2.1 Reduksjon etter bindingslistene

Sammendrag

       Etter WTO-avtalen er Norge forpliktet til å redusere tollsatsene for landbruksvarer med gjennomsnittlig 36 % i løpet av seks år. Reduksjonen kan variere for ulike varer.

       Det vises for øvrig til omtalen av landbruksavtalen i St.prp. nr. 65 (1993-1994) kapittel 5, 6 og 9.

       Tollsatsene på landbruksvarer, slik de er bundet i WTO, gir for de fleste varer en sterk beskyttelse mot import. Regjeringen legger i det videre arbeid med gjennomføringen av et tollbasert importvern for landbruksvarer vekt på at dette skal skje uten at omleggingen medfører prisøkninger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til Innst.S.nr.65 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 3 (1994-1995), hvor det slås fast at tollsatsene på tidligere og nytarifferte landbruksvarer skal reduseres med 36 % som et gjennomsnitt i seks like store trinn over seks år. Komiteen viser til at dette følger av Norges forpliktelser i henhold til GATT/WTO-avtalen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til Stortingets behandling av B.innst.S.nr.II (1994-1995), der flertallet sluttet seg til Regjeringens ønske om gradvis og reell konkurranse for alle varegrupper i norsk jordbruk, i næringsmiddelindustrien og i omsetningssystemet.

       Flertallet ser det som viktig at omleggingen til tollbasert importvern ikke medfører økte priser og importmurer som følge av for høye tollsatser. Flertallet støtter Regjeringens vurdering av behovet for raskere nedtrapping av tollsatsene og støtter vedtak I, jf. vedlegg 1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader og forslag fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.II (1994-1995). Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i proposisjonen foreslår å redusere tollsatsene betydelige raskere enn forutsatt i St.prp. nr. 3 og Innst.S.nr.65 (1994-1995), hvor det var forutsatt at reduksjonen skulle skje over 6 år, med like store reduksjoner hvert år. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å utvikle samhandelen med utviklingslandene. Ved å redusere tollsatsene betydelig raskere enn forutsatt i St.prp. nr. 3 og Innst.S.nr.65 (1994-1995), reduseres de fordeler utviklingslandene får gjennom GSP-ordningen. U-landene trenger lang tid for å bygge opp importlinjer til Norge og andre rike land, og for å erobre markedsandeler. Tollreduksjonene nå vil hovedsakelig komme landbrukslandene i de mellomrike landene (NIC-landene) og i den rike del av verden til gode. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at EØS-landene utgjør hovedtyngden av Norges import av landbruksvarer. Disse medlemmer viser til at EU-landene i særlig grad benytter eksportsubsidier og reelle handelshindringer overfor den tredje verden, på en slik måte at det direkte svekker utviklingslandenes adgang til å eksportere til EØS-området. Disse medlemmer viser til merknader og forslag fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.II (1994-1995) om tiltak for å øke importen av ferdigvarer fra utviklingslandene.

       Disse medlemmer viser til at en betydelig raskere reduksjon av tollavgiftene vil kunne føre til omfattende nedleggelser og strukturendringer i norsk landbruk. Disse medlemmer viser til at dette vil være i strid med målsettinger om full sysselsetting, spredt bosetting og et bærekraftig miljø.

       Disse medlemmer mener derfor en gradvis reduksjon av tollsatsene i henhold til WTOs regler, vil tjene både handelen med utviklingslandene og norsk landbruk på en bedre måte. Disse medlemmer vil av disse grunner gå imot forslag til vedtak I, og heller beholde en gradvis nedtrapping over 6 år. Ved fastsettelsen av de enkelte tollsatsene skal det tas hensyn til ønsket om økt import fra utviklingsland på bekostning av import fra industrialiserte land. De enkelte tollsatsene skal også fastsettes slik at de fremmer en globalt bærekraftig utvikling. Disse medlemmer legger videre til grunn at tollsatsene for fôrstoffer, inkludert korn og mel til fôr, ikke reduseres mer enn nødvendig og at den gjennomsnittlige tollreduksjonen oppnås ved i stedet å redusere andre tollsatser tilsvarende.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om nedsettelse av tollavgifter i henhold til Stortingets vedtak i Innst.S.nr.65 (1994-1995) , hvor det fremgår at tollreduksjonene skal skje med like store reduksjoner i gjennomsnittlig tollavgift over 6 år. Fastsettelse av tollavgiftene på de enkelte landbruksvarer skal ivareta ønsket om økt import fra utviklingsland på bekostning av import fra industrialiserte land.

       Fastsettelse av tollavgiftene skal videre ivareta hensynet til en bærekraftig utvikling av verdenshandelen. Tollavgiften på fôrstoffer, inkludert korn og mel til fôr, reduseres ikke under nødvendig minimum. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Stortinget får den årlige tollproposisjonen til behandling til høsten, og finner det av den grunn unaturlig å endre tollsatsene nå. Disse medlemmer viser i den forbindelse til St.prp. nr. 3 (1994-1995) hvor det heter:

« Den årlige tollnedtrappingen etter GATT/WTO-avtalen vil bli framlagt for Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen om tollavgifter. Dersom det foreligger nærings- eller samfunnsøkonomiske grunner for en raskere tollnedtrapping og/eller administrativ nedsettelse av tollsatser utover de GATT bundne satser, vil Regjeringen på tilsvarende måte fremme forslag om dette i budsjettproposisjonen om tollavgifter. »

       Disse medlemmer viser til at første trinn i nedtrappingen av tollsatsene ble foretatt pr. 1. januar 1995. Andre trinn i tollnedtrappingen skal i henhold til Innst.S.nr.65 (1994-1995) foretas pr. 1. januar 1996.

       Disse medlemmer viser videre til at Norge er i forhandlinger og konsultasjoner med tredjeland og mener ensidige tollinnrømmelser fra norsk side er å svekke norske forhandlingsposisjoner. En umiddelbar nedsetting av tollsatsene til 2000-nivå vil unektelig påføre flere produksjoner problemer, med et redusert norsk marked som følge.

       Disse medlemmer mener derfor at alle forhold tilsier en gradvis nedtrapping av tollsatsene i tråd med forpliktelsene i GATT/WTO-avtalen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå mot forslag til vedtak I, jf. vedlegg 1.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.II (1994-1995) om tiltak for økt import av ferdigvarer fra utviklingsland.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at tollsatsene på landbruksvarer, slik de er bundet i WTO, for de fleste varer gir en sterk beskyttelse mot import.

       Disse medlemmer har merket seg at selv med de reduksjoner i tollsatser som foreslås i denne tolltariffen, vil importpris tillagt toll for de fleste produkter ligge langt over norske priser.

       Disse medlemmer viser til at departementet i brev til komiteen av 8. juni 1995 skriver at den omlegging det nå legges opp til for noen få varegrupper på kort sikt kan skje en prisøkning. Disse medlemmer finner dette uheldig og understreker at Regjeringen så snart som mulig bør legge opp til avgiftssatser som kan sørge for å innfri det mål som er gjengitt slik i proposisjonen:

« Regjeringen legger i det videre arbeid med gjennomføringen av et tollbasert importvern for landbruksvarer vekt på at dette skal skje uten at omleggingen medfører prisøkninger. »

       Disse medlemmer har merket seg at enkelte deler av grøntsektoren må være forberedt på et særlig sterkt konkurransepress i visse perioder som en konsekvens av den fremskutte nedtrapping av tollsatsene. Disse medlemmer viser til departementets omtale av dette spørsmål i brev til komiteen av 8. juni 1995:

« For veksthussektoren har Regjeringen tidligere signalisert at en vil gå inn for en gradvis liberalisering. Andre deler av grøntsektoren har relativt god konkurransekraft, noe som bl.a. er vist gjennom offensiv eksportsatsing. Landbruksdepartementets beregninger viser at selv med « år 2000 tollsatser » vil denne sektoren ha en tilstrekkelig grad av importbeskyttelse. »

       Disse medlemmer vil bemerke at det konkurransepress veksthussektoren vil møte i årene fremover forsterkes av det høye norske kostnads- og avgiftsnivå. Disse medlemmer vil be Regjeringen foreta en nærmere vurdering av denne og andre næringers konkurransesituasjon, og vurdere hvordan denne påvirkes av det norske avgiftsnivået, med sikte på å skape mest mulig like og rettferdige konkurransevilkår i forhold til andre land. Disse medlemmer mener det er ønskelig å fremskynde nedtrappingen av særnorske avgifter som investeringsavgiften. Disse medlemmer vil på bakgrunn av veksthussektorens spesielle situasjon fremme følgende forslag:

«1.	Investeringsavgiften for veksthussektoren fjernes med virkning fra 1. juli 1995.

2.	Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet for 1996 om at det settes av en egen ramme innenfor SND for omstillingslån til veksthusnæringen.»

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at primærnæringenes samvirkeorganisasjoner fortsatt er unntatt fra konkurranselovgivningen. Disse medlemmer finner dette uheldig og vil bl.a. understreke at dette bidrar til å svekke den stimulans til effektivisering og kostnadsreduksjon som konkurranse innebærer. Disse medlemmer mener at dette bl.a. i en situasjon med økende internasjonal konkurranse bidrar til å svekke bøndenes inntektsgrunnlag og konkurransekraft.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve unntaket i konkurranselovgivningen som gjelder primærnæringenes samvirkeorganisasjoner. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil bemerke at Norges forpliktelser om reduksjon i tollsatser i henhold til WTO-avtalen er å regne som minimumssatser, og at en står fritt til å sette ned tollavgiftene utover det gjennomsnitt på 36 % avtalt for landbruksvarer.

       Dette medlem er tilhenger av en hurtigere nedbygging av tollbasert importvern enn det WTO-avtalen isolert sett forplikter Norge til. Sammen med utfasing av markedsreguleringene og nedbygging av næringsstøtte til landbruksnæringen, vil dette fremtvinge strengt nødvendige endringer i den irrasjonelle og ressursødende norske bruksstrukturen. Landbruksnæringen er pr. definisjon en næring, og vareproduksjon skal et land leve av, ikke for slik som tilfellet er i Norge.

       Dette medlem mener landbruksnæringens kortsiktige interesser må vike til fordel for norske forbrukeres klare interesse av økt utvalg og lavere priser. I et slikt perspektiv er den norske regjeringens tempoplan og ambisjonsnivå for lavt, selv om retningen er riktig. Dette medlem vil ikke midt i budsjettåret fremme egne forslag om endrede tollsatser, men vil komme tilbake til dette ved komiteens behandling av budsjettproposisjonen om tollavgifter til høsten.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Stortinget 30. november 1994 - dvs. to dager etter folkeavstemninga som sa nei til medlemsskap i Den europeiske unionen - vedtok den nye GATT/WTO-avtalen (Avtalen om opprettelse av verdens handelsorganisasjon), Den internasjonale avtalen om offentlige innkjøp, Den internasjonale meieriavtalen og Den internasjonale avtalen om storfekjøtt. Disse avtalene, som ble vedtatt i Stortinget mot tre stemmer (Rød Valgallianse + to fra Sosialistisk Venstreparti), inneholder forpliktende bestemmelser om at både handel og offentlige innkjøp skal innrettes etter markedsliberalistiske prinsipper.

       Når dette medlem vil stemme mot de endringer som Regjeringen nå foreslår i tollavgiftene for landbruksvarer, er det en naturlig oppfølging av Rød Valgallianses standpunkt under Stortingets behandling av de fire nevnte avtalene. Når Regjeringen har valgt å gjennomføre nedtrappinga av tollsatsene mye raskere enn det Norge er forpliktet til som følge av de nevnte avtalene, er det en ytterligere grunn til å avvise endringene.

       Dette medlem vil arbeide for at Norge fører en annen toll- og handelspolitikk enn det som følger av de markedsliberalistiske prinsippene som Stortinget har sluttet seg til gjennom GATT/WTO-vedtaket. Bl.a. ønsker dette medlem en toll- og handelspolitikk som tilgodeser import fra de fattigste 3.-verden-landa på bekostning av import fra de industrialiserte landa.

       Dette medlem vil subsidiært støtte forslag og merknader som enkelte av GATT/WTO-partiene fremmer i denne innstillinga og som peker i retning av en toll- og handelspolitikk som ikke er underlagt den blinde markedsliberalismen.

       Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995) vedr. den nye GATT-avtalen for landbruk.