6. Kommunal- og arbeidsdepartementet
6.1 PROGRAMKATEGORI 13.10 ADMINISTRASJON M.V.
6.1.1 Kap. 502 Valgutgifter
Post 25 Folkeavstemning om EU
Sammendrag
I 1994 bevilget Stortinget til sammen 73 mill. kroner på statsbudsjettets kap. 502, post 25 til dekning av nødvendige utgifter i forbindelse med gjennomføringen av folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU. Bevilgningen fordelte seg med 55 mill. kroner til refusjon av kommunenes utgifter, og 18 mill. kroner til departementets samlede utgifter, herunder tilskudd til NTB, forskning m.v.
I St.prp. nr. 57 (1993-1994), som ligger til grunn for bevilgningen, ble det forutsatt at bevilgningen skulle gjøres overførbar, da det var forventet at mesteparten av utgiftene ville bli dekket i 1995. Dette framgår klart av proposisjonen. Ved en feil kom denne forutsetningen ikke inn i tilrådingen som ligger til grunn for Stortingets budsjettvedtak. Som følge av dette er det nødvendig å be om en gjenbevilgning på budsjettet for 1995 for å få dekket de påløpte kostnadene. Samtidig er det nødvendig å øke den opprinnelige bevilgningen på 73 mill. kroner for å dekke de totale kostnadene.
Statsregnskapet for 1994 viser et forbruk på kr 13.628.339 til EU-avstemningen i 1994.
Folkeavstemningen vil koste i alt ca 85,4 mill. kroner. Fratrukket de 13,6 mill. kroner som ble brukt i 1994, gjenstår et udekket behov på 71,8 mill. kroner. På denne bakgrunn vil Regjeringen foreslå en tilleggsbevilgning på 75 mill. kroner på statsbudsjettet 1995, kap. 502, post 25 Folkeavstemning om EU.
Bevilgningen skal i det vesentlige brukes til å dekke refusjon til kommunene for nødvendige utgifter i forbindelse med folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU, jf. loven om folkeavstemningen, § 13. I tillegg skal statens utgifter i forbindelse med folkeavstemningen dekkes.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 75 mill. kroner under kap. 502 ny post 25.
6.2 PROGRAMKATEGORI 13.20 INNVANDRING
6.2.1 Innledning
Sammendrag
Antall nye asylsøkere til Norge ligger nå på det laveste nivået siden 1985. Den store nedgangen i antall personer som søker asyl her i landet siden 1993, kombinert med at personer som er innvilget en arbeids-/oppholdstillatelse er blitt bosatt, har redusert behovet for mottaksplasser kraftig. Siden april 1994 og fram til 1. april 1995 har 12.300 mottaksplasser blitt avviklet. Dersom dagens utvikling fortsetter vil det være behov for å redusere antall plasser i statlige mottak for asylsøkere og flyktninger ytterligere.
Nedgangen i behovet for mottaksplasser gjør at utgiftene til drift av statlige mottak reduseres. Reduksjonen i ankomsttallene for nye asylsøkere medfører også at det blir behov for å bosette færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i kommunene. Det betyr igjen at færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag enn tidligere forutsatt vil utløse integreringstilskudd til kommunene.
Totalt sett har utviklingen på flyktningfeltet innenlands medført at det i dag er et mindre behov på programkategori 13.20 Innvandring sammenliknet med det vedtatte budsjettet. I tillegg har Kommunal- og arbeidsdepartementet fått overført totalt 208,3 mill. kroner i ubrukte bevilgninger på kap. 520, post 21 og kap. 521, post 60 fra 1994.
På bakgrunn av den meget store usikkerheten som er knyttet til bevilgningsbehovet på programkategori 13.20 Innvandring, foreslår Regjeringen at man i denne omgang reduserer bevilgningen til drift av statlige mottak og integreringstilskudd med 250 mill. kroner. En nedjustering av bevilgningen med 250 mill. kroner vil innebære at en eventuell mindre økning i ankomsttallene for asylsøkere framover kan dekkes innenfor de disponible bevilgningene på programkategorien. Dersom det viser seg at dagens ankomsttall for asylsøkere holder seg utover i 1995, vil Regjeringen komme tilbake med forslag om ytterligere reduksjoner i bevilgningen på programkategori 13.20 Innvandring senere i år.
I St.meld. nr. 17 (1994-1995) Om flyktningpolitikken foreslår Regjeringen en dreining av ressursbruken på flyktningfeltet fra bruk innenlands til økt satsing på forebyggende tiltak og beskyttelse til flyktninger og internt fordrevne i nærområdene til eksisterende krigs- og krisesituasjoner. Det vil totalt sett gi oss en bedre utnyttelse av vår ressursinnsats overfor verdens flyktninger, og innebære at Norge samlet sett gir beskyttelse og hjelp til flere flyktninger enn vi gjør i dag.
Behovet for økt satsing på forebyggende tiltak i områder der det er grunn til å frykte at flyktningsituasjoner kan oppstå, og beskyttelse til flyktninger og internt fordrevne til eksisterende krigs- og krisesituasjoner er stort og tildels økende, jf. situasjonen i Nord-Irak, Bosnia-Hercegovina, Burundi og Rwanda. På den bakgrunn foreslår Regjeringen at 60 mill. kroner av mindrebehovet på programkategori 13.20 Innvandring omdisponeres til økt satsing på flyktningfeltet utenlands. For en nærmere omtale av forslaget om økt satsing på flyktningfeltet utenlands vises det til omtale under kap. 191 Flyktninger og menneskerettigheter.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar dette til etterretning og viser til merknader under de enkelte poster nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre kan slutte seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til drift av statlige mottak og integreringstilskudd med 250 mill. kroner, da det viser seg at det faktiske behovet er redusert. Disse medlemmer vil imidlertid foreslå at beløpet omdisponeres til økt satsing på flyktningfeltet utenlands og til kvoteflyktninger og flyktningboliger slik at den lokale innsatsen overfor flyktninger ikke reduseres.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil påpeke at Regjeringa er i ferd med å stenge Norge for asylsøkere. Innføring av visumplikt, hardhendt avvisning og tvangsutsending har ført til at stadig færre mennesker på flukt fra krig og undertrykkelse kommer til Norge. Av de få som kommer, er det nå bare et rent symbolsk antall som får innvilget politisk asyl i Norge. I løpet av en 10-årsperiode fra 1983 har andelen som får politisk asyl gått ned fra ca 30 % til 0,4 % i 1993 og 1994. Denne politikken for « Festning Norge » som et foregangsland innafor « Festung Europa » fører også til at det blir spart inn store summer på budsjettene til flyktninghjelp. De foreslåtte kuttene på til sammen 250 mill. kroner på kap. 520 post 21 og kap. 521 post 60 er en videreføring av de store innsparingene som ble foretatt ved behandlinga av statsbudsjettet for 1995. Hvis disse kuttene blir vedtatt, vil Regjeringa i løpet av ett år - fra 1994-95 - ha fått en innsparingsgevinst på nærmere en milliard kroner ved å stenge grensene for mennesker på flukt.
Dette medlem arbeider for en helt annen flyktningpolitikk enn den Regjeringa fører i dag. Dette medlem går mot Regjeringas forslag om reduksjon av kap. 520 post 21 og kap. 521 post 60. Å opprettholde disse bevilgningene fører sjølsagt ikke til noen vesentlig endring av asylpolitikken, men kan gi et økonomisk grunnlag for en litt mindre stivbeint og litt mer menneskelig praktisering av asylpolitikken i 2. halvår 1995.
Dette medlem vil her bare trekke fram ett eksempel på hvor stivbeint og umenneskelig denne politikken er, ikke bare når det gjelder behandlinga av asylsøkere, men også når det gjelder behandlinga av kvoteflyktninger, altså flyktninger FN vurderer som reelle nok.
Det gjelder flyktninger fra Al Tash-leiren i Irak. Menneskene her har flyktet fra Iran, og er i hovedsak iranske kurdere. I 1992 fremmet UNHCR 23 saker fra Al Tash-leiren for norske myndigheter. Men norske myndigheter godtar ikke FNs kvoteflyktninger uten videre, bare fem fikk komme til Norge! Men disse flyktningene, som nå er bosatt i Norge, har fortsatt sine foreldre og søsken, alle godkjent av FN som kvoteflyktninger, igjen i leiren i Irak.
Å vende tilbake til Iran etter å ha flyktet fra landet, er farlig nok. Har du i tillegg vært politisk aktiv, er det så godt som umulig. Forholda i Al Tash-leiren er svært vanskelige. For de pårørende i Norge er den psykiske belastningen så stor at flere av dem har fått alvorlige helseplager. Det er en skam at norske myndigheter ikke har innvilget disse søknadene.
Dette medlem vil under avstemningen støtte forslag om økt antall kvoteflyktninger og vil også gå inn for økte bevilgninger til nødhjelp.
6.2.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet
Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak
Sammendrag
Det vedtatte budsjettet på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak er basert på at det gjennomsnittlig vil være behov for ca 5.000 plasser i statlige mottak for asylsøkere og flyktninger i 1995. Bevilgningsbehovet på denne posten avhenger av en rekke usikre faktorer, hvorav de viktigste er:
| - | antall nye asylsøkere |
| - | antall flyktninger tatt imot på kvote via FNs Høykommissær for flyktninger |
| - | saksbehandlingstid |
| - | innvilgelses- og avslagsprosenter |
| - | bosettingstakten |
| - | takten i effektueringen av negative vedtak. |
Sammenliknet med de forutsetninger som er lagt til grunn for det vedtatte budsjettet på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak har det siden høsten 1994 kommet færre asylsøkere til landet enn tidligere antatt. I 2. halvår 1994 ankom det i gjennomsnitt 190 nye asylsøkere månedlig. Tilsvarende tall for de tre første månedene av 1995 er 130. Nedgangen i ankomsttallene for asylsøkere gjør at behovet for mottaksplasser reduseres, og Utlendingsdirektoratet fortsetter på den bakgrunn å bygge ned kapasiteten.
Basert på den siste tids utvikling og Utlendingsdirektoratets planer for videre nedbygging av kapasiteten, ligger det an til at Utlendingsdirektoratet i gjennomsnitt vil disponere ca 3.500 plasser i statlige mottak i inneværende år. En nedjustering av det gjennomsnittlige kapasitetsbehovet med ca 1.500 plasser innebærer et mindrebehov under kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak på 170 mill. kroner, og et samlet bevilgningsbehov på 300 mill. kroner i 1995. Det understrekes imidlertid at det er knyttet meget stor usikkerhet til bevilgningsbehovet på denne posten.
Bevilgningen på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak foreslås nedsatt med 170 mill. kroner fra 470 mill. kroner til 300 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1994-1995) (flyktningemeldinga). Disse medlemmer mener at norsk flyktningepolitikk er for restriktiv. Et antall på 22 innvilgede søknader om politisk asyl og 1.353 på humanitært grunnlag i 1994 understreker dette.
Disse medlemmer mener at Norge bør forplikte seg til å ta imot flere overføringsflyktninger gjennom UNHCR.
Disse medlemmer mener det er mest realistisk å forutsette at flyktningene må oppholde seg på statlige mottak, pga. vanskeligheter med å få bosatt folk i kommunene raskt. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag om økning av kap. 581 Bolig og miljøtiltak.
Disse medlemmer vil foreslå at kap. 520 økes med 30 mill. kroner i forhold til proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 520 |
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, statlige mottak nedsettes | med kr 140.000.000 |
| fra kr 470.000.000 til kr 330.000.000 |
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 6.2.1 og går mot forslaget om nedsettelse med 170 mill. kroner under kap. 520 post 21, men vil subsidiært støtte at kap. 520 økes med 30 mill. kroner i forhold til proposisjonen.
6.2.3 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet
Post 04 Diverse inntekter
Sammendrag
Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Nærmere bestemt kan utgifter som er knyttet til personer som kommer fra ODA-land (utviklingsland) og som er påløpt innen ett år etter ankomst til Norge godkjennes. Utgifter knyttet til integrering av flyktninger kan i henhold til statistikkdirektivene ikke innrapporteres.
For 1995 er det vedtatt at 162 mill. kroner av utgiftene på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak skal innrapporteres som utviklingshjelp. I den forbindelse er det budsjettert med 162 mill. kroner inntekter på kap. 3520, post 04 Diverse inntekter.
Som følge av at bevilgningen til drift av statlige mottak settes ned, reduseres det beløp Norge kan innrapportere som utviklingshjelp i henhold til statistikkdirektivene. På den bakgrunn foreslår Regjeringen at inntekten på kap. 3520, post 04 Diverse inntekter reduseres med 60 mill. kroner til 102 mill. kroner i 1995. Dette må ses i sammenheng med omdisponeringen av 60 mill. kroner fra kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge til kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter, jf. tekst under kap. 191 og kap. 195.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under kap. 195 post 21, pkt. 2.8.
6.2.4 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og integrering av innvandrere
Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres
Sammendrag
På kap. 521, post 60 Integreringstilskudd er det vedtatt et budsjett på 2.050 mill. kroner. Nedgangen i ankomsttallene for asylsøkere fra 2. halvår 1994 medfører at det vil være behov for å bosette færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i kommunene enn tidligere antatt. Dette innebærer igjen at færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag vil utløse integreringstilskudd til kommunene i 1995, og at det følgelig oppstår et mindrebehov på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd. Gitt nedgangen i bosettingsbehovet inneværende år er det totale bevilgningsbehovet på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd i 1995 på 1970 mill. kroner.
Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på posten settes ned med 80 mill. kroner.
Samlet sett går bosettingen av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag bra. Kommunene tok i 1994 imot utfordringen om å delta i en nasjonal bosettingsdugnad for å få bosatt det store antall personer som kom hit til landet i løpet av 1993. Totalt ble det bosatt ca 11.800 personer i ca 250 kommuner i 1994. Selv om bosettingsarbeidet samlet sett går bra, er det imidlertid enkelte mindre grupper det kan være vanskelig å få bosatt. Dette gjelder særlig et lite antall personer med meget alvorlige funksjonshemminger.
For å sikre raskere bosetting av personer med særlig alvorlige funksjonshemminger ble det fra 1. januar 1994 innført en ordning med et ekstra tilskudd på inntil kr 500.000 i inntil 3 år ved bosetting av denne gruppen. Totalt kan bosettingskommunen til en person med særlig alvorlige funksjonshemminger i dag få inntil kr 2.030.000 i tilskudd. Av dette utgjør ordinært integreringstilskudd kr 280.000, ekstra engangstilskudd for funksjonshemmede kr 250.000 og særskilt tilskudd for særlig alvorlig funksjonshemmede kr 1.500.000. I de svært ressurskrevende tilfellene dekker imidlertid dette ikke bosettingskommunens utgifter i mer enn 1-3 år. For å sikre rask bosetting av gruppen foreslår derfor Regjeringen at dagens ordning med et ekstra tilskudd på inntil kr 500.000 i inntil 3 år utvides til inntil 5 år. Tidsperioden vil da bli den samme som for integreringstilskuddsordningen. En utvidelse av tilskuddsordningen vil, som følge av at ordningen ble innført fra 1. januar 1994, først få budsjettmessige konsekvenser i 1997. Merutgiftene i 1997 knyttet til en slik utvidelse av tilskuddsordningen vil beløpe seg til 1,5 - 2 mill. kroner. Merutgiftene vil kunne oppveies av raskere bosetting for denne gruppen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at den refererte ordning for ekstra tilskudd i inntil tre år utvides til fem år, jf. forslag til vedtak XI.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at ankomsten av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag er lavere enn tidligere anslått. Regjeringens anslag for 1995 ligger over det faktiske antall ankomster så langt i år. Det er av den grunn behov for å bosette færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i kommunene enn tidligere forutsatt. Bevilgningene kan derfor justeres ned om en legger til grunn at ankomsttallene forblir de samme i perioden juni - desember 1995 som i perioden januar - mai 1995. Flertallet viser til at dette ikke får følger for integrering og bosetting av den enkelte flyktning eller person med opphold på humanitært grunnlag. Flertallet viser til at kap. 521 post 60 de siste årene har blitt justert opp som en følge av høyere ankomsttall enn beregnet, og finner det derfor naturlig at den også kan reduseres når anslagene synes å være for høye. Flertallet mener derfor det er forsvarlig å redusere kap. 521 post 60 med 150 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
|
Kap. 521 |
Bosetting av flyktninger og integrering av innvandrere |
| (jf. kap. 3521) |
| 60 | Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes |
| med | kr 230.000.000 |
| fra kr 2.050.000.000 til kr 1.820.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil stemme imot forslaget foran om ytterligere nedsettelse av kap. 521 post 60. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under 6.2.1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i løpet av komitébehandlingen har blitt flertall for ytterligere kutt på kap. 520, post 60 med 150 mill. kroner bl.a. med regjeringspartiets medvirkning. Disse medlemmer er forundret over at anslaget for mottak av flyktninger til Norge kan endre seg i dette omfang på få uker. Disse medlemmer viser til at den samlede inndragningen fra flyktningformål etter flertallets forslag nå er på 400 mill. kroner, mens forslaget om å øke innsatsen for flyktninger i nærområdene er på 60 mill. kroner. Disse medlemmer mener at dette er i strid med Regjeringens holdninger i flyktningmelding. Disse medlemmer viser videre til brev fra Kommunenes Sentralforbund til Kommunalkomiteen av 6. juni 1995 om lån og tilskudd til flyktningboliger der det bl.a. heter:
| « KS har fått tilbakemeldt fra flere kommuner at Husbankens rammer for etableringstilskudd for 1995 er oppbrukt. Det er ikke gitt signaler fra regjeringen om tilleggsbevilgninger. I følge disse kommunene er søknadene om kjøpslån og etableringstilskudd lagt til side i påvente av en eventuell økning i rammene for etableringstilskudd. Det blir svært vanskelig for kommunene å fortsette å bosette flyktninger i 1995 dersom det ikke blir gitt tilleggsbevilgninger til tilskudd og lån. » |
Disse medlemmer viser videre til Husbankens informasjon til kommunene om Boligtilskudd 18. mai 1995 der det bl.a. heter:
| « Årsaken til at felleskvoten er disponert allerede nå, er den svært sterke etterspørselsøkningen det siste året. Dette har bl.a. sammenheng med den « nasjonale dugnaden », med utflytting av flyktninger fra statlige mottak til bosetting i kommunene. |
| Husbanken har allerede mottatt søknader som i sum overstiger den gjenstående tilskuddskvoten. |
| Det er ikke foreslått økning av tilskuddsrammen i Revidert Nasjonalbudsjett. Dette innebærer at nye søknader ikke kan påregnes innvilget i inneværende år. » |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil fremme forslag om å øke kap. 581, post 82 Boligtilskudd med 30 mill. kroner, jf. pkt. 16.25 i Innst.S.nr.220 (1994-1995).
Komiteens medlemmer fra Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 6.2.1.
6.3 PROGRAMKATEGORI 13.20 ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET
6.3.1 Kap. 3530 Arbeidstilsynet
Post 01 Abonnementsinntekter
Sammendrag
Posten benyttes til inntektsføring av både abonnementsinntekter og annonseinntekter for bladet « Arbeidervern ». Betegnelsen endres derfor til Abonnements- og annonseinntekter.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer
Sammendrag
Forskrift om innkreving av gebyrer for myndighetenes kontroll med kjemiske stoffer og produkter er under endring. Gebyrinntektene etter forskriften skal dekke myndighetenes (Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for arbeidstilsynet) utgifter ved kontroll med kjemiske stoffer og produkter. Inntektene har i lengre tid vært lavere enn de faktiske utgiftene fordi gebyrsatsene ikke har vært regulert siden forskriften ble fastsatt i 1988-89.
For å øke gebyrinntektene, arbeider Miljøverndepartementet (MD) som administrerer forskriften nå, med å endre forskriften. MD vil også endre forskriften med hensyn til gebyrets beregningsgrunnlag og beregningstidspunkt for at forskriften skal fungere mer rettferdig og risikobasert.
Inntektsmålet for kjemikaliegebyrene er ført opp separat i Kommunal- og arbeidsdepartementets St.prp. nr. 1 (1994-1995) under kap. 3530, post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer. Inntektsmålet er på 4,18 mill. kroner, mens de faktiske inntektene etter gjeldende forskrift er anslått til å bli ca 2,36 mill. kroner. Det vil følgelig bli et underskudd i forhold til inntektsmålet for 1995 på 1,82 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen for 1995 under kap. 3530, post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer justeres ned med 1,82 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at kontrollen med kjemiske stoffer har stor betydning for helse, sikkerhet og miljø. Disse medlemmer vil advare mot en for stor gebyrbelastning på dette feltet. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til proposisjonen.
6.3.2 Kap. 537/3537 Elektrisitetstilsynet
Endring av etatsnavn
Sammendrag
Fra april 1994 fikk Elektrisitetstilsynet ansvaret for tilsyn mv. med forbrukersikkerhet med hjemmel i lov om produktkontroll, jf. B.innst.S.nr.5 Tillegg nr. 2 (1993-1994) om opprettelse av et tilsynsapparat for kontroll med produkter og tjenester som forvaltes av Barne- og familiedepartementet.
Med bakgrunn i ovenstående, har Barne- og familiedepartementet delegert myndighet til Elektrisitetstilsynet til også å føre tilsyn iht. Produktkontrolloven. Det nye virksomhetsområdet ønskes synliggjort ved å forandre etatens navn til Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE).
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
6.4 PROGRAMKATEGORI 13.40 SAMISKE FORMÅL
6.4.1 Kap. 541 Tilskudd til samiske formål
Omdisponering fra post 70 Tilskudd til samiske formål til ny post 90 Stiftelser
Sammendrag
Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår å delta i stiftelsen « Árran - lulesamisk senter » i Tysfjord sammen med Nordland fylkeskommune og Tysfjord kommune. Hver av stifterne er enige om å bidra til stiftelsen med et beløp på kr 70.000. Det foreslås at det opprettes en ny post 90 Stiftelser under kap. 541 Tilskudd til samiske formål. Det foreslås videre at post 90 bevilges med kr 70.000 og at post 70 Tilskudd til samiske formål reduseres tilsvarende.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av kr 70.000 under ny post 90 mot reduksjon av post 70.
6.5 PROGRAMOMRÅDE 14 BOLIG, BOMILJØ OG BYGNINGSSAKER
6.5.1 Kap. 580 Bostøtte
Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning
Sammendrag
Husbankens bostøtteordning skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne anskaffe, og bli boende i en god og nøktern bolig. Bostøtte gis til husstander som bor i boliger med nøktern standard og som har en kombinasjon av lave inntekter og etter forholdene høye boutgifter.
Blant annet som følge av den generelle rentenedgangen i samfunnet, ble bevilgningen redusert fra 1994 til 1995. Endring i sammensetningen av søkermassen medførte at utgifts- og inntektsutviklingen til bostøttemottakerne ble annerledes enn det som var lagt til grunn ved budsjetteringen av bevilgningen. Etter at 1. termins utbetaling er foretatt, viser det seg at boutgiftene ikke er redusert i samsvar med det som ble lagt til grunn ved budsjetteringen. Inntektsutviklingen har også vært svakere enn forutsatt ved budsjetteringen.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til bostøtte med 40 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 580 post 70.
Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke slutte seg til Regjeringens forslag om økning av rammen over bostøtteordningen som forvaltes av Husbanken. Dersom den bevilgede rammen ikke skulle strekke til for de som er berettiget innenfor regelverket må satsene justeres. Disse medlemmer ønsker å styrke den mer målrettede bostøtteordningen til pensjonister over Sosialdepartementets budsjett, og vil stemme imot forslagene til økte bevilgninger under kap. 580.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til forslag fremsatt av representanten Christiansen i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.5 (1994-1995). Dette medlem mener at sosiale ordninger av denne typen bør overføres til sosialbudsjettet slik at disse ytelsene ses i sammenheng. Dette medlem vil derfor gå imot å øke bevilgningen til bostøtte og mener Husbanken bør vurdere innstramninger i sine ordninger slik at vedtatt budsjett kan holdes.
6.5.2 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak
Post 76 Tilskudd til åpning av gjeldsforhandlinger
Sammendrag
Tilskudd til åpning av gjeldsforhandlinger skal bidra til økt botrygghet. Borettslag som foretar rettslige gjeldsforhandlinger skal gis mulighet til å innfri skifterettens krav til sikkerhetsstillelse. Borettslagenes økonomiske problemer synes nå vesentlig mindre. Dette har, sammen med Husbankens utvidede fullmakter til å inngå utenrettslige gjeldsforhandlinger, redusert behovet for bevilgningen.
Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.5.3 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank
Post 72 Rentestøtte
Sammendrag
Rentestøtten utgjør differansen mellom renteinntekter og renteutgifter i Husbanken. Renteinntektene bestemmes av utlånsmassens volum og rentevilkår, mens renteutgiftene tilsvarende bestemmes av innlånsmassens volum og rentevilkår. Anslaget for rentestøtte i 1995 foreslås øket som følge av at forutsetningene som lå til grunn for budsjetteringen er blitt endret.
Anslag for framtidig rentestøttebehov vil alltid være beheftet med en viss usikkerhet fordi anslagene nødvendigvis må baseres på forutsetninger om kundenes adferd, som igjen baseres på erfaringer fra tidligere år. Ved større endringer av adferd, slik situasjonen har vært de siste årene, både med hensyn til mislighold og refinansiering, vil usikkerheten ved anslagene øke.
Husbankens regnskapstall for 1994 viser at faktisk utbetalt rentestøtte ble 84 mill. kroner høyere enn budsjettert. De viktigste årsakene til dette var for høye inntektsanslag for morarenter, for høy beregnet effekt på renteutgiftene ved overgang til kvartalsvise terminer og for lave utgiftsanslag for fondsutgifter. Dessuten ble volumet på utbetalinger og ordinære og ekstraordinære innbetalinger i 1994 forskjellig fra de anslag som ble gjort i forkant. Disse forholdene har betydning for rentestøtteanslaget for 1995.
I tillegg til de avvik som er redegjort for over, er det også avdekket en feil i beregningen av Husbankens renteinntekter. Dette medførte at Husbankens renteinntekter ble overestimert. Som følge av dette ble behovet for rentestøtte underestimert.
Med bakgrunn i ovenstående foreslås bevilgningen til rentestøtte for 1995 øket med 386 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader om å redusere renta i Husbanken for lån opptatt før 1. januar 1993 med 0,5 prosentpoeng i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) og fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2412 |
Den Norsk Stats Husbank (jf. kap. 3574, 3575, 5601 og 5607) |
| 72 | Rentestøtte, forhøyes med | kr 454.000.000 |
| fra kr 2.104.000.000 til kr 2.558.000.000 |
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlem ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1995 foreslo å avvikle Husbanken. Dette medlem tar til etteretning at flertallets vedtak til budsjett og innvilgningsrammer for Husbanken påfører norske skattebetalere ytterligere 386 mill. kroner i rentesubsidier.
Dette medlem vil bemerke det ytterst kritikkverdige i at Kommunal- og arbeidsdepartementet som øverste ansvarlige myndighet for Husbanken ikke har evnet å beregne bankens renteinntekter korrekt.
6.5.4 Kap. 3574 Den Norske Stats Husbank
Post 04 Tilkjente saksomkostninger
Sammendrag
På posten føres tilkjente saksomkostninger ved inkasso. Husbankens utvidede fullmakter til å ettergi gjeld ved utenrettslige gjeldsforhandlinger, samt den positive utviklingen i antall misligholdte lån, har redusert Husbankens tilkjente saksomkostninger betydelig.
Bevilgningen foreslås redusert med kr 350.000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Post 06 Forvaltningsgebyr
Sammendrag
Forvaltningsgebyret innkreves av låntaker i forbindelse med termininnbetalingene. Lavere utlånsrammer og ekstraordinære innfrielser har ført til færre lån i 1995 sammenlignet med 1994. Med uendret forvaltningsgebyr fører dette til lavere inntekter.
Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Post 07 Termingebyr, gjeldsforsikring
Sammendrag
Termingebyret ved gjeldsforsikring skal dekke Husbankens administrasjonskostnader ved ordningen. Færre utestående lån og lavere etterspørsel etter ordningen medfører lavere inntekter under denne posten.
Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.6 PROGRAMOMRÅDE 19 ARBEIDSMARKED
6.6.1 Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Sammendrag
Det vises til omtale under kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak. For å sikre et høyt nivå på formidlings- og veiledningskapasiteten i etaten uten at andre prioriterte oppgaver blir skadelidende, foreslås en styrking av de administrative ressursene. En utvidet innsats overfor langtidsledige 20-24 åringer vil videre kreve styrking av de administrative ressurser i arbeidsmarkedsetaten. Dette omfatter tilbud om en mer omfattende service med vekt på en grundig veilednings- og avklaringsprosess for å sikre en mest mulig effektiv bruk av arbeidsmarkedstiltakene.
Det foreslås på denne bakgrunn å styrke kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten, post 01 Lønn og godtgjørelser med 10,5 mill. kroner. Dette tilsvarer 70 stillinger i 2. halvår.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning til 70 stillinger. Flertallet viser til at årsvirkningen av stillingøkningen blir 21 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor om økning av stillingsrammen utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener at det ikke kan godtgjøres at Regjeringens satsning på en såkalt « ungdomsgaranti » vil kunne føre til økt sysselsetting eller økt verdiskapning. Disse medlemmer viser videre til behandlingen av sysselsettingspolitikken i St.meld. nr. 2 der disse medlemmer fremholder at det viktigste bidraget for å få ned ledigheten i dagens konjunktursituasjon er å bedre arbeidsmarkedets virkemåte. Regjeringens politikk bidrar ikke til dette. En moderat nedbygging av arbeidsmarkedsetaten bør kombineres med opphevingen av det offentlige monopolet på formidling av arbeidskraft og en oppheving av konsesjonsordningene mht. utleie av arbeidskraft. Disse medlemmer mener Regjeringens politikk er inkonsistent når man på den ene siden reduserer mulighetene for korttidsansettelser og på den andre siden hevder å satse på sysselsetting for ungdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på sine bevilgningsforslag under behandlingen av universiteter og høyskoler, hvor det fremmes forslag som vil gi flere tusen unge mennesker utdanning og kompetansehevning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 590 |
Arbeidsmarkedsetaten |
| 01 | Lønn og godtgjørelser, nedsettes med | kr 20.000.000 |
| fra kr 879.319.000 til kr 859.319.000 |
| 11 | Varer og tjenester, nedsettes med | kr 10.000.000 |
| fra kr 578.110.000 til kr 577.110.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til den uro som har vært i arbeidsmarkedsetaten som en følge av budsjettnedskjæringene i statsbudsjettet for inneværende år. Som en følge av at en rekke 2-årshjemler er i ferd med å utgå, er stillingssituasjonen i etaten alvorlig. Situasjonen på arbeidsmarkedet gjør også at disse medlemmene mener det er behov for en ytterligere styrking av etaten og vil foreslå en bevilgningsøkning på 12 mill. kroner i forhold til proposisjonen som totalt tilsvarer omlag 150 stillinger. Disse medlemmer mener at stillingshjemlene bør settes inn i de byer og deler av landet som har størst problemer når det gjelder ungdomsledighet og eldre langtidsledige.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
|
Kap. 590 |
Arbeidsmarkedsetaten |
| 01 | Lønn og godtgjørelser, forhøyes med | kr 22.500.000 |
| fra kr 879.319.000 til kr 901.819.000 |
6.6.2 Kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten
Ny post 80 Innfordret misbruk av dagpenger
Sammendrag
Under behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) vedtok Stortinget å overføre ansvaret for inndrivning av fordringer ved misbruk av dagpenger fra Arbeidsmarkedsetaten til Statens Innkrevingssentral i løpet av 1995.
Arbeidsdirektoratet har utarbeidet saksbehandlingsrutiner for oversendelse av saker til Statens Innkrevingssentral. I tillegg har direktoratet oppnevnt to arbeidskontorer som prøvekontorer, og prøveperioden er satt til 1. juni - 31. august i år. En tar sikte på at Statens Innkrevingssentral starter innkrevingen i løpet av annet halvår 1995.
Samlet sett anslås det at Statens Innkrevingssentral vil kreve inn om lag 7,5 mill. kroner i 1995. De innkrevde dagpengene vil bli inntektsført på nyopprettet post 80 Innfordret misbruk av dagpenger under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten.
Det opprettes en ny post 80 Innfordret misbruk av dagpenger under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten. Anslag for inntekter under posten i 1995 er 7,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.6.3 Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
Post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv, kan overføres
Sammendrag
Budsjettet for 1995 gir rom for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 21.900 plasser under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Tiltaksopptrappingen for yrkeshemmede under kap. 592 er blitt noe lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette har sammenheng med at samlingen av ansvaret for yrkesrettet attføring i arbeidsmarkedsetaten har vært mer administrativt krevende enn forutsatt, særlig i overgangsåret 1994. Tiltaksnivået i 1994 på kap. 592 lå derfor 1.000 plasser under det planlagte. Det legges til grunn et gjennomsnittlig tiltaksnivå i 1995 på om lag 20.300, en økning på 2.600 plasser.
På denne bakgrunn foreslås kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv, redusert med 100 mill. kroner i 1995.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at Regjeringen ikke klarer å følge opp de vedtak Stortinget har fattet om tiltaksnivå for yrkeshemmede som reduseres med 1.600 for 1995. Denne gruppen er blant de svakest stilte på arbeidsmarkedet, og det er derfor viktig at tiltaksopptrappingen skjer etter de mål som er fastsatt.
Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedsetaten har hatt problemer med å følge opp de mål som er fastsatt, etter at den såkalte « arbeidslinjen » ble innført. Disse medlemmer vil derfor be om at det i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 foretas en evaluering av ordningen for yrkeshemmede.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av « arbeidslinjen » for yrkeshemmede og fremme forslag om nødvendige tiltak for å styrke ordninga i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »
Disse medlemmer tar på denne bakgrunn proposisjonens forslag til etterretning.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har merket seg at målsettingene for spesielle arbeidsmarkedstiltak ikke blir oppnådd og at bare ca 20 % av dem som gjennomgår attføring kommer i ordinært arbeid eller i kombinasjonsløsninger av lønnsarbeid og trygd. Dette medlem vil støtte forslaget om en evaluering av arbeidslinja, men kan ikke støtte tiltak for å styrke ordninga. Dette medlem kan ikke se at det er lagt fram resultater som viser at arbeidslinja fører til at folk får arbeid. Tvert imot fungerer arbeidslinja som et velklingende dekknavn for å begrense folks trygderettigheter. Dette medlem legger fram følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa foreta en evaluering av effektene av arbeidslinja for yrkeshemmede og trygdede. »
6.6.4 Kap. 2541 Dagpenger
Sammendrag
Dagpengebevilgningen i 1995 er 10.770 mill. kroner. I 1994 ble det utbetalt i alt 10.838 mill. kroner i dagpenger.
I gjennomsnitt mottok 146.900 personer dagpenger i 1. kvartal 1995. Dette er 11.400 færre enn i samme periode året før. Utviklingen i antall dagpengemottakere har vært forskjellig mellom hovedgrupper. Antall helt ledige dagpengemottakere ble redusert med 11.800 (13,8 %) og tilsvarende tall for delvis sysselsatte viste en økning på 2.900 (4,9 %).
Fram til utgangen av mars i år er det utbetalt 3.571 mill. kroner i dagpenger, eller 429 mill. kroner (10,7 %) mindre enn i samme periode i fjor. Utviklingen i utbetalte dagpenger hittil i år tyder på at utbetalingen på årsbasis vil ligge noe lavere enn bevilgningen.
På grunnlag av utbetalingene til dagpenger hittil i år, samt anslag på utbetalingene ut året, kan bevilgningen til dagpenger i 1995 nedsettes med 570 mill. kroner til 10.200 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at den registerte ledigheten er synkende. Disse medlemmer har merket seg at det fram til utgangen av mars i år er utbetalt 429 mill. kroner mindre i dagpenger enn i samme periode i fjor. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen til dagpenger med 570 mill. Disse medlemmer mener det er grunnlag for å redusere bevilgningen med ytterligere 200 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2541 |
Dagpenger |
| 70 | Dagpenger, reduseres med | kr 770.000.000 |
| fra kr 10.770.000.000 til kr 10.000.000.000 |
6.6.5 Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak
Sammendrag
I Nasjonalbudsjettet 1995 framgår at en i Revidert nasjonalbudsjett skulle komme tilbake til en vurdering av tiltaksnivået i 2. halvår. Blant annet på bakgrunn av den utvidede innsatsen overfor langtidsledige 20-24 åringer foreslår Regjeringen et tiltaksnivå på 45.000 plasser for 2. halvår 1995 eller 4.300 plasser utover de opprinnelige planer. Et tiltaksnivå i 2. halvår 1995 på 45.000 plasser krever en styrking av kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak med 100 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til at overhenget inn i 1995 ble noe høyere enn tidligere lagt til grunn og at gjennomsnittlig tiltaksnivå i 1. halvår vil ligge noe lavere enn opprinnelig planlagt. I ressursbehovet for 2. halvår har en også tatt hensyn til at innføring av kursstønad for ungdom på praksisplass, som også har rett til videregående opplæring, isolert sett vil kreve ekstra ressurser, jf. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.S.nr.107 (1994-1995).
På bakgrunn av dette foreslås en styrking av kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak på 100 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1995.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til disse medlemmers merknader under behandlingen av sysselsettingspolitikken i St.meld. nr. 2. Disse medlemmer mener dagens tiltaksnivå er for høyt i forhold til dagens konjunktursituasjon og utviklingen på arbeidsmarkedet. Det er en fare for at et for høyt tiltaksnivå fører til fortrengning av ordinær næringsvirksomhet, og i seg selv bidrar til å dempe veksten i sysselsettingen. Disse medlemmer mener at de viktigste tiltak Regjeringen i dagens situasjon kan iverksette for å få ned ledigheten er tiltak rettet mot å bedre arbeidsmarkedets virkemåte.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2310 |
Ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak, |
| 70 | Til disposisjon, kan overføres nedsettes |
| med | kr 700.000.000 |
| fra kr 3.824.400.000 til kr 3.124.000.000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i forbindelse med sysselsettingspolitikken i St.meld. nr. 2.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2310 |
Ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak, |
| 70 | Til disposisjon, kan overføres nedsettes |
| med | kr 300.000.000 |
| fra kr 3.824.400.000 til kr 3.524.400.000 |
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) hvor dette medlem gikk mot tiltaksøkonomien som skaper et B-arbeidsmarked med lønn under tariff og utrygge arbeidsvilkår. Dette medlem gikk inn for å bruke tiltaksmilliardene til et fond for statlig industrireising og til å øke overføringene til kommuner og fylkeskommuner for å kunne opprette hardt tiltrengte arbeidsplasser bl.a. innen undervisning, helsevesen, eldreomsorg og tiltak for barn og ungdom. Så lenge det ikke er flertall for å bruke tiltaksmilliardene til faste arbeidsplasser i offentlig sektor, vil arbeidsløsheten fortsatt holde seg høy. Når det ikke blir satsa på å opprette nye arbeidsplasser, mener dette medlem at det er uforsvarlig å skjære ned på arbeidsmarkedstiltakene og redusere antall stillinger ved arbeidskontorene. Dette medlem vil derfor støtte Regjeringas forslag om et noe mindre kutt i arbeidsmarkedstiltakene enn det som ble vedtatt ved behandlinga av statsbudsjettet for 1995 og vil også gå inn for å styrke arbeidskontorene med 150 stillinger.