske tollsatsene på landbruksvarer og svingningene i prisene på verdensmarkedet og i Norge, jf. nærmere omtale av vilkårene for utløsning av slik import i stortingsproposisjonen om årets jordbruksoppgjør. Regjeringen legger vekt på at slike tollnedsettelser må begrenses til produktgrupper og situasjoner hvor det er et reelt behov for dette. Blant annet ut fra kravene til forutsigbarhet og likebehandling er det viktig at aktørene i markedet kjenner rammebetingelsene, noe som innebærer at de anvendte tollsatser i størst mulig grad bør framgå av tolltariffen, jf. avsnitt 4.1.4. i proposisjonen.

       Ved mange av de administrative nedsettelser er tollsatsene satt ned til 1994-nivå, det vil si svært lave satser.

Komiteens merknader

       Flertallet i komiteen, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, har merket seg praktiseringen av systemet med administrative endringer av tollsatsene, i henhold til tolltariffens innledende bestemmelser § 5.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at den fundamentale omlegging av norsk importvern fra et system basert på kvantumsregulering til tollbasert vern aktualiserer bl.a. forholdet til Grunnlovens § 75.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Innst.S.nr.65 (1994-1995) hvor en samlet komité viser til et brev av 8. desember 1994 fra Finansdepartementet vedrørende delegering av myndighet til departementet i antidumpingsaker. I nevnte brev heter det at Finansdepartementet vil vurdere nærmere hvordan GATT-regelverket kan gjennomføres mest hensiktsmessig med en annen løsning enn kompetanseoverføring til departementet. Flertallet viser til at en samlet komité i nevnte innstilling mente det var ønskelig med en bredere prinsipiell drøftelse før en slik regelendring blir vurdert.

       Flertallet oppfatter spørsmålet om delegering av myndighet når det gjelder permanente tollnedsettelser som parallelt med spørsmålet om delegering av myndighet i antidumpingsaker.

       Komiteen vil be Regjeringen utvide sin vurdering når det gjelder antidumping til også å gjelde tollnedsettelser, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med tollproposisjon for 1996, komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan GATT-regelverket mest hensiktsmessig kan praktiseres når det gjelder permanente tollnedsettelser. »

       Komiteen slutter seg til at den løpende administrering av tollvernet må bygge på delegering til departementet og den institusjon departementet bemyndiger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at dette er særlig viktig i en situasjon der norske landbruksprodukter møter en reell konkurranse fra importerte produkter, og raske endringer kan være nødvendig for å sikre den norske landbruksproduksjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg behovet for et system med administrativt nedsatt toll for å ivareta ulike hensyn tilknyttet suppleringsimport. Siktemålet er blant annet å hindre markedsforstyrrelser. Disse medlemmer vil understreke at forutsigbarhet og likebehandling er viktig for alle markedsaktører. Dette gjelder ikke minst de aktører som er tillagt markedsregulatoransvar for jordbruksvarer, dvs. Statkorn og samvirkeorganisasjonene. Måten suppleringsimport gjennomføres på i praksis vil være avgjørende for eventuell markedsforstyrrelse, som både kan komme i forkant og etterkant av selve importen, dersom en ikke har balanserte rammebetingelser.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under pkt. 4.1.3 nedenfor.

4.1.2 Tollnedsettelser og tollkvotereguleringer

Sammendrag

       Generelle tollnedsettelser gis for et varenummer i tolltariffen og gjelder for alle importører. Slik tollnedsettelse kan gis både for et nærmere angitt tidsrom eller uten tidsbegrensning. Fastsettelse av generell tollnedsettelse vurderes til enhver tid av Statkorn Forvaltning når det ut fra nærmere definerte kriterier er underdekning av alle varer innenfor et tollvarenummer.

       Individuelle tollnedsettelser innrømmes etter søknad. Individuelle tollnedsettelser innrømmes bestemte juridiske eller fysiske personer for en angitt mengde av en bestemt vare innen en nærmere fastsatt periode. Individuelle tollnedsettelser kan etter nærmere fastsatte retningslinjer innrømmes i følgende tilfeller:

Tollkvotefordeling

       Under det kvantitative importregimet hadde Norge enkelte faste, årlige importkvoter for landbruksvarer. Dette gjaldt blant annet for ost, viltkjøtt, sauekjøtt, frosne bær og høy. Flere av kvotene var resultat av bilaterale handelsavtaler med andre land, mens noen av kvotene var opprettet ved endringer i importregimet. Disse blir videreført, jf. vedlegg 5.1.

       Gjennom WTO-avtalen er Norge forpliktet til å opprette nye tollkvoter for å sikre eksisterende markedsadgang og ny minimum markedsadgang, jf. vedlegg 5.2. Disse kvotene er en del av Norges bindingslister med kvantum og kvotetollsats. Når det gjelder de nyopprettede kvotene for å sikre eksisterende markedsadgang, er tollsatsene innenfor disse kvotene satt lik de WTO-bundne år 2000-satsene. Når Norge velger å iverksette år 2000-satsene allerede fra 1. juli 1995, vil Norges forpliktelser etter bindingslistene for disse kvotene dermed være oppfylt. Av WTO-avtalens kvoteforpliktelser gjenstår således kun gjennomføringen av de nye minimum markedsadgangskvotene.

       Statkorn Forvaltning administrerer kvotene. Kriterier for fordeling av kvotene framgår av vedlegg 5.

       Importkvoter med redusert toll kan føre til konkurransevridning ved at avkastningen av kvoten tilfaller importøren. Det foreslås derfor at de nye minimumsimportkvotene etter WTO-avtalen skal fordeles ved auksjon. Minimumskvotene må imidlertid også kunne fordeles til bruk i innenlandsk bearbeiding for eksport. Ved auksjon skjer fordelingen av kvoten på den måten at staten mottar bud fra importører som ønsker å kjøpe andel av kvoten. Budene er åpne og det gis adgang til flere budrunder. Kvoten tilfaller den som er villig til å betale mest. Fordeling ved auksjon fører til at avkastningen av kvoten i større grad tilfaller fellesskapet.

       Prosedyren for fordeling av de andre kvotene vil bli vurdert nærmere. Som det fremgår av vedlegg 5 benyttes i dag en rekke ulike kriterier. Målet er bl.a. et administrativt enkelt system som virker mest mulig konkurransenøytralt. Forutsigbarhet er sentralt i denne sammenheng.

Komiteens merknader

       Flertallet i komiteen, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til at generelle tollnedsettelser vurderes når det er underdekning av alle varer innenfor ett tollvarenummer. Dersom det ikke er underdekning av alle varer innenfor ett tollvarenummer innrømmes individuelle tollnedsettelser for en angitt mengde i en angitt periode etter søknad. Det vises for øvrig til proposisjonens opplisting av tilfeller hvor individuelle tollnedsettelser kan innrømmes.

       Flertallet har merka seg at de eksisterende tollkvotene, som ble etablert under det kvantitative importregimet, vil bli videreført. Flertallet har merka seg at det etter WTO-avtalen skal opprettes nye tollkvoter for å sikre eksisterende og ny minimum markedsadgang.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at forslaget til de nye WTO-minimumskvoter etter 1. juli 1995 framgår av vedlegg 5.3 til proposisjonen.

       Flertallet slutter seg til forslaget om at disse minimumskvotene skal fordeles ved auksjon for å unngå konkurransevridning ved redusert toll.

       Flertallet slutter seg videre til at disse nye minimumskvotene kan fordeles til næringsmiddelindustrien til bruk i innenlandsk bearbeiding for eksport, uten auksjon.

       Flertallet viser til sine merknader og forslag under pkt. 5.1 når det gjelder bruk av auksjonsordningen for GSP-kvotene, jf. vedlegg 5.2 til proposisjonen.

       Flertallet forutsetter at eventuelle endringer i prosedyrene for fordeling av øvrige kvoter, blir forelagt Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen om tollavgifter.

       Flertallet viser til brev av 6. juni 1995 fra Finansministeren med følgende oversikt over minimumskvoter i tonn for perioden 1995-2000:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at da Stortinget behandlet St.prp. nr. 65 (1993-1994), framgikk det i særskilt vedlegg at opptrappinga av tollkvotene skulle foregå i fem like årlige trinn fram til år 2000. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at Regjeringen nå velger å gå raskere fram med tollkvoteopptrapping ved at kvoten økes allerede i 1995, noe som gir en opptrapping over 6 år. Dette er altså ikke i samsvar med Stortingets tidligere vedtak.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlem i utgangspunktet ikke ønsker noen form for kvotereguleringer, men et tollsystem som utelukkende baseres på faste kronesatser eller prosenttall. Satsene må etter et slikt system settes tilstrekkelig lavt i startfasen for at tilfredsstillende markedsadgang i henhold til WTO-avtalen kan oppfylles, for deretter årvisst å bli redusert for å nå målet om gradvis større konkurransetilpasning av skjermet norsk virksomhet.

       All den tid komiteens flertall slutter seg til et system basert på minimumskvoter, kan et system basert på auksjon synes velegnet for å motvirke konkurransevridning.

4.1.3 Omlegging av suppleringsimporten

Sammendrag

       Suppleringsimport i form av kvantumsbegrensede individuelle tollnedsettelser og unntak fra importforbudet har vært en del av pris- og markedssystemet for jordbruksvarer. Det foreslås at suppleringsimporten så vidt mulig knyttes til generelle tollnedsettelser. Fra 1. juli vil det med unntak for korn bli innført et system med målpriser for jordbruksvarer. Målprisene skal danne taket for markedsprisene i gjennomsnitt for året.

       Dersom markedsprisen i en nærmere definert periode overstiger en øvre prisgrense på 10 % over målprisene (12 % for poteter, grønnsaker og frukt) vil det bli iverksatt administrativ tollnedsettelse med sikte på at markedsprisene begrenses til et nivå som er i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger. Administrativ tollnedsettelse kan også foretas dersom det er klart at gjennomsnittsprisen for året vil overstige målprisen uten at den fastsatte grense er overskredet. Tollnedsettelsene kan gjelde inntil videre eller for en avgrenset tidsperiode. Nedsettelsene skal så vidt mulig være generelle og uten kvantitative begrensninger.

       For korn vil WTO-bundne tollsatser fra år 2000 bli gjort gjeldende i tolltariffen fra 1. juli 1995. For å tilfredsstille importbehovet og samtidig sikre avsetningsmuligheter for norsk korn i det innenlandske marked vil det imidlertid bli fastsatt administrative tollnedsettelser som gir importmuligheter til priser som samsvarer med terminprisen for norsk korn. Slike lettelser vil bli gjort gjeldende fra 1. juli 1995 og fastsatt for ett år. I tillegg kan det i løpet av året iverksettes temporære administrative tollendringer ved større markedsforstyrrelser som skyldes uforutsette forhold. I denne forbindelse må det åpnes for også å kunne øke tollsatsene innenfor rammen av nivået i tolltariffen. Det følger av de spesielle reguleringer som gjelder for kornsektoren, med statlig kjøpeplikt for norskprodusert korn til garanterte priser.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under 4.1.1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sammenhengen mellom suppleringsimport og pris- og markedssystemet for jordbruksvarer. Disse medlemmer har merket seg at administrativ tollnedsettelse i denne sammenheng kan gjelde inntil videre eller for en avgrenset tidsperiode, og at tollnedsettelsene så vidt mulig skal være generelle og uten kvantumsbegrensninger. Disse medlemmer viser til at de realiteter en legger i uttrykket « så vidt mulig » vil bli sentralt for gjennomføringen.

       Disse medlemmer understreker at reguleringssystemet for korn, med statlig kjøpeplikt for norskprodusert korn til garanterte priser, ikke er prinsipielt forskjellig fra reguleringssystemene for de øvrige viktigste jordbruksvarene når det gjelder de forpliktelser som påhviler den institusjon/organisasjon som iverksetter de offentlige reguleringene på området. De samvirkebaserte reguleringsorganisasjonene er pålagt mottaktsplikt, og har derfor samme behov for stabile og forutsigbare rammebetingelser som Statkorn. Dette forsterkes av at disse organisasjonene naturlig vil ha en finansielt sett svakere basis for sine reguleringsoppgaver (mottak og lagring for senere salg) enn en statlig institusjon.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ser på såkalt suppleringsimport som et unødig og byråkratisk virkemiddel i flertallets kamp for å beskytte produsentgruppers privilegier mot import. Dette medlem tar avstand fra en slik forbrukerfiendtlig politikk.

       Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under 4.1.2 foran, hvor det fremgår at dette medlem ønsker full avvikling av kvantitativt importvern.

4.1.4 Tollnedsettelser i forbindelse med innenlands bearbeiding

Sammendrag

       WTO-avtalen innebærer en forpliktelse til å redusere de årlige eksportsubsidiebeløpene knyttet til jordbruksvarer, jf. St.prp. nr. 65 (1993-1994), avsnitt 5.2.3 og avsnitt 6.2.2. Industrilandene skal redusere eksportsubsidiene med 36 % i løpet av 6 år. For eksportrettet næringsmiddelindustri er det viktig å sikre konkurranse på likeverdige betingelser med våre konkurrentland.

       Det vil derfor bli iverksatt en ordning med tollnedsettelse ved innenlandsk bearbeiding fra 1. juli 1995. Det vil si at det kan gis tillatelse til å innføre varer til nedsatt toll når varene er bestemt for gjenutførsel fra Norge som foredlingsprodukter.

       Tollnedsettelser på varer til bruk ved innenlandsk bearbeiding foreslås innvilget med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5, jf. St.prp. nr. 3 (1994-1995) avsnitt 2.2.9. Nærmere vilkår for å nyttiggjøre seg ordningen vil bli fastlagt, bl.a. vil det bli forutsatt at kostnader til administrering av ordningen dekkes av brukerne. Før ordningen etableres må det også etableres tilfredsstillende kontrollordninger.

       I lys av erfaringene vil det bli arbeidet med en videreutvikling av ordningen, bl.a. bør enkelte tekniske og administrative spørsmål vurderes nærmere. En endelig utforming av ordningen vil også avhenge av utformingen av RÅK-systemet hvor formålet er å utligne forskjellen i råvarepris mellom norske og utenlandske produkter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til at det blir iverksatt en ordning med tollnedsettelse ved innenlandsk bearbeiding fra 1. juli 1995.

4.1.5 Utkast til vedtak

4.1.5.1 Administrative nedsettelser som innarbeides i tolltariffen

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at tollnedsettelser, som har en viss langsiktighet, innarbeides i tolltariffen. Dette reduserer behovet for administrative tollnedsettelser i løpet av året, og gir forutsigbarhet for næringslivet.

       Ved fastsettelsen av tollsatser er det foretatt en avveining mellom ulike hensyn. Det er de samlede norske interessene, herunder behovet for beskyttelse av det norske markedet, ønsket om å ivareta norske forbrukerinteresser og målet om å gi utviklingsland reelle tollpreferanser, som har vært grunnlag for vurderingene.

       Forslag til administrative nedsettelser framgår av vedlegg 2 og utkast til vedtak I.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om at tollnedsettelser som har en viss langsiktighet, innarbeides i tolltariffen.

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak I, jf. vedlegg 2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse slutter seg til forslag til vedtak I, jf. vedlegg 2 og 3, og viser til forslag under 3.2.

4.1.5.2 Justering av hjemmelen for administrative tollnedsettelser

Sammendrag

       Import via tollkvoter er dels regulert i bi- og multilaterale handelsavtaler og dels i nasjonale bestemmelser fra det tidligere importforbudsregimet.

       Ved omlegging til et tollbasert vern vil importkvoter bli administrert som tollkvoter med en varierende grad av tollreduksjon. Siden tollkvotene utgjør en del av de generelle og de individuelle tollnedsettelser bør hjemmelen for å kunne gi tollkvoter knyttes til hjemmelen for tollnedsettelser i tolltariffens innledende bestemmelser § 5. Reguleringen av dette området vil bli tatt opp til fornyet vurdering når man har vunnet erfaringer med importregimet. Som det fremgår av beskrivelsen ovenfor, er vilkårene for kvotefordelingen ulik for forskjellige produkter. Det tas sikte på å skape et mer helhetlig kvoteforvaltningssystem som blant annet letter oversikten og bedrer forutsigbarheten for importørene. Det foreslås derfor at bestemmelsen også omfatter fullmakt til å gi forskrifter om såvel tollnedsettelser som tollkvoter. Videre foreslås det at § 5 også hjemler adgangen til å rette opp tekniske feil i tolltariffen. For øvrig foreslås bestemmelsen om fullmaktsdelegering i § 5 justert i henhold til vanlig praksis. Dette innebærer ingen realitetsendring. Det vises til utkast til vedtak III, § 5.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader under pkt. 4.1.1 og slutter seg til forslag til vedtak III, § 5.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknader foran hvor det fremgår at dette medlem er motstander av kvotereguleringer på import. Dette medlem vil således stemme imot forslag til vedtak III, § 5.

4.2 Administrativ heving av tollen

Sammendrag

       Etter WTO-avtalen for landbruksvarer er nasjonale myndigheter gitt kompetanse til å ilegge en tilleggstoll når visse vilkår er oppfylt. Det vises til omtalen i St.prp. nr. 65 (1993-1994), kap. 5.2.3.

       På denne bakgrunn vedtok Stortinget i desember 1994 å innføre en ny bestemmelse i tolltariffens innledende bestemmelser § 6 som gir Kongen fullmakt til å pålegge tilleggstoll. Det vises for øvrig til omtalen i St.prp. nr. 3 (1994-1995) avsnitt 2.2.10. Det er forutsatt at tollheving etter denne bestemmelsen kun kan foretas innenfor rammene av WTO-avtalen. For at dette skal komme klart frem foreslås at det i bestemmelsen tas inn en direkte henvisning til WTO-avtalen.

       Finansdepartementet antar at det bør utarbeides en forskrift i henhold til § 6. For avgrensning av forskriftsreguleringen bør det være tilstrekkelig med en henvisning til WTO-avtalen. Det foreslås derfor at bestemmelsen endres slik at den hjemler forskriftskompetansen.

       Forslaget vil ikke innebære en endring av bestemmelsens anvendelsesområde, men må ses på som en presisering av at vilkårene i WTO-avtalen må være oppfylt når man ilegger tilleggstoll. Det vises til utkast til vedtak III, § 6.

       Bestemmelsen om fullmaktsdelegering i § 6 er foreslått justert i henhold til alminnelig praksis. Dette innebærer ingen realitetsendring.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at etter WTO-avtalen for landbruksvarer er nasjonale myndigheter gitt kompetanse til å ilegge en tilleggstoll når visse vilkår er oppfylt.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortinget i desember 1994 vedtok å gi Kongen fullmakt til å pålegge denne. Forslag til vedtak III, § 6 innebærer en presisering av at så skal skje innenfor WTO-avtalens rammer, og etter nærmere utarbeidede forskrifter.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, legger til grunn at kriteriene for slik tilleggstoll skal legges fram for WTO ved første gangs bruk. For å sikre en nødvendig forutsigbarhet skal kriteriene legges fram for berørte parter i henhold til vanlige regler for offentlig forvaltning. Spesielt gjelder dette definisjon av referansepriser og mengder.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag til vedtak III, § 6.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ønsker et stabilt og forutsigbart tollsystem basert på krone- og prosentsatser. Dette medlem kan således ikke akseptere at det gis anledning til administrativ heving av tollen på landbruksvarer « dersom importert mengde overstiger et visst referansenivå, eller importprisen for en vare faller under en viss referansepris ».

       Dette medlem vil således stemme imot utkast til vedtak III, § 6.

5. GSP-ordningen

5.1 Utformingen av GSP-ordningen

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for prinsipper for GSP-ordningen. Utformingen av det reviderte systemet for GSP-preferanser må ses i sammenheng med praktiseringen av det generelle tollvernet for landbruksvarer. Preferansene må således ses i forhold til den generelle tollnedtrapping som foretas pr. 1. juli 1995. Målsettingen om at det generelle tollregimet over tid skal bidra til økt konkurranse i det norske markedet vil videre ha stor betydning for utformingen av utviklingslandenes preferanser. I ordningen som nå etableres, er det således tatt hensyn til at omleggingen av GSP-ordningen skjer samtidig med at det forutsettes til dels betydelig endringer i praktiseringen av det generelle tollvernet de nærmeste årene.

       Det legges til grunn at preferansene som gis GSP-landene i hovedsak bør være generelle og at kvoter/indikative tak for importen benyttes i minst mulig grad. Kvoter/indikative tak vil imidlertid bli vurdert for sensitive produkter hvor det er stor usikkerhet mht. hvilken import de gitte preferansene vil gi.

       En midlertidig GSP-ordning ble fremlagt i Salderingsproposisjonen og iverksatt fra 1. januar 1995 på bakgrunn av Stortingets behandling. I den midlertidige ordningen gis de minst utviklede landene (MUL) full tollfrihet for alle varer med unntak for korn, mel og fôrstoffer som gis en preferanse på 50 prosent. Øvrige utviklingsland gis full tollfrihet for ikke-sensitive landbruksvarer. Sensitive varer, som blomster, frukt og grønnsaker, gis 50 prosent preferanse, korn, mel og fôrstoffer gis 10 prosent preferanse, mens kjøtt ikke er inkludert.

       De generelle preferanser på GSP-varer knyttes til de til enhver tid anvendte tollsatser. Hvor tollen for varer er nedsatt under den bundne nedtrappede WTO-sats vil GSP-preferansen baseres på denne lave anvendte sats. GSP-ordningen, og derved mulighetene for u-landsimport, knyttes således opp mot praktiseringen av det ordinære tollsystem. Dette innebærer at en lavere prosentpreferanse vil kunne gi samme reelle preferanse som en høyere prosentpreferanse knyttet til bundne tollsatser.

       Den midlertidige GSP-ordningen videreføres, men det foretas enkelte tilpasninger og utvidelser:

       Departementet går inn for å videreføre den generelle sikkerhetsmekanismen som har vært en del av GSP-ordningen siden den ble etablert. Denne mekanismen skal bare benyttes i spesielle situasjoner hvor GSP-importen forårsaker, eller truer med å forårsake, markedsforstyrrelser.

       Det etableres videre et system med automatisk lisensiering for å overvåke importen av spesielt sensitive landbruksvarer fra utviklingsland. For MUL gjelder dette for korn, mel, fôrvarer og kjøtt, og for de øvrige utviklingslandene for kjøtt, sensitive grønnsaker og frukt m.v. Et slikt system vil være en fordel både for importørene og de eksporterende land. Systemet vil sikre forutsigbarhet for begge parter, samtidig som myndighetene på et tidlig tidspunkt får mulighet til å avdekke eventuelle markedsforstyrrelser. Systemet må vurderes over tid for å ta hensyn til eventuelle endrede behov for overvåking.

       Ved denne utforming av GSP-ordningen vil det etter Regjeringens mening ligge til rette for en reell økning i importen av jordbruksvarer fra utviklingslandene. Det er imidlertid i dag manglende kunnskaper om hvilke virkninger det nye tollbaserte importvernet vil ha på importvolumet. Dette betyr også at det vil være usikkerhet knyttet til hvordan de gitte preferansene vil slå ut på importen fra utviklingslandene. Utviklingen i u-landsimporten vil bli fulgt nøye fremover, og det vil bli foretatt justeringer i preferansene dersom det viser seg nødvendig for å gi importmuligheter.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.II når det gjelder de respektive partiers oppfatning av hvordan GSP-ordningen bør utformes.

       Komiteen tar til etterretning at Stortingets flertall har gitt Regjeringen fullmakt, i budsjettperioden 1995, til å gjennomføre de tollmessige løsninger vedrørende tilpasning av den norske GSP-ordningen i henhold til GATT/WTO-avtalen, jf. B.innst.S.nr.II, vedtak XXI.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, har merket seg og tar til etterretning de tilpasninger og utvidelser som Regjeringen vil foreta i den midlertidige GSP-ordningen.

       Flertallet har merket seg at import under GSP-ordningen er underlagt opprinnelsesregler og ordinære veterinære og plantesanitære krav, og vil understreke betydningen av den kontroll som opprettes/forsterkes i denne forbindelse. GSP-ordningens omdømme som sådan, samt både u-landenes aktører og norske forbrukere vil - ikke minst på lang sikt - være tjent med overordnede forholdsregler på dette området. Flertallet vil understreke at sanksjoner overfor norske aktører ved overtredelse, vil være viktig.

       Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, ser det som viktig at ordningen får en slik utforming at målet om en betydelig økt import fra de fattigste u-landene nås.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Norge gjennom EØS-avtalen har innrømmet EU full tollfrihet for vel 60 tollposisjoner for jordbruksvarer. GSP/MUL-ordningen innebærer derfor for flertallet av disse tollposisjonene, at en nå gir utviklingslandene de samme fordeler som EU, etter at u-landene i en periode har hatt dårligere markedsadgang til Norge enn det EU har hatt.

       Disse medlemmer viser til at dette gjelder varer som i dag er blant de viktigste eksportartiklene for utviklingsland, blant annet hvitløk, asparges, auberginer, nøtter, ananas, appelsiner, mandariner, sitroner, druer, meloner, aprikoser, ris, olivenolje og sopp.

       Disse medlemmer viser til at etter dette vil ytterligere tollinnrømmelser i forhold til EU, f.eks. i henhold til artikkel 19 i EØS-avtalen, innebære at utviklingslandene kommer relativt sett dårligere ut når det gjelder markedsadgang til Norge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har imidlertid merket seg at det allerede nå var nødvendig å innføre importtak for kornsektoren. Disse medlemmer ser ikke bort fra at dette kan bli nødvendig også på andre områder, og forutsetter at dette blir vurdert fortløpende.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse gir sin støtte til at sikkerhetsmekanismen som har vært en del av GSP-ordningen siden starten, videreføres. Disse medlemmer viser til at dagens sikkerhetsmekanisme er fra 1971. På bakgrunn av den nye situasjonen ber disse medlemmer om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med operative kriterier for sikkerhetsmekanismen.

       Disse medlemmer er enig i at det etableres et system for automatisk lisensiering for å overvåke importen av spesielt sensitive landbruksvarer fra utviklingsland. Grunnlaget for denne overvåkningen må være søknadene om lisens for all import slik at myndighetene kan vite hva som foregår.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995). Disse medlemmer fremmet da en rekke forslag for å oppnå målsettingen om å vri importen fra i-land til u-land. Ingen av disse forslagene er fulgt opp i St.prp. nr. 59 (1994-1995). Disse medlemmer kan heller ikke se at Regjeringens opplegg vil ha en slik effekt. Disse medlemmer mener dette er beklagelig sett på bakgrunn av at importen av mer bearbeidede landbruksprodukter fra de minst utviklede landene snarere har gått ned enn opp.

       Disse medlemmer viser til at tollpreferansene for såkalte MUL-land har ført til økt import av fôrstoffer, men foreløpig ingen økning i importen av ferdigvarer. Import av kraftfôr over lange strekninger er en lite ressursvennlig politikk, og mange fattige land har et åpenbart behov for å beskytte egen matforsyning.

       Disse medlemmer mener det er en klar svakhet at ikke importen av landbruksvarer fra u-land ses i en større sammenheng. Disse medlemmer mener at hvis tollreduksjoner hadde vært gjennomført av hensyn til utviklingslandenes mulighet til eksport og inntekter, hadde det også vært satt i verk tiltak for å identifisere og utvikle ferdigvarer, slik at disse ble reelt konkurransedyktige på verdensmarkedet. Det vil derfor være behov for betydelig produktutviklingsstøtte for å gjøre disse produktene salgbare i et land som Norge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener u-landsimporten må ses i en større sammenheng der importen kobles til prosjekt- og produktutviklingsstøtte. En måte å gjøre dette på er å gå inn med bistandspenger til enkeltprosjekter. På denne måten kan man også sikre at eksportinntektene kommer befolkningen til gode, og ikke havner som økt overskudd i regnskapene til multinasjonale storselskaper. Disse medlemmer mener det må stilles penger til rådighet gjennom NORIMPOD for å lokalisere aktuelle produkter og prosjekter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, vil peke på at for mange MUL-land, der økonomien har brutt sammen, er ikke problemstillingen handel eller bistand. Det eneste som nytter er handel og bistand.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sette i gang et arbeid overfor MUL-land for å identifisere nye produkter, og nye leverandørland. Dette arbeidet må kobles til prosjekt- og produktutvikling slik at varer med en viss bearbeidingsgrad blir importert. Det bør vurderes å koble bistandsmidler til produktutvikling og handel med bearbeidede varer. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre kan ikke se at St.prp. nr. 59 inneholder tiltak som vil endre landbruksimportmønsteret slik at det gir en aktiv vridning vekk fra i-land og over til u-land. I 1993 var verdien av MUL-importen på 22,7 mill. kroner, og det er lite som tyder på at den har økt etter at det midlertidige tollregimet ble etablert. Disse medlemmer mener det burde være en sentral målsetting å gi u-land - og spesielt MUL-land - en størst mulig andel av den minimums markedsadgang Norge har forpliktet seg til gjennom GATT/WTO-avtalen. Disse medlemmer mener det er problematisk å gjennomføre store endringer i tollavgiftene for landbruksvarer uten at man kjenner konsekvensene av det midlertidige opplegget. Regjeringen bekrefter dette selv i St.prp. nr. 59 (1994-1995), der det heter:

       Spesielt viktig er det etter disse medlemmer vurdering å bringe på det rene om omleggingen faktisk gir økt import fra u-land generelt, og MUL-land spesielt.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en utredning om en helhetlig importpolitikk under et nytt handelsregime. Utredningen bør spesielt se på om utformingen av GSP-ordningen er utformet på en slik måte at handelen vris fra i-land til u-land. Dersom ikke vridningen gir u-land en minimums markedsadgang for landbruksprodukter på 3 prosent av det totale forbruket, bør det foreslås tiltak som sikrer at en slik målsetting oppnås. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i den forbindelse til forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.II (1994-1995). Disse medlemmer mener tiltak som avgiftsbelegging av eksportsubsidierte landbruksprodukter - som for eksempel sukker - må vurderes dersom man skal oppnå en reell vridning av eksporten fra i-land til u-land. I tillegg er tiltak som sikrer et kvalitetsnivå - i forhold til veterinære krav, utforming av emballasje etc. - som tilfredsstiller vestlige konsumenter nødvendig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre savner en helhetlig handelspolitikk i forhold til u-land. Spesielt viktig er det etter disse medlemmers vurdering å stimulere til import av varer med en viss bearbeidingsgrad. Dette gjelder også andre varer enn landbruksprodukter. Tekoindustrien står for eksempel for mer enn 20 % av u-landenes industrieksport i dag. Ifølge FN koster handelshindringer u-landene mer enn 50 mrd. dollar årlig - en sum tilsvarende all u-hjelp. Erfaringene viser at for de tekovarer som er liberalisert i perioden 1989-93, har det skjedd en vesentlig vridning i importen fra EU-land til u-land. Disse medlemmer mener denne politikken må følges opp, og at en helhetlig handelspolitikk i forhold til u-land må prioritere import av varer med en viss bearbeidingsgrad.

       Disse medlemmer går imot at de nye minimumskvotene etter WTO-avtalen generelt skal fordeles ved auksjon. Disse medlemmer finner det spesielt uheldig om auksjonering av mindre kvoter for import fra utviklingsland skal føre til dårligere i stedet for bedre adgang for utviklingslandenes landbruksprodukter til det norske marked. Disse medlemmer mener at en slik utvikling dels kan motvirkes ved at u-landskvotene utvides og konsentreres fremfor en spredning på mange små kvoter som gjør u-landsimport mindre interessant for profesjonelle norske importører og distributører. Disse medlemmer viser også til at den usikkerhet som ligger i gjentatt auksjonering av kvoter kan svekke norske importørers interesse av å opprettholde og bygge ut et import- og distribusjonsapparat som gjør disse varene konkurransedyktige i Norge.

       Disse medlemmer viser til at et flertall i Stortinget ved behandling av Innst.S.nr.195 (1992-1993) uttrykte sin uenighet i bruken av auksjonsprinsippet. Disse medlemmer viser videre til at bistandsminister Kari Nordheim Larsen i spørretimen 23. februar 1994 uttalte om prøveordningen med auksjonsprinsippet

       Disse medlemmene registrerer at proposisjonen ikke inneholder noen evaluering av erfaringene med prøveordningen med auksjonering av GSP-kvotene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om at i debatten om Nord/Sør-meldinga i Stortinget juni 1993 gikk flertallet imot bruk av auksjonsprinsippet. Disse medlemmer er primært imot bruk av auksjonsprinsippet i GSP-ordningen for ordinære utviklingsland og MUL-land.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener en slik evaluering bør fremlegges for Stortinget før en på ny legger auksjonsprinsippet til grunn for fordeling av kvoter. Disse medlemmer mener man inntil en slik evaluering legges frem primært bør baseres seg på historiske kvoter, men er åpen for at f.eks. auksjonsprinsippet kan utprøves som alternativ ved nye og utvidede kvoter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en vurdering av prøveordningen med auksjonering av GSP-kvotene. Inntil vurderingen er behandlet av Stortinget skal historiske kvoter gjelde for GSP-import. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser at innenfor et system med høye tollsatser vil det å få del i en kvote med lavere eller ingen tollsats være et økonomisk privilegium. Det vil derfor generelt være rift om å få del i disse kvotene. En måte å organisere dette på og samtidig sikre at gevinsten ved å få tildelt kvotene tilfaller fellesskapet er ved bruk av auksjon. Prisen på kvotene vil i prinsippet avspeile verdien ved å få del i kvoten. Dette gjelder uavhengig av hvilke kvoter det er snakk om. En annen måte å se dette på er at markedet selv, gjennom auksjonsordninger, fastsetter « tollsatser » når kvotebegrensningen er gitt.

       Disse medlemmer mener det er vanskelig å forstå at bruk av auksjonsordninger i seg selv vil føre til redusert import. I den grad verdiene av kvotene er liten vil den avspeile seg i auksjonsprisene. Det legges til grunn at selve auksjonsordningen i seg selv verken vil stimulere eller hindre importen. Det avgjørende vil være utformingen av systemet. I denne sammenheng må det pekes på at vi har fått en del erfaringer siden auksjonsordningen (for kjøtt- og grønnsakshermetikk) ble innført. I lys av den kritikk som ble framsatt mot ordningen, gikk man bl.a. over til åpne bud og flere budrunder. Men slike endringer og bedre kjennskap til ordningen blant aktørene, vil en auksjonsordning kunne forbedres.

       I Tollproposisjonens kap. 4.1.1 er det vist til at fordelingskriteriene for de ulike kvotene som finnes i dag varierer til dels betydelig. Det vises til at prosedyrene for fordeling av andre kvoter enn de som er knyttet til minimums markedsadgang vil bli vurdert nærmere. Det er i den sammenheng pekt på at målet er et administrativt enkelt system som virker mest mulig konkurransenøytralt, samt at forutsigbarhet er viktig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener den tollfrie u-landsimporten for kjøtt og grønnsakshermetikk bør økes ytterligere enn de kvotene Regjeringen nå foreslår.

       Disse medlemmer tar derfor opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fastsette følgende GSP-kvoter:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at de u-land Norge i hovedsak har importert videreforedlede landbruksprodukter fra under GSP-ordningen er Zimbabwe og Botswana. Begge disse land er i dag i en økonomisk utviklingssituasjon hvor de av OECD/DAC er tatt ut av MUL-listen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 47 likevel ønsker å opprettholde finansieringsordninger som er forbeholdt MUL-land for Botswana pga. usikkerheten om den økonomiske utviklingen i landet.

       Disse medlemmer mener man på samme måte i en overgangsperiode bør tillate import fra Zimbabwe og Botswana etter samme regler som for MUL-landene. Disse medlemmer vil vise til at innenfor det arbeidet som er lagt ned for å øke importen fra u-land har Norge spesielt prioritert SADCC-landene. Mye av dette arbeidet kan gå tapt hvis det ikke gis gode importvilkår noen år til. Disse medlemmer mener en slik overgangsordning kombinert med utvidete kvoter er den beste måten å ivareta det arbeidet som er nedlagt tidligere.

       Disse medlemmer viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II hvor de tok til orde for å utvikle bilaterale handelsavtaler nettopp med de land Norge har gitt utstrakt utviklingsbistand til, slik at man ivaretar handelsmulighetene deres når den økonomiske vekst kommer i gang. Disse medlemmer ber Regjeringen ta et slikt initiativ.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de tollfrie kvotene under GSP-ordningen i dag ikke blir nyttet fullt ut. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å stimulere til full utnyttelse av kvotene bl.a. gjennom gunstige finansieringsordninger og rammebetingelser. Disse medlemmer vil vurdere å øke GSP-kvotene når det er behov for det.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at selv med de reduksjoner i tollsatser som foreslås i tolltariffen, vil importpris tillagt toll for de fleste produkter langt overstige norske priser. Dette gjør at mye av debatten om tilrettelegging for økt u-landsimport blir regulært politisk skuebrød.

       Dette medlem beklager at ønsket om reelle tollpreferanser overfor u-land gjennomgående er infisert av frykt for at slik import kan komme i konkurranse med norskproduserte varer. Dette er en form for politisk dobbeltmoral dette medlem vil ta avstand fra.

       Dette medlem er tilhenger av prinsippet « trade not aid », og ønsker en meget liberal holdning til u-landsimport, også der hvor disse varer kommer i direkte konkurranse med norskproduserte varer. Dette medlem ønsker ingen kvoter for u-landsimport, og spørsmålet om auksjon er derfor irrelevant. Det eneste krav dette medlem mener er relevant er normale kvalitetskrav i form av bl.a. veterinær kontroll.

5.2 Utkast til vedtak

Sammendrag

       Ved behandlingen av Salderingsproposisjonen ( B.innst.S.nr.II (1994-1995), vedtak XXI) fikk Finansdepartementet fullmakt til å iverksette GSP-ordningen. Departementet fikk også fullmakt til å iverksette en ordning for overvåkning og lisensiering av varer fra utviklingsland.

       Som det fremgår av omtalen ovenfor tar man sikte på at det nå etableres en slik ordning for overvåkning og lisensiering. Departementet finner det derfor hensiktsmessig at fullmakten for så vidt gjelder disse ordningene overføres til tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3, jf. utkast til vedtak III. Det er i fullmakten også innarbeidet forslag til regulering via importtak. For øvrig innebærer forslaget ingen realitetsendring.

       Departementet vil på sikt vurdere hvorledes GSP-ordningen mest hensiktsmessig skal reguleres i tolltariffens innledende bestemmelser, herunder fastsette nærmere forskrifter. Det vil bl.a. kunne være behov for justeringer i lys av utformingen av det generelle tollbaserte vernet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om at fullmakten for ordningen for overvåkning og lisensiering av varer fra utviklingsland overføres til tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3, jf. forslag til vedtak III.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter forslag III med de endringene som gjøres i § 2, § 5, § 6, men vil gå imot forslag til endring av § 9. Disse medlemmer mener eventuelle endringer må forelegges Stortinget, og vil gå imot at dette ansvaret delegeres til Finansdepartementet.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at det i fullmakten for ordningen for overvåkning og lisensiering av varer fra utviklingsland er innarbeidet forslag til regulering av importtak som eneste realitetsendring.

       Dette medlem er motstander av dette og vil stemme imot § 2 nr. 3 jf. vedtak III.

       Som det fremgår av merknader foran vil dette medlem også stemme imot §§ 5 og 6 under III.

6. Andre tollmessige justeringer

6.1 Ordningen for råvarepriskompensasjon

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for ordningen for råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen).

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) må endres som følge av GATT/WTO-avtalen. Komiteen viser til at Protokoll 3-forhandlingene ikke var avsluttet da EØS-avtalen ble undertegnet i Oporto i mai 1992, og at man nå har gjenopptatt disse forhandlingene, basert på WTO-avtalen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, peker på betydningen for store deler av norsk næringsmiddelindustri av å få til en best mulig løsning til erstatning for RÅK-ordningen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse legger til grunn at forhandlingene har som siktemål å videreføre den preferanseavtalen som RÅK-ordningen representerer i dag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at ordningen med råvarepriskompensasjon er et svært viktig fundament for norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri. Disse medlemmer kan ikke se at behandlingen av Salderingsproposisjonen for 1995, der Finansdepartementet fikk fullmakter i vedtak XX til å gjennomføre tollmessige reguleringer etter GATT/WTO-avtalen, som sikrer videreføring av tollpreferanser som følger av Norges multilaterale og bilaterale frihandelsavtaler med landbruksvarer, kan brukes som henvisning eller argument for at Finansdepartementet gis fullmakt til å gjennomføre endringer i RÅK-ordningen som måtte følge av forhandlingene. Disse medlemmer mener denne forhandlingsløsningen må legges fram for Stortinget.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot forslag til vedtak II.

6.2 Kompensasjonsforhandlingene med EU

Sammendrag

       Som følge av Sveriges, Finlands og Østerrikes EU-medlemskap har eksporten av en rekke landbruksvarer møtt økte tollsatser inn til disse landene etter 1. januar 1995, når en sammenligner EUs anvendte tollsatser i 1994 med Sveriges, Finlands og Østerrikes anvendte tollsatser samme år. Formålet med kompensasjonsforhandlingene har vært å finne løsninger som sikrer at tradisjonell handel mellom Norge og de tre nye medlemslandene kan opprettholdes.

       Det ble tidlig i prosessen et klart skille mellom varer hvor handelen hadde foregått innenfor preferanseavtaler i EFTA-sammenheng (EFTA-konvensjonen, samt bilaterale landbruksavtaler inngått mellom enkelte av EFTA-landene), og varer hvor handelen ikke har vært underlagt preferansebehandling.

       Så langt har kompensasjonsforhandlingene dreiet seg om de varer hvor handelen har foregått innenfor preferanseavtaler. De forslag som nå foreligger, innebærer at det etableres kvoter for import og eksport som tilsvarer gjennomsnittlig handel for årene 1991, -92 og -93. Innenfor kvotene vil det for de aller fleste produkter bli praktisert null-toll. For øvrig vises til avsnitt 6.3.

       Da drøftelsen med EU om RÅK-ordningens omlegging til en tollbasert ordning ikke er ferdig, vil departementet ikke kunne framlegge utkast til tollsatser for disse varene for Stortinget. Ved behandlingen av Salderingsproposisjonen for 1995 fikk Finansdepartementet fullmakt i vedtak XX til å gjennomføre tollmessige reguleringer etter GATT/WTO-avtalen som sikrer videreføringer av tollpreferanser som følger av Norges multilaterale og bilaterale frihandelsavtaler om handel med landbruksvarer.

       Under henvisning til nevnte fullmakt for inneværende budsjettår finner departementet å måtte be Stortinget om fullmakt til gjennomføring av de tollmessige reguleringer, herunder også oppdeling av tariffen som følger av omleggingen av RÅK-ordningen, jf. utkast til vedtak II.

       Som det fremgår ovenfor er ikke kompensasjonsforhandlingene sluttført. Under henvisning til departementets fullmakt for inneværende budsjettår finner departementet å måtte be Stortinget om fullmakt til gjennomføring av de tollmessige reguleringer, herunder også oppdeling av tariffen som følger av omleggingen av RÅK-ordningen, jf. utkast til vedtak II.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at Sveriges, Finlands og Østerrikes inntreden i EU har medført at norsk eksport av bearbeidede landbruksvarer har blitt rammet av økt toll. Det vil bli innført nye ordninger for eksport til EU fra 1. juli 1995. Forhandlingene med EU om kompensasjon har vist seg å ta tid, blant annet ut fra Norges ønske om et best mulig resultat for denne viktige delen av vår eksport.

       Flertallet ser frem til en nærmere orientering når forhandlingsresultatet foreligger. På denne bakgrunn vil flertallet slutte seg til forslag til vedtak II.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse har merket seg at Sverige, Finland og Østerrikes inntreden i EU har utløst krav fra norsk side om forhandlinger om kompensasjon for innføring av økt toll. Disse medlemmer legger til grunn at forhandlingene medfører at de tradisjonelle handelsstrømmene kan videreføres, i form av tollfrie kvoter.

       Disse medlemmer viser til sine merknader om RÅK-ordningen, og vil peke på at også spørsmålet om kompensasjonsforhandlinger med EU er av en slik karakter at det må legges fram for Stortinget. Disse medlemmer vil derfor gå imot at Finansdepartementet gis fullmakter på dette området. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot forslag til vedtak II.

7. Økonomiske virkninger av WTO-landbruksavtalens tolløsninger

7.1 Gjeldende importmønster for landbruksvarer

Sammendrag

       Norsk landbruksvareimport kommer i all hovedsak fra industriland, og først og fremst fra EØS-området. I underkant av 19 % av den totale landbruksvareimporten (målt i verdi) kom fra utviklingsland i 1993. U-landsimporten består hovedsakelig av landbruksvarer som ikke produseres i Norge, som tropiske frukter, kaffe og krydder samt den del grønnsaker.

       Tabell 1 gir en oversikt over norsk landbruksvareimport, og over importandeler fra EØS-området, utviklingslandene og fra andre land.

Tabell 1. Importverdi for landbruksvarer og importandeler fra EØS-området, utviklingsland og andre land. 1993.

Kilde: SSB, Månedsstatistikk for utenrikshandelen, endelige tall for 1993

Komiteens merknader

       Komiteen ser arbeidet med å øke importen fra u-landene som et positivt norsk bidrag til utvikling av de aktuelle landenes økonomi.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at Norge allerede i dag har en betydelig import av landbruksvarer og har merket seg at landbruksvareimporten i all hovedsak kommer fra industriland, først og fremst fra EØS-området. Under 20 % av den totale landbruksvareimporten kommer fra utviklingsland. Flertallet mener det bør stimuleres gjennom bl.a. utviklingsbistand til en vridning av landbruksvareimporten fra i-land til u-land.

7.2 Tollvernets betydning for importmønsteret for landbruksvarer

Sammendrag

       Omleggingen til et tollbasert importvern for landbruksvarer fant sted ved årsskiftet 1994/95. En kan med utgangspunkt i importstatistikken for første kvartal i år ikke se endringer i importmønsteret som det kan være grunn til å tro skyldes endringene i importvernet. En slik utvikling er forventet.

       Det antas at reduksjonen av ordinære tollsatser fra 1. juli 1995 til et nivå tilsvarende det Norge har bundet tollsatsene til i WTO pr. år 2000 vil ha begrenset effekt på landbruksimporten. Etableringen av kvoter for minimum markedsadgang for ulike kjøttslag (792 tonn), smør (366 tonn), egg (626 tonn) og kål (45 tonn) som følge av WTO-avtalen må forventes å medføre en importøkning av disse varene.

       Det er registrert en økning i landbruksimporten fra EU i første kvartal i år i forhold til samme periode i fjor. Den midlertidige GSP-ordningen synes ikke å ha hatt vesentlige virkninger på landbruksimporten i første kvartal. Dette kan blant annet skyldes at det tar tid å etablere handelsrelasjoner vis-à-vis disse landene og trenger ikke bety at preferansene, som er gitt, i seg selv ikke er tilfredsstillende.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til øvrige merknader i innstillingen.

7.3 Provenykonsekvenser

Sammendrag

       Samlede tollinntekter for 1995 er i Revidert nasjonalbudsjett anslått på usikkert grunnlag til 2.663 mill. kroner, mot 2.553 i vedtatt budsjett for 1995. Tollinntektene var i 1994 på 1.812 mill. kroner. Økningen fra 1994 til 1995 skyldes primært overgangen til tollbasert vern for landbruksprodukter, spesielt omlegging fra prisutjevningsavgifter til tollavgifter på korn og fôrvarer. Justeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett skyldes omlegging av ordningen med råvareprisutjevning på bearbeidede landbruksvarer (RÅK-ordningen). Forventede tollinntekter fra import av slike varer er ifølge Landbruksdepartementets anslag om lag 80 mill. kroner for 1995.

       Tollreduksjonene ned til år 2000-nivå for de bundne tollsatsene i henhold til WTO-avtalen forventes som nevnt å ha begrenset effekt på importen av landbruksvarer og vil dermed også ha begrenset effekt på tollinntektene. Omgjøringen av de administrativt nedsatte tollsatsene til ordinære tollsatser vil ikke ha betydning for effektiv tollbelastning, og dermed heller ikke på tollprovenyet. På grunn av tollpreferansene som gis utviklingslandene, vil tollinntektene kunne bli lavere hvis importen vris fra land som gis ordinære tollvilkår. Også forhandlingsløsningene med EU kan påvirke tollinntektene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til utviklingen i importen fra GSP-landene på kort sikt. Det er derfor i denne sammenheng ikke foretatt justeringer i samlede tollinntekter som følge av eventuelle vridninger i importmønsteret.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen ikke forventer nevneverdig økning i importvolumet som følge av den umiddelbare tollreduksjonen til år 2000-nivå. Disse medlemmer vil peke på at en umiddelbar oppfyllelse av år 2000-forpliktelsene innebærer en gjennomsnittlig tollreduksjon på 36 %, minst 15 % for ethvert tollvarenummer. For korn skjer det en ytterligere nedtrapping fra 1. juli 1995 til et nivå anslagsvis 35 øre lavere enn forpliktelsene pr. år 2000. Den samlede importen av jordbruksvarer til Norge er på anslagsvis 10 mrd. kroner og kornimporten er på anslagsvis 500.000 tonn.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen ikke legger til grunn lavere tollinntekter som en følge av at importen vris fra i-land til prefererte u-land. Disse medlemmer vil peke på at dette harmoniserer dårlig med den uttrykte målsettingen om at importen fra u-landene skal økes. I tillegg til dette kommer de økonomiske konsekvensene av eventuelle tollreduksjoner med EU.

       Disse medlemmer konstaterer at anslagene for tollinntektene er usikre, men trolig lavere enn Regjeringens anslag.

       Etter komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse sitt syn innebærer dette at tollinntektene for 1995 blir i størrelsesorden 100 mill. kroner lavere enn Regjeringens anslag. I tillegg til dette kommer de økonomiske konsekvenser av eventuelle tollreduksjoner som følge av forhandlinger med EU. Disse medlemmer viser til merknad under pkt. 6.2 hvor disse medlemmer påpeker at forhandlingen er av en slik karakter at resultatet må framlegges for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at det i forbindelse med St.prp. nr. 59 har blitt foretatt nye vurderinger av forventede tollinntekter på korn- og kraftfôrsektoren. Disse vurderingene er foretatt på bakgrunn av de nye beregnede tollsatsene og antatt importvolum fra Statkorn. Innenfor den usikkerheten det alltid vil være knyttet til slike vurderinger viser anslagene godt samsvar med de allerede budsjetterte tall.

       Disse medlemmer vil påpeke at det å koble de reduserte satsene for kornsektoren til en reduksjon i tollinntektene ikke gis noen fullstendig framstilling. Tollinntektene på kornsektoren vil være avhengig av de norske tollsatsene, prisnivået på verdensmarkedet i forhold til jordbruksavtaleprisene og de norske kornavlingene med tilhørende behov for import. Disse momentene gir usikkerhet i anslagene.

       Disse medlemmer vil også peke på at usikkerheten med hensyn til utfallet av bl.a. EU-forhandlingene medfører at anslagene for tollinntektene på landbruksvarer generelt vil være usikre. Koplet med den usikkerheten som er påpekt for kornsektoren, ser vi derfor ingen grunn til å endre anslaget for tollinntekter på nåværende tidspunkt.

       Disse medlemmer vil videre peke på at den usikkerheten som råder med hensyn til tollinntektene for kornsektoren ikke har noen direkte kopling til implementeringen av WTO-avtalen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til den usikkerhet som gjør seg gjeldende ved vurderingen av anslaget for tollinntektene og ser ingen grunn til å overprøve departementets provenymessige beregning.

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse:

Forslag 1

       Fra første juli 1995 skal tollen for de posisjoner i den norske tolltariffen som fremgår av vedleggene nr. 2 og 3 til denne proposisjonen gjelde. Tolltariffens tekst for disse posisjoner skal lyde slik som vist i kolonne for varebeskrivelse i samme vedlegg.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en utredning om en helhetlig importpolitikk under et nytt handelsregime. Utredningen bør spesielt se på om utformingen av GSP-ordningen er utformet på en slik måte at handelen vris fra i-land til u-land. Dersom ikke vridningen gir u-land en minimums markedsadgang for landbruksprodukter på 3 prosent av det totale forbruket, bør det foreslås tiltak som sikrer at en slik målsetting oppnås.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om nedsettelse av tollavgifter i henhold til Stortingets vedtak i Innst.S.nr.65 (1994-1995), hvor det fremgår at tollreduksjonene skal skje med like store reduksjoner i gjennomsnittlig tollavgift over 6 år. Fastsettelse av tollavgiftene på de enkelte landbruksvarer skal ivareta ønsket om økt import fra utviklingsland på bekostning av import fra industrialiserte land.

       Fastsettelse av tollavgiftene skal videre ivareta hensynet til en bærekraftig utvikling av verdenshandelen. Tollavgiften på fôrstoffer, inkludert korn og mel til fôr, reduseres ikke under nødvendig minimum.

Forslag fra Høyre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve unntaket i konkurranselovgivningen som gjelder primærnæringenes samvirkeorganisasjoner.

Forslag fra Høyre:

Forslag 5

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen fastsette følgende GSP-kvoter:

Forslag fra representanten Stephen Bråthen:

Forslag 7

       Fra 1. juli 1995 skal tollen for de posisjoner i den norske tolltariffen som fremgår av vedleggene 1 og 2 til denne proposisjonen gjelde. Tolltariffens tekst for disse posisjoner skal lyde slik som vist i kolonne for varebeskrivelse i samme vedlegg.

9. Komiteens tilråding

   Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Endringer i tollavgifter for landbruksvarer fra 1. juli 1995.

       Fra 1. juli 1995 skal tollen for de posisjoner i den norske tolltariffen som fremgår av vedleggene nr. 1, 2 og 3 til denne proposisjonen gjelde. Tolltariffens tekst for disse posisjoner skal lyde slik som vist i kolonne for varebeskrivelse i samme vedlegg.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å gjennomføre tollmessige reguleringer, herunder nye oppdelinger av tollposisjoner, som følger av en omlegging av RÅK-ordningen. Finansdepartementet gis også fullmakt til å gjennomføre tollmessige reguleringer som følge av kompensasjonsforhandlingene med EU.

       I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 GPS-ordningen

       Kongen gis fullmakt til å iverksette en ordning for importtak, overvåkning og lisensiering av varer fra utviklingsland.

§ 5 (nedsettelse av tariffmessig toll på landbruksvarer)

       Kongen kan samtykke i fritakelse eller nedsettelse, herunder kvoteregulering, av den tariffbestemte innførselstoll på landbruksvarer. Kongen kan videre samtykke i slike tollettelser for landbruksvarer som Norge ved internasjonale avtaler forplikter seg til, herunder beriktigelse av tekniske feil. Kongen kan gi nærmere forskrifter om tollnedsettelser eller tollkvoter etter denne bestemmelse.

§ 6 (økning av tariffmessig toll på landbruksvarer)

       Kongen kan pålegge en tilleggstoll på landbruksvarer dersom importert mengde overstiger et visst referansenivå, eller importprisen for en vare faller under en viss referansepris, iht. WTO-landbruksavtalen art. 5.

       Kongen kan gi nærmere forskrifter om økning av tariffmessig toll etter denne bestemmelse.

§ 9

       Finansdepartementet gis fullmakt til å utforme tolltariffen slik at landbrukskapitlene baseres på spesifikke tollsatser. Finansdepartementet gis også fullmakt til å angi for hvilke landbruksvarer tollverdien kan nyttes som beregningsgrunnlag.

       Stortinget ber Regjeringen sette i gang et arbeid overfor MUL-land for å identifisere nye produkter, og nye leverandørland. Dette arbeidet må kobles til prosjekt- og produktutvikling slik at varer med en viss bearbeidingsgrad blir importert. Det bør vurderes å koble bistandsmidler til produktutvikling og handel med bearbeidede varer.

       Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en vurdering av prøveordningen med auksjonering av GSP-kvotene. Inntil vurderingen er behandlet av Stortinget skal historiske kvoter gjelde for GSP-import.

Vedlegg: Brev fra finansministeren til Stortingets finanskomité v/saksordfører Per Olaf Lundteigen, datert 6. juni 1995.

       Vedlagt følger svar på spørsmål fra finanskomiteen v/saksordfører Per Olaf Lundteigen oversendt Finansdepartementet i brev av 1. juni 1995.

Spørmål 1:

       Det vises til Kap. 1 siste avsnitt som sammenholdes med Kap. 6.2.4 tidspunkt for fastsetting av toll i St.prp. nr. 61 Jordbruksoppgjøret 1995. Betyr formuleringen i Ot.prp. nr. 59, Kap. 1 siste avsnitt at jordbruksavtaleprisene fastsettes først og dernest tollsatsene, slik at avtalte jordbruksavtalepriser blir reelle for avtaleåret?

Svar:

       Som omtalt i kap. 7.2. i St.prp. nr. 61 (1994-1995) Jordbruksoppgjøret 1995, vil jordbruksavtalens priser få endret funksjon under nytt importregime. Hvilke omgjøringer som må gjennomføres vil variere mellom de ulike sektorer. De priser som vil bli fastsatt i de årlige jordbruksoppgjør vil ha karakter av å være målpriser. Dette vil gjelde for melk og melkeprodukter, kjøtt av storfe, svin og fjørfe, frukt, grønnsaker og poteter. Målprisene er de priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå som gjennomsnitt for året ut fra balanserte markedsforhold og det fastsatte importvern. Målprisene vil imidlertid være mindre forpliktende enn for de enkelte produkter i dag (særlig meieriprodukter). Prisfastsetting gjennom et målprissystem vil være et hovedvirkemiddel for å regulere jordbruksvaremarkedene og skal være høyeste gjennomsnittspris for året. Fastsettelse av tollsatser vil skje i relasjon til de målpriser som gjelder for jordbruksoppgjøret.

       Tollregimet på landbrukssektoren vil bli utformet slik at norsk jordbruk og næringsmiddelindustri gradvis skal gis reell importkonkurranse. Dette må sees i sammenheng med Regjeringens mål om en mer konkurransedyktig og robust landbrukssektor.

Spørsmål 2:

       Ber om konkret opplisting av alle tollsatser som ønskes operative fra 1. 7. 95 og som er forskjellig fra det som er beskrevet i vedleggene.

Svar:

       I forhold til det som er beskrevet i vedleggene til St.prp. nr. 59 kan det bli aktuelt å endre tollsatsene på følgende områder:

Spørsmål 3:

       Det vises til kap. 3.1, 2. avsnitt. Innebærer dette noen realitetsforskjeller fra formuleringa i St.prp. nr. 61 vedlegg 2 - pkt. 1,3. siste avsnitt. I tilfelle ja, hvilken er gjeldende?

Svar:

       Det er ingen realitetsforskjeller mellom St.prp. nr. 61 og St.prp. nr. 59 når det gjelder omtalen av krone- og prosenttollsatser. I begge proposisjoner går det fram at hensynet til prisstabilitet taler for å benytte kronetollsatser som hovedprinsipp fra 1. juli. Med svingende verdensmarkedspriser og høye tollsatser vil det for de fleste produkter ikke være hensiktsmessig med prosenttollsatser fra 1. juli. Kronetollsatser har imidlertid visse ulemper, blant annet vil det kreve en finere inndeling av tolltariffen for å gi ulike varer samme grad av beskyttelse eller importkonkurranse. Betydningen av på den ene side svingende verdensmarkedspriser og høye tollnivåer og på den annen side behovet for oppdeling av tolltariffen, reflekteres i St.prp. nr. 59, kapittel 3.1, 2. avsnitt. fremstillingen her er i overensstemmelse med fremstillingen i St.prp. nr. 61, vedlegg 2, der det heter: « For varegrupper hvor verdensmarkedsprisene er relativt stabile, tollsatsene er lave og hvor prisspredningen er stor vil prosenttollsatser bli lagt til grunn ».

       Selv om en velger å videreføre bruken av kronetollsatser som hovedprinsipp fra 1.7.1995 vil det ikke være noe i veien for å gå over til bruk av prosenttoll på et senere tidspunkt, f.eks. dersom de norske tollsatsene skulle komme ned på et slikt nivå at5 ulempene med prissvingninger blir mindre problematiske, eller på den annen side, dersom inflasjonen og behovet for beskyttelse skulle tilsi at innføring av prosenttoll er hensiktsmessig.

Spørsmål 4:

       Det vises til kap. 4.1.2, 3. avsnitt. Hva betyr dette konkret? Hvordan skal det gjøres operativt?

Svar:

       Systemet med administrativ tollnedsettelse for korn er også omtalt i St.prp. nr. 61 (1994-1995) kap. 6.2.2. I denne proposisjonen sies det videre i kapittel 8.2.2:

       Dette vil si at en innen 1. juli dette år administrativt vil fastsette terminvise tollsatser for det enkelte vareslag. Disse terminvise tollsatsene vil for det kommende jordbruksavtaleår bli fastsatt på grunnlag av jordbruksavtaleprisene på korn og kraftfor samt de fastsatte termintilleggene (se St.prp. nr. 61, kapittel 8.2.2.). Tollsatsene vil bli fastsatt slik at de til enhver tid gir en viss preferanse for norsk korn og kraftfor i forhold til importerte varer.

Spørsmål 5:

       Ber om å få oversikt over løpende bindingslister for minimumskvoter av alle relevante produkter med basisår 1994 for perioden 1995-2000. Ber samtidig om referanse til hvor disse størrelsene er beskrevet i dokumenter til Stortinget?

Svar:

       Oversikt over minimumskvotene i perioden 1995-2000 er vist nedenfor.

       Basistallene og sluttallene (år 2000) lå inne i Norges bindingslister som ble gjengitt i Særskilt vedlegg til St.prp. nr. 65 (1993-1994) « Norges bindingslister - varer og tjenester » del 1 - 1b - tollkvoter. (s. 78-79). Tallene for de mellomliggende år er satt opp på grunnlag av en lineær opptrapping.

       Vi gjør forøvrig oppmerksom på at vedlegg 5 til St.prp. nr. 59 inneholder en trykkfeil for minimumskvoten for egg i 1995. Det riktige tallet skal være 626 tonn, som vist ovenfor, og ikke 692 tonn.

Spørmål 6:

       Viser til kap. 7.3, 2. avsnitt. Ber om provenyberegning for hver produktgruppe ut fra foreslått redusert tollsats.

Svar:

       I kapittel 7.3, 2. avsnitt vises det til at tollnedtrappingen basert på de bundne WTO-satsene i år 2000 isolert sett antas å ha begrenset effekt på importvolum og dermed tollinntektene fra landbruksvarer. Grunnen er at tollsatsene på de aller fleste produkter fortsatt vil være såvidt høye at det ikke kan forventes nevneverdig import til de bundne satsene.

       Under det kvantitative importvernet var tollsatsene på jordbruksvarer svært lave. Det ble derfor ikke utarbeidet produktspesifikk statistikk for tollinntektene. Etter omleggingen til et tollbasert vern fra 1. 1. 95 vil det imidlertid bli utarbeidet slik statistikk.

Spørsmål 7:

       Ber om oversikt over alle områder (konkretisert) hvor Regjeringen går lenger enn forpliktelsene i GATT/WTO-avtalen.

Svar:

       Regjeringens forslag om å gjennomføre de WTO-avtalte reduksjoner i tollsatsene fra 1. juli 1995, istedet for over seks år, innebærer at en for alle varer reduserer tollsatsene raskere enn WTO-avtalen krever.

       Videre vil bruken av individuelle og generelle tollnedsettelser av hensyn til den innenlandske markedssituasjonen, slik de er beskrevet i kapittel 4, også innebære tollreduksjoner utover WTO-avtalens krav. Det samme gjelder de tollpreferanser til u-land (GSP-preferanser) som Regjeringen har fastsatt.