Innhold

       Til Stortinget.

1. Innledning

1.1 OM INNSTILLINGEN

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at forslag framsatt i B.innst.S.nr.IV, som er avgitt samtidig med denne innstilling, er ført under komiteens tilrådning eller forslag fra mindretall i denne innstilling.

       Det gjøres spesielt oppmerksom på at bevilgningsforslagene i denne innstilling, både fra flertall og mindretall, fremmes i forhold til tidligere bevilgede beløp.

1.2 HOVEDTALL VEDRØRENDE FORSLAGENE I BUDSJETTMELDINGEN

1.2.1 Sammendrag

       Samtidig med proposisjonen er det fremmet tre andre proposisjoner med forslag om endringer på statsbudsjettet for 1995. Disse er St.prp. nr. 53 (1994-1995) Om ein del løyvingsendringar m.v. på Samferdselsdepartementets område, St.prp. nr. 54 (1994-1995) Om utbygging og drift av Njord-funnet, fastsettelse av statlig eierandel for feltene Draugen og Brage, samt orientering om NORSOK-arbeidet og St.prp. nr. 55 (1994-1995) Om opprettelse av alkoholtilsyn, Nytt Rikshospital, oppfølging av PU-reformen og Trygdeetatens EDB-system. Hovedtallene nedenfor inkluderer forslagene i disse tre proposisjonene, i tillegg til de forslagene som er fremmet i proposisjonen.

       Regjeringen har også i 1995 ført en varsom politikk med hensyn til å fremme forslag om tilleggsbevilgninger. Det er derfor hittil i år kun fremmet forslag som til sammen beløper seg til 298 mill. kroner i økte utgifter (ekskl. petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner).

       De fire proposisjonene som er fremmet 10. mai 1995 inneholder forslag om tilleggsbevilgninger ekskl. petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner på 2520 mill. kroner. Forslagene om utgiftsnedsettelser (utenom ymse utgifter) beløper seg til 1509 mill. kroner. Dette inkluderer de tiltak Regjeringen har vedtatt for å redusere de samlede utgiftene. På inntektsiden foreslås det økninger ekskl. petroleumsvirksomhet og lån på til sammen 1121 mill. kroner, mens forslagene om nedsettelser beløper seg til 146 mill. kroner.

       For 913 mill. kroner av utgiftsøkningen har Regjeringen ikke funnet det naturlig å kreve inndekning. Dette gjelder utgiftsøkninger som følger av anslagsendringer, gjenbevilgninger m.v. På samme måte er 570 mill. kroner av de reduserte utgiftene og 400 mill. kroner av de økte inntektene holdt utenfor i beregningen av inndekning for de økte utgiftene. Den resterende utgiftsøkningen dekkes inn gjennom nedsettelse av ymse utgifter med 254 mill. kroner. Se tabell 1 for en oppstilling av de viktigste endringsforslagene.

       For petroleumsvirksomheten er det tidligere i år fremmet forslag om økninger i utgiftene på 2582 mill. kroner og økninger i inntektene på 376 mill. kroner. Overføringene til og fra Statens petroleumsfond er foreslått redusert med 2206 mill. kroner. I St.prp. nr. 54 fremmes det forslag om netto økninger i utgiftene på 854 mill. kroner og økninger i inntektene på 86 mill. kroner, ekskl. Statens petroleumsfond. I tillegg foreslås overføringene til og fra Statens petroleumsfond redusert med 768 mill. kroner.

       Det er videre hittil i år fremmet forslag om økninger i utlånene på 176 mill. kroner. I de proposisjonene som legges fram nå foreslås det at utlånene økes med ytterligere 39 mill. kroner, mens tilbakebetalingene økes med 9 mill. kroner.

       Tabell 1 omfatter de viktigste endringsforslagene som fremmes her og i St.prp. nr. 53, St.prp. nr. 54 og St.prp. nr. 55, ekskl. petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner. Beløp merket med * er anslagsendringer, gjenbevilgninger mv. som holdes utenfor når en summerer opp inndekningsbehovet. Alle tall i mill. kroner.

       Den gjenstående utgiftsøkningen dekkes inn gjennom nedsettelse av kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 254 mill. kroner. Det er tidligere avsatt 2,6 mrd. kroner på dette kapitlet. Hensyn tatt til de lønns- og inntektsoppgjør som til nå er avklart, er avsetningen til ymse utgifter nede på et absolutt minimumsnivå. Dette betyr at det må føres en meget stram politikk m.h.p. tilleggsbevilgninger for resten av året.

Tabell 2: Statsbudsjettets utgifter og inntekter ekskl. lånetransaksjoner (mill. kroner).

1.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil nedenfor ta standpunkt til de enkelte forslag departementsvis.

       Komiteen viser for øvrig til merknader vedrørende budsjettopplegget i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) Revidert nasjonalbudsjett 1995.

2. Utenriksdepartementet

2.1 FULLMAKT TIL FORSKUTTERING AV NORGES BIDRAG TIL EU-PROGRAMMER IHT EØS-AVTALEN

Sammendrag

       Norge deltar gjennom EØS-avtalen i en rekke av EUs programmer i hht. avtalens del VI om samarbeid utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen av disse EU-programmene følger av art. 82 i avtalen og nærmere bestemmelser i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992) om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. For 1995 antas det samlede norske bidraget å utgjøre om lag 250 mill. kroner. Midler til dekning av Norges bidrag for hvert enkelt program bevilges over budsjettet til det ansvarlige fagdepartementet, men innbetales som et felles bidrag til EU på en konto i Kommisjonens navn 2 ganger i året. Denne ordningen innebærer at mange departementer er involvert, noe som har gjort det vanskelig å få til en god koordinering i forhold til Kommisjonens frister for innbetaling.

       Det foreslås derfor at Finansdepartementet får fullmakt til å forskuttere de to årlige innbetalingene til Kommisjonens konto, mot etterfølgende belastning av de berørte departementer. Belastning av de berørte departementer vil finne sted i samme budsjettår.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.

2.2 KAP. 100 UTENRIKSDEPARTEMENTET

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Regjeringen anser at kontakt og innhenting av informasjon om de løpende aktiviteter i EU; om arbeidsformer og prosedyrer i EUs organer er viktig. Kvaliteten på norske innspill og bidrag til EU om spørsmål av interesse for Norge er i stor grad avhengig av en bred forståelse og kompetanse om hvordan EU er organisert og fungerer. En slik kompetanse er etter Regjeringens syn både nyttig og nødvendig dersom Norge skal kunne ha mulighet til å fremme nasjonale interesser på en effektiv måte overfor EU.

       Det foreslås at bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter også kan benyttes til dekning av kostnader knyttet til ovennevnte, herunder norske engasjementer i EU-organer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 2.5.1.

2.3 KAP. 101 UTENRIKSREPRESENTASJON

2.3.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       De stedlig ansatte ved Norges utenriksstasjoner lønnes over statsbudsjettets kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 01 Lønn og godtgjørelser. I samsvar med praksis over flere år har Utenriksdepartementet med utgangspunkt i lønns-, pris- og kursutvikling i de forskjellige tjenestelandene i det foregående år, justert bevilgningen i takt med et veiet gjennomsnitt av denne, slik at kjøpekraften til de lokalt ansatte kan opprettholdes. For å ivareta reallønnsnivået til de stedlig ansatte foreslås at bevilgningen under kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 01 Lønn og godtgjørelser økes med kr 918.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.2 Post 49 Kjøp av eiendommer

Sammendrag

       Den tyske Forbundsdagen har besluttet å flytte hovedstaden fra Bonn til Berlin. Utenriksministeriet forventes å flytte ved årsskiftet 1998/99, og som en følge av dette vil vår nåværende ambassade i Bonn og vårt generalkonsulat i Berlin bli slått sammen til en ny ambassade i Berlin.

       De nordiske utenriksministre vedtok i 1992 - på norsk initiativ - at man skulle se på mulighetene for å etablere felles nordiske ambassader. I tråd med dette ble planene om et felles ambassadeanlegg i Berlin med deltagelse fra alle de fem nordiske land lansert. De nordiske land har tilbud om å kjøpe en sentralt beliggende tomt ved Berlin-Tiergarten. Opplegget innebærer at tomten må betales innen 1. juli 1995. Så snart tomtespørsmålet er avklart vil arkitektkonkurranse for anlegget bli utlyst. Byggekostnadene forventes å påløpe i 1997-99.

       For å dekke Norges andel av tomtekostnadene foreslås derfor at det bevilges 29 mill. kroner på kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 13.4.2.

2.4 KAP. 115 PRESSE- OG KULTURFORMÅL

Post 11 Varer og tjenester - Ny post 70 Informasjon om utenriks- og handelspolitiske spørsmål, kan overføres.

Sammendrag

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kroner på kap. 115 Presse- og kulturformål, post 11 Varer og tjenester, samt en bevilgning på l,5 mill. kroner på kap. 115 Presse og kulturformål, ny post 70 Informasjon om utenriks- og handelspolitiske spørsmål, kan overføres, til styrking av Utenriksdepartementets informasjon om utenriks- og handelspolitiske spørsmål, herunder EØS-avtalen, utviklingen i EU-samarbeidet og WTO-avtalen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har gjennom egne erfaringer merket seg at informasjon og dokumenter fra EU og EFTA ofte er lite tilgjengelig, dvs. både vanskelig å få tak i og innfløkt å forstå. Men dette medlem har liten tro på at en styrking av Utenriksdepartementets informasjonstjeneste med 3 mill. kroner vil føre til noen vesentlig bedring. Dette medlem vil derfor gå mot forslaget om økning av kap. 115.

2.5 KAP. 116 DELTAKING I INTERNASJONALE ORGANISASJONER

2.5.1 Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Departementenes økte reise- og oppholdskostnader knyttet til deltaking i EØS-aktiviteter vil i 1995 bli finansiert over Utenriksdepartementets budsjett. Dette gjelder spesielt møter i EFTA og i EØS samt konsultasjoner med representanter for EU.

       Det foreslås at kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 11 Varer og tjenester økes med 5 mill. kroner til dekning av departementenes EØS-reiser.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er svært uheldig at EFTAs sekretariat er delt mellom Brussel og Sveits. En slik deling er meget dyrt og skaper unødvendig byråkrati i organisasjonen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om å arbeide aktivt for å slå sammen sekretariatene slik at EFTA får ett hovedkvarter.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at EØS-medlemskapet fører til stadig økende utgifter til et oppsvulmet byråkrati og Brussel-reiser. I sentraladministrasjonen er det nå 150-160 årsverk som går med til arbeid som følger av EØS-avtalen. Regjeringa begrunner de økte utgiftene med at det er viktig å « videreutvikle EØS-avtalen », øke det økonomiske samarbeidet « både i bredde og dybde » og « etablere nær kontakt med EU ».

       Regjeringa bruker EØS-arbeidet til aktiv EU-tilpasning langt utover det EØS-avtalen i seg sjøl krever. Dette medlem arbeider aktivt mot norsk medlemskap i EØS og andre EU-tilpasningstiltak og vil derfor gå mot forslagene under kap.116 på Utenriksdepartementets budsjett om å øke de norske tilskuddene til overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen og departementenes reisebudsjetter til Brussel-turer. Dette medlem vil heller ikke støtte forslaget om å utvide det norske EØS/EU-byråkratiet med en stilling som konkurranseråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel.

2.5.2 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag

       FN har 15 pågående fredsbevarende operasjoner og som medlem av FN er Norge forpliktet til å betale sin del av utgiftene. Etter at budsjettforslaget for 1995 ble lagt fram for Stortinget, er det skjedd betydelige endringer i de forutsetninger som den gang ble lagt til grunn for FNs virksomhet på dette felt. En rekke av de operasjonene som man antok ville opphøre ved utgangen av 1994 eller i løpet av 1995 vil vedvare. FN-operasjonen i Rwanda, UNOMUR, var planlagt nedlagt, men ble isteden vesentlig utvidet etter opptøyene i fjor høst. FN-operasjonen i Vest-Sahara, MINURSO, var forutsatt nedlagt, men er blitt forlenget. Utgiftene til FN-operasjonen i det tidligere Jugoslavia, UNPROFOR, er blitt større enn forutsatt. I tillegg har den norske andelen av finansieringsnøkkelen for de fredsbevarende operasjoner økt fra 0,55 % til 0,56 %.

       Den ordinære bevilgningen for 1995 er på 73,5 mill. kroner. Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 55,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.5.3 Post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner

Budsjettilskudd for EFTA-institusjonene

Sammendrag

       Regjeringen vil videreføre og videreutvikle EØS-avtalen og sikre at den fungerer som forutsatt.

       EØS-avtalen må anses som Norges viktigste handelspolitiske redskap. Regjeringen vil arbeide for at norsk næringsliv har mest mulig like rammevilkår som sine europeiske konkurrenter.

       I det framtidige EØS-arbeid vil det være viktig å etablere nær kontakt med EU og med de enkelte medlemsland.

       Arbeidet med EFTA-landenes frihandelsavtaler med de sentral- og østeuropeiske land samt Tyrkia og Israel vil videreføres.

       Tre land har forlatt EFTA: Finland, Sverige og Østerrike. Det materielle innhold i EØS-avtalen er imidlertid uendret. Enkelte justeringer har funnet sted i overvåkingsorganet ESA og EFTA-Domstolen, ref. St.prp. nr. 24 (1994-1995). Disse endringer ble godkjent av Stortinget 21. desember 1994. Regjeringen anser på dette grunnlag at en betryggende håndheving av avtalen er sikret. Det er imidlertid klart at balansen mellom EFTA- og EU-siden er endret. Etter at Liechtenstein, som forutsatt, ble part i EØS-avtalen fra 1. mai 1995, består EFTA-siden i EØS-samarbeidet av tre land og 4,5 mill. innbyggere. Mot dette står 15 land og om lag 370 mill. innbyggere på EU-siden. Mens om lag 80 % av Norges eksport går til EØS-området, går bare om lag 3 % av EUs eksport til den nåværende EFTA-siden i EØS. Hvilke konsekvenser en slik endring i balansen mellom de to pilarene kan medføre på litt lengre sikt er uklart.

       Regjeringen vil arbeide for at EØS-avtalen kan videreføres på best mulig måte. Etter at tre land forlot EFTA pr. 31. desember 1994 ble EFTAs framtidige organisasjon revurdert. EFTA-sekretariatet vil gjennomgå en sterk nedbygging og omorganisering pr. 30. juni 1995; nåværende kontrakter med personalet vil avvikles og erstattes av nye kontrakter fra 1. juli 1995.

       EFTA-sekretariatet vil nedbygges fra om lag 140 personer til om lag 55 personer, dvs. i om lag samme grad som medlemsmassen reduseres. Sekretariatet vil fortsatt være delt mellom Genève og Brussel.

       Sveits vil fortsatt ha en « EØS-rabatt » på 25 % på grunn av at Sveits ikke er EØS-medlem, men vil likevel dekke over 50 % av EFTA-budsjettet, innbefattet utgiftene til Brussel-delen av Sekretariatet. Fordelingen av landenes tilskudd til EFTA-budsjettet er ikke endelig avklart, da den er knyttet til pågående forhandlinger om personellstrukturen i sekretariatet. Den norske finansieringsandelen av EFTA's budsjett vil ventelig gå opp fra 13 % i 1994 til om lag 43 % for 2. halvår 1995 og det norske tilskuddet blir derfor på om lag samme nivå som tidligere.

       EFTA-pilarens overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen vil ikke kunne nedbygges i samme grad som medlemsmassen reduseres (dvs. til mindre enn en femtedel) og samtidig beholde sin troverdighet som effektive oppfølgingsorganer. Staben i begge organer reduseres til ca halvparten; fra om lag 100 til om lag 45 i ESA og fra 27 til 15 i Domstolen. I og med at det bare er Norge og Island og Liechtenstein igjen i EFTA-pilaren i EØS vil Norge måtte dekke om lag 90 % av utgiftene til de « nye » overvåkingsorganene, mot tidligere 16,6 %. Norges bidrag til ESA og Domstolen vil derfor mer enn fordobles i forhold til tidligere.

       ESA vil forbli i Brussel, men i sin helhet flytte til den nåværende EFTA-bygningen. Det er fattet prinsippvedtak om at Domstolen skal flytte fra Genève til Luxembourg. Tidspunktet for flytting vil avhenge av leie av lokaler, men det vil trolig skje rundt årsskiftet 1995/96.

       Budsjettene for såvel EFTA som for ESA og Domstolen dekkes for første halvår 1995 av henholdsvis « EFTA-7 » og « EFTA/EØS-5 », dvs. at Finland, Sverige og Østerrike bidrar fullt ut i henhold til sine tidligere andeler i budsjettene. Disse halvårsbudsjettene utgjør samtidig « avviklingsbudsjetter » for de « gamle » sekretariatsstrukturene.

Norsk andel av budsjett for 1995 for EFTA-organene

EFTA-sekretariatet 36,2 mill. kr

Domstolen 20,7 mill. kr

ESA 39,1 mill. kr

Totalt 96,0 mill. kr

       I tillegg til tilskuddene til EFTA-sekretariatet, Domstolen og ESA omtalt ovenfor kommer bidrag til EFTAs Låne- og tilskuddsordning for svakere utviklede områder i EU med et beløp på 157,3 mill. kroner for 1995. Tilskuddet til Låneordningen er ikke endret i forhold til det som tidligere er forutsatt i statsbudsjettet.

       Som følge av dette foreslås bevilgningen under kap. 116 post 71 Deltaking i internasjonale organisasjoner/Tilskudd til internasjonale organisasjoner økt med 33,9 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag og viser til merknader under pkt. 2.5.1.

2.5.4 Forsikrings- og pensjonsfond

Sammendrag

       EFTA har siden 1977 hatt en forsikrings- og pensjonsordning. Ordningen går med betydelig underskudd. Medlemslandene i EFTA er forpliktet til å dekke eventuelt underskudd. Etter etablering av Domstolen og ESA ble det i 1993 besluttet å etablere en egen midlertidig forsikrings- og pensjonsordning for de ansatte etter modell av ordningen i EFTA. Denne ordningen har også opparbeidet et underskudd som vil måtte belastes medlemslandene. I tilknytning til at tre land forlater EFTA vil ovennevnte ordninger avvikles slik at opparbeidede underskudd kan belastes det « gamle » EFTA.

       Fra norsk side er det prinsipielt ønskelig at forsikrings- og pensjonsordningene avvikles og eventuelt selges til et privat selskap. Forhandlinger om salg pågår mellom EFTA og flere selskaper. Det er uklart hvilke kostnader som medlemslandene i EFTA vil påføres ved avvikling av ordningene. Det er foreløpig beregnet at med et norsk ansvar på om lag 13 % vil det ved avvikling av ordningene foreligge et udekket norsk kapitalbehov i størrelsesordenen 25 mill. kroner. En vil komme tilbake med forslag til bevilgning til dette formål når beløpet er endelig avklart.

       I det nye EFTA vil det ikke etableres en forsikrings- og pensjonsordning hvor medlemslandene garanterer for finansiering av eventuelle framtidige underskudd.

       Komiteen tar dette til etterretning.

2.6 KAP. 121 EKSPORTFREMMENDE TILTAK

Sammendrag

       Som en følge av at Lov om eksportavgift ble opphevet med virkning fra l. juli l994 er det finansielle grunnlaget for driften av Norges Eksportråd sterkt endret.

       På grunnlag av et utredningsarbeid, som er gjort i nært samarbeid med nærings- og arbeidslivets organer, tar Regjeringen sikte på å omorganisere Norges Eksportråd til en stiftelse der myndigheter og næringsliv sammen tar aktivt ansvar for drift og styring. For Regjeringen er det et hovedanliggende å sikre styring og kontroll med, og målrettet og effektiv utnyttelse av, de offentlige midler som settes inn i Eksportrådets drift og aktiviteter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknad i B.innst.S.nr.II (1994-1995) der disse medlemmer var imot omleggingen med økt statlig og redusert privat finansiering, og legger til grunn at næringslivets finansieringsandel, som tidligere ble innbetalt gjennom eksportavgiften, søkes opprettholdt.

2.7 KAP. 191 HJELP TIL FLYKTNINGER OG MENNESKERETTIGHETER

Post 75 Annen flyktningehjelp og menneskerettigheter, kan overføres

Sammendrag

       Under kap. 195 nedenfor er det gjort rede for reduserte utgifter som følge av at det nå kommer færre asylsøkere til Norge enn tidligere forutsatt.

       Selv om behovet for midler til flykningetiltak i Norge har minsket, er det imidlertid økende behov for humanitær bistand til flyktningeforebyggende tiltak globalt. Dette er bl.a. blitt demonstrert gjennom de akutte humanitære krisene forårsaket av krig og nye konflikter i Rwanda og Nord-Irak.

       Konflikten i Tsjetsjenia har medført intern fordriving av store folkegrupper og mulighetene for en flyktningekatastrofe av et betydelig omfang er avgjort til stede. På grunn av den ekstraordinære, alvorlige situasjonen i Tsjetsjenia foreslås at det åpnes for at den foreslåtte tilleggsbevilgning også kan benyttes til humanitær bistand i Tsjetsjenia. Regjeringen legger i denne forbindelse til grunn at Stortinget tidligere har gitt sin tilslutning til bruk av bistandsmidler i ekstraordinære tilfeller i områder som på det tidspunkt ikke var omfattet av ODA-godkjent bistand, jf. bruk av humanitære bistandsmidler inne i Sør-Afrika før regimeskiftet.

       Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 60 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er foreslått å redusere den innenlandske innsats for flyktninger/asylsøkere i Norge ved at bevilgningen i alt minskes med 250 mill. kroner samtidig med at bevilgningen til flyktninghjelp i utlandet økes med 60 mill. kroner, bl.a. med sikte på Rwanda og Tsjetsjenia. Disse medlemmer konstaterer at dette skjer hovedsakelig på grunnlag av at det kommer færre flyktninger og asylsøkere til Norge. Disse medlemmer vil anta at så lenge Regjeringens restriktive flyktningpolitikk støttes av stortingsflertallet vil det ikke skje store endringer i tilstrømningen til Norge i år og tar til etterretning at behovet for midler er mindre enn antatt ved salderingen av årets budsjett. Disse medlemmer kan på den annen side ikke akseptere at vår innsats samlet sett bygges ned i en tid da problemet i verdenssammenheng er økende. Den gode utviklingen i norsk økonomi kan heller ikke gjøre slike budsjettmessige reduksjoner nødvendig.

       Disse medlemmer viser til innstillingen til flyktningmeldingen der et flertall peker på behovet for økt internasjonal innsats (UNHCR) og samtidig en byrdefordeling i Europa.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å opprettholde innsatsen totalt sett ved at man avsetter 30 mill. kroner til en økt kvote flyktninger gjennom UNHCR, øker bevilgningen til flyktningboliger med 30 mill. kroner og samtidig yter 130 mill. kroner mer til hjelp i utlandet i de områder der krigshandlinger eller katastrofer har drevet så mange på flukt.

       Disse medlemmer viser til sine merknader under programkategori 13.20 Innvandring, der disse medlemmer går inn for å omdisponere redusert bevilgningsbehov for statlige mottak og integreringstilskudd som følge av en restriktiv norsk flyktningepolitikk.

       Disse medlemmer mener at hoveddelen av midlene bør bevilges til beskyttelse for flyktninger i deres nærområder, og vil foreslå at kap. 191 post 75 økes med 130 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen merknad under 6.2.1.

2.8 KAP. 195 TILTAK FOR FLYKTNINGER I NORGE, GODKJENT SOM UTVIKLINGSHJELP (ODA)

Sammendrag

       I statsbudsjettet for 1995 er det bevilget 162 mill. kroner under kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge. Beløpet er i S. III 95 beregnet til å utgjøre om lag halvparten av de utgiftene til flyktninger i Norge som ifølge OECD/DACs regelverk kan godkjennes som utviklingshjelp (ODA).

       Siden høsten 1994 er det kommet betydelig færre asylsøkere til Norge enn det som var forutsatt ved framleggelsen av St.prp. nr. 1 (1994-1995). Nedgangen gjør at behovet for mottaksplasser er redusert, og at totalt om lag 210 mill. kroner av flyktningeutgiftene i Norge i 1995 etter reglene kan rapporteres som ODA.

       Det foreslås på denne bakgrunn å redusere kap. 195, post 21 med 60 mill. kroner. Dette vil innebære at om lag halvparten av ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge dekkes innenfor bistandsrammen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 195, post 21 med 60 mill. kroner og om nedsettelse av kap. 3520 post 04 med 60 mill. kroner, jf. pkt. 6.2.3. Komiteen viser for øvrig til pkt. 2.7.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til behandlingen av statsbudsjettet der disse medlemmer gikk imot at midler brukt til flyktningers opphold i Norge skulle føres over Utenriksdepartementets budsjett. Disse medlemmer mener at slike utgifter ikke skal regnes som offisiell utviklingshjelp (ODA) selv om dette kan gjøres i henhold til OECD/DACs regelverk. I stedet bør disse utgiftene føres over det enkelte fagdepartements budsjett.

2.9 KAP. 3124 NORSK GARANTIINSTITUTT FOR SKIP OG BOREFARTØYER

Post 03 Ymse inntekter

Sammendrag

       Det ble 13. juni 1994 holdt skiftesamling til fastsettelse av ny forhåndsutlodning til kreditorene i Hilmar A. Rekstens Særeiedødsbos konkursbo. Skifteretten foretok utlodning med 23,2 %. GI mottok etter dette 109.711.672,- kroner fra boet. Tidligere er overført 115.916.173,- kroner fra boet, slik at GI hittil er tilført 225.627.845,- kroner fra dette.

       Det ble 6. januar 1995 inngått forlik mellom GI og Hambros Bank kort tid før ankerettssaken GI hadde anlagt for Eidsivating Lagmannsrett skulle starte. Forlikssummen var på 300 mill. kroner og ble overført fra Hambros til GI få dager etter forliksinngåelsen.

       Som følge av ovennevnte forhåndsutlodning og forliket med Hambros Bank, mottok GI således i årene 1994 og 1995 til sammen 409.711.672,- kroner.

       GIs styre vedtok 20. februar 1995 å innbetale 400 mill. kroner til statens foliokonto i Norges Bank. Beløpet ble merket « Overføring fra GI til reduksjon av statens regress krav mot GI. »

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget til bevilgning av 400 mill. kroner som inntekt under kap. 3124 ny post 03.

2.10 KAP. 2460 GARANTI-INSTITUTTET FOR EKSPORTKREDITT

2.10.1 Garantirammen for den alminnelige garantiordning

Sammendrag

       Garantirammen for GIEKs alminnelige garantiordning ble i forbindelse med overgangen til forvaltningsbedrift 1. januar 1994 utvidet fra 12,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner. GIEKs aktivitetsnivå har etter omorganiseringen og innføringen av nye rammevilkår økt betraktelig, og rammen var i april 1995 utnyttet med 13,3 mrd. kroner, av dette var om lag 7,7 mrd. kroner bundet i form av tilsagn. GIEK måtte på bakgrunn av denne situasjonen stramme inn garantigivningen for ikke å risikere å overstige rammen. Regjeringen foreslår at garantirammen utvides til 21 mrd. kroner. Dette vil gi GIEK mulighet til å gi ytterligere garantitilsagn, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av erfaringene fra nye GIEKs første driftsår, herunder GIEKs risikoprofil og eksportfremmende funksjon. Denne vurderingen vil bli presentert i statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, registrerer at Regjeringen foreslår en utvidelse av rammen for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fra 16 til 21 mrd. Alt tyder på at dette er utilstrekkelig under dagen høykonjunktur. Det er uheldig at en garantiramme skal føre til at kvalifiserte og forretningsmessig gode eksportkontrakter stanses. Garantirammen står i fare for å bli en reell begrensning på eksportindustrien. Disse medlemmer viser videre til at rammen for tilsvarende ordninger i våre nordiske naboland er adskillig videre enn GIEKs ramme.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at det ved Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gis statsgaranti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 30.000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995). Sammenlignet med reglene angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995) endres beløpet i § 10 Ansvarsramme fra 16.000 mill. kroner til 30.000 mill. kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til garantiramme.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at det ved Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gis statsgaranti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 21000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995). Sammenlignet med reglene angitt i St.prp. nr. 1, B.innst.S.nr.6 (1994-1995) endres beløpet i § 10 Ansvarsramme fra 16000 mill. kroner til 21000 mill. kroner. »

       Disse medlemmer viser til at en utvidelse av GIEKs rammer med 5 mrd. kroner - innebærer en rammeutvidelse på i overkant av 30 %. Sett i forhold til rammenivået på 12,5 mrd. kroner før overgangen til forvaltningsbedrift, har man da i løpet av forvaltningsbedriftens to første driftsår utvidet rammen med nærmere 70 %. Denne utvidelsen er tilstrekkelig til å ta høyde for positiv og dynamisk vekst som norsk næringsliv for tiden opplever. Utvidelsen er basert på en vurdering av tilsagnsmassen, som utgjør over 50 % av utnyttelsen av garantirammen. Betydelige beløp frigjøres i løpet av 1995 på grunn av utløp av garantitilsagn, og medfører således en frigjøring av rammen for nye tilsagn og garantier. I tillegg ser man at enkelte av de søknader som lå inne det ble vist til i april d.å., bl.a. en søknad om garanti for eksport til Saudi-Arabia på hele 2,4 mrd. kroner pr. i dag, er falt bort.

       Ved utgangen av 1994 var garantirammen oppbundet med ca 12,5 mrd. kroner. Økningen i utnyttelsen hittil i 1995 utgjør da kun ca 800 mill. kroner. En rammeutvidelse til 21 mrd. kroner gir grunnlag for nye garantier og tilsagn for totalt ca 7-8 mrd. kroner for resten av året. Dette vurderes som tilstrekkelig for å gi fleksibilitet og rom til å møte kjente og forventede garantisøknader for resten av budsjettåret 1995.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot forslagene foran om økt garantiramme for GIEK, og forslaget under pkt. 2.10.2 om økt bevilgning under kap. 2460.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger og vil gå mot forslagene til økning under kap. 2460.

       Det vises for øvrig til dette medlems prinsipielle merknader under pkt. 2.4.1 i Innst.S.nr.200 (1993-1994).

2.10.2 SUS/Baltikum: Tapsfond

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at en betydelig del av tapsfondet under den særskilte garantiordningen for SUS/Baltikum nå er bundet opp ved garantier. Flertallet finner det ønskelig å øke rammen for tapsfondet, for på den måten å muliggjøre et bredere engasjement fra norsk næringslivs side i den økonomiske omstillingsprosessen i dette område. Flertallet mener et slikt engasjement kan være et viktig bidrag til å fremme de langsiktige økonomiske forbindelser mellom Norge og dette store potensielle marked.

       Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med en mer omfattende vurdering av ordningen i forslag til nasjonalbudsjett for 1996.

       Flertallet vil foreslå økt bevilgning til SUS/Baltikum med 25 mill. kroner.

       Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de endrede rammevilkår for den særskilte garantiordningen for SUS/Baltikum har så langt virket i mindre enn et halvt år. Den reviderte ordningen er formelt sett den mest liberale blant de nordiske landene, hvor det er åpent for å frafalle kravet om statlig motgaranti ved både samfinansiering med internasjonale finansinstitusjoner og ved kortsiktige kreditter. Disse typer garantigivning begrenses ikke av det innførte tapefondet på 25 mill. kroner. For øvrig er ikke rammen for tapsfondet fullt utnyttet ennå. I betraktning av den store risikoen tapsfondet skal fange opp, er det rimelig at den nye ordningen får virke i et noe lengre tidsrom før man vurderer eventuelle endringer i lys av de erfaringer som er oppnådd.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen med det første vil fremlegge en stortingsmelding om Handlingsprogrammet for Øst-Europa. Den vil omtale de samarbeidsprosjekter med Øst-Europa som er igangsatt og fullført i tidsrommet 1992-95. Eksport- og investeringsgarantiordningen overfor SUS-landene og Baltikum behandles i den sammenheng og vil være et ledd i en samlet vurdering av erfaringene med våre økonomiske virkemidler overfor Øst-Europa.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 2.10.1.Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger og vil gå mot at rammen for tapsfondet under den særskilte garantiordningen for SUS/Baltikum økes. Det vises for øvrig til dette medlems merknader under 2.10 foran.

2.11 STATSGARANTI FOR KUNSTUTSTILLINGER

Sammendrag

       Utstillingen « Under Polstjernen » som vises i Madrid og Barcelona i tiden mars - august 1995, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1994-1995), foreslås utvidet til også å omfatte Island fra august til september 1995. Garantiansvaret foreslås satt til 192 mill. kroner.

       Under henvisning til St.prp. nr. 1 (1994-1995), hvor staten ble anmodet om å stå som selvassurandør for utstillingen « At Century's End: Norwegian Artists and the Figurative Tradition 1880/1990 » på National Museum of Women in the Arts, Washington D.C., bes garantiperioden for utstillingen endret til å gjelde fra 1. mai 1995 til primo februar 1996.

       Utstillingen inngår som en del av den norske hovedsatsingen i USA 1995. Den vil bestå av 32 malerier og installasjoner til en samlet verdi av 11 mill. kroner. Jf forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.

3. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

3.1 KAP. 228 FORSKNING, UTVIKLING OG ETTERUTDANNING I GRUNNSKOLEN

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Kostnader i forbindelse med planlegging av 10-årig grunnskole

Sammendrag

       Bevilgningen under kap. 228 foreslås økt med 7,2 mill. kroner for å dekke nødvendige tiltak i arbeidet med ny læreplan for 10-årig grunnskole.

       Det vil også være behov for ekstra midler til informasjonstiltak vedrørende innføring av reformen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partier stemte imot reformen med 10-årig grunnskole, og ønsker å utsette denne. Disse medlemmer vil derfor stemme imot økte bevilgninger under kap. 228 til planlegging av ny læreplan for 10-årig grunnskole.

       Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen, St.prp. nr. 58 (1994-1995).

IT-plan for utdanning

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er i ferd med å sluttføre arbeidet med en IT-plan for utdanning for perioden 1995-98. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 24 (1993-1994) Om IT i utdanningen. Til oppfølging av planen er det nødvendig å opprette en tidsbegrenset 4-årig stillingshjemmel, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

3.2 KAP. 231 TILSKUDD TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING UTENFOR RAMMETILSKUDDET

Ny post 63 Kompensasjon

Sammendrag

       Oppland fylkeskommune har bedt om kompensasjon fordi fylkeskommunen pga. feil i datagrunnlaget for trekkorreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler har fått for lite utbetalt i rammetilskudd i perioden 1991-93.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet orienterte fylkeskommunen i brev av 28. desember 1994 om at en er innstilt på å etterkomme fylkeskommunens krav for 1993 under forutsetning av Stortingets tilslutning. For årene 1991 og 1992 er en imidlertid kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å etterkomme fylkeskommunens krav. Feilen er rettet opp fra og med 1994.

       Det foreslås på bakgrunn av dette at fylkeskommunen kompenseres for 1993. Dette medfører behov for en bevilgning i 1995 på kr 3.103.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3 KAP. 234 TILSKUDD TIL LÆREBEDRIFTER OG LÆRLINGER

Post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger - Post 73 Tilskudd til lærlinger

Sammendrag

       Det foreslås å overføre kr 11.953.000 fra post 70 til post 73. Disse postene var tidligere sammenslått. I splittingen ble det lagt inn for lite midler på post 73 for 1995. I 1994 ble det utbetalt ca 14,7 mill. kroner til lærlinger som må reise bort. Det regnes med at bevilgningsbehovet i 1995 blir det samme som forbruket i 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4 KAP. 235 STATLIGE VIDEREGÅENDE SKOLER I LANDBRUKSFAG OG NATURBRUK

Post 01 Lønn og godtgjørelser - Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Etter at de gjenstående statsskolene er tildelt midler for 1995, er det rom for en reduksjon på kap. 235 med ca 2,1 mill. kroner. Reduksjonen fordeler seg med kr 1.503.000 på post 01 og kr 600.000 på post 11.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Nedleggelse av Statens skogskole Nissedal

Sammendrag

       Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1993-1994) der det heter:

       Det har ikke latt seg gjøre å få Telemark fylkeskommune til å ta over driften av Statens skogskole Nissedal (tidligere filial under Statens yrkesskole for skogbruk Saggrenda). Hovedskolen er overtatt av Buskerud fylkeskommune.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har derfor kommet til at filialen må legges ned, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til at det ikke har kommet til en løsning vedrørende videre drift av Statens skogskole i Nissedal. Disse medlemmer vil be Regjeringen ta et initiativ overfor Nissedal kommune og Telemark Fylkeskommune med sikte på å legge til rette for alternativ virksomhet ved den tidligere statlige skogskolen i Nissedal.

3.5 KAP. 238 KVALITETSUTVIKLING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Sammendrag

       Arbeidet med fullføring av læreplanarbeidet under Reform-94 har vist seg å være noe mer omfattende enn tidligere forutsatt. For å sikre framdriften i arbeidet er det behov for å opprette 3 tidsbegrensede 2-årige stillingshjemler, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Utgiftene til disse tre stillingene vil bli dekket innenfor allerede bevilgede budsjettrammer under kap. 238.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

3.6 KAP. 240 PRIVATE SKOLER M.V.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Enkelte skoler fikk for mye utbetalt i 1994. I forståelse med de skolene det gjelder, blir dette trukket tilbake i løpet av 1995 ved at utbetalingene til disse skolene reduseres noe. Det er dermed nå rom for å redusere bevilgningen for 1995 med 1 mill. kroner. Sauherad Syvendedags-Adventistmenighets grunnskole ble godkjent for sent til at skolen kunne tas med i St.prp. nr. 1 (1994-1995) fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det er imidlertid rom innen vedtatt budsjett til å gi skolen tilskudd fra høsten 1995. Det foreslås derfor at skolen skal få tilskudd fra 1. juli 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag om reduksjon av bevilgningen under post 70 med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen finner det uheldig at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bruker uforholdsmessig lang tid på å godkjenne søknader om drift av private skoler. Disse medlemmer mener at det ofte går altfor lang tid fra godkjenning gis til tilskudd gis. Disse medlemmer viser til at Bærum Montesorriskole ble godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 1995 og vil foreslå at tilskudd gis fra høsten 1995. Disse medlemmer oppfatter at dette kan dekkes innenfor dagens bevilgning og vil derfor gå imot Regjeringens forslag til reduksjon av post 70.

       Disse medlemmer er kjent med at Guds Lam Kirke i Oslo har søkt om utvidelse av grunnskolen med 7. - 9. klasse. Søknad om utvidelse av skolen til også å omfatte ungdomstrinnene ble sendt 4. august 1993. Disse medlemmer viser til at mange av skolens elever nå går i 6. klasse, og skal begynne på ungdomsskolen til høsten. Med tanke på at søknaden om utvidelse ble sendt for nærmere to år siden, hadde disse elevene og deres foreldre god grunn til å regne med at spørsmålet om utvidelse var avklart før høsten 1995. Disse medlemmer forutsetter at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ferdigbehandler søknaden, slik at skolen eventuelt kan starte opp med undervisning på ungdomstrinnet fra høsten 1995. Disse medlemmer forutsetter videre at skolen, dersom den godkjennes, får støtte fra skolestart høsten 1995.

3.7 KAP. 243 KOMPETANSESENTRA FOR SPESIALUNDERVISNING

Post 11 Varer og tjenester, kan nyttes under post 21 - Post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

       Bevilgningen på post 60 nyttes hovedsakelig til lokalt FoU-arbeid og Programmet for Nord-Norge. Prosjektene er statlige utviklingsprosjekter i henhold til overordnet målsetting, men forankret på kommunalt nivå. I realiteten kjøper staten en kommunal tjeneste. Det fremmes derfor forslag om å redusere post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner med kr 36.244.000 til 0 og overføre tiltakene til post 11 Varer og tjenester.

       På grunn av overførte mindreutgifter fra 1994 til 1995 er det tilstrekkelig at post 11 økes med kr 29.044.000. Bevilgningen gir da rom for de aktivitene en har forutsatt i 1995, inkludert tiltakene som overføres fra post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 60 med 36,244 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av post 11 med kr 29.044.000.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor hvor disse medlemmer fremmer forslag om bevilgning ut over Regjeringens forslag under post 11.

Ekne Kompetansesenter

       Komiteen viser til merknad i Innst.S.nr.160 (1990-1991) der følgende ble sagt:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, ber om at arbeidet med rehabilitering av Ekne kompetansesenter blir realisert i samsvar med det Stortinget har uttalt i Innst.S.nr.160 (1990-1991).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen viser til den ovenfor nevnte innstilling, og ber om at Regjeringen legger fram en stortingsmelding om status for de statlige kompetansesentra for spesialundervisning.

       Inntil videre forutsetter disse medlemmer at Stortingets vedtak i forbindelse med Innst.S.nr.160 (1990-1991) står fast.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor.

Senter for atferdsforskning (SAF)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til den vanskelige situasjonen Senter for atferdsforskning (SAF) i Stavanger har kommet i etter en pålagt fusjon med Lindøy skole og Stortingets vedtak om å overføre Lindøy skole til Rogaland fylkeskommune. Flertallet vil i denne forbindelse vise til merknadene i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité forutsatte at omorganiseringa ikke skulle skape problemer for den videre utvikling av SAF i Stavanger. Flertallet viser til at komiteen ba om at departementet kom tilbake med et forslag om hvordan midler og stillingshjemler for 1995 skulle deles mellom høgskolen i Stavanger og Styret for de landsdekkende spesialpedagogiske kompetansesentra.

       Komiteen ber om at departementet kommer tilbake til spørsmålet om eventuelt nye stillingshjemler til Senter for Atferdsforskning i St.prp. nr. 1 (1995-1996). Komiteen forutsetter at departementet i samråd med Styret for de landsdekkende kompetansesentra og SAF finner en løsning for midlertidige stillinger ved senteret ut 1995.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti kan ikke se at departementet har etterkommet kirke-, utdannings- og forskningskomiteens anmodning. Disse medlemmer foreslår å bevilge 4 mill. kroner til å styrke virksomheten ved SAF. Disse medlemmer vil derfor øke post 11 tilsvarende utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer foreslår å bevilge 4 mill. kroner for å styrke virksomheten i SAF. I tillegg foreslår disse medlemmer at det bevilges 2 mill. kroner for å realisere rehabiliteringen av Ekne kompetansesenter. Disse medlemmer vil komme tilbake til ytterligere bevilgningsbehov i forbindelse med ordinært budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

3.8 KAP. 260 UNIVERSITETET I OSLO

3.8.1 Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1994 fikk Finansdepartementet fullmakt til å fordele fra bevilgningen under kap. 2309 Tilfeldige utgifter til de poster som ble belastet med kommunal eiendomsskatt. På bakgrunn av sent innkommet krav om dekning av kommunal eiendomsskatt i 1994, foreslås det en tilleggsbevilgning på 2,8 mill. kroner under kap. 260 Universitetet i Oslo. Bevilgningsøkningen vil i sin helhet være knyttet til dekning av kommunal eiendomsskatt for 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 3.12.

3.8.2 Post 61 Refusjon for bruk av sykehus

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Oslo kommune inngikk i desember 1994 avtale om dekning av utgifter i forbindelse med bruk av Oslo kommunale sykehus til undervisning av medisinske studenter innenfor en ramme på 13 mill. kroner pr. år. På grunn av at avtaleforholdet med Oslo kommune tidligere ikke har vært i orden, er midlene for 1992 og 1993 ikke blitt utbetalt. Midlene har derfor gått tilbake til statskassen. Oslo kommune har likevel hatt de samme kostnader til de formål avtalen omfatter disse årene. Når avtaleforholdet nå er ordnet, foreslås det å etterbetale Oslo kommune for de påløpte utgifter for årene 1992 og 1993. Det foreslås ut fra dette en økt bevilgning på 26 mill. kroner på kap. 260 post 61 Refusjon for bruk av sykehus i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9 KAP. 262 UNIVERSITETET I TRONDHEIM

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Med samme begrunnelse som under kap. 260 post 11, foreslås en tilleggsbevilgning på kr 594.000 under kap. 262 Universitetet i Trondheim. Bevilgningsøkningen vil i sin helhet være knyttet til dekning av kommunal eiendomsskatt for 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ikke funnet å kunne prioritere en økt bevilgning under post 46 til ombygging knyttet til profesjonsstudiet i psykologi på statsbudsjettet for 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, mener det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp forslag fra en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité. Flertallet vil presisere at ombyggingsarbeidet av hensyn til studentene og personalet bør ferdigstilles så raskt som mulig og legger til grunn at departementet fremmer bevilgningsforslag i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 som sikrer ferdigstilling i løpet av første halvår 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar dette til etterretning.

3.10 KAP. 266 STATLIGE KUNSTAKADEMIER, KAP. 267 STATENS KUNSTHÅNDVERKSHØGSKOLER OG KAP. 271 STATENS HØGSKOLER FOR SCENEKUNST

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble framtidig organisering av de kunstfaglige utdanninger i Oslo, Bergen og Trondheim omtalt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet at organiseringen av utdanningene i Bergen ville bli vurdert nærmere.

       Vestlandets kunstakademi og Statens høgskole for kunsthåndverk og design er bedt om å utrede hvordan samorganisering til én kunsthøgskole i Bergen kan skje. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på at slik omorganisering kan skje fra 1996.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil legge til rette for at det kan etableres et Grieg-akademi ved å overføre tidligere Bergen musikkonservatorium fra Høgskolen i Bergen til Universitetet i Bergen fra 1. august 1995. Opprettelse av hovedfagstilbud må etter § 50, punkt 1 i gjeldende universitetslov og § 46, punkt 1 i nylig vedtatte lov om universiteter og høgskoler, godkjennes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Opprettelse av et eventuelt hovedfagstilbud innen musikk ved Universitetet i Bergen vil bli sett i sammenheng med en spesifisert arbeidsdeling innen Norgesnettet når det gjelder høgre musikkutdanning.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at departementet vil legge til rette for at det kan etableres et Griegakademi ved å overføre tidligere Bergen musikkonservatorium fra Høgskolen i Bergen til Universitetet i Bergen fra 1. august 1995. Dette er i tråd med flertallsmerknadene i B.innst.S.nr.12 (1994-1995), og flertallet er tilfreds med at departementet følger opp disse merknadene.

       Flertallet viser til at Griegakademiet bygger på et samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen, og viser videre til flertallsmerknadene i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) der de positive virkningene av dette samarbeidet for å skape et slagkraftig miljø for musikkfaglig, musikkvitenskapelig og musikkpedagogisk utdanning i Bergen ble understreket. I tråd med dette vil flertallet vise til at intensjonene bak Griegakademiet har vært at det skal opprettes hovedfagstilbud, og flertallet forutsetter at planene om hovedfag blir snarlig behandlet og kostnadene ved dette blir vurdert i statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, har merka seg at departementet vil leggja til rette for at det kan etableres eit Griegakademi ved å overføra tidlegare Bergen musikkonservatorium frå Høgskolen i Bergen til Universitetet i Bergen frå 1. august 1995. Disse medlemmer viser til premissane i saka, og føreset at Griegakademiet skal vere eit samarbeidstiltak mellom Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen, og såleis ein sentral del av fagprofilen ved høgskolen.

       Dette er i samsvar med merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995), der fleirtalet på nytt understrekar dei positive verknadene ei slik etablering vil ha for å skapa eit samla slagkraftig miljø for musikkfagleg, musikkvitskapleg og musikkpedagogisk utdanning i Bergen. Disse medlemmer er glad for at departementet no følgjer opp dette.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til forslaget om å etablere et Grieg-akademi ved å overføre tidligere Bergen musikkonservatorium til Universitetet i Bergen. Dette medlem vil i denne forbindelse uttrykke skepsis til en videreutvikling av dette tilbudet ved å opprette et nytt hovedfagstilbud innen musikk.

3.11 KAP. 271 STATENS HØGSKOLER FOR SCENEKUNST OG KAP. 274 STATLIGE HØGSKOLER

Sammendrag

       Det foreslås overført 2,3 mill. kroner fra kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst til kap. 274 Statlige høgskoler. Dette fordeler seg med 1,3 mill. kroner på post 01 og 1 mill. kroner på post 11.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall ba Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ta opp spørsmålet om oppstart av permanent drift for Norsk Dukketeater Akademi i Revidert nasjonalbudsjett. Flertallet så en innlemming i Høgskolen i Østfold som det mest aktuelle alternativ.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fastsatt at Norsk Dukketeater Akademi skal samorganiseres med Høgskolen i Østfold fra 1. august 1995. Det første året vil virksomheten begrenses til et ettårig videreutdanningsopplegg. Opptak til grunnutdanning kan først skje fra høsten 1996. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har satt ned en arbeidgruppe som skal gi tilråding om studieopplegg, organisering m.v. av grunnutdanningen. Dette vil bli vurdert i forbindelse med budsjettforslaget for 1996.

       Det vises videre til at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995), jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995) vedtok en bevilgning på 2,3 mill. kroner til Norsk Dukketeater Akademi på kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst. På bakgrunn av det ovenstående foreslås det at 2,3 mill. kroner på statsbudsjettet for 1995 overføres fra kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst til kap. 274 Statlige høgskoler. Dette fordeler seg med 1,3 mill. kroner på post 01 og 1 mill. kroner på post 11.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til nedsetting under kap. 271.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallets forslag under pkt. 3.12.3 om tilleggsbevilgning under kap. 274 post 01 og 11.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995). Flertallet understreker at Norsk Dukketeater Akademi er det eneste kunstfaglige utdanningstilbud i Norden innen figurteater og har således en naturlig knutepunktfunksjon innen sitt fagområde med nasjonalt ansvar. Oppretting av permanent utdanning i figurteater må ses parallelt med en omorganiseringsprosess som all kunstfaglig utdanning nå gjennomgår.

       Flertallet viser til at i det framtidige kunstfaglige nettverk ligger grunnlaget for faglig utvikling av utdanning i figurteater. Flertallet forutsetter at de kunstfaglige høgskolenes tilpasning til lov om universitet og høgskoler også må gjelde for utdanning i figurteater.

       Flertallet mener det vil være nødvendig med særlige organisatoriske løsninger i en interimsfase med hensyn til innlemming av Norsk Dukketeater Akademi i Høgskolen i Østfold. Interimsfasen må sees nødvendig så lenge omorganiseringen av kunstfaglig utdanning pågår.

       Flertallet forutsetter at Norsk Dukketeater Akademi skal være en del av Høgskolen i Østfold.

       Flertallet mener videreutdanning i figurteater, fra april 1995 til juni 1996, fullføres etter forelagte planer, og at den 3-årige grunnutdanningen i figurteater starter høsten 1996.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til tidligere merknader og vil understreke at dette medlem ikke ser det som noen prioritert oppgave å utdanne dukketeaterdeltakere. Dette medlem vil derfor gå inn for å inndra de midler som er avsatt til dette tiltaket, ved å støtte reduksjonene på kap. 271, men gå imot forhøyelsen av kap. 274.

3.12 KAP. 281 BYGG OG FELLESUTGIFTER FOR UNIVERSITETER OG HØGSKOLER

3.12.1 Stillinger

Sammendrag

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1995 besluttet Stortinget å opprette 1.000 nye studieplasser ved universiteter og høgskoler fra høsten 1995, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995) vedtak XXXI. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fordelt 569 studieplasser til statlige høgskoler og 354 til universiteter. På grunn av at en relativt stor del av de nye studieplassene er dyrere en gjennomsnittet, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet samlet funnet å kunne opprette 923 nye studieplasser innenfor den forutsatte ramme.

       Ved fordelingen har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet prioritert økt opptak til førskole- og allmennlærerutdanning, økt opptak og enkelte nye tilbud innen helse- og sosialfagutdanning ved høgskolene, økt opptak til praktisk-pedagogisk utdanning, hovedfag ved universitetene og videreføring av økt opptakskapasitet til profesjonsstudiene farmasi, medisin og psykologi.

       Som følge av opprettelsen av disse studieplassene foreslås 92 nye stillinger, herav 9 i gruppe I for professorer/høgskoledosenter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelsen av 92 nye stillinger, jf. forslag til vedtak V.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) uttalte:

       Flertallet ber om at Universitetet i Tromsø får tilstrekkelig antall stillinger til å fortsette oppbyggingen av psykologistudiet.

3.12.2 Post 30 Bygg

3.12.2.1 ZEB-bygget ved Universitetet i Oslo og Realfagsbygg ved Universitetet i Trondheim

Sammendrag

       Finanskomiteen uttalte følgende i B.innst.S.nr.II (1994-1995):

       Kostnadsramme for Realfagsbygget i Trondheim og ZEB-bygget ved Universitetet i Oslo er under arbeid. Regjeringen legger opp til at kostnadsramme for disse byggene vil være klar innen fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (1995-1996).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen la til grunn at prosjektarbeidet for Realfagbygget ved Universitetet i Trondheim skal være ferdig i 1995. Flertallet forutsetter at dette lar seg gjennomføre innenfor de rammer som er bevilget.

       Flertallet viser til at Stortinget bevilget 10 mill. kroner til renovering av ZEB-bygningen ved Universitetet i Oslo og forutsetter at renoveringsarbeidet igangsettes i løpet av 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar proposisjonens redegjørelse til etterretning.

3.12.2.2 Sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte følgende i Innst.S.nr.54 (1994-1995):

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ikke funnet å kunne prioritere en bevilgning til dette prosjektet i Revidert nasjonalbudsjett 1995. Prosjektet vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.12.2.3 Gimlemoen

Sammendrag

       Saken om samlokalisering av de tidligere høgskolene i Kristiansand som nå er organisert under Høgskolen i Agder, er nå til vurdering. Regjeringen er innstilt på å bidra til en slik løsning. Det gjenstår en del viktige forhold som må avklares før beslutning kan tas. Det gjelder særlig konkretisering av besparelser ved samlokalisering og hva en kan oppnå ved salg eller utleie av høgskolens nåværende lokaler. Etterbruk av Forsvarets lokaler ved Gimlemoen er et av de forhold som vil bli særlig vurdert i denne sammenheng.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tar til etterretning at departementet nå har besluttet samlokalisering av Høgskolen i Agder innen år 2000 og at utbyggingen skal skje på Gimlemoen og starte i 1997.

3.12.2.4 Høgskolebygg i Kristiansand, Volda og i Ålesund

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemmene frå Arbeidarpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til følgjande merknad i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       Fleirtalet viser til brev frå departementet som stadfester at forprosjektering kan utarbeidast i løpet av året for ordinær løyving på kap. 2445 post 30.

       Fleirtalet viser til stort behov for nye bygg ved Høgskulen i Ålesund og Høgskulen i Volda som fylgje av omorganiseringa og gjer framlegg om 1 mill. kroner til kvar av prosjekta som startbevilgning, og at det blir gitt full husleigekompensasjon med sikte på at dei kan takast i bruk i 1997.

       Fleirtalet fremjar fylgjande forslag:

       Komiteen sine medlemmer frå Arbeidarpartiet viser spesielt til det store behovet for nytt bygg ved Høgskulen i Ålesund som fylgje av omorganiseringa, og gjer ut i frå dette framlegg om 1 mill. kroner som ei startløyving.

       Desse medlemmene fremjar fylgjande forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot flertallets forslag om å øke kap. 281 post 30 med 2 mill. kroner.

3.12.3 Andre forslag vedrørende universiteter og høgskoler

Universitetene

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til innstillingen arbeidsgruppen nedsatt av Det Norske Universitetsråd leverte i november 1994 som anbefaler gjenåpning av tradisjonelt åpne studier. Flertallet vil følge opp Universitetsrådets anbefalinger og går inn for åpning av tradisjonelt åpne studier på universitetene på nasjonal basis. Flertallet antar på grunnlag av Universitetsrådets beregninger at opptil 3.500 nye studieplasser vil være tilstrekkelig for å kunne gjennomføre en slik åpning høsten 1995. Flertallet vil understreke at studieplassene i hovedsak bør fordeles mellom universitetene, men vil samtidig peke på at en økning av kapasiteten innenfor profesjonsutdanninger ved de statlige høyskolene også vil kunne bidra til å sikre dette.

       Flertallet viser i den sammenheng til at mange søkere til tradisjonelt åpne studier ved universitetene kan ha dette som subsidiære ønsker og at primærsøknad kan være knyttet til ulike profesjonsstudier. Flertallet forutsetter på denne bakgrunn at fordelingen av de inntil 3.500 nye studieplassene skjer ut i fra et overordnet siktemål om å sikre nasjonal åpning av tradisjonelt åpne studier fra høsten 1995.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge grunnlag for å åpne de samfunnsvitenskapelige, matematisk-naturvitenskapelige og humanistiske fakulteter ved landets fire universiteter høsten 1995. »

       Komiteens medlem representanten Bråthen vil vise til representanten Christiansens merknader i Innst.O.nr.40 (1994-1995), og understreke at det ikke er noe mål for dette medlem at universitetene skal være åpne. Dette medlem mener opptakskrav ved de høyere utdanningsinstitusjonene bør fastsettes av den enkelte institusjon og at disse kravene bør være mer enn dagens « generelle studiekompetanse ». Dette medlem ser det uheldige i dagens situasjon hvor snittet for å komme inn på en rekke studier er kunstig høyt fordi mange studenter velger å forbedre sine karakterer fra videregående skole gjennom privatistordningen. Dette medlem mener imidlertid at dette best kan motvirkes ved at institusjonene innfører minimumskrav for opptak til studiene og at endelig opptak avgjøres gjennom opptaksprøver. Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag om bevilgninger for å « åpne » universitetene.

Behov for teknisk utstyr m.m.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil peke på de behov universitetene har for teknisk utstyr og økte ressurser til hovedfagsstudiene. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme med økte bevilgninger til disse formål i statsbudsjettet for 1996.

Høgskolene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, er bekymret for utviklingen ved de statlige høyskolene både når det gjelder utdanningens kvalitet og omfang innenfor dagens budsjettrammer. Flertallet viser til at sammenslåingen til 26 høyskoler har mange steder skapt store vansker. Flere skoler har bygningsmessige og utstyrsmessige forhold som gjør det vanskelig å nå de mål om faglig kvalitet og integrering av forskjellige fagmiljø som høyskolereformen hadde som utgangspunkt. Flertallet viser til brev fra Det Norske Høgskolerådet 18. mai 1995 til Finanskomiteen der budsjettsituasjonen for de statlige høyskolene dokumenteres.

       Flertallet går også inn for å bevilge 30 mill. kroner til økt antall studieplasser på profesjonsstudier innen yrker der det i dag er stor underdekning.

       Flertallet foreslår at bevilgningene til de statlige høyskolene til sammen økes med 125 mill. kroner. Flertallet slutter seg dessuten til forslag om omdisponering fra kap. 271 til kap. 274 med 1,3 mill. kroner på post 01 og 1 mill. kroner på post 11, jf. pkt. 3.11.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å øke innsatsen ved de statlige høgskoler gjennom å øke antall studieplasser på profesjonsstudier innen yrker der det i dag er stor underdekning.

       Disse medlemmer vil bevilge 30 mill. kroner til etablering av 500 nye studieplasser ved høgskolene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at utilstrekkelige bevilgninger til de statlige høgskolene setter høgskoleutdanninga i fare. Hvis det ikke sikres tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett, vil kvaliteten på høgskoleutdanninga bli vesentlig svekket og antall studieplasser kan bli redusert. Budsjettsituasjonen kan bl.a. føre til at praksisveiledning må reduseres og at ferdighetstrening i smågrupper må erstattes med forelesninger for store studentgrupper. Ansettelsesstopp i faste stillinger og lavere timelærerbudsjett vil svekke det faglige innholdet i undervisninga. Enkeltfag kan bli redusert eller helt avviklet, og hele studietilbud kan bli lagt på is fra neste høst. Det vil bli svært vanskelig å sette av midler til faglig nyutvikling og nødvendig undervisningsutstyr.

       Dette medlem viser til beregningene som er lagt fram av Det norske høgskolerådet, og vil legge fram følgende to forslag:

       « Stortinget ber om at Regjeringa i framlegget til statsbudsjett for 1996, sikrer de statlige høgskolene en økonomisk ramme som opprettholder standarden fra 1994 og som også gir mulighet til kvalitetsheving for å nå de mål som er satt for høgskolene i oppbyggingsfasen. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har når det gjelder høgskolene merket seg at de statlige høgskolene mener at de er blitt tildelt for lite midler, blant annet ved å vise til at bevilgningene pr. student har gått ned fra 1994 til 1995. Dette medlem vil understreke at det ikke er noen automatikk i at bevilgningene pr. student skal være de samme uavhengig av antall studenter så lenge en stykkprisfinansiering av høyere utdanning ikke er gjennomført. Dette medlem vil også understreke at en økning av antall studenter ikke nødvendigvis vil føre til at alle kostnader øker. Dette medlem er imidlertid opptatt av at studentene ikke skal få et dårlig tilbud - ikke minst når det gjelder praksis - og vil derfor foreslå å øke tilskuddet pr. student med rundt kr 1.000. Dette medlem vil imidlertid understreke at denne økte bevilgningen til høgskolesektoren forutsettes å bli brukt til undervisningsrettede tiltak.

       Dette medlem vil for øvrig bemerke at noe av situasjonen høgskolene er komme opp i også ser ut til å skyldes at man ikke i alle sammenhenger lojalt har lagt opp til at sammenslåingen av høgskolene høsten 1994 skulle skje på en så rasjonell måte som mulig, men at også lokale posisjoneringshensyn ser ut til å ha påvirket de enkelte beslutningene som ble foretatt.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

Utdanning og rekruttering av samisktalende helsepersonell

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til « Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge, NOU 1995:6 ». Disse medlemmer mener at det må legges vekt på utdanning og rekruttering av samisktalende helsepersonell. Oppstart av desentralisert samisk sykepleierutdanning ved Samisk høgskole i Kautokeino må prioriteres.

3.13 KAP. 287 STATLIGE FORSKNINGSINSTITUTTER

Omorganisering av sosialpolitiske forskningsinstitutter i Oslo

Sammendrag

       I St.meld. nr. 36 (1992-1993) Forskning for fellesskapet har Regjeringen signalisert at arbeidet med å skape større enheter i instituttsektoren må videreføres. Kirke- og undervisningskomiteen sluttet seg til dette, jf. Innst.S.nr.192 (1992-1993).

       Et utvalg nedsatt av Norges forskningsråd la i 1994 fram en anbefaling om omorganisering av fire sosialpolitiske institutter i Oslo: Institutt for sosialforskning (INAS), Norsk gerontologisk institutt (NGI), Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) og Barnevernets utviklingssenter (BVU). Utvalget foreslo at to eller flere av disse instituttene burde samlokaliseres i et senter. I den påfølgende høringsrunden sluttet de fleste seg til denne konklusjonen. Forskningsrådet anbefalte i sin tilråding til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at INAS og NGI slås sammen til ett institutt og at dette samlokaliseres med de to andre. Forskningsrådet anbefalte også at instituttene ble fristilt. INAS, NGI og SIFA er i dag ordinære statlige virksomheter, mens BVU er en privat stiftelse. Med i utvalgets vurdering var også Ungforsk-programmet, som er et program under Norges Forskningsråd.

       I samråd med Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at INAS, NGI, BVU og Ungforsk-programmet, men ikke SIFA, slås sammen til ett institutt. Departementene mener at en sammenslåing vil ha stor betydning for den faglige utvikling på dette området. Hensikten er å oppnå et større og mer fleksibelt miljø med høy kvalitet, mer tverrfaglighet og mindre fragmentering av ressursene. Instituttet kan lokaliseres i Munthesgate-området.

       Det nye instituttet, som forutsettes etablert fra 1. januar 1996, vil utgjøre en juridisk enhet, med felles budsjett, administrasjon og styre. De ulike forskningsområdene vil bli sikret gjennom vedtektene. Det legges opp til en finansieringsstruktur i samsvar med de nye retningslinjene for statlig finansiering av forskningsinstitutter.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til de budsjettmessige og organisatoriske sider av saken i St.prp. nr. 1 (1995-1996). I denne proposisjonen vil Stortinget også få seg forelagt et forslag fra Landbruksdepartementet om omorganisering av landbruksforskningsinstituttene. Samtidig vil det bli lagt fram et forslag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om omorganisering av de utenrikspolitiske instituttene.

       Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at Institutt for sosialforskning (INAS), Norsk gerontologisk institutt (NGI), Barnevernets utviklingssenter (BVU) og Ungforsk-programmet slås sammen til ett forskningsinstitutt. Komiteen mener at dette er en sak av omfattende karakter, og vil be om at Stortinget får seg forelagt dette som egen sak.

       Komiteen går på denne bakgrunn mot forslag VII i proposisjonen.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram omorganiseringen av sosialpolitiske forskningsinstitutter i Oslo som egen sak eller i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »

3.14 KAP. 2410 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING

3.14.1 Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Innføringen av ny bonusordning medfører økt behov for personell til søknadsbehandling i Lånekassen. Det foreslås derfor opprettet ti nye faste stillingshjemler i gruppe II ved Statens lånekasse for utdanning. Utgiftene til dette dekkes innenfor bevilget ramme. Se omtale under post 70.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 3.14.3 og går mot opprettelse av de ovenfor nevnte 10 stillinger under kap. 2410.

3.14.2 Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår hyppigere terminforfall i Lånekassen i Ot.prp. nr. 38 (1994-1995) Om lov om endringer i lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter. I forbindelse med innføringen av hyppigere terminforfall vil det bli økte administrasjonskostnader, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995). Merutgifter til nødvendige omlegginger av EDB-systemet m.v. er anslått til 7 mill. kroner i 1995. Det er nødvendig å sette i gang arbeidet allerede tidlig over sommeren i 1995 for at ordningen med hyppigere innbetaling skal kunne iverksettes fra sommeren 1996.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på statsbudsjettet for 1995 under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 11 Varer og tjenester med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.14.3 Post 70 Utdanningsstipend m.v., overslagsbevilgning

Sammendrag

       Første trinn av ny bonusordning iverksettes fra høsten 1995. Det ligger i dette at ordningen i første omgang knyttes til fullstendige studieløp. Det vil si at en må ha fullført høgre grads studium, cand.mag.-grad, profesjonsstudium eller fullført høgskolekandidatstudium før bonus blir utløst i form av nedskrivning av lånesaldo. Departementet tar sikte på å differensiere ordningen fra høsten 1996, slik at kortere studiebolker kan gi grunnlag for beregning av bonus.

       Grunnen til at ordningen ikke kan gjennomføres fullt ut i 1995 er at institusjonenes studieadministrative systemer ikke er tilstrekkelig utbygd. En arbeider med sikte på at systemene skal være operative i 1996.

       En vesentlig del av bonus som blir opparbeidet ett semester, vil føre til nedskrivning av lånesaldo semesteret etter. Dette henger sammen med at eksamen, som dokumenterer krav på bonus, normalt blir avlagt ved semesterslutt. Dette innebærer at en del av bonusrettene som blir opparbeidet høsten 1995 først vil føre til nedskrivning av lånesaldo i 1996.

       Ved etablering av nye rettighetsbaserte ordninger i studiefinansieringen er det erfaringsmessig vanskelig å anslå budsjettvirkningen i innføringsperioden før en har fått et erfaringsgrunnlag når det gjelder utnyttelsen av ordningen. Usikkerheten i dette spesielle tilfellet knytter seg bl.a. til:

       Det er knyttet stor usikkerhet til anslagene for bevilgningen til den nye bonusordningen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår at bevilgningen nå nedsettes med 11 mill. kroner for å dekke det økte bevilgningsbehovet til hovedfagsavskrivningen under post 73. En vil komme tilbake til bevilgningsbehovet for øvrig på posten i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet senere i år.

       Se også omtale under post 01.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader nedenfor og går mot Regjeringens forslag om omdisponering av 11 mill. kroner fra kap. 2410 post 70 til post 73, samt opprettelsen av 10 faste stillinger i forbindelse med ny bonusordning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995), der et flertall i Stortinget var positive til en bonusordning for økt gjennomstrømning i høyere utdanning. Disse medlemmer konstaterer at flertallet ikke støtter oppstart av en slik ordning fra høsten -95, og ber Regjeringen komme tilbake til saken i budsjettet for 1996. Under behandlingen av St.prp. nr. 1 (1994-1995) sluttet Stortingets flertall seg til en bevilgning til Lånekassen som blant annet inkluderte 52 mill. kroner til oppstart av den omtalte bonusordningen fra høsten -95. Oppstarten av en slik ordning skyves nå ut i tid, og komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker derfor å redusere den tidligere bevilgningen for 1995 tilsvarende.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995). Disse medlemmer mener at dagens ordning med gjeldsavskriving for lengre studieløp bør opprettholdes og går derfor imot etablering av ny bonusordning. Disse medlemmer mener at en ordning med bonusstipend vil innebære at studiefinansieringssystemet blir mer skjevfordelende. Dette fordi det er de mest økonomisk ressurssterke studentene som gjennomfører studiene på normert tid. Videre er det grunn til å vise til at ordningen med gjeldsavskriving ble innført i en tid da svært få studenter tok lengre utdanninger. Dette er en situasjon som kan oppstå igjen og da har en mistet et viktig incitament for å få studenter til å ta lange utdanninger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor Regjeringen blir bedt om å komme tilbake med en nærmere beskrivelse og utdypning av forslag til ny utvidet bonusordning. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har unnlatt å gjøre dette og kan derfor ikke gi sin tilslutning til at dette settes i kraft. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stå fast på at gjeldende ordning med hovedfagsavskrivning videreføres inntil Stortinget har fått seg forelagt en nærmere utredning om den nye bonusordningen til behandling.

       Komiteens medlem representanten Bråthen viser til representanten Christiansens merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) og i Innst.S.nr.12 (1994-1995). Dette medlem mener det er prinsipielt betenkelig å premiere studenter som fullfører sitt studium på normert tid, da dette burde være det normale. Dette medlem mener derfor at et riktigere tiltak for å øke gjennomstrømningen i høyere utdanning er det tidligere forslaget fra regjeringen om tap av stipend ved faglig forsinkelse. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot den foreslåtte bonusordningen.

3.14.4 Post 72 Rentestønad

Sammendrag

       Stortinget har truffet flg. vedtak, jf. Innst.O.nr.40 (1994-1995) Innstilling fra kirke, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning), utkast til vedtak pkt. D:

       Stortingets vedtak antas å få konsekvenser for utlånet og dermed behovet for rentestønad i 1995. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet anslår behovet for rentestønad i forbindelse med utdanningsstøtte til privatister i 1995 til 2 mill. kroner, og foreslår ut fra dette å øke bevilgningen på kap. 2410 post 72 Rentestønad med 2 mill. kroner i 1995.

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte følgende i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har vurdert spørsmålet om å innføre en ordning med rentefritak for psykologistudenter som har fått løfte om opptak til psykologistudiet og som står i kø for å bli tatt opp.

       Venteperioder kan ha ulike årsaker. Dels kan de bestå av poengsamling, dels kan de skyldes kapasitetsproblemer eller organisering av studiet. I tillegg kommer de som av sosiale, økonomiske eller andre årsaker må ta et avbrudd i studiet.

       Ut fra prinsippet om likebehandling kan det være vanskelig å behandle de ulike kategorier av ventestudenter forskjellig. Det vil kunne oppfattes som urettferdig om enkelte kategorier ventestudenter blir behandlet gunstigere enn andre.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil ellers vise til at innsatsen omkring psykologiutdanningen er styrket, bl.a. er opptaket til psykologistudiene i Oslo, Bergen og Tromsø økt. Videre er studiet i Trondheim kommet i gang. I tillegg er det foretatt oppkjøp av studieplasser i Sverige. Nevnte tiltak vil bidra til å redusere køen for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi i Norge.

       Videre har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som et midlertidig tiltak med sikte på å begrense ventetiden på profesjonsstudiet i psykologi i Norge for søkere som har fått løfte om opptak, funnet det riktig å utvide ordningen med gebyrstipend til også å omfatte psykologi med visse begrensninger. Begrensningene er som følger:

       Det er forutsetningen at ordningen skal være begrenset til å gjelde undervisningsårene 1995-96 og 1996-97. De som kommer inn under ordningen, skal likevel ha adgang til å søke gebyrstipend til fullføring av studiet.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ut fra dette ikke funnet å kunne foreslå innført en særordning med rentefritak for studenter som har fått løfte om opptak til psykologistudiet og som står i kø for å bli opptatt til studiet.

Komiteens merknader

Utdanningsstøtte til privatister

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sine respektive forslag nedenfor som innbefatter bevilgning til utdanningsstøtte med 2 mill. kroner i samsvar med Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under post 72. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Gebyrstipend for psykologistudenter

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Regjeringens forslag om å utvide ordningen med gebyrstipend for psykologistudenter. Flertallet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995), og mener at gebyrstipendet også bør gis til de psykologistudenter som studerer i utlandet, ikke bare de som står i kø for å komme inn på profesjonsstudiet i Norge.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Det innføres gebyrstipend for psykologistudenter i utlandet fra studieåret 1995-96. »

       Flertallet vil foreslå at kap. 2410, post 72 forhøyes med 2 mill. kroner til dette formålet.

       Flertallet viser til forslag nedenfor som innbefatter bevilgning med 2 mill. kroner til gebyrstipend for psykologistudenter.

       Flertallet vil be Regjeringen instruere Statens lånekasse til å praktisere ordningen med 8 års maksimal tid for utdanning liberalt for de studenter som kan dokumentere forsinkelse i sitt psykologistudium pga. venteliste og som har studert andre fag i ventetiden.

Fritak for rentebelastning for ventende psykologistudenter

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser videre til at til tross for at det blir etablert nye studieplasser i psykologi og bedret anledning til å studere utenlands er ventetidsproblemet ikke løst. Flertallet mener at kandidater som har oppfylt kriteriene for opptak på embetsstudiet, men ikke har fått plass, bør regnes som studenter og ikke få rentebelastning for denne perioden. Dette medfører et bevilgningsbehov på 1 mill. kroner.

       Ordningen gjøres gjeldende fra 1. juli 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at disse medlemmer foran har støttet Regjeringens forslag om utdanningsstøtte til privatister med 2 mill. kroner og gebyrstipend for psykologistudenter med 2 mill. kroner, til sammen 4 mill. kroner. Medregnet 1 mill. kroner til fritak for rentebelastning for ventende psykologistudenter foreslår disse medlemmer en økning under kap. 2410 post 72 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor som innbefatter 1 mill. kroner til fritak for rentebelastning for ventende psykologistudenter.

Nedsettelse av studielånsrenten

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader til B.innst.S.nr.IV (1994-1995). Disse medlemmer mener at studielånsrenta er urimelig høy, og viser til at nivået ligger over renta i markedet. Disse medlemmer mener at renta skal settes ned med 1 prosentpoeng på alle lån, til 6,5 % på nyere lån og 7,5 % på eldre lån fra 1. juli 1995. Dette innebærer et bevilgningsbehov på 180 mill. kroner.

       Disse medlemmer støtter forslagene ovenfor om gebyrstipend for psykologistudenter i utlandet som krever merbevilgning på 2 mill. kroner, fritak for ventende psykologistudenter med 1 mill. kroner, samt Regjeringens forslag om utdanningsstøtte til privatister med 2 mill. kroner. Disse medlemmers forslag om generell rentenedsettelse gir et bevilgningsbehov på 180 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår at post 72 forhøyes med i alt 185 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget foran fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse medlemmers forslag til ny metode for fastsettelse av studielånsrenten, i tråd med Statbankutvalgets innstilling i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) Revidert nasjonalbudsjett 1995.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at partiet prioriterer å heve stipendandeler for å bedre studiefinansieringsordningen. Disse medlemmer vil fremme forslag om dette i statsbudsjettet for 1996.

       Disse medlemmer har også merket seg uttalelser fra styret i Statens lånekasse for utdanning som ber om lavere rente. Disse medlemmer mener fortsatt renten må bestemmes politisk, men at nivået på markedsrenten i dag er klart under renten i Statens lånekasse. Disse medlemmer ser ingen gode argumenter for at renta i dag skal være klart over markedsrenta, og ber Regjeringen vurdere forslag om senket rente i Statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil når det gjelder studielånsrenten vise til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1994-1995).

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

3.14.5 Post 73 Avskrivninger

Sammendrag

       Ved Stortingets behandling av Innst.S.nr.110 (1994-1995) ble følgende vedtak fattet:

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har anslått budsjettvirkningen for 1995 av dette vedtaket til 11 mill. kroner.

       En foreslår ut fra dette at bevilgningen under kap. 2410 post 73 Avskrivninger, blir forhøyet med 11 mill. kroner for 1995.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å endre forskriftene om tildeling av utdanningsstøtte for 1995-96 så snart Stortinget har truffet et nytt bevilgningsvedtak i saken.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under post 70 foran, jf. pkt. 3.14.3.

3.15 KAP. 297 NIDAROS DOMKIRKE M.M.

Ny post 45 Store nyanskaffelser, kan overføres

Sammendrag

       En gjenreist Erkebispegård skal stå ferdig til 1997. Kostnadsrammen for byggeprosjektet er på vel 60 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995), men inkluderer ikke den museale innredning av Erkebispegården. Den samlede kostnadsrammen for den museale innredning er beregnet til 18,2 mill. kroner. Av hensyn til den stramme tidsplanen som gjelder for gjenreisningssaken, må forberedelser til den museale innredning påbegynnes i 1995, og det er aktuelt å inngå avtaler om oppdrag som forplikter staten for kommende budsjettermin. Det foreslås derfor at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet får en bestillingsfullmakt i 1995 på 3,0 mill. kroner. Det er Statsbygg som er gitt i oppdrag å forestå gjenreisningen av Erkebispegården, og som i tilfelle også vil få i oppdrag å forestå den museale innredning.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII.

4. Kulturdepartementet

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Sammendrag

       Den Nationale Scene A/S i Bergen har et utgiftsbehov på 14,8 mill. kroner i 1995 ut over årets bevilgning til nødvendige og pålagte utbedringer av scenetårnet/scenerigg og utbedringer knyttet til brannsikring. Hvis disse utbedringene ikke foretas, må teatret stenge fra høstsesongen i år.

       Regjeringen foreslår at utgiftene til disse utbedringsarbeidene ved Den Nationale Scene dekkes gjennom omdisponering i 1995 under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg. Det er i 1995 bevilget 88,9 mill. kroner på denne posten, derav 60 mill. kroner til nybygg til Trøndelag Teater. Regjeringen foreslår at 14,8 mill. kroner av disse midlene omdisponeres til utbedringsarbeidene ved Den Nationale Scene i 1995. Det avsettes dermed 45,2 mill. kroner til nybygg ved Trøndelag Teater i 1995. Restbehovet på 14,8 mill. kroner til nybygg ved Trøndelag Teater vil bli foreslått bevilget i statsbudsjettet 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak IX første avsnitt.

4.2 KAP. 324 TEATER- OG OPERAFORMÅL

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Sammendrag

       Stortinget vedtok under behandlingen av statsbudsjettet 1995 å øke bevilgningen under kap. 324 post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag i budsjettproposisjonen. Økningen ble tildelt Nordland Teater, slik at statens tilskudd til denne institusjonen økte fra 10,2 mill. kroner til 11,2 mill. kroner.

       I henhold til den nye funksjonsdelingen skal staten yte 70 % og regionen 30 % av de samlede offentlige tilskudd til teatret. Nordland fylkeskommune og Rana kommune har nå vedtatt at de ikke ønsker å øke sin relative andel av tilskuddet tilsvarende statens rammeøkning. Regjeringen finner det prinsipielt viktig at den avtalte fordelingen mellom tilskuddspartene skal opprettholdes, jf. St.meld. nr. 61 (1991-1992) , Kultur i tiden, og den endrede ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for en rekke kulturinstitusjoner. Statstilskuddet til Nordland Teater i 1995 bør derfor reduseres med 1 mill. kroner.

       Regjeringen vil på denne bakgrunn, med henvisning til kulturmeldingen om økt satsing på formidling av scenekunst i Nord-Norge og Regjeringens prioritering av Barentssamarbeidet, foreslå at 1 mill. kroner av bevilgningen i 1995 under kap. 324, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner omdisponeres fra Nordland Teater til Hålogaland Teater. Teatret har startet et nybrottsarbeid i forbindelse med formidling av scenekunst i Barentsregionen, bl.a. i samarbeid med Murmansk Drama Teater.

       Det forutsettes økning av driftstilskuddet fra de regionale tilskuddspartene, slik at statstilskuddet ikke utgjør mer enn 70 % av den samlede økning. Det er ikke mulig nå å bekrefte om regionen vil betale sin andel. Dersom de regionale tilskuddspartene ikke kan medvirke, foreslås det at Kulturdepartementet, etter nærmere vurdering, gis fullmakt til å omdisponere 1 mill. kroner av bevilgningen i 1995 under kap. 324, post 71 Region- /landsdelsinstitusjoner til ett eller flere andre regionteatre. Jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak IX annet avsnitt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at både Nordland fylkeskommune og Rana kommune nå har vedtatt å bevilge sin relative andel av tilskuddet tilsvarende statens rammeøkning til Nordland Teater. Disse medlemmer forutsetter derfor at staten oppfyller sin del av forpliktelsene og øker tilskuddet til teateret med l mill. kroner. Disse medlemmer vil gå inn for at Hålogaland Teater bevilges 1 mill. kroner under forutsetning av tilskudd fra de regionale tilskuddspartnerne.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at tilskuddet til Hålogaland Teater økes med 1 mill. kroner fra kap. 324, post 71 - under forutsetning av tilskudd fra de regionale tilskuddspartene. Dersom dette ikke skjer gis Kulturdepartement fullmakt til å omdisponere 1 mill. kroner av bevilgningen i 1995 under kap. 324, post 71 Region-/Landsdelsinstitusjoner til ett eller flere andre regionteatre. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til den vanskelige situasjon som flere av regionteatrene er i både når det gjelder drift og lokaler. Det er nødvendig å tilføre regionteatrene ressurser slik at de kan bedre sine arbeidsforhold. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 1996.

5. Justisdepartementet

5.1 KAP. 61 HØYESTERETT

Sammendrag

       Høyesterett står foran en rekke utfordringer på det administrative plan, bl.a. innføring av edb og etablering i Høyesteretts bygning. Begge deler krever at det bygges opp nye rutiner, samt at tidligere rutiner gjennomgås nøye. Det er dessuten påkrevet at rutinene i forbindelse med budsjettarbeid, regnskapsføring og personalforvaltning forbedres. Høyesterett har i dag ingen lederstillinger på det administrative plan, med unntak av direktøren.

       Det foreslås opprettet en stilling som kontorsjef under kap. 61 mot tilsvarende inndragning under kap. 410. Utgiftene dekkes innenfor vedtatte rammer under kap. 61. Jf. forslag til romertallsvedtak.

       Denne ordningen vil bli evaluert etter ca 3 år, for bl.a. å vurdere om det kan være hensiktsmessig å ha en ledende saksbehandler i stedet for en kontorsjef.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V. Komiteen viser også til merknad under pkt. 5.3.

5.2 KAP. 400 JUSTISDEPARTEMENTET

Sammendrag

       Ved Odelstingets behandling 2. mai 1995 av forslaget til ny aksjelov gikk flertallet inn for at det bør nedsettes et lite og hurtigarbeidende utvalg for å lage forslag til to nye lover, jf. Innst.O.nr.45 (1994-1995). Utvalget vil bli nedsatt raskt og vil medføre forholdsvis store utgifter i 1995. Dette kommer i tillegg til merutgifter ved andre større utredningsoppgaver. Departementet vil vurdere behovet for en tilleggsbevilgning nærmere, og eventuelt komme tilbake med et forslag om dette.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.3 KAP. 410 HERREDS- OG BYRETTENE

Sammendrag

       Effektiviseringsgevinstprosjektet i herreds- og byrettene skal beregne, foreslå anvendelse av og realisere gevinstene av edb-innføringen i domstolene. Prosjektet er omtalt på s. 37 i Justisdepartementets fagproposisjon for 1995.

       Arbeidet med å ta ut effektiviseringsgevinstene ved den enkelte domstol pågår nå for fullt. Nedbemanningen skal i første rekke skje ved naturlig avgang. I enkelte tilfeller der det vil ta mange år før slik avgang blir aktuell, er det funnet hensiktsmessig å overføre stillingshjemler med stillingens innehaver til politi- og lensmannsetaten. Overføring vil skje til politikamre og lensmannskontorer hvor det foreligger et reelt behov for flere funksjonærstillinger. Dette omfatter foreløpig 4,2 årsverk.

       4,2 stillingshjemler foreslås opprettet under kap. 440 mot tilsvarende inndragning under kap. 410, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Det foreslås en reduksjon av bevilgningen under kap. 410, post 01 med 0,6 mill. kroner. Videre foreslås en reduksjon av bevilgningen under kap. 410, post 11 med 0,17 mill. kroner. En tilsvarende økning foreslås under kap. 440, jf. omtale under dette kapitlet.

       Det foreslås opprettet en stilling som kontorsjef under kap. 61 mot tilsvarende inndragning under kap. 410, jf. omtale under kap. 61.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om nedsettelse av bevilgningen under kap. 410 post 01 med 0,6 mill. kroner og 0,17 mill. kroner under post 11.

       Komiteen viser når det gjelder tilsvarende forhøyelse av kap. 440 og opprettelse av 4,2 stillingshjemler, til pkt. 5.9.5 og pkt. 5.15.

       Når det gjelder forslaget om å opprette stilling som kontorsjef under kap. 61, mot tilsvarende inndragning under kap. 410 vises til merknader under pkt. 5.1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, f.eks. kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, utgifter til rettsvitner m.v.

       Regnskapstallene for 1994 viser en nedgang i forhold til 1993.

       Utgiftene under post 21 har i stor grad sammenheng med antall tvangsforretninger. Det har også fra 1993 til 1994 vært en nedgang i antall tvangsforretninger. Nedgangen skyldes også ikrafttredelse av ny tvangsfullbyrdelseslov fra 1. januar 1993, hvor salg med medhjelper i stor grad har avløst tvangsauksjoner. Dette medfører færre kunngjøringer knyttet til tvangsauksjoner.

       Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 410 post 21 med 11,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 KAP. 3410 RETTSGEBYR

5.4.1 Post 01 Rettsgebyr

Sammendrag

       Posten omfatter inntekter i forbindelse med sivile saker, tinglysing, skjønn, tvangsforretninger, skifte, konkurs mv. Gebyr i forbindelse med tinglysing og tvangsforretninger utgjør en betydelig del av de totale inntektene.

       Regnskapstallet for 1994 viser en økning i inntektene. Økningen skyldes bl.a. økte tinglysingsinntekter. Videre har den nye tvangsfullbyrdelsesloven ført til at arbeid i tilknytning til tvangsforretninger er flyttet fra namsmenn som er lensmenn til namsrettene, jf. også omtalen under kap. 3410, post 04. Dette innebærer at en stor del av gebyrene som tidligere ble inntektsført under kap. 3410, post 04 nå føres under kap. 3410, post 01.

       Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 3410 post 01 med 63,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4.2 Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter

Sammendrag

       Posten omfatter i første rekke gebyrene som lensmennene, i egenskap av namsmenn, innkrever i forbindelse med tvangsforretninger.

       Den nye tvangsfullbyrdelsesloven har ført til at arbeid i forbindelse med tvangsforretninger er flyttet fra namsmenn som er lensmenn til namsrettene. Den nye loven førte også til at gebyrene for en del tvangsforretninger ble satt ned fra 1. januar 1993. Konsekvensene av endringene kom først i 1994. Sammen med en generell nedgang i antall tvangsforretninger, har dette ført til at inntektene under kap. 3410 post 04 er redusert.

       Det foreslås å redusere bevilgningen under posten med 26,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.5 KAP. 411 REGISTERENHETEN I BRØNNØYSUND

Sammendrag

       Brønnøysundregistrene har hatt en betydelig vekst siden organisasjonsstrukturen ble fastlagt ved etableringen av etaten 1. januar 1988. Bl. a. på grunn av opprettelsen av Enhetsregisteret har det vært nødvendig med en vurdering av organisasjonsstrukturen.

       Det er behov for å omgjøre to stillinger fra gruppe II til gruppe I. Merkostnadene dekkes innenfor budsjettrammen under kap. 411. Den nye organiseringen vil bli iverksatt fra 1. juli då.

       2 stillinger som avdelingsdirektør foreslås opprettet mot tilsvarende inndragning av saksbehandlerstillinger ved ledighet under kap. 411, jf. forslag til romertallsvedtak.

       For at de EØS-relaterte endringene i aksjeloven skal tre i kraft fra 1. januar 1996, må Registerenheten i Brønnøysund begynne forberedelsene i år. Det er nødvendig med systemutvikling for datateknisk løsning ved Foretaksregisteret. Utgiftene i 1995 er beregnet til 0,26 mill. kroner, og vil bli dekket innenfor vedtatt bevilgning.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget om opprettelse av to avdelingsdirektørstillinger mot inndragning av saksbehandlerstillinger, jf. forslag til vedtak V.

Gebyrsystem

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Brønnøysundregistret ble opprettet for å tilfredsstille behovet for selskapsinformasjon/registrering og samtidig på best mulig måte ivareta bedriftenes ønske om forenkling og koordinering av oppgaveplikten. Disse medlemmer mener det var forutsetningen av ordningen skulle være selvfinansierende gjennom gebyrer fra medlemsbedriftene. Når regnskapene nå viser meget store overskudd og gebyrene oppleves som store av små bedrifter under etablering, mener disse medlemmer at dette ikke er i samsvar med forutsetningene.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjett for 1996 legge fram en analyse av gebyrpolitikken ved Brønnøysundregistrene ut fra en forutsetning om selvfinansiering. Det bes om at det samtidig legges fram et forslag til endret gebyrsystem slik at etablerere og småbedrifter ikke belastes så sterkt som i dag. »

       (GH: blir vedtatt.)

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1996 legge frem en analyse av dagens gebyrsystem for registrering i Foretaksregisteret. Det bes vurdert om det er aktuelt med endringer for å hindre at etablerere og småbedrifter belastes unødig sterkt. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at statens inntekter fra gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene overstiger utgiftene til drift av Brønnøysundregistret. Disse medlemmer viser til at gebyrene særlig oppleves som en belastning for små bedrifter under etablering. Disse medlemmer mener at gebyrpolitikken knyttet til Brønnøysundregistrene bør gjennomgås samtidig som det vurderes andre inndekninger ved eventuelle nedsettelser av gebyrer for å sikre statens inntekter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 å legge fram en analyse av gebyrpolitikken ved Brønnøysundregistrene, forslag om endret gebyrpolitikk overfor etablerere og småbedrifter og forslag til alternative inndekninger slik at statens inntekter opprettholdes. »

5.6 KAP. 414 UNDERSØKELSES- OG DOMSUTGIFTER

5.6.1 Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Posten dekker først og fremst salærer og reiseutgifter til advokater og sakkyndige i straffesaker.

       Posten har også tradisjonelt dekket saksomkostninger og erstatninger til de som blir frifunnet i straffesaker eller hvor forfølgingen innstilles, jf. straffeprosesslovens kap. 31. Det har imidlertid vært ulik praksis med hensyn til postering av disse utgiftene. Flere har postert utgiftene under kap. 471 Statens erstatningsansvar. Dette er den mest naturlige postering, sett hen til utgiftenes art.

       Det foreslås derfor at utgifter til saksomkostninger og erstatninger til de som blir frifunnet i straffesaker eller hvor forfølgingen innstilles, heretter skal føres under kap. 471 Statens erstatningsansvar.

       I denne forbindelse foreslås det at kap. 414, post 11 reduseres med 1 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 471, post 71 foreslås økt med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6.2 Post 21 Utgifter til bobehandling

Sammendrag

       Posten dekker utgifter i forbindelse med skifterettens bobehandling/granskning i boer hvor det er mistanke om økonomisk kriminalitet.

       Ordningen ble evaluert høsten 1993. Erfaringene med tiltaket er klart positive. De fleste boene bruker garantimidlene til revisorgjennomgang. Den utvidede bruk av revisorer regnes som hovedgrunnen til at resultatene under garantiordningen er så gode. Spesielt har dette forbedret politiets evne til å etterforske konkurssakene. Videreføring av ordningen er et av tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fra februar 1995.

       I 1995 er det gitt fullmakt til å stille nye garantitilsagn for inntil 4,1 mill. kroner. Totalrammen for nye og gamle tilsagn i 1995 er 12,96 mill. kroner. Foreløpige tall i år viser at skifterettene gjør stadig mer bruk av ordningen. For å sikre fortsatt bobehandling i de ønskede sakene, er det nødvendig med en utvidelse av fullmakten til å gi nye garantitilsagn.

       Det foreslås å øke Justisdepartementets ramme for å gi nye garantitilsagn i 1995 med 2,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Det antas at en slik utvidelse av adgangen til å gi nye garantitilsagn ikke fører til økt bevilgningsbehov på posten. Det er dog usikkerhet knyttet til dette.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak X.

5.7 KAP. 430 KRIMINALOMSORG I ANSTALT

5.7.1 Overføring av fjernhjelpleire fra Direktoratet for sivilt beredskap til Kriminalomsorg i anstalt

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap.

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 0,56 mill. kroner. Videre foreslås en økning av bevilgningen under post 11 med 0,11 mill. kroner. Det foreslås opprettet 5,5 stillinger under kap. 430 mot tilsvarende inndragning under kap. 481, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15. Komiteen viser for øvrig til pkt. 5.14 under kap. 481.

5.7.2 Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren

Sammendrag

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 12,102 mill. kroner. Videre foreslås opprettet 52 stillinger under kap. 430. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.

       I alt foreslås derfor opprettet 57,5 stillinger. Bevilgningen under post 01 foreslås økt med 12,662 mill. kroner, og post 11 foreslås økt med 0,11 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Når det gjelder forslaget om bevilgning med 0,11 mill. kroner under post 11 vises det til pkt. 5.7.1 og pkt. 5.14.

       Når det gjelder forslaget om bevilgning av 12,102 mill. kroner under post 01 og forslaget om opprettelse av 57,5 stillinger viser komiteen til merknader under pkt. 5.15.

5.7.3 Spesialanstalten for innsatte med store atferdsavvik

Sammendrag

       Det vises til Stortingets beslutning 17. november 1992 om bygging av spesialanstalten på bakgrunn av St.meld. nr. 56 (1991-1992) og Innst.S.nr.18 (1992-1993).

       Prosjekteringen av anstalten har så langt gått etter de planer som er lagt. Justisdepartementet har i den senere tid fått sterke indikasjoner på at økt samarbeid og bedre kompetanse både innenfor helsevesenet (psykiatrien) og fengselsvesenet kan ha redusert omfanget av gruppen innsatte ( « gråsoneklientellet ») med behov for slike særskilte fengselsplasser. På denne bakgrunn vil Justisdepartementet gjennomføre en ny kartlegging av omfanget av gruppen og de behov fengselsvesenet har. Som en følge av dette vil byggingen av spesialanstalten bli noe forsinket.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er fremkommet indikasjoner fra fagfolk om at det er redusert behov for den planlagte spesialanstalten. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at denne gruppen får et best mulig tilbud. Dersom det skal være grunnlag for disse medlemmer til å endre sitt standpunkt vedrørende bygging av spesialanstalten for innsatte med store atferdsavvik, er det påkrevet med grundig dokumentasjon og vurderinger fra fagfolk om endrede behov. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til utsettelse av byggingen av spesialanstalten.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst.S.nr.18 (1992-1993) der Sosialistisk Venstreparti gikk imot planene om å bygge et spesialfengsel for « gråsoneklientell ».

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti er svært skeptiske til en ytterligere forsinkelse av spesialanstalten for innsatte med store atferdsavvik. Disse medlemmer forutsetter at departementet snarest, og senest i løpet av inneværende år, kommer tilbake til Stortinget med saken.

5.8 KAP. 435 KRIMINALOMSORG I FRIHET

Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren

Sammendrag

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 0,547 mill. kroner. Videre foreslås opprettet 3 stillinger under kap. 435. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15 når det gjelder forslaget om bevilgning og opprettelse av 3 stillinger.

5.9 KAP. 440 POLITI- OG LENSMANNSETATEN

5.9.1 Styrking av driftsbudsjettet

Sammendrag

       Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning til en generell styrking av driftsbudsjettet på 50 mill. kroner, fordelt med 25 mill. kroner på post 01 og 25 mill. kroner på post 11. Forslaget skal bl.a. sikre en sterk satsing på bekjempelse av voldskriminalitet og oppfølging av Regjeringens forebyggingsprogram « Trygghet og nærhet i hverdagen ».

       I perioden 1990 til 1995 har antall stillinger økt med over 1700, hvorav over 1300 har vært tjenestemannsstillinger. Det er ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til at opprettelser av et så stort antall stillinger fører til økt lokalbehov, økt husleie og økt utstyrsbehov m.v.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15.

5.9.2 Tiltak for å bedre rekrutteringen i visse politidistrikter i Nord-Norge

Sammendrag

       Det har lenge vært problemer med å rekruttere politiutdannet personell til visse politidistrikter i Nord-Norge, jf. bl.a. B.innst.S.nr.4 (1994-1995). Justisdepartementet har tidligere beordret over halvparten av aspirantene fra Politiskolen til politidistrikter med rekrutteringsproblemer. Da Politihøgskolen ble opprettet, ble det bestemt at plikttjenesten etter endt utdanning skulle opphøre. Dermed bortfalt også den adgang Justisdepartementet har hatt til å beordre politi- og lensmannsbetjenter i pliktåret.

       Det har vist seg å være vanskelig å få besatt stillinger for politiutdannet personell ved enkelte tjenestesteder. Sommeren 1994 måtte Justisdepartementet beordre tjenestemenn for å få besatt stillinger ved de mest utsatte politidistriktene i Nord-Norge. Beordringene medførte negative reaksjoner fra de tilsatte i politi- og lensmannsetaten. Pr. 31. januar 1995 var det i alt 41 ubesatte polititjenestemannsstillinger i Nord-Norge, 27 stillinger var besatt ved beordrede tjenestemenn og 21 stillinger var besatt av ufaglært personell.

       I september 1994 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med mandat bl.a. å kartlegge rekrutteringsproblemene. Arbeidsgruppen har foreslått en rekke kortsiktige og langsiktige tiltak. Gruppen fikk også i oppdrag å fremme forslag til stimuleringstiltak for å sikre stabil arbeidskraft i disse områdene.

       Som kortsiktige tiltak foreslo arbeidsgruppen målrettet informasjon overfor politihøgskolestudentene, hjelp til nyansatte til å etablere et sosialt nettverk, tilgang på bolig og barnehageplasser, mulighet for faglig videreutvikling, informasjon om reglene for flyttegodtgjøring, vurdere alternativer innenfor lønnssystemet, tillegg på B-tabellen, 1 uke ekstra ferie i året, studiepermisjon med lønn og tildeling av utstyr og velferdsmidler.

       Som langsiktige tiltak foreslo arbeidsgruppen å vurdere politiutdanning i Nord-Norge, aktivt arbeide for å rekruttere politihøgskolestudenter fra utkantstrøk og tildele stipend til studenter ved Politihøgskolen mot bindingstid.

       En er kommet i gang med gjennomføringen av en del av tiltakene. Informasjon til politihøgskolestudentene om de aktuelle politidistriktene er sett på som ekstra viktig og politimestrene i Vest-Finnmark, Troms og Bodø er gitt i oppdrag å reise til politihøgskolen med et informasjonsopplegg for studentene. Spørsmålet om en egen politiutdanning i Nord-Norge er under utredning, og saken vil bli redegjort for i statsbudsjettet for 1996.

       På kort sikt legges til grunn at det vil virke rekrutteringsfremmende at de som arbeider ved tjenestesteder som har rekrutteringsproblemer får høyere lønn. Dette kan gjøres ved at disse tjenestemennene gis et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B). Muligheten til å kunne ta studiepermisjon med lønn vil også være en rekrutteringsfremmende faktor. Det foreslås derfor en virkemiddelordning for politi- og lensmannsetaten som er tilsvarende den som gjelder i skoleverket for perioden 1. august 1993 - 31. juli 1996, og som Regjeringen nå foreslår forlenget fram til 31. desember 1997. Størrelsen på tilleggene skal fastsettes i samsvar med det som gjelder i skolesektoren. Skoleverket har hatt tilsvarende problemer med rekruttering til lærerstillinger i Nord-Norge. Erfaringer fra skoleverket viser at innføring av en virkemiddelordning har hatt reell betydning når det gjelder å søke stilling i nord og også for å fortsette i stillingen. Skoleverket kan særlig vise til at innføring av et B-tillegg og studiepermisjon med lønn har hatt god effekt.

       For å bedre politidekningen og styrke politi- og lensmannsetaten i Nord-Norge m.v. gjennomføres for perioden 1. august 1995 - 31. desember 1997 følgende virkemiddeltiltak:

       Polititjenestemenn med godkjent utdanning som er tilsatt ved tjenestesteder i Nordland og Sør-Troms hvor 20 % eller mer av stillingene er ubesatt eller besatt ved beordrede tjenestemenn eller ufaglært personell, får et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B), trinn 26.

       Polititjenestemenn med godkjent utdanning som er tilsatt ved tjenestesteder i Nord-Troms (kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy) og Finnmark hvor 20 - 30 % av stillingene er ubesatt eller besatt ved beordrede tjenestemenn eller ufaglært personell, får et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B), trinn 13.

       Polititjenestemenn med godkjent utdanning som er tilsatt ved tjenestesteder i Nord-Troms og Finnmark hvor underdekningen er 30 % eller større, gis et årlig lønnstillegg etter Statens lønnsregulativ, Tilleggstabell (tabell B), trinn 26.

       Polititjenestemenn tilsatt ved tjenestesteder i Nord-Troms og Finnmark hvor 30 % eller mer av stillingene er ubesatt eller besatt med beordrede eller ufaglært personell, kan velge mellom lønnstillegg og studiepermisjon med lønn, etter avtale om 5 års plikttjeneste med politimesteren i det aktuelle distrikt. Departementet vil fastsette nærmere regler.

       Kostnadene for en slik virkemiddelordning er på årsbasis beregnet til 6,7 mill. kroner. Merutgiftene i 1995 blir på ca 2,0 mill. kroner. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 2,0 mill. kroner på post 01.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget til bevilgning av 2 mill. kroner under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse støtter Regjeringens forslag til avhjelping av rekrutteringsproblemene i Nord-Norge, men vil understreke at dette ikke er en varig løsning på problemene i Nord-Norge. Disse medlemmer vil understreke betydningen egen politiutdanning i Nord-Norge vil ha for rekrutteringen av polititjenestemenn i landsdelen. Erfaringer fra medisinerutdanningen i Tromsø viser at det er lettere å dekke behovet i egen landsdel når en har utdanningen i regionen.

       Disse medlemmer peker videre på at utdanningskapasiteten av polititjenestemenn ikke er tilstrekkelig, og mener at dette må tale sterkt for en forsering av utredningsarbeidet vedrørende politiutdanning i Nord-Norge.

       Komiteen viser for øvrig til pkt. 5.15.

5.9.3 Økokrim - ny stilling

Sammendrag

       Det foreslås opprettet en ny fast stilling som førstestatsadvokat under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten. Stillingen foreslås plassert ved Økokrim, og er et ledd i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Det legges særlig vekt på å øke innsatsen i forhold til hvitvasking og inndragning av utbytte fra straffbare handlinger. Merutgiften dekkes innenfor Økokrims rammer for 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av ny fast stilling som førstestatsadvokat, jf. forslag til vedtak V.

5.9.4 Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren

Sammendrag

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 6,68 mill. kroner.

       Videre foreslås opprettet 39 stillinger under kap. 440. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder forslaget om opprettelse av stillinger og forslag til bevilgning til merknader under pkt. 5.15.

5.9.5 Funksjonærstillinger

Sammendrag

       4,2 stillingshjemler foreslås opprettet under kap. 440 mot tilsvarende inndragning under kap. 410, jf. omtale under kap. 410.

       Det foreslås en økning av bevilgningen under kap. 440, post 01 med 0,6 mill. kroner. Videre foreslås en økning av bevilgningen under kap. 440, post 11 med 0,17 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.15.

5.9.6 Post 45 Store nyanskaffelser

Sammendrag

       Det foreslås en reduksjon av investeringsbevilgningen i politi- og lensmannsetaten med 15 mill. kroner. Reduksjonen innebærer et noe lavere aktivitetsnivå i 1995 enn opprinnelig planlagt. Hovedtrekkene i satsingen på investeringer i materiell og IT står fortsatt fast.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke politi- og lensmannsetatens behov for investeringer i materiell, edb og IT. Disse medlemmer vil peke på at reduserte bevilgninger på denne posten er i strid med justiskomiteens prioriteringer i B.innst.S.nr.4 (1994-1995), der det heter:

       Disse medlemmer er videre kjent med at det er bare 120 lensmannskontorer som har tatt i bruk programmet ADMISYS, selv om utstyret til å operere ADMISYS finnes ved alle lensmannskontorer. Utvikling og utplassering av utstyret startet i 1989. Det synes etter disse medlemmers oppfatning lite tilfredsstillende at det foretas reduksjon på investeringsbudsjettet når det i etaten er mange tilsvarende oppgaver som er uløst.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om kutt på 15 mill. kroner på kap. 440 post 45.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Regjeringens forslag om å redusere kap. 440 post 45 Store nyanskaffelser med 15 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at dette er meget uheldig av en rekke grunner. Det er i etaten avdekket et stort behov for investeringer i IT, biler og samband. Tjenestevåpensituasjonen er uholdbar på mange politikammer. Etaten står samtidig overfor store investeringer i nye uniformer. Disse medlemmer vil med denne begrunnelsen gå imot regjeringens forslag til nedskjæring.

5.10 KAP. 440 POST 01 OG 11 OPPSUMMERING

Sammendrag

       Totalt foreslås en tilleggsbevilgning under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten postene 01 og 11 på 59,45 mill. kroner, fordelt med 34,28 mill. kroner på post 01 Lønn og godtgjørelser og 25,17 mill. kroner på post 11 Varer og tjenester. Det foreslås en reduksjon av bevilgningen under post 45 med 15,0 mill. kroner. I alt foreslås opprettet 44,2 stillinger på kap. 440.

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder forslaget om bevilgninger under post 01 og 11, samt forslag om stillinger, til pkt. 5.9.1, pkt. 5.9.2, 5.9.5 og 5.15. Når det gjelder forslaget om bevilgning under post 45 vises til pkt. 5.9.6.

5.11 KAP. 444 POLITIETS MATERIELLTJENESTE

Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren

Sammendrag

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 01 med 0,871 mill. kroner. Videre foreslås opprettet 5 stillinger under kap. 444. Det vises til omtale av denne saken under eget punkt.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til pkt. 5.15.

5.12 KAP. 449 STATENS INNKREVINGSSENTRAL

Sammendrag

       Statens innkrevingssentral (SI) har de senere år fått en betydelig økning i saksmengden. En investering i nye applikasjoner kan bidra til en effektivisering, slik at SI f.eks. kan tilføres ytterligere saker fra Statens lånekasse for utdanning uten at det er nødvendig med bemanningsøkning fra 1997 og fremover. De aktuelle investeringene vil være:

       Investeringene forventes å bidra til økte inntekter på ca 15 mill. kroner fra 1996.

       Investeringene beløper seg til 12 mill. kroner, og foreslås fordelt på 1995 og 1996. Det foreslås derfor at det i statsbudsjettet for 1995, under kap. 449 Statens innkrevingssentral, post 11 Varer og tjenester, gis en tilleggsbevilgning på 6,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

5.13 KAP. 471 STATENS ERSTATNINGSANSVAR

Sammendrag

       Det foreslås en økning av bevilgningen under post 71 med 1,0 mill. kroner, jf. omtale under kap. 414 Undersøkelses- og domsutgifter.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under kap. 414, post 11, jf. pkt. 5.6.1.

5.14 KAP. 481 DIREKTORATET FOR SIVILT BEREDSKAP

Sammendrag

       Overføring av fjernhjelpleire fra Direktoratet for sivilt beredskap til Kriminalomsorg i anstalt.

       Med utgangspunkt i St.meld. nr. 24 (1992-1993) pågår det en omorganiseringsprosess i Sivilforsvaret som skal redusere kostnadene knyttet til administrativ drift. I tillegg til sammenslåing av tjenestesteder og en reduksjon i antall tilsatte skal det avhendes sivilforsvarsanlegg som etaten ikke lenger har behov for.

       Som en følge av Justisdepartementets beslutning i januar 1995 om ny kretsstruktur for sivilforsvaret, skal tre fjernhjelpleire i henholdsvis Vestfold, Ryfylke og Nord-Trøndelag avhendes. Leirene overføres vederlagsfritt fra Direktoratet for sivilt beredskap til Kriminalomsorg i anstalt. Kriminalomsorgen leier allerede i dag vesentlige deler av bygningsmassen til korttidssoning og overtar nå alle de tre leirene for dette formål. De tilsatte blir tilbudt overføring til kriminalomsorgen med fortsatt tjeneste på arbeidsstedet.

       Bevilgningen under kap. 481, post 01 foreslås redusert med 0,56 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 481, post 11 foreslås redusert med 0,11 mill. kroner. Det foreslås en økning av bevilgningen under kap. 430, post 01 med 0,56 mill. kroner. Videre foreslås en økning av bevilgningen under kap. 430, post 11 med 0,11 mill. kroner. 5,5 stillinger foreslås opprettet under kap. 430 mot tilsvarende inndragning under kap. 481, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslagene om nedsettelse av kap. 481 post 01 med 0,56 mill. kroner og post 11 med 0,11 mill. kroner. Komiteen viser for øvrig til pkt. 5.15 og pkt. 5.7.1.

5.15 OVERFØRING AV PERSONELL FRA FORSVARET TIL JUSTISSEKTOREN

Sammendrag

       Prøveprosjektet for overføring av overtallig sivilt personell fra Forsvaret til justissektoren er bl.a. omtalt på s. 83 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995). Prøveprosjektet er avsluttet. Totalt er 99 personer overført til justissektoren.

       Justisdepartementets utgifter i 1994 skulle vært dekket ved en tildeling fra Administrasjonsdepartementets kap. 1537 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte. Ved en inkurie ble de nødvendige budsjettekniske disposisjonene ikke foretatt innen 31. desember 1994. Dette førte til en utilsiktet reduksjon i de overførte driftsbevilgningene for kriminalomsorgen fra 1994 til 1995.

       For å dekke Justisdepartementets utgifter i 1994 foreslås en tilleggsbevilgning på 1,767 mill. kroner under kap. 430, post 01 og 0,052 mill. kroner under kap. 435, post 01.

       Det foreslås opprettet 99 stillinger i justissektoren med følgende fordeling:

Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt 52 stillinger

Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet 3 stillinger

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten 39 stillinger

Kap. 444 Politiets materielltjeneste 5 stillinger

       Det er ikke nødvendig å foreslå tilsvarende inndragning av stillinger under Forsvarsdepartementet, da Forsvarsdepartementet er gitt fullmakt av Stortinget til bl.a. å inndra stillingshjemler, jf. B.innst.S.nr.7 (1994-1995), vedtak II pkt. A.

       Det er tilsatt personer i kontorstillinger i fengselsvesenet og i friomsorgen samt i politi- og lensmannsetaten. Videre er det foretatt tilsettinger innen arbeidsdriften i fengselsvesenet.

       Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet er enige om en rammeoverføring på kr 205.000 pr. stilling (helårsvirkning). Beløpene nedenfor er veid i fht. tiltredelsesdato ved det enkelte ansettelsesforhold.

       Et flertall av de tilsatte har fått permisjon fra sine stillinger i Forsvaret. Dersom noen av de tilsatte skulle velge å gå tilbake til Forsvaret ved permisjonstidens utløp, er det enighet mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet om at stillingene skal kunngjøres internt i Forsvaret på nytt. Disse stillingene vil bli forbeholdt tilsatte innenfor prosjektets målgruppe.

       Det foreslås en økning under kap. 430, post 01 med 10,335 mill. kroner, og en økning under kap. 435, post 01 med 0,495 mill. kroner. Videre foreslås en økning under kap. 440, post 01 med 6,68 mill. kroner, og en økning under kap. 444, post 01 med 0,871 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til forslaget ovenfor om dekning av utgifter i 1994.

       Det foreslås tilsvarende reduksjon under Forsvarsdepartementets budsjettkapitler når det gjelder utgiftene i 1995, jf. omtale under Forsvarsdepartementet.

       Prosjektet blir nå evaluert, og det vil bli gitt en orientering om evalueringen i budsjettproposisjonen for 1996.

Komiteens merknader

Kap. 430

Post 01

       Komiteen viser til at Regjeringen under pkt. 5.7.1 har foreslått økning av post 01 med 0,56 mill. kroner (mot tilsvarende inndragning under kap. 481).

       Komiteen viser videre til at Regjeringen under pkt. 5.7.2 har foreslått å øke post 01 med 12,102 mill. kroner. Samlet forslag om økning under post 01 er etter dette 12,662 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 11

       Komiteen viser til merknader under pkt. 5.14 og til pkt. 5.7.1.

Kap. 435

       Komiteen viser til at Regjeringen foran, og under pkt. 5.8 har foreslått økning av bevilgningen under post 01 med 0,547 mill. kroner i forbindelse med opprettelsen av tre stillinger.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

Kap. 440

Post 01

       Komiteen viser til Regjeringens forslag under pkt. 5.9.1 om økt bevilgning med 25 mill. kroner, og til forslag under pkt. 5.9.2 om forhøyelse med 2 mill. kroner. Videre vises det til Regjeringens forslag foran, og under pkt. 5.9.4 om forhøyelse med 6,68 mill. kroner. Videre har Regjeringen foreslått økning med 0,6 mill. kroner, jf. pkt. 5.3 og 5.9.5.

       Samlet har Regjeringen under post 01 foreslått en økning på 34.280 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor til bevilgningen under kap. 440 post 01.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, viser til sine respektive forslag nedenfor om tilleggsbevilgninger under post 01 ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag i proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot tilleggsbevilgninger til politiet.

Post 11

       Regjeringen har under pkt 5.9.1 foreslått en økning under post 11 med 25 mill. kroner. Videre har Regjeringen under pkt. 5.9.5 og 5.3 foreslått økning med 0,17 mill. kroner. Samlet forslag til bevilgningsøkning under post 11 er etter dette 25,17 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor til bevilgningen under kap. 440 post 11.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, viser til sine respektive forslag nedenfor om tilleggsbevilgninger under post 11 ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot tilleggsbevilgninger til politiet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener Regjeringens forslag er utilstrekkelig. Disse medlemmer vil peke på at bekjempelse av kriminaliteten, ikke minst kampen mot vold, vil kreve stor innsats av politi- og lensmannsetaten fremover. En viktig del av det kriminalitetsforebyggende arbeidet er at overtredelser blir oppklart og pådømt. Flertallet på Stortinget har gjennom flere år sørget for økte ressurser til politi- og lensmannsetaten, for å frigjøre polititjenestemenn til bl.a. å drive forebyggende arbeid i gater, tettstedsmiljøer, drive oppsøkende arbeid i belastede miljøer, skoler og andre institusjoner. Disse medlemmer understreker at en styrking av driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten må innebære en sterkere satsing for å forebygge og oppklare lovbrudd. Disse medlemmer vil understreke betydningen et synlig politi har for tryggheten i samfunnet. Disse medlemmer vil peke på at en nærpolitimodell vil gi politiet større mulighet til oversikt over bl.a. gjenger og voldsmiljøer. Disse medlemmer er tilfreds med Justisministerens understreking av nærpolitimodellens betydning, men registrerer at det er langt mellom teori og praksis. Disse medlemmer vil bemerke at en ytterligere utvidelse av driftsbudsjettet for politi- og lensmannsetaten vil være et viktig virkemiddel for å gi etaten mulighet til en forsterket innsats.

       Disse medlemmer foreslår en styrking av driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten kap. 440 post 01 og 11 med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget nedenfor fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår at bevilgningene under kap. 440 post 01 og 11 forhøyes med henholdsvis 20 mill. kroner og 10 mill. kroner, til sammen 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.4 (1994-1995) der Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke bevilgningene til politiet som del av en samlet økning av innsatsen for å bedre levekår i Indre Oslo Øst, samt midler til planlegging av en lokalpolitistasjon på Grønland. Disse medlemmer mener det er behov for økte bevilgninger til politiet, samtidig som tilbud om behandlingsplasser for rusmiddelmisbrukere er viktig også for å forebygge kriminalitet. Disse medlemmer viser til forslag om dette under kap. 16.

       Komiteens medlem representanten Bråthen vil understreke at en slik økning i driftsbudsjettet gjøres for å sette politiet i stand til å løse viktige oppgaver så som bekjempelse av volds- og vinningskriminalitet. Dette medlem vil påpeke at det kan synes som enkelte deler av politiet prioriterer på en annen, og etter dette medlems menings uakseptabel måte. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til oppslag i VG lørdag 27. mai hvor politiinspektør Roger Andresen i Oslo-politiet oppgir at man i sommer vil intensivere jakten på dem som leier polakker til arbeid som ikke er basert på jordbruk. Dette medlem ser ikke på dette som en oppgave som skal prioriteres foran å oppklare eksempelvis innbrudd. Dette medlem vil signalisere at ovennevnte eksempel på prioriteringer etter dette medlems oppfatning viser liten forståelse for hva som er viktige oppgaver for politiet, og dette medlem håper i så måte at dette eksempelet ikke er representativt for etaten.

Kap. 444

       Komiteen viser til forslag foran og under pkt. 5.10 om økt bevilgning med 0,871 mill. kroner under post 01.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 1710 med flere kapitler

       Komiteen viser til følgende forslag til bevilgningsendringer fremsatt under pkt. 15.1, kap. 1710 og følgende kapitler:

endring

mill. kroner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til de ovenfor referert forslag til bevilgningsendringer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til B.innst.S.nr.7 (1993-1994), der et flertall uttalte:

       Disse medlemmer legger dette til grunn, og vil gå imot Regjeringens forslag til kutt på kap. 1710, 1719, 1720, 1733, 1735 under Forsvarsdepartementet.

       Disse medlemmer viser til forslag fra komiteens flertall under pkt. 16.42 nedenfor om 8 mill. kroner i økt bevilgning på kap. 1790 Kystvakten.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende inndekningsforslag:

       Disse medlemmer vil stemme for de økningene under Justisdepartementets budsjett som fremgår av omtalen foran.

Forslag til stillinger

Kap. 430

       Komiteen viser til at Regjeringen under pkt. 5.7.1 har foreslått opprettet 5,5 stillinger under kap. 430 mot tilsvarende inndragning under kap. 481 (pkt. 5.14).

       Komiteen viser videre til at Regjeringen under pkt. 5.7.2 og 5.15 har foreslått opprettet 52 stillinger under kap. 430 mot tilsvarende nedsettelse under Forsvarsdepartementet. I alt foreslås derfor opprettet 57,5 stillinger.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

Kap. 435

       Komiteen viser til omtale foran og under pkt. 5.8 av Regjeringens forslag om opprettelse av tre stillinger under kap. 435 Kriminalomsorg i frihet, mot tilsvarende inndragning under Forsvarsdepartementet.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag jf. forslag til vedtak V.

Kap. 440

       Komiteen viser til omtale under pkt. 5.3 av Regjeringens forslag om omdisponering av 4,2 stillingshjemler fra kap. 410 til kap. 440.

       Komiteen viser videre til forslag foran om overføring av 39 stillinger under Forsvarsdepartementet til kap. 440.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

       Komiteen viser til at det under pkt. 5.9.3 er foreslått opprettet en ny fast stilling under Økokrim. Samlet økning i antall stillinger under kap. 440 blir etter dette 44,2.

Kap. 444

       Regjeringen foreslår foran økning med fem stillinger under kap. 444 Politisk materielltjeneste, mot inndragning av fem stillinger under Forsvaret.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

Inndragning av stillinger under Forsvarsdepartementet

       Det vises til at Regjeringen forutsetter inndragning av 99 stillinger under Forsvarsdepartementet, jf. tilsvarende antall nye stillinger under Justisdepartementet.

       Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet er gitt fullmakt av Stortinget til bl.a. å inndra stillingshjemler, jf. B.innst.S.nr.7 (1994-1995), vedtak II pkt. A.

6. Kommunal- og arbeidsdepartementet

6.1 PROGRAMKATEGORI 13.10 ADMINISTRASJON M.V.

6.1.1 Kap. 502 Valgutgifter

Post 25 Folkeavstemning om EU

Sammendrag

       I 1994 bevilget Stortinget til sammen 73 mill. kroner på statsbudsjettets kap. 502, post 25 til dekning av nødvendige utgifter i forbindelse med gjennomføringen av folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU. Bevilgningen fordelte seg med 55 mill. kroner til refusjon av kommunenes utgifter, og 18 mill. kroner til departementets samlede utgifter, herunder tilskudd til NTB, forskning m.v.

       I St.prp. nr. 57 (1993-1994), som ligger til grunn for bevilgningen, ble det forutsatt at bevilgningen skulle gjøres overførbar, da det var forventet at mesteparten av utgiftene ville bli dekket i 1995. Dette framgår klart av proposisjonen. Ved en feil kom denne forutsetningen ikke inn i tilrådingen som ligger til grunn for Stortingets budsjettvedtak. Som følge av dette er det nødvendig å be om en gjenbevilgning på budsjettet for 1995 for å få dekket de påløpte kostnadene. Samtidig er det nødvendig å øke den opprinnelige bevilgningen på 73 mill. kroner for å dekke de totale kostnadene.

       Statsregnskapet for 1994 viser et forbruk på kr 13.628.339 til EU-avstemningen i 1994.

       Folkeavstemningen vil koste i alt ca 85,4 mill. kroner. Fratrukket de 13,6 mill. kroner som ble brukt i 1994, gjenstår et udekket behov på 71,8 mill. kroner. På denne bakgrunn vil Regjeringen foreslå en tilleggsbevilgning på 75 mill. kroner på statsbudsjettet 1995, kap. 502, post 25 Folkeavstemning om EU.

       Bevilgningen skal i det vesentlige brukes til å dekke refusjon til kommunene for nødvendige utgifter i forbindelse med folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU, jf. loven om folkeavstemningen, § 13. I tillegg skal statens utgifter i forbindelse med folkeavstemningen dekkes.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 75 mill. kroner under kap. 502 ny post 25.

6.2 PROGRAMKATEGORI 13.20 INNVANDRING

6.2.1 Innledning

Sammendrag

       Antall nye asylsøkere til Norge ligger nå på det laveste nivået siden 1985. Den store nedgangen i antall personer som søker asyl her i landet siden 1993, kombinert med at personer som er innvilget en arbeids-/oppholdstillatelse er blitt bosatt, har redusert behovet for mottaksplasser kraftig. Siden april 1994 og fram til 1. april 1995 har 12.300 mottaksplasser blitt avviklet. Dersom dagens utvikling fortsetter vil det være behov for å redusere antall plasser i statlige mottak for asylsøkere og flyktninger ytterligere.

       Nedgangen i behovet for mottaksplasser gjør at utgiftene til drift av statlige mottak reduseres. Reduksjonen i ankomsttallene for nye asylsøkere medfører også at det blir behov for å bosette færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i kommunene. Det betyr igjen at færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag enn tidligere forutsatt vil utløse integreringstilskudd til kommunene.

       Totalt sett har utviklingen på flyktningfeltet innenlands medført at det i dag er et mindre behov på programkategori 13.20 Innvandring sammenliknet med det vedtatte budsjettet. I tillegg har Kommunal- og arbeidsdepartementet fått overført totalt 208,3 mill. kroner i ubrukte bevilgninger på kap. 520, post 21 og kap. 521, post 60 fra 1994.

       På bakgrunn av den meget store usikkerheten som er knyttet til bevilgningsbehovet på programkategori 13.20 Innvandring, foreslår Regjeringen at man i denne omgang reduserer bevilgningen til drift av statlige mottak og integreringstilskudd med 250 mill. kroner. En nedjustering av bevilgningen med 250 mill. kroner vil innebære at en eventuell mindre økning i ankomsttallene for asylsøkere framover kan dekkes innenfor de disponible bevilgningene på programkategorien. Dersom det viser seg at dagens ankomsttall for asylsøkere holder seg utover i 1995, vil Regjeringen komme tilbake med forslag om ytterligere reduksjoner i bevilgningen på programkategori 13.20 Innvandring senere i år.

       I St.meld. nr. 17 (1994-1995) Om flyktningpolitikken foreslår Regjeringen en dreining av ressursbruken på flyktningfeltet fra bruk innenlands til økt satsing på forebyggende tiltak og beskyttelse til flyktninger og internt fordrevne i nærområdene til eksisterende krigs- og krisesituasjoner. Det vil totalt sett gi oss en bedre utnyttelse av vår ressursinnsats overfor verdens flyktninger, og innebære at Norge samlet sett gir beskyttelse og hjelp til flere flyktninger enn vi gjør i dag.

       Behovet for økt satsing på forebyggende tiltak i områder der det er grunn til å frykte at flyktningsituasjoner kan oppstå, og beskyttelse til flyktninger og internt fordrevne til eksisterende krigs- og krisesituasjoner er stort og tildels økende, jf. situasjonen i Nord-Irak, Bosnia-Hercegovina, Burundi og Rwanda. På den bakgrunn foreslår Regjeringen at 60 mill. kroner av mindrebehovet på programkategori 13.20 Innvandring omdisponeres til økt satsing på flyktningfeltet utenlands. For en nærmere omtale av forslaget om økt satsing på flyktningfeltet utenlands vises det til omtale under kap. 191 Flyktninger og menneskerettigheter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar dette til etterretning og viser til merknader under de enkelte poster nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre kan slutte seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til drift av statlige mottak og integreringstilskudd med 250 mill. kroner, da det viser seg at det faktiske behovet er redusert. Disse medlemmer vil imidlertid foreslå at beløpet omdisponeres til økt satsing på flyktningfeltet utenlands og til kvoteflyktninger og flyktningboliger slik at den lokale innsatsen overfor flyktninger ikke reduseres.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil påpeke at Regjeringa er i ferd med å stenge Norge for asylsøkere. Innføring av visumplikt, hardhendt avvisning og tvangsutsending har ført til at stadig færre mennesker på flukt fra krig og undertrykkelse kommer til Norge. Av de få som kommer, er det nå bare et rent symbolsk antall som får innvilget politisk asyl i Norge. I løpet av en 10-årsperiode fra 1983 har andelen som får politisk asyl gått ned fra ca 30 % til 0,4 % i 1993 og 1994. Denne politikken for « Festning Norge » som et foregangsland innafor « Festung Europa » fører også til at det blir spart inn store summer på budsjettene til flyktninghjelp. De foreslåtte kuttene på til sammen 250 mill. kroner på kap. 520 post 21 og kap. 521 post 60 er en videreføring av de store innsparingene som ble foretatt ved behandlinga av statsbudsjettet for 1995. Hvis disse kuttene blir vedtatt, vil Regjeringa i løpet av ett år - fra 1994-95 - ha fått en innsparingsgevinst på nærmere en milliard kroner ved å stenge grensene for mennesker på flukt.

       Dette medlem arbeider for en helt annen flyktningpolitikk enn den Regjeringa fører i dag. Dette medlem går mot Regjeringas forslag om reduksjon av kap. 520 post 21 og kap. 521 post 60. Å opprettholde disse bevilgningene fører sjølsagt ikke til noen vesentlig endring av asylpolitikken, men kan gi et økonomisk grunnlag for en litt mindre stivbeint og litt mer menneskelig praktisering av asylpolitikken i 2. halvår 1995.

       Dette medlem vil her bare trekke fram ett eksempel på hvor stivbeint og umenneskelig denne politikken er, ikke bare når det gjelder behandlinga av asylsøkere, men også når det gjelder behandlinga av kvoteflyktninger, altså flyktninger FN vurderer som reelle nok.

       Det gjelder flyktninger fra Al Tash-leiren i Irak. Menneskene her har flyktet fra Iran, og er i hovedsak iranske kurdere. I 1992 fremmet UNHCR 23 saker fra Al Tash-leiren for norske myndigheter. Men norske myndigheter godtar ikke FNs kvoteflyktninger uten videre, bare fem fikk komme til Norge! Men disse flyktningene, som nå er bosatt i Norge, har fortsatt sine foreldre og søsken, alle godkjent av FN som kvoteflyktninger, igjen i leiren i Irak.

       Å vende tilbake til Iran etter å ha flyktet fra landet, er farlig nok. Har du i tillegg vært politisk aktiv, er det så godt som umulig. Forholda i Al Tash-leiren er svært vanskelige. For de pårørende i Norge er den psykiske belastningen så stor at flere av dem har fått alvorlige helseplager. Det er en skam at norske myndigheter ikke har innvilget disse søknadene.

       Dette medlem vil under avstemningen støtte forslag om økt antall kvoteflyktninger og vil også gå inn for økte bevilgninger til nødhjelp.

6.2.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Sammendrag

       Det vedtatte budsjettet på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak er basert på at det gjennomsnittlig vil være behov for ca 5.000 plasser i statlige mottak for asylsøkere og flyktninger i 1995. Bevilgningsbehovet på denne posten avhenger av en rekke usikre faktorer, hvorav de viktigste er:

       Sammenliknet med de forutsetninger som er lagt til grunn for det vedtatte budsjettet på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak har det siden høsten 1994 kommet færre asylsøkere til landet enn tidligere antatt. I 2. halvår 1994 ankom det i gjennomsnitt 190 nye asylsøkere månedlig. Tilsvarende tall for de tre første månedene av 1995 er 130. Nedgangen i ankomsttallene for asylsøkere gjør at behovet for mottaksplasser reduseres, og Utlendingsdirektoratet fortsetter på den bakgrunn å bygge ned kapasiteten.

       Basert på den siste tids utvikling og Utlendingsdirektoratets planer for videre nedbygging av kapasiteten, ligger det an til at Utlendingsdirektoratet i gjennomsnitt vil disponere ca 3.500 plasser i statlige mottak i inneværende år. En nedjustering av det gjennomsnittlige kapasitetsbehovet med ca 1.500 plasser innebærer et mindrebehov under kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak på 170 mill. kroner, og et samlet bevilgningsbehov på 300 mill. kroner i 1995. Det understrekes imidlertid at det er knyttet meget stor usikkerhet til bevilgningsbehovet på denne posten.

       Bevilgningen på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak foreslås nedsatt med 170 mill. kroner fra 470 mill. kroner til 300 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1994-1995) (flyktningemeldinga). Disse medlemmer mener at norsk flyktningepolitikk er for restriktiv. Et antall på 22 innvilgede søknader om politisk asyl og 1.353 på humanitært grunnlag i 1994 understreker dette.

       Disse medlemmer mener at Norge bør forplikte seg til å ta imot flere overføringsflyktninger gjennom UNHCR.

       Disse medlemmer mener det er mest realistisk å forutsette at flyktningene må oppholde seg på statlige mottak, pga. vanskeligheter med å få bosatt folk i kommunene raskt. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag om økning av kap. 581 Bolig og miljøtiltak.

       Disse medlemmer vil foreslå at kap. 520 økes med 30 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 6.2.1 og går mot forslaget om nedsettelse med 170 mill. kroner under kap. 520 post 21, men vil subsidiært støtte at kap. 520 økes med 30 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

6.2.3 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

Post 04 Diverse inntekter

Sammendrag

       Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Nærmere bestemt kan utgifter som er knyttet til personer som kommer fra ODA-land (utviklingsland) og som er påløpt innen ett år etter ankomst til Norge godkjennes. Utgifter knyttet til integrering av flyktninger kan i henhold til statistikkdirektivene ikke innrapporteres.

       For 1995 er det vedtatt at 162 mill. kroner av utgiftene på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak skal innrapporteres som utviklingshjelp. I den forbindelse er det budsjettert med 162 mill. kroner inntekter på kap. 3520, post 04 Diverse inntekter.

       Som følge av at bevilgningen til drift av statlige mottak settes ned, reduseres det beløp Norge kan innrapportere som utviklingshjelp i henhold til statistikkdirektivene. På den bakgrunn foreslår Regjeringen at inntekten på kap. 3520, post 04 Diverse inntekter reduseres med 60 mill. kroner til 102 mill. kroner i 1995. Dette må ses i sammenheng med omdisponeringen av 60 mill. kroner fra kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge til kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter, jf. tekst under kap. 191 og kap. 195.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under kap. 195 post 21, pkt. 2.8.

6.2.4 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og integrering av innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Sammendrag

       På kap. 521, post 60 Integreringstilskudd er det vedtatt et budsjett på 2.050 mill. kroner. Nedgangen i ankomsttallene for asylsøkere fra 2. halvår 1994 medfører at det vil være behov for å bosette færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i kommunene enn tidligere antatt. Dette innebærer igjen at færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag vil utløse integreringstilskudd til kommunene i 1995, og at det følgelig oppstår et mindrebehov på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd. Gitt nedgangen i bosettingsbehovet inneværende år er det totale bevilgningsbehovet på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd i 1995 på 1970 mill. kroner.

       Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på posten settes ned med 80 mill. kroner.

       Samlet sett går bosettingen av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag bra. Kommunene tok i 1994 imot utfordringen om å delta i en nasjonal bosettingsdugnad for å få bosatt det store antall personer som kom hit til landet i løpet av 1993. Totalt ble det bosatt ca 11.800 personer i ca 250 kommuner i 1994. Selv om bosettingsarbeidet samlet sett går bra, er det imidlertid enkelte mindre grupper det kan være vanskelig å få bosatt. Dette gjelder særlig et lite antall personer med meget alvorlige funksjonshemminger.

       For å sikre raskere bosetting av personer med særlig alvorlige funksjonshemminger ble det fra 1. januar 1994 innført en ordning med et ekstra tilskudd på inntil kr 500.000 i inntil 3 år ved bosetting av denne gruppen. Totalt kan bosettingskommunen til en person med særlig alvorlige funksjonshemminger i dag få inntil kr 2.030.000 i tilskudd. Av dette utgjør ordinært integreringstilskudd kr 280.000, ekstra engangstilskudd for funksjonshemmede kr 250.000 og særskilt tilskudd for særlig alvorlig funksjonshemmede kr 1.500.000. I de svært ressurskrevende tilfellene dekker imidlertid dette ikke bosettingskommunens utgifter i mer enn 1-3 år. For å sikre rask bosetting av gruppen foreslår derfor Regjeringen at dagens ordning med et ekstra tilskudd på inntil kr 500.000 i inntil 3 år utvides til inntil 5 år. Tidsperioden vil da bli den samme som for integreringstilskuddsordningen. En utvidelse av tilskuddsordningen vil, som følge av at ordningen ble innført fra 1. januar 1994, først få budsjettmessige konsekvenser i 1997. Merutgiftene i 1997 knyttet til en slik utvidelse av tilskuddsordningen vil beløpe seg til 1,5 - 2 mill. kroner. Merutgiftene vil kunne oppveies av raskere bosetting for denne gruppen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at den refererte ordning for ekstra tilskudd i inntil tre år utvides til fem år, jf. forslag til vedtak XI.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at ankomsten av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag er lavere enn tidligere anslått. Regjeringens anslag for 1995 ligger over det faktiske antall ankomster så langt i år. Det er av den grunn behov for å bosette færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i kommunene enn tidligere forutsatt. Bevilgningene kan derfor justeres ned om en legger til grunn at ankomsttallene forblir de samme i perioden juni - desember 1995 som i perioden januar - mai 1995. Flertallet viser til at dette ikke får følger for integrering og bosetting av den enkelte flyktning eller person med opphold på humanitært grunnlag. Flertallet viser til at kap. 521 post 60 de siste årene har blitt justert opp som en følge av høyere ankomsttall enn beregnet, og finner det derfor naturlig at den også kan reduseres når anslagene synes å være for høye. Flertallet mener derfor det er forsvarlig å redusere kap. 521 post 60 med 150 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil stemme imot forslaget foran om ytterligere nedsettelse av kap. 521 post 60. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under 6.2.1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i løpet av komitébehandlingen har blitt flertall for ytterligere kutt på kap. 520, post 60 med 150 mill. kroner bl.a. med regjeringspartiets medvirkning. Disse medlemmer er forundret over at anslaget for mottak av flyktninger til Norge kan endre seg i dette omfang på få uker. Disse medlemmer viser til at den samlede inndragningen fra flyktningformål etter flertallets forslag nå er på 400 mill. kroner, mens forslaget om å øke innsatsen for flyktninger i nærområdene er på 60 mill. kroner. Disse medlemmer mener at dette er i strid med Regjeringens holdninger i flyktningmelding. Disse medlemmer viser videre til brev fra Kommunenes Sentralforbund til Kommunalkomiteen av 6. juni 1995 om lån og tilskudd til flyktningboliger der det bl.a. heter:

       Disse medlemmer viser videre til Husbankens informasjon til kommunene om Boligtilskudd 18. mai 1995 der det bl.a. heter:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil fremme forslag om å øke kap. 581, post 82 Boligtilskudd med 30 mill. kroner, jf. pkt. 16.25 i Innst.S.nr.220 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 6.2.1.

6.3 PROGRAMKATEGORI 13.20 ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET

6.3.1 Kap. 3530 Arbeidstilsynet

Post 01 Abonnementsinntekter

Sammendrag

       Posten benyttes til inntektsføring av både abonnementsinntekter og annonseinntekter for bladet « Arbeidervern ». Betegnelsen endres derfor til Abonnements- og annonseinntekter.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Sammendrag

       Forskrift om innkreving av gebyrer for myndighetenes kontroll med kjemiske stoffer og produkter er under endring. Gebyrinntektene etter forskriften skal dekke myndighetenes (Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for arbeidstilsynet) utgifter ved kontroll med kjemiske stoffer og produkter. Inntektene har i lengre tid vært lavere enn de faktiske utgiftene fordi gebyrsatsene ikke har vært regulert siden forskriften ble fastsatt i 1988-89.

       For å øke gebyrinntektene, arbeider Miljøverndepartementet (MD) som administrerer forskriften nå, med å endre forskriften. MD vil også endre forskriften med hensyn til gebyrets beregningsgrunnlag og beregningstidspunkt for at forskriften skal fungere mer rettferdig og risikobasert.

       Inntektsmålet for kjemikaliegebyrene er ført opp separat i Kommunal- og arbeidsdepartementets St.prp. nr. 1 (1994-1995) under kap. 3530, post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer. Inntektsmålet er på 4,18 mill. kroner, mens de faktiske inntektene etter gjeldende forskrift er anslått til å bli ca 2,36 mill. kroner. Det vil følgelig bli et underskudd i forhold til inntektsmålet for 1995 på 1,82 mill. kroner.

       Det foreslås at bevilgningen for 1995 under kap. 3530, post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer justeres ned med 1,82 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at kontrollen med kjemiske stoffer har stor betydning for helse, sikkerhet og miljø. Disse medlemmer vil advare mot en for stor gebyrbelastning på dette feltet. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til proposisjonen.

6.3.2 Kap. 537/3537 Elektrisitetstilsynet

Endring av etatsnavn

Sammendrag

       Fra april 1994 fikk Elektrisitetstilsynet ansvaret for tilsyn mv. med forbrukersikkerhet med hjemmel i lov om produktkontroll, jf. B.innst.S.nr.5 Tillegg nr. 2 (1993-1994) om opprettelse av et tilsynsapparat for kontroll med produkter og tjenester som forvaltes av Barne- og familiedepartementet.

       Med bakgrunn i ovenstående, har Barne- og familiedepartementet delegert myndighet til Elektrisitetstilsynet til også å føre tilsyn iht. Produktkontrolloven. Det nye virksomhetsområdet ønskes synliggjort ved å forandre etatens navn til Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE).

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.4 PROGRAMKATEGORI 13.40 SAMISKE FORMÅL

6.4.1 Kap. 541 Tilskudd til samiske formål

Omdisponering fra post 70 Tilskudd til samiske formål til ny post 90 Stiftelser

Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår å delta i stiftelsen « Árran - lulesamisk senter » i Tysfjord sammen med Nordland fylkeskommune og Tysfjord kommune. Hver av stifterne er enige om å bidra til stiftelsen med et beløp på kr 70.000. Det foreslås at det opprettes en ny post 90 Stiftelser under kap. 541 Tilskudd til samiske formål. Det foreslås videre at post 90 bevilges med kr 70.000 og at post 70 Tilskudd til samiske formål reduseres tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av kr 70.000 under ny post 90 mot reduksjon av post 70.

6.5 PROGRAMOMRÅDE 14 BOLIG, BOMILJØ OG BYGNINGSSAKER

6.5.1 Kap. 580 Bostøtte

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Husbankens bostøtteordning skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne anskaffe, og bli boende i en god og nøktern bolig. Bostøtte gis til husstander som bor i boliger med nøktern standard og som har en kombinasjon av lave inntekter og etter forholdene høye boutgifter.

       Blant annet som følge av den generelle rentenedgangen i samfunnet, ble bevilgningen redusert fra 1994 til 1995. Endring i sammensetningen av søkermassen medførte at utgifts- og inntektsutviklingen til bostøttemottakerne ble annerledes enn det som var lagt til grunn ved budsjetteringen av bevilgningen. Etter at 1. termins utbetaling er foretatt, viser det seg at boutgiftene ikke er redusert i samsvar med det som ble lagt til grunn ved budsjetteringen. Inntektsutviklingen har også vært svakere enn forutsatt ved budsjetteringen.

       På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til bostøtte med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 580 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke slutte seg til Regjeringens forslag om økning av rammen over bostøtteordningen som forvaltes av Husbanken. Dersom den bevilgede rammen ikke skulle strekke til for de som er berettiget innenfor regelverket må satsene justeres. Disse medlemmer ønsker å styrke den mer målrettede bostøtteordningen til pensjonister over Sosialdepartementets budsjett, og vil stemme imot forslagene til økte bevilgninger under kap. 580.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til forslag fremsatt av representanten Christiansen i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.5 (1994-1995). Dette medlem mener at sosiale ordninger av denne typen bør overføres til sosialbudsjettet slik at disse ytelsene ses i sammenheng. Dette medlem vil derfor gå imot å øke bevilgningen til bostøtte og mener Husbanken bør vurdere innstramninger i sine ordninger slik at vedtatt budsjett kan holdes.

6.5.2 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 76 Tilskudd til åpning av gjeldsforhandlinger

Sammendrag

       Tilskudd til åpning av gjeldsforhandlinger skal bidra til økt botrygghet. Borettslag som foretar rettslige gjeldsforhandlinger skal gis mulighet til å innfri skifterettens krav til sikkerhetsstillelse. Borettslagenes økonomiske problemer synes nå vesentlig mindre. Dette har, sammen med Husbankens utvidede fullmakter til å inngå utenrettslige gjeldsforhandlinger, redusert behovet for bevilgningen.

       Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.5.3 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 72 Rentestøtte

Sammendrag

       Rentestøtten utgjør differansen mellom renteinntekter og renteutgifter i Husbanken. Renteinntektene bestemmes av utlånsmassens volum og rentevilkår, mens renteutgiftene tilsvarende bestemmes av innlånsmassens volum og rentevilkår. Anslaget for rentestøtte i 1995 foreslås øket som følge av at forutsetningene som lå til grunn for budsjetteringen er blitt endret.

       Anslag for framtidig rentestøttebehov vil alltid være beheftet med en viss usikkerhet fordi anslagene nødvendigvis må baseres på forutsetninger om kundenes adferd, som igjen baseres på erfaringer fra tidligere år. Ved større endringer av adferd, slik situasjonen har vært de siste årene, både med hensyn til mislighold og refinansiering, vil usikkerheten ved anslagene øke.

       Husbankens regnskapstall for 1994 viser at faktisk utbetalt rentestøtte ble 84 mill. kroner høyere enn budsjettert. De viktigste årsakene til dette var for høye inntektsanslag for morarenter, for høy beregnet effekt på renteutgiftene ved overgang til kvartalsvise terminer og for lave utgiftsanslag for fondsutgifter. Dessuten ble volumet på utbetalinger og ordinære og ekstraordinære innbetalinger i 1994 forskjellig fra de anslag som ble gjort i forkant. Disse forholdene har betydning for rentestøtteanslaget for 1995.

       I tillegg til de avvik som er redegjort for over, er det også avdekket en feil i beregningen av Husbankens renteinntekter. Dette medførte at Husbankens renteinntekter ble overestimert. Som følge av dette ble behovet for rentestøtte underestimert.

       Med bakgrunn i ovenstående foreslås bevilgningen til rentestøtte for 1995 øket med 386 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader om å redusere renta i Husbanken for lån opptatt før 1. januar 1993 med 0,5 prosentpoeng i B.innst.S.nr.IV (1994-1995) og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlem ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1995 foreslo å avvikle Husbanken. Dette medlem tar til etteretning at flertallets vedtak til budsjett og innvilgningsrammer for Husbanken påfører norske skattebetalere ytterligere 386 mill. kroner i rentesubsidier.

       Dette medlem vil bemerke det ytterst kritikkverdige i at Kommunal- og arbeidsdepartementet som øverste ansvarlige myndighet for Husbanken ikke har evnet å beregne bankens renteinntekter korrekt.

6.5.4 Kap. 3574 Den Norske Stats Husbank

Post 04 Tilkjente saksomkostninger

Sammendrag

       På posten føres tilkjente saksomkostninger ved inkasso. Husbankens utvidede fullmakter til å ettergi gjeld ved utenrettslige gjeldsforhandlinger, samt den positive utviklingen i antall misligholdte lån, har redusert Husbankens tilkjente saksomkostninger betydelig.

       Bevilgningen foreslås redusert med kr  350.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 06 Forvaltningsgebyr

Sammendrag

       Forvaltningsgebyret innkreves av låntaker i forbindelse med termininnbetalingene. Lavere utlånsrammer og ekstraordinære innfrielser har ført til færre lån i 1995 sammenlignet med 1994. Med uendret forvaltningsgebyr fører dette til lavere inntekter.

       Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 07 Termingebyr, gjeldsforsikring

Sammendrag

       Termingebyret ved gjeldsforsikring skal dekke Husbankens administrasjonskostnader ved ordningen. Færre utestående lån og lavere etterspørsel etter ordningen medfører lavere inntekter under denne posten.

       Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.6 PROGRAMOMRÅDE 19 ARBEIDSMARKED

6.6.1 Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak. For å sikre et høyt nivå på formidlings- og veiledningskapasiteten i etaten uten at andre prioriterte oppgaver blir skadelidende, foreslås en styrking av de administrative ressursene. En utvidet innsats overfor langtidsledige 20-24 åringer vil videre kreve styrking av de administrative ressurser i arbeidsmarkedsetaten. Dette omfatter tilbud om en mer omfattende service med vekt på en grundig veilednings- og avklaringsprosess for å sikre en mest mulig effektiv bruk av arbeidsmarkedstiltakene.

       Det foreslås på denne bakgrunn å styrke kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten, post 01 Lønn og godtgjørelser med 10,5 mill. kroner. Dette tilsvarer 70 stillinger i 2. halvår.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning til 70 stillinger. Flertallet viser til at årsvirkningen av stillingøkningen blir 21 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor om økning av stillingsrammen utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener at det ikke kan godtgjøres at Regjeringens satsning på en såkalt « ungdomsgaranti » vil kunne føre til økt sysselsetting eller økt verdiskapning. Disse medlemmer viser videre til behandlingen av sysselsettingspolitikken i St.meld. nr. 2 der disse medlemmer fremholder at det viktigste bidraget for å få ned ledigheten i dagens konjunktursituasjon er å bedre arbeidsmarkedets virkemåte. Regjeringens politikk bidrar ikke til dette. En moderat nedbygging av arbeidsmarkedsetaten bør kombineres med opphevingen av det offentlige monopolet på formidling av arbeidskraft og en oppheving av konsesjonsordningene mht. utleie av arbeidskraft. Disse medlemmer mener Regjeringens politikk er inkonsistent når man på den ene siden reduserer mulighetene for korttidsansettelser og på den andre siden hevder å satse på sysselsetting for ungdom.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på sine bevilgningsforslag under behandlingen av universiteter og høyskoler, hvor det fremmes forslag som vil gi flere tusen unge mennesker utdanning og kompetansehevning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til den uro som har vært i arbeidsmarkedsetaten som en følge av budsjettnedskjæringene i statsbudsjettet for inneværende år. Som en følge av at en rekke 2-årshjemler er i ferd med å utgå, er stillingssituasjonen i etaten alvorlig. Situasjonen på arbeidsmarkedet gjør også at disse medlemmene mener det er behov for en ytterligere styrking av etaten og vil foreslå en bevilgningsøkning på 12 mill. kroner i forhold til proposisjonen som totalt tilsvarer omlag 150 stillinger. Disse medlemmer mener at stillingshjemlene bør settes inn i de byer og deler av landet som har størst problemer når det gjelder ungdomsledighet og eldre langtidsledige.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

6.6.2 Kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten

Ny post 80 Innfordret misbruk av dagpenger

Sammendrag

       Under behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) vedtok Stortinget å overføre ansvaret for inndrivning av fordringer ved misbruk av dagpenger fra Arbeidsmarkedsetaten til Statens Innkrevingssentral i løpet av 1995.

       Arbeidsdirektoratet har utarbeidet saksbehandlingsrutiner for oversendelse av saker til Statens Innkrevingssentral. I tillegg har direktoratet oppnevnt to arbeidskontorer som prøvekontorer, og prøveperioden er satt til 1. juni - 31. august i år. En tar sikte på at Statens Innkrevingssentral starter innkrevingen i løpet av annet halvår 1995.

       Samlet sett anslås det at Statens Innkrevingssentral vil kreve inn om lag 7,5 mill. kroner i 1995. De innkrevde dagpengene vil bli inntektsført på nyopprettet post 80 Innfordret misbruk av dagpenger under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten.

       Det opprettes en ny post 80 Innfordret misbruk av dagpenger under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten. Anslag for inntekter under posten i 1995 er 7,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.6.3 Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

Post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv, kan overføres

Sammendrag

       Budsjettet for 1995 gir rom for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 21.900 plasser under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Tiltaksopptrappingen for yrkeshemmede under kap. 592 er blitt noe lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette har sammenheng med at samlingen av ansvaret for yrkesrettet attføring i arbeidsmarkedsetaten har vært mer administrativt krevende enn forutsatt, særlig i overgangsåret 1994. Tiltaksnivået i 1994 på kap. 592 lå derfor 1.000 plasser under det planlagte. Det legges til grunn et gjennomsnittlig tiltaksnivå i 1995 på om lag 20.300, en økning på 2.600 plasser.

       På denne bakgrunn foreslås kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv, redusert med 100 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at Regjeringen ikke klarer å følge opp de vedtak Stortinget har fattet om tiltaksnivå for yrkeshemmede som reduseres med 1.600 for 1995. Denne gruppen er blant de svakest stilte på arbeidsmarkedet, og det er derfor viktig at tiltaksopptrappingen skjer etter de mål som er fastsatt.

       Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedsetaten har hatt problemer med å følge opp de mål som er fastsatt, etter at den såkalte « arbeidslinjen » ble innført. Disse medlemmer vil derfor be om at det i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 foretas en evaluering av ordningen for yrkeshemmede.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av « arbeidslinjen » for yrkeshemmede og fremme forslag om nødvendige tiltak for å styrke ordninga i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. »

       Disse medlemmer tar på denne bakgrunn proposisjonens forslag til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har merket seg at målsettingene for spesielle arbeidsmarkedstiltak ikke blir oppnådd og at bare ca 20 % av dem som gjennomgår attføring kommer i ordinært arbeid eller i kombinasjonsløsninger av lønnsarbeid og trygd. Dette medlem vil støtte forslaget om en evaluering av arbeidslinja, men kan ikke støtte tiltak for å styrke ordninga. Dette medlem kan ikke se at det er lagt fram resultater som viser at arbeidslinja fører til at folk får arbeid. Tvert imot fungerer arbeidslinja som et velklingende dekknavn for å begrense folks trygderettigheter. Dette medlem legger fram følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa foreta en evaluering av effektene av arbeidslinja for yrkeshemmede og trygdede. »

6.6.4 Kap. 2541 Dagpenger

Sammendrag

       Dagpengebevilgningen i 1995 er 10.770 mill. kroner. I 1994 ble det utbetalt i alt 10.838 mill. kroner i dagpenger.

       I gjennomsnitt mottok 146.900 personer dagpenger i 1. kvartal 1995. Dette er 11.400 færre enn i samme periode året før. Utviklingen i antall dagpengemottakere har vært forskjellig mellom hovedgrupper. Antall helt ledige dagpengemottakere ble redusert med 11.800 (13,8 %) og tilsvarende tall for delvis sysselsatte viste en økning på 2.900 (4,9 %).

       Fram til utgangen av mars i år er det utbetalt 3.571 mill. kroner i dagpenger, eller 429 mill. kroner (10,7 %) mindre enn i samme periode i fjor. Utviklingen i utbetalte dagpenger hittil i år tyder på at utbetalingen på årsbasis vil ligge noe lavere enn bevilgningen.

       På grunnlag av utbetalingene til dagpenger hittil i år, samt anslag på utbetalingene ut året, kan bevilgningen til dagpenger i 1995 nedsettes med 570 mill. kroner til 10.200 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at den registerte ledigheten er synkende. Disse medlemmer har merket seg at det fram til utgangen av mars i år er utbetalt 429 mill. kroner mindre i dagpenger enn i samme periode i fjor. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen til dagpenger med 570 mill. Disse medlemmer mener det er grunnlag for å redusere bevilgningen med ytterligere 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

6.6.5 Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak

Sammendrag

       I Nasjonalbudsjettet 1995 framgår at en i Revidert nasjonalbudsjett skulle komme tilbake til en vurdering av tiltaksnivået i 2. halvår. Blant annet på bakgrunn av den utvidede innsatsen overfor langtidsledige 20-24 åringer foreslår Regjeringen et tiltaksnivå på 45.000 plasser for 2. halvår 1995 eller 4.300 plasser utover de opprinnelige planer. Et tiltaksnivå i 2. halvår 1995 på 45.000 plasser krever en styrking av kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak med 100 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til at overhenget inn i 1995 ble noe høyere enn tidligere lagt til grunn og at gjennomsnittlig tiltaksnivå i 1. halvår vil ligge noe lavere enn opprinnelig planlagt. I ressursbehovet for 2. halvår har en også tatt hensyn til at innføring av kursstønad for ungdom på praksisplass, som også har rett til videregående opplæring, isolert sett vil kreve ekstra ressurser, jf. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.S.nr.107 (1994-1995).

       På bakgrunn av dette foreslås en styrking av kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak på 100 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til disse medlemmers merknader under behandlingen av sysselsettingspolitikken i St.meld. nr. 2. Disse medlemmer mener dagens tiltaksnivå er for høyt i forhold til dagens konjunktursituasjon og utviklingen på arbeidsmarkedet. Det er en fare for at et for høyt tiltaksnivå fører til fortrengning av ordinær næringsvirksomhet, og i seg selv bidrar til å dempe veksten i sysselsettingen. Disse medlemmer mener at de viktigste tiltak Regjeringen i dagens situasjon kan iverksette for å få ned ledigheten er tiltak rettet mot å bedre arbeidsmarkedets virkemåte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i forbindelse med sysselsettingspolitikken i St.meld. nr. 2.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) hvor dette medlem gikk mot tiltaksøkonomien som skaper et B-arbeidsmarked med lønn under tariff og utrygge arbeidsvilkår. Dette medlem gikk inn for å bruke tiltaksmilliardene til et fond for statlig industrireising og til å øke overføringene til kommuner og fylkeskommuner for å kunne opprette hardt tiltrengte arbeidsplasser bl.a. innen undervisning, helsevesen, eldreomsorg og tiltak for barn og ungdom. Så lenge det ikke er flertall for å bruke tiltaksmilliardene til faste arbeidsplasser i offentlig sektor, vil arbeidsløsheten fortsatt holde seg høy. Når det ikke blir satsa på å opprette nye arbeidsplasser, mener dette medlem at det er uforsvarlig å skjære ned på arbeidsmarkedstiltakene og redusere antall stillinger ved arbeidskontorene. Dette medlem vil derfor støtte Regjeringas forslag om et noe mindre kutt i arbeidsmarkedstiltakene enn det som ble vedtatt ved behandlinga av statsbudsjettet for 1995 og vil også gå inn for å styrke arbeidskontorene med 150 stillinger.

7. Sosial- og helsedepartementet

7.1 KAP. 600 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Totalt forelås bevilgningen økt med kr 2.050.000 til følgende tiltak:

       Nærmere om stillingsforslagene:

       Forslagene om økt antall stillinger fremmes mot tilhørende inndraging av stillingshjemler under kap. 2600 Trygdeetaten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning og omdisponering av stillinger, jf. inndragning av 4 stillingshjemler under kap. 2600, jf. forslag til vedtak V.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil peke på at det er opprettet en rekke nye stillinger i departementet de siste årene, og mener det må legges større vekt på omstilling og effektivisering når nye oppgaver skal løses. Disse medlemmer vil understreke at departementet må greie å prioritere sine oppgaver på en slik måte at de saker som er lovet kan fremlegges uten at dette betyr at antall ansatte må økes, men ved at andre saker prioriteres ned. Disse medlemmer vil på dette grunnlag gå imot forslaget om en økning av post 01.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti går imot å oppheve Vinmonopolets enerett til import, eksport og engrossalg av vin og brennevin og de organisatoriske konsekvensene av dette. Siden det nå er vedtatt å oppheve de nevnte monopolene, finner disse medlemmer likevel å måtte støtte opprettelsen av de nye stillingene i departementet.

7.2 KAP. 610 RUSMIDDELDIREKTORATET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med kr 500.000 til dekning av Rusmiddeldirektoratets utgifter i tilknytning til forvaltningen av Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v., jf. omtale under kap. 3613 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.3, kap. 3613.

Post 70 Tilskudd til samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3613 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.3, kap. 3613.

7.3 KAP. 3613 STATENS FOND FOR ALKOHOLFRIE HOTELLER M.V.

Post 50 Refusjon fra fondet

Sammendrag

       Under budsjettbehandlingen av statsbudsjettet for 1995 ba Stortinget Regjeringen om å endre forskriftene til Statens fond for alkoholfrie hoteller slik at inntil 50 % av årlig renteavkastning kan benyttes av Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringsteder til edruskapsarbeid med sikte på å styrke rusfrie miljøtilbud spesielt for ungdom, jf. romertallsvedtak XIX i B.innst.S.nr.11 (1994-1995). Dette er nå fulgt opp av Sosial- og helsedepartementet.

       Det foreslås at inntektene fra fondet føres på kap. 3613 Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v. post 50 Refusjon fra fondet. Ifølge årsregnskap fra 1994 for Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v. var renteinntektene på kr 7.009.653 i 1994. Det er Rusmiddeldirektoratet som ifølge forslaget skal forvalte renteinntektene. Det foreslås derfor at 3 mill. kroner overføres kap. 610 Rusmiddeldirektoratet post 70 Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m. Det er også forutsatt at kostnader i forbindelse med fondets forvaltning belastes fondet. Dette anslås til å utgjøre om lag 2 årsverk. Følgelig foreslås at kr 500.000 av fondets renteinntekter overføres kap. 610 post 01 for å dekke Rusmiddeldirektoratets merutgifter i tilknytningen til forvaltningen av fondet.

       Samlet foreslås bevilgningen under post 50 satt opp med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse støtter proposisjonens forslag om utgiftsbevilgninger med 0,5 mill. kroner under kap. 610 post 01 og 3 mill. kroner under kap. 610 post 70, samt tilsvarende forhøyelse av inntekten under kap. 3613 post 50. Disse medlemmer fremmer forslag om å øke bevilgningen til rusmiddeltiltak med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Midlene bevilges til Rusmiddeldirektoratet, kap. 610, og i hovedsak benyttes til flerårige informasjons- og opinionstiltak i regi av avholdsorganisasjonene og Rusmiddeldirektoratet, og til rusfrie miljøtiltak i kommunene. Det forutsettes at bevilgningene følges opp i årene framover. Disse medlemmer vil spesielt framheve hvor viktig det er å forebygge rusproblemene blant barn og unge for å fremme forståelse for en aktiv edruskapspolitikk og å heve debutalderen for bruk av rusmidler, og forutsetter at denne målgruppen vies spesiell oppmerksomhet gjennom prioritering av ressurser.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslagene om utgiftsbevilgninger med henholdsvis 0,5 mill. kroner under kap. 610 post 01 og 3 mill. kroner under kap. 610 post 70, samt tilsvarende forhøyelse av inntekten under kap. 3613 post 50.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter proposisjonens forslag om utgiftsbevilgninger med 0,5 mill. kroner under kap. 610 post 01 og 3 mill. kroner under kap. 610 post 70, samt tilsvarende forhøyelse av inntekten under kap. 3613 post 50. Disse medlemmer mener videre at innsatsen for å forebygge rusmiddelsmisbruk bør økes. Disse medlemmer vil spesielt peke på at barn og unge bør være en hovedmålgruppe for økt holdningskapende arbeid mot rusmiddelmisbruk. Disse medlemmer vil foreslå følgende styrking av kap. 610 Rusmiddeldirektoratet med 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener forvaltningen av Statens fond for alkoholfrie hoteller må kunne dekkes innenfor det budsjett som er vedtatt for Rusmiddeldirektoratet for inneværende år, eventuelt gjennom en nedprioritering av andre av direktoratets oppgaver. Dette medlem vil således gå imot forhøyelse av kap. 610 post 01 og 11, samt forhøyelse av kap. 3613 post 50 med 3,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser for øvrig til forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 613 post 70 med 3,5 mill. kroner, jf. pkt. 16.27.

7.4 KAP. 614 TILTAK FOR STOFFMISBRUKERE

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres

Sammendrag

       Ved Stortingsbehandlingen av Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for budsjetterminen 1995 ba Stortinget om at Regjeringen fremmet forslag om endring i lov om sosiale tjenester m.v. slik at det blir adgang til å benytte tvangsbehandling av gravide rusmiddelmisbrukere i hele svangerskapet. Stortingets anmodning er fulgt opp av Sosial- og helsedepartementet og en odelstingsproposisjon med lovforslag fremmes i løpet av vårsesjonen.

       Det foreligger for tiden intet statistisk materiale som kan si noe om behovet for bruk av tvang overfor gravide rusmiddelmisbrukere. Sosial- og helsedepartementet anslår at det vil dreie seg om ti saker årlig på landsbasis, hvorav de fleste sakene vil gjelde Oslo.

       Som en følge av lovforslaget forventes det en viss økning i antallet gravide rusmiddelmisbrukere med behov for behandling. De fleste vil få tilbud om behandling innenfor det behandlingsapparatet som eksisterer i dag. Det vil bli pekt ut fire institusjoner for rusmiddelsmisbrukere som vil få et regionalt ansvar for spesielt å kunne ta imot gravide rusmiddelmisbrukere for behandling. Disse må tilføres ekstra ressurser, slik at den behandlingen som ytes blir best mulig. De må videre settes i stand til å påta seg regionale oppgaver. Det er fylkesnemnda for sosiale saker som etter forslaget skal treffe vedtak om tvangsbehandling av gravide rusmiddelmisbrukere. Fylkesnemndene blir administrert av Barne- og familiedepartementet. Det skal også opprettes et medisinsk utvalg som kan tre sammen etter behov.

       Bevilgningen foreslås på dette grunnlaget økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til merknad under kap. 440 Politiet for forslag om økt innsats mot kriminalitet. Flertallet viser til at en del hardt beslastede rusmisbrukere ikke har mulighet til behandlingsplass, og at dette også har betydning for kriminaliteten. Flertallet viser for øvrig til forslag knyttet til Indre Oslo Øst. Flertallet tar opp forslag om å bevilge 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at de endringer det legges opp til i Vinmonopolets monopolordninger, vil føre til at sterke internasjonale aktører med betydelig kapital kommer inn på det norske alkoholmarkedet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å motvirke de negative effektene av de endringer som skjer, ved å styrke det edruskapsforebyggende arbeid. Både den offentlige innsatsen og innsatsen i rusmiddelorganisasjonen må styrkes. Det gjelder både på informasjons- og tiltaksmidler.

       Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 7.3 foran.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til behandlingen av Ot.prp. nr. 48 (1994-1995) der disse medlemmer vil gå imot forslag til en egen tvangshjemmel for gravide rusmiddelmisbrukere.

       Siden et flertall på Stortinget går inn for tvangsbehandling av gravide vil disse medlemmer ikke gå imot forslag om å stille til disposisjon de nødvendige midlene som skal til for at tiltaket kan bli iverksatt på beste måte.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til sin stemmegivning under behandlingen av Innst.S.nr.11 (1994-1995) hvor dette medlem gikk imot forslag om å innføre tvangsbehandling av gravide rusmiddelmisbrukere. Dette medlem vil understreke at denne holdningen baserer seg på følgende to faktorer: For det første er dette medlem redd for at en slik mulighet for tvangsbehandling vil føre til at gravide rusmisbrukere vil slutte å oppsøke lege, noe som kan medføre mer skade for barnet enn dersom vedkommende følges nøye opp av lege gjennom svangerskapet. For det andre mener dette medlem at denne uthulingen av helsepersonells taushetsplikt som dette forslaget medfører er prinsipielt betenkelig.

       Siden et flertall på Stortinget går inn for tvangsbehandling av gravide, vil dette medlem likevel ikke gå imot forslag om å stille til disposisjon de nødvendige midlene som skal til for at tiltaket kan bli iverksatt.

7.5 KAP. 674 HANDLINGSPLANEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Bevilgningen brukes til tilskudd til en rekke tiltak knyttet til Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede. Tiltakene skjer i regi både av statlige og kommunale organer, samt private organisasjoner. Dette opplegget medfører en del administrative problemer der hvor tiltakene av forskjellige grunner ikke kommer igang innenfor fastsatte tidsrammer og midlene derfor ikke kan utbetales i det året de er bevilget for. Nok et problem er at midler som stilles til rådighet for statlige organer gis som belastningsfullmakt. Erfaringene viser at det ligger inne en del treghet i systemene som gjør at det kan bli stående igjen en del ubrukte midler et år, samtidig som det er klart at tilskuddene kommer til utbetaling året etter. En slik situasjon er lite tilfredstillende og fører til en rekke problemer mht. budsjettering og disponering av bevilgningen. De vesentlige av disse problemene kan løses ved at bevilgningen gjøres overførbar. Man oppnår da at en manglende utbetaling det ene året ikke fører til spørsmål om tilleggsbevilgning året etter. Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen gjøres overførbar med virkning fra budsjettåret 1995 og ut handlingsplanperioden, dvs. t.o.m. bevilgning 1997, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 674 post 21 gjøres overførbar, jf. forslag til vedtak XII.

7.6 KAP. 715 STATENS STRÅLEVERN

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Stillingsforslag

Sammendrag

       Det foreslås opprettet seks tidsbegrensede bidragsfinansierte gruppe II stillinger av fire års varighet. Stillingene er nødvendige for å kunne utføre oppdrag i forbindelse med enkelte prosjekter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

7.7 KAP. 734 DET NORSKE RADIUMHOSPITAL

Postene 01 Lønn og godtgjørelser og 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner fordelt med 4 mill. kroner under post 01 og 2 mill. kroner under post 11. Bevilgningen skal gå til å styrke pasientbehandlingen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.18, kap. 760 post 62.

Post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner bl.a. til dekning av merutgifter for bygningsmessige arbeider i forbindelse med ny stråleterapimaskin. Videre skal bevilgningen også være med å dekke behovet for ombygginger i forbindelse med ny CT og simulator. Bevilgningen vil i tillegg også gå til en utvidelse av lokaler til brachyterapi.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.18, kap. 760 post 65.

7.8 KAP. 3734 DET NORSKE RADIUMHOSPITAL

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Sammendrag

       De fleste poliklinikktakstene, med enkelte unntak, er ikke oppjustert fra 1994 til 1995. Inntektssiden må justeres for dette forhold. Det foreslås følgelig at inntektene under kap. 3734 post 02 reduseres med kr 900.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.9 KAP. 735 STATENS SENTER FOR EPILEPSI

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner til dekning av utgifter til utredning om epilepsipasienter før operasjon på Nytt Rikshospital.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.18, kap. 760 post 62.

7.10 KAP. 3735 STATENS SENTER FOR EPILEPSI

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Antall kurdøgn på Statens senter for epilepsi har de siste par årene vært synkende, hovedsakelig pga. redusert liggetid. Antall behandlede pasienter har vært stabilt. Det beregnes at kurdøgnantallet for 1955 vil være omtrent som i 1994. Dette utgjør en reduksjon på 1.500 kurdøgn i forhold til budsjettert. Det foreslås at inntektene reduseres med 3,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.11 KAP. 3736 BERG GÅRD. SENTRALINSTITUTT FOR HABILITERING

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Utviklingen i pasientgrunnlaget ved Berg gård har gått i retning av færre pasienter med mer komplekse tilstander. Dette medfører nedgang i antall kurdøgn og inntekter. Det beregnes at det i 1995 kan oppnås ca 5.000 kurdøgn ved Berg gård som vil innebære en mindreinntekt på 4,5 mill. kroner. Inntektene foreslås følgelig satt ned med 4,5 mill. kroner.

       Sosial- og helsedepartementet vil vurdere nærmere spørsmålet om å legge Berg gård inn under Nytt Rikshospital. Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere ulike sider ved sammenslåingen og gjennomgå hvilke faglige funksjoner Berg gård skal ha. Arbeidsgruppen vil ta utgangspunkt i endringen i pasientgrunnlaget og i rapporten om Berg gårds framtidige funksjoner som ble avgitt 22. desember 1993. Habiliteringstjenesten i fylkene vil bli trukket inn i arbeidet. Det vil også bli vurdert om enkelte funksjoner som i dag er lokalisert på Rikshospitalet kan flyttes til Berg gård.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 60 med 4,5 mill. kroner. Komiteen har for øvrig ingen merknad.

7.12 KAP. 3737 BARNESYKEHUS

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Geilomo

Sammendrag

       Statens helsetilsyn vil foreta en faglig gjennomgang av Geilomo barnesykehus. Sykehuset hadde i 1994 en betydelig nedgang i henviste pasienter fra fylkene. Inntektene ble redusert ifm. salderingen av statsbudsjettet for 1995. Foreløpig forventes at et tilsvarende antall kurdøgn som i 1994, dvs. ca 5.500, vil kunne oppnås i 1995. Dette er imidlertid helt avhengig av hvor mye fylkeskommunene vil bruke institusjonen i 1995. Usikkerheten om dette er særlig stor for annet halvår 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av helsemeldingen at spesialsykehus som Geilomo i sin helhet eller hovedsakelig skal finansieres over folketrygden, og at Regjeringen må komme tilbake til dette i budsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.165 (1994-1995), der er representantene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo at Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1996 skulle avklare hvilke konkrete tiltak som må til for å sikre tilbudet og driften ved spesialsykehus for ulike grupper funksjonshemmede, astma- og allergipasienter, psykiatriske pasienter m.fl.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader og forslag i Innst.S.nr.165 (1994-1995), jf. St.meld. nr. 50, Helsemeldinga, der den framtidige situasjonen for bl.a. Geilomo barnesykehus og andre spesialsykehus ble behandlet.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil påpeke at Regjeringen i det forslaget som legges frem, bør søke å komme frem til en mest mulig kostnadsnøytral finansieringsmodell slik at pasientene blir behandlet på riktig omsorgsnivå. Dette forutsetter at finansieringen og inntaket ikke legges opp slik at fylkene blir motivert til å søke å få pasienter, som uten problemer kan behandles i fylkenes egne sykehus, inn på disse bestemte sykehusene for på den måten å spare penger.

Hokksund

Sammendrag

       De fleste av sykehusets pasienter er utskrivningsklare i den forstand at de er fylt, eller fyller fem år i løpet av 1995. Sykehuset har ikke mottatt nye henvisninger. Samtidig er det vanskelig å få skrevet ut pasientene til kommunal omsorg. I denne situasjonen har Sosial- og helsedepartementet signalisert at aldersgrensen kan praktiseres noe lempligere inntil sykehusets framtidige oppgaver og finansiering er avklart. Dette arbeidet skjer i dialog med sykehuset, berørte fylker og kommuner. For 1995 regnes med en nedgang i antall kurdøgn på 800 som gir reduserte inntekter på 1,7 mill. kroner

       Inntektene foreslås følgelig satt ned med 1,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.13 KAP. 739 ANDRE UTGIFTER

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Sammendrag

       Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (OSR) er sekretariat for behandlingsreiser til utlandet. Sekretariatet administrerer også bruk av behandlingsplasser for hudpasienter fra andre nordiske land. Herunder foretar sekretariatet økonomiske oppgjør med vedkommende behandlingsinstitusjon. De andre landene refunderer deretter OSR for sine utlegg. Bevilgningen foreslås på dette grunnlaget økt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 74 Reiseutgifter, turnuskandidater

Sammendrag

       Utgiftene ble tidligere ført under kap. 700 Statens helsetilsyn post 11 Varer og tjenester, men er fra 1995 ført opp på ny post 74 under kap. 739 Andre utgifter. Det ble ved denne omleggingen overført 4,5 mill. kroner fra kap. 700 post 11 til kap. 739 post 74. Ifølge regnskapstall viser det seg imidlertid at utgiftene til dette formålet beløp seg til 5,3 mill. kroner for 1994. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunnen økt med kr 800.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.14 KAP. 3739 ANDRE UTGIFTER

Post 03 (ny) Diverse inntekter

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 739 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.3, kap. 739 post 70.

7.15 KAP. 3740 STATENS SENTER FOR BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Det beregnes en nedgang i antall kurdøgn på 1.525. Av denne nedgangen skyldes 825 kurdøgn at det tidligere er blitt krevd betaling for dagpasienter i sju dager pr uke også når dagavdelingen har vært stengt i helgene. I tillegg forventes en « ordinær » nedgang i antall kurdøgn på 700. Samlet foreslås inntektssiden satt ned med 4,5 mill. kroner.

       Det foretas for tiden en vurdering av funksjonene til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri og Oslo kommunes bruk av senteret.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av inntekter under kap. 3740 med 4,5 mill. kroner.

7.16 KAP. 741 STATENS KLINIKK FOR NARKOMANE

Sammendrag

       Klinikkens framtid er under vurdering. Det er innført ansettelsesstopp fra 1. januar 1995.

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       På grunn av et lavere antall kurdøgn enn opprinnelig antatt for 1995 foreslås bevilgningen satt ned med kr 300.000, jf. omtale under kap. 3741 post 60.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.17 KAP. 3741 STATENS KLINIKK FOR NARKOMANE

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Sammendrag

       Det ligger an til mindreinntekter på 3,5 mill. kroner i 1995. Dette skyldes redusert antall kurdøgn med 1.250 og en høyere andel barn med redusert kurpris. Jf. også omtale under kap. 741 post 01. Antall kurdøgn for voksne anslås til 6.250 og for barn til 4.750 i 1995. Inntekten foreslås på denne bakgrunnen satt ned med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.18 KAP. 760 FYLKESKOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTE

Post 62 Tilskudd til regionsykehus

Sammendrag

       Det foreslås at 20 mill. kroner omdisponeres fra kap. 760 post 62 til statssykehusene. Beløpet tas fra den generelle styrkingen av regionssykehusene på 75 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995). Det foreslås at disse midlene overføres til:

Mill. kroner

Kap. 730 Nytt Rikshospital: Drift, pasientbehandling, høreapparat 6,0

Kap. 730 Nytt Rikshospital: Intervensjonsklinikk, driftsutgifter 3,5

Kap. 730 Nytt Rikshospital: Nevrokirurgi (bl.a. epilepsikirurgi.) 3,5

Kap. 734 Det norske Radiumhospital: Drift, pasientbehandling 6,0

Kap. 735 Statens senter for epilepsi: Epilepsikirurgi, utredning 1,0

       I tillegg foreslås 1,6 mill. kroner overført til kap. 730 Nytt Rikshospital post 01 Lønn og godtgjørelser for å dekke opp for økte utgifter forbundet med økt studenttilgang. Når det gjelder omtale i forbindelse med overføring av midler til Nytt Rikshospital vises det til St.prp. nr. 55 (1994-1995) om Alkoholtilsynet, Nytt Rikshospital, oppfølging av PU-reformen og Trygdeetatens edb-system.

       Til sammen foreslås bevilgningen under post 62 satt ned med 21,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen går mot nedsettelse under kap. 760 post 62 med 21,6 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslagene om økning av kap. 734 post 01 med 4 mill. kroner, post 11 med 2 mill. kroner og kap. 735 post 01 med 1 mill. kroner.

       Komiteen viser når det gjelder forslagene om økt bevilgning til Rikshospitalet med til sammen 14,6 mill. kroner til merknader fra sosialkomiteen i Innst.S.nr.210 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 55.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet peker på at Stortingets generelle styrking av regionsykehusene var ment å sikre den nasjonale målsettingen om å få lik utvikling og fordeling av spisskompetanse i regionene.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Stortingets styrking av kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste post 62 Tilskudd til regionsykehus ble bevilget for å sette fylkene i stand til å innfri ventetidsgarantien på en bedre måte og få ned ventelistene for pasienter som faller utafor garantien, bl.a. kronisk syke, eldre og smertepasienter. Situasjonen ved regionsykehusene er fortsatt svært vanskelig. Følgene av for knappe budsjetter er bl.a. korridorpasienter, for tidlig utskriving og lange køer.

       Dette medlem går inn for å øke bevilgningene til Nytt Rikshospital, Det norske Radiumhospital og Statens senter for epilepsi, men kan ikke se noen grunn til at disse pengene må tas fra andre sykehus som er i krise. Regjeringa insisterer på at alle utgiftsøkninger må dekkes inn ved tilsvarende utgiftsreduksjoner. Dette medlem mener det er skremmende at Regjeringa gjennomfører denne linja ned til minste krone. Når det ikke en gang kan gjøres unntak i en sak som dette, som også dreier seg om et svært lite beløp i statsbudsjettsammenheng, viser dette klart at Regjeringa setter behovet for ideologisk disiplinering over hensynet til folks liv og helse.

       Dette medlem viser til at midler under post 65 Tilskudd til fylkeskommunene var forutsatt brukt til å styrke kreftomsorgen i fylkene. Bevilgningen under post 65 skulle bl.a. gjøre det mulig å anskaffe flere magnettomografer for tidlig diagnostisering av kreft. Norge har svært lav dekningsgrad for den typen utstyr. Dette medlem vil støtte en tilleggsbevilgning til Det norske Radiumhospital under kap. 734 post 46. Men dette medlem kan ikke støtte forslaget om at regninga for nødvendig medisinsk utstyr ved Det norske Radiumhospital skal betales av den lokale kreftomsorgen. Spesielt i dagens situasjon med eventyrlig økonomisk vekst i den statlige rikdommen, må det være mer enn rom nok for å styrke både sentral og regional kreftomsorg.

Post 65 Tilskudd til fylkeskommunene

Sammendrag

       Det ble i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995), bevilget 50 mill. kroner til investeringer på kap. 760 post 65. Bevilgningen skal brukes til investeringer innen kreftomsorg.

       Det foreslås at 10 mill. kroner overføres til kap. 734 Det norske Radiumhospital post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold. Midlene skal brukes til bygningsmessige arbeider i forbindelse med ny stråleterapimaskin, ombygginger i forbindelse med ny CT og simulator, samt en utvidelse av lokaler til brachyterapi. Jf. også omtale under kap. 734 post 46.

       Videre foreslås det at bevilgningen gjøres overførbar da deler av dette tilskuddet er knyttet direkte opp mot konkrete prosjekter som ikke alle kan sluttføres i løpet av en budsjettermin, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av 10 mill. kroner under kap. 734 post 46 til dekning av merutgifter for bygningsmessige arbeider i forbindelse med ny stråleterapimaskin ved Radiumhospitalet.

       Komiteen går mot forslaget om inndekking fra kap. 760 post 65.

       Komiteen slutter seg til forslaget om at bevilgningen under kap. 760 post 65 gjøres overførbar, jf. forslag til vedtak XII.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Innst.S.nr.165 (1994-1995), der samtlige partier understreker at ressursene i helsevesenet er for knappe. Flertallet vise videre til behandlingen av Helsemeldingen der det ble vedtatt å redusere ventetidsgarantien til3 måneder for dagens garantipasienter, og at ventetidsgarantien på 6 måneder utvides til å gjelde for de fleste pasienter i gruppe 3. Flertallet vil peke på at en slik reduksjon må ta noe tid, og at departementet er pålagt å legge frem en oversikt over de økonomiske og faglige konsekvenser. Flertallet mener imidlertid det er mulig å redusere ventetiden på enkelte områder tidligere. Dette må vurderes løst gjennom bedre utnyttelse av sykehusenes utstyr etter arbeidstid, utvidet bruk av dagkirurgi og kjøp av ledig kapasitet. Flertallet vil videre understreke behovet for å styrke utdanningen av fagfolk som kan utføre oppgavene.

       Flertallet foreslår i denne omgang 250 mill. kroner i økte bevilgninger til pasientbehandling for å redusere behandlingskøene. Flertallet vil understreke at disse midlene skal være øremerket til pasientbehandling.

       Flertallet viser til at personer med psykiske lidelser er en økende gruppe pasienter. Flertallet vil spesielt peke på at behandlingskapasiteten for barn- og unge med psykiske lidelser er for knapp. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene med 50 mill. kroner til psykiatri på fylkeskommunalt nivå og at barn- og unge med psykiske lidelser prioriteres.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) bl.a. går inn for å redusere den nåværende ventetidsgarantien til 3 måneder og å la nye sykdomsgrupper omfattes av en 6 måneders garanti.

       Disse medlemmer mener det vil være nødvendig å øke bevilgningene til sykehusene allerede i år for at fylkene skal kunne starte opp en utbygging av behandlingstilbudene slik at de nye ventetidsgarantiene vil kunne innfris så snart som mulig. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til sykehusene med 136,4 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det er behov for en ytterligere styrking av behandlingskapasiteten for barn og unge med psykiske lidelser, og foreslår en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner fordelt med 20 mill. kroner til fylkene over kap. 760 post 65 og 30 mill. kroner til kommunene over kap. 761 post 62.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

7.19 KAP. 761 KOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTE

Post 70 (ny) Etterbetaling for opphold i alders- og sykehjem, kan overføres

Sammendrag

       Ved behandlingen av Dok.nr.8:08 (1994-1995) vedtok Stortinget å be Regjeringen om å sørge for at pasienter i sykehjem og andre omsorgsinstitusjoner som over flere år har betalt for høy egenandel for opphold får tilbakebetalt det urettmessig merinnkrevde beløpet.

       Praktiseringen av forskriften « Om vederlag for opphold i alders- og sykehjem » har medført at en del insitusjonsbeboere har betalt for mye i vederlag i forhold til intensjonen med forskriften. På denne bakgrunn fremmes det forslag om 100 mill. kroner i bevilgning til en ordning med etterbetaling til de institusjonsbeboerne som har betalt for mye i vederlag. Målet er å foreta etterbetalingen med sikte på at oppgjøret kan være avsluttet i løpet av 1995. Da det er mulig at enkelte saker likevel ikke vil være sluttført innen utløpet av inneværende budsjettermin, foreslås det at bevilgningen gjøres overførbar. Rikstrygdeverket vil stå for gjennomføringen av tilbakebetalingsordningen.

       I proposisjonen nedenfor er de praktiske og økonomiske sidene for etterbetalingen nærmere gjennomgått.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det bevilges 100 mill. kroner under ny post 70. Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 7.20.3 vedrørende bevilgning til dekning av merutgifter for Rikstrygdeverket som følge av ordningen.

       Komiteens medlemmer fra Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til følgende svar fra Sosial- og helsedepartementet av 24. mai 1995 i brev til Venstres stortingsgruppe:

       Disse medlemmer legger etter dette til grunn at det for nålevende kravshavere blir lagt opp til at etterbetalingen skal gjennomføres uten at det stilles krav om særskilt søknad. Dette medlem tar videre til etterretning at dødsbo etter institusjonsboer selv må sette fram krav.

       Disse medlemmer viser til at Sosial- og helsedepartementet mener institusjonsboerne ikke har rettslig krav på etterbetaling før ordningen trer i kraft, og at det av den grunn ikke er aktuelt å beregne forsinkelsesrenter for etterbetalingen. Disse medlemmer mener spørsmålet om beregning av forsinkelsesrenter likevel bør vurderes nærmere av departementet og at allmenne rettferdighetshensyn kan tale for at dette gjøres. Disse medlemmer ber departementet vurdere spørsmålet nærmere, blant annet med provenyberegning, og legge fram resultatet i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 1996.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere forslag om at det skal beregnes forsinkelsesrenter ved etterbetaling til institusjonsboere som har betalt for høy egenandel, og legge fram vurderingen med provenyberegning i forslaget til statsbudsjett for 1996. »

7.20 KAP. 2600 TRYGDEETATEN

7.20.1 Legeregningsprosjektet

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) var det lagt til grunn en innsparing ved en grundigere oppfølging av legeregninger.

       I B.innst.S.nr.II (1993-1994) ba Stortingets finanskomite om at Sosial- og helsedepartementet gav dette arbeidet prioritet slik at en kunne realisere høyere innsparingseffekt gjennom å sikre samsvar mellom konsultasjoner og legeregninger.

       Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket mente at det i tillegg til det arbeidet som var satt i gang var nødvendig å gjennomføre et særskilt prosjekt med formål å sikre at det ble utført en systematisk edb-kontroll av legeregningene i samsvar med intensjonen, få brakt til opphør feilaktig bruk av takster og regelstridig utøvelse av legevirksomhet, bygge opp kompetanse i trygdeetaten og kreve tilbake feilutbetalinger.

       I den forbindelse fikk trygdeetaten i St.prp. nr. 46 (1993-1994) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1994 en ekstrabevilgning på 12 mill. kroner for å gjennomføre Aksjon Riktig Takstbruk og en tilsvarende bevilgning på statsbudsjettet for 1995. Prosjektet ble forutsatt avsluttet 1. juli 1995.

       Ved salderingen av budsjettet for 1994 ble det til sammen lagt til grunn en innsparing på 105 mill. kroner som følge av innføring av edb-kontroll. Fra 1993 til 1994 gikk trygdens refusjonsutgifter til legehjelp ned med om lag 26 mill. kroner. Det er imidlertid mange faktorer som spiller inn på utviklingen i refusjonsutgiftene. Aktuelle faktorer er takstoppgjørene, egenandelsendringer, volumendringer og kontrollen av legeregningene. Det er vanskelig å tallfeste de ulike faktorene, men det er grunn til å tro at hovedårsaken til utgiftsreduksjonen ligger i takstoppgjøret 1993. Edb-kontrollen har først kommet riktig i gang mot slutten av 1994, men muligheten for bedre kontroll også gjennom legenes egne dataprogrammer, antas i seg selv å ha ført til en demping av utgiftene. Behovet for kvalitetssikringstiltak på området er sterkt påkrevet og antas å ville gi betydelige innsparinger både på kort og lang sikt.

       Aksjon Riktig Takstbruk fikk en sen oppstart og det viste seg raskt at prosjektet i langt større grad enn forutsatt er et utviklingsprosjekt framfor et rent « oppryddingsprosjekt ». Takstsystemet er på flere punkter uavklart som følge av manglende kontroll med utbetalingene. Det er heller ikke utviklet normer eller praksis for hva som kan anses som god takstbruk og hva som må anses som overforbruk/misbruk. Det viser seg også at registreringen av manuelle oppgjør i trygdens kontrollsystem, er enda mer tidkrevende enn hva som hittil har vært lagt til grunn.

       Etter en forholdsvis lang oppstart- og innkjøringsperiode er prosjektet nå kommet godt i gang. Kompetansen på området er betydelig hevet og det utføres et omfattende arbeid for å nå prosjektets målsetting. Det gjenstår imidlertid en god del arbeid før en kan si at prosjektets målsetting er oppnådd og grunnlaget lagt for etablering av gode framtidige rutiner for kontroll og oppfølging. Det anses ikke som realistisk at arbeidet kan være avsluttet ved utløpet av prosjektperioden 1. juli 1995.

       For å sikre videreføring av arbeidet foreslås bevilgningen økt med 12 mill. kroner til videreføring av prosjektet Aksjon Riktig Takstbruk samt delvis dekning for merarbeid knyttet til manuell registrering av legeoppgjør. Det foreslås at bevilgningen under post 01 økes med 9,5 mill. kroner mens post 11 økes med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.20.3.

7.20.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for Rikstrygdeverket av forslaget om etterbetaling av opphold ved alders- og sykehjem

Sammendrag

       Bevilgningen under post 01 foreslås videre satt opp med 2,5 mill. kroner til dekning av merutgifter for Rikstrygdeverket i forbindelse med forslaget om etterbetaling av opphold på alders- og sykehjem, jf. omtale under kap. 761 post 70 (Ny). Bevilgningen skal bl. a dekke kjøp av edb-tjenester og overtid ved enkelte trygdekontorer.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 7.20.3.

7.20.3 Oppsummering kap. 2600 post 01 og 11

       Samlet foreslås post 01 økt med 12 mill. kroner og post 11 med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende inndekning.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende videreføring av prosjektet Aksjon Riktig Takstbruk og dekning av merutgifter i forbindelse med forslaget om etterbetaling av opphold på alders- og sykehjem.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil peke på at inntektene ved Aksjon Riktig Takstbruk har vært meget lave til tross for at det allerede er brukt betydelige beløp på prosjektet. En eventuell videreføring av prosjektet bør tas innenfor trygdeetatens ordinære budsjett.

       Disse medlemmer vil derfor gå mot en ekstra bevilgning på 12 mill. kroner, fordelt med 9,5 mill. kroner på post 01 og 2,5 mill. kroner på post 11.

       Disse medlemmer støtter forslaget om bevilgning til merutgifter i forbindelse med forslaget om etterbetaling ved alders- og sykehjem.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

7.20.4 Stillingsforslag

Sammendrag

       Det foreslås inndratt fire gruppe II stillingshjemler til dekning av nye stillinger under kap. 600, jf. omtale under dette kapitlet og forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad under pkt. 7.1, kap. 600.

7.21 KAP. 2650 SYKEPENGER

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen for 1995 er på 7.985,5 mill. kroner.

       Bevilgningsvedtaket for 1995 bygde på et utgiftsanslag for 1994 på 7.780 mill. kroner, basert på utgiftene i første halvår 1994. Det var lagt til grunn en økning i utgiftene på totalt om lag 2,6 % fra 1994 til 1995, basert bl.a på antagelser om ca 2 % økning i sykepengegrunnlaget/lønnsveksten, ca 1 % økning i sysselsettingen og utgiftsnedgang som følge av sykefraværsavtalene på om lag 100 mill. kroner. Omorganiseringen av Televerket til A/S Telenor var antatt isolert sett å bety utgiftsøkning på ca 70 mill. kroner.

       Regnskapet for 1994 viser utgifter på 7.989 mill. kroner, som er vel 200 mill. kroner mer enn det som ble lagt til grunn for anslaget for 1995-budsjettet. I siste halvår 1994 viste utgiftene økning fra året før på 4,5 %, i siste kvartal var utgiftsøkningen 6,3 % fra 1993 til 1994. Utgiftene for januar og februar 1995 (1.492 mill. kroner) er også høyere enn tilsvarende regnskapstall for 1993 og 1994 (hhv.1.409 og 1.316 mill. kroner).

       Utgiftsøkningen i andre halvår 1994 henger bl.a sammen med en økning i sysselsettingen og stabilisering - med en tendens til økning mot slutten av 1994 - i sykefraværet. AKU-tallene for sysselsatte lønnstakere økte med ca 1,9 % fra 1993 til 1994. Totalt antall erstattede sykepengedager gikk ned med 10,9 / 4,5 / 2,2 % i henholdsvis 1. / 2. / 3. kvartal målt i forhold til samme kvartal året før. Til sammenligning økte tallet på sykepengedager pr sysselsatt med ca 2 % i siste kvartal 1994 i forhold til 1993 etter å ha gått ned med henholdsvis 11,4 / 4,9 / 2,6 % de tre første kvartalene i 1994.

Sykepengedager pr. sysselsatt lønnstaker:

       På grunn av utviklingen i sykefraværet siste kvartal 1994 vurderes det som realistisk med en viss økning i sykefraværet pr. arbeidstaker fra 1994 til 1995. I tillegg antas lønnsveksten fra 1994 til 1995 å bli ca 1/2 prosentenhet høyere enn opprinnelig lagt til grunn.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 1995 økt med 400 mill. kroner. Det er grunn til å understreke at det knytter seg usikkerhet til disse anslagene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til den stadige underbudsjetteringen på sykelønnsordningen fra Regjeringens side. Disse medlemmer fremmer forslag om at refusjonssatsen under sykelønnsordningen reduseres fra 100 % til 90 % fra og med 4. kvartal 1995. Disse medlemmer legger Regjeringens forutsetning om årsutgift på 10,7 mrd. kroner med 100 % refusjon legges til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at det i en periode fram til siste kvartal i 1994 har vært en positiv utvikling i sykefraværet i privat og offentlig sektor, men det har siden vist en økning som synes å fortsette gjennom 1995. Disse medlemmer viser til forslag i B.innst.S.nr.I (1994-1995) der Kristelig Folkeparti foreslo å innføre 1 karensdag og etter dette 90 % refusjon. Det vises til nærmere omtale av premisser mht. kronisk syke, pass av barn for å unngå usosiale bieffekter for spesielle grupper. Disse medlemmer vil vise til at det i Sverige er vedtatt langt mer omfattende innstramninger enn det som her foreslås. Av hensyn til avtaleperiodene baserer disse medlemmer seg på at ordningen med 90 % refusjon gjøres gjeldende for 4. kvartal og at det i 1996-budsjettet fremmes forslag om innføring av en karensdag med virkning fra 1. mai neste år. Det antas at de direkte og indirekte virkninger av dette vil bli på 300 mill. kroner i budsjettet for inneværende år.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine forslag om endring av sykelønnsordningen og omfordeling av trygdeytelsene ved behandlingen av statsbudsjettet for 1995. Dette medlem fremmer ikke disse forslagene om igjen nå. Dette medlem viser til behandlingen av helsemeldingen ( Innst.S.nr.165 (1994-1995)) i Stortinget, hvor det fra samtlige partier ble klart uttrykt behov for å omprioritere slik at bevilgningene til helsevesenet, og sykehusene spesielt, kan økes. Dette medlem ser det i den sammenheng som naturlig og rettferdig å omfordele midler fra de som er litt syke og borte fra jobb noen få dager i året til de som virkelig er syke og må stå i behandlingskø. Dette medlem vil fremme forslag i samsvar med dette ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sitt forslag i fremsatt under Stortingets behandling av B.innst.S.nr.11 (1994-1995). Dette medlem tok her opp forslag om innføring av 2 karensdager og 80 % sykelønn i sykelønnsordningen for fravær både ved egen og egne barns sykdom. Dette medlem tar opp igjen forslag om dette med iverksettelse fra og med 1. januar 1996. Det fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 om å fremme forslag om innføring av 2 karensdager og 80 % sykelønn i sykelønnsordningen for fravær både ved egen og egne barns sykdom. Arbeidsgivers ansvarsperiode utvides slik at innsparingen i sin helhet tilfaller folketrygden. »

7.22 KAP. 2711 DIVERSE TILTAK I FYLKESHELSETJENESTEN M.V. - KAP. 2755 HELSETJENESTE I KOMMUNENE

Post 70 Refusjon spesialisthjelp og Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) var det innarbeidet innsparinger under ovennevnte kapitler og poster knyttet til forslag om omlegging av finansieringsordningene for laboratorier og røntgeninstitutt (50 mill. kroner) og privatpraktiserende leger (90 mill. kroner), på til sammen 140 mill. kroner. Under budsjettbehandlingen vedtok Stortinget å behandle ovennevnte forslag sammen med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1993-1994) Samarbeid og styring (Helsemeldingen).

       Utsettelsen innebærer at omleggingene ikke lar seg gjennomføre pr. 1. juli 1995 som forutsatt i budsjettet. De nærmere budsjettmessige konsekvensene for 1995, som avhenger av Stortingets behandling av meldingen, vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av høsten 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

7.23 KAP. 2711 DIVERSE TILTAK I FYLKESHELSETJENESTEN M.V.

Post 74 Spesielle helseinstitusjoner

Sammendrag

       Det foreligger utbyggingsplaner ved Valnesfjord og Beitostølen helsesportsentre. Det er de to siste årene bevilget midler til forprosjektering ved Valnesfjord, og Stortinget ba ved budsjettbehandlingen for budsjetterminen 1995 om en tilbakemelding om framdriften i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1995.

       Det foreslås at institusjonene gis samtykke til igangsetting av byggearbeidene i 1995. De budsjettmessige konsekvenser vil bli innarbeidet i 1996-budsjettet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Høyre, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre gir sin støtte til igangsetting av byggearbeidene. Disse medlemmer vil peke på at disse institusjonene får dekke 100 % av godkjente utgifter fra folketrygden, og at det i motsetning til alle andre rehabiliteringsinstitusjoner ikke innkreves egenandeler.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Stortingets behandling av helsemeldingen, der Stortinget vedtok å be Regjeringen legge frem forslag til et helhetlig finansieringssystem innenfor folketrygden for rehabilitering samt et felles egenbetalingssystem.

7.24 KAP. 2751 MEDISINER M.V.

Post 70 Legemidler

Sammendrag

       Det gis idag godtgjørelse på blå resept for visse medikamenter som benyttes i behandling av magesår/ulcus. De mest brukte legemidlene er H2-blokkere og Omeprazol. I de senere årene har man vist en sterk sammenheng mellom bakterien Helicobacter pylori og ulcus. Magesåret blir så godt som alltid borte dersom man klarer å utrydde bakterien. Det har i den forbindelse blitt utviklet en vesentlig billigere kur, den såkalte trippelkuren. Denne har langt lavere tilbakefallsprosent enn dagens medikamenter. Kuren varer i gjennomsnitt kun ti dager.

       Forutsetningen for refusjon over blå resept er at sykdommen er av varig karakter. Trippelkuren som nå er utviklet kan imidlertid behandle pasientene i løpet av noen få uker. Dette medfører at denne behandlingsformen ikke oppfyller blåreseptforskriftens krav om varig lidelse. Den kan derfor ikke refunderes over blå resept.

       Det kan også opplyses om at Statens legemiddelkontroll (SLK) har vedtatt at kronisk symptomatisk behandling av pasienter med ulcussykdom ikke lenger er et godkjent bruksområde for H2-blokkere og Omeprazol, bortsett fra når helicobacterieinfeksjon ikke er til stede eller lar seg behandle. For at trygden skal gi pliktmessig refusjon for et legemiddel/sykdom er det en forutsetning at legemiddelet er godkjent for denne sykdommen ved SLK. Vedtaket fra SLK og det forholdet at det nå er utviklet et effektivt behandlingstilbud for magesår gjør det naturlig å endre trygdens refusjonsordninger knyttet til ulcus.

       Sosial- og helsedepartementet vil foreslå en endring i refusjonsbestemmelsene i forskriften slik at den nye kuren kan gi en innsparing for folketrygden, samtidig som pasientgrupper med magesårslidelser som ikke kan behandles med den nye kuren fortsatt får annen behandling finansiert under blåreseptordningen.

       Denne refusjonsordningen vil kunne gjennomføres ved at ordinær magesårsbehandling (med tilhørende preparat) fjernes fra blåreseptlista. Sjeldne lidelser som fortsatt krever langvarig behandling vil fortsatt få dekning over blå resept, men da fortrinnsvis etter § 2 som krever særskilt søknad til trygdekontoret. En slik forskriftsendring reduserer omfanget av folketrygdens refusjonsforpliktelser.

       En endring av blåreseptforskriften vedrørende ulcusbehandling er forutsatt å gi en innsparing i folketrygdens utgifter på 170 mill. kroner på årsbasis.

       Sosial- og helsedepartementet vil foreslå en forskriftsendringen iverksatt fra 1. juli 1995. Dette vil gi en innsparing i 1995 på 85 mill. kroner. Bevilgningen foreslås følgelig satt ned med 85 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Regjeringens forslag om en innsparing på 85 mill kroner i 1995 på folketrygdens utgifter grunnet forskriftsendring for ulcusbehandling på blå resept.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgningsendring.

       Komiteen viser til at forslag om endring i refusjonsbestemmelsene for medisiner mot magesår utlevert på blå resept er ute på høring med frist 19. juni. Komiteen mener høringsinstansene må ha rimelig anledning til å gi sine råd før vedtak fattes. Komiteen viser til at en endring allerede fra 1. juli ikke gir grunnlag for å ta tilstrekkelig hensyn til høringsinstansene. Komiteen tar ikke stilling til innholdet i forskriftsendringen. Komiteen vil be om at departementet, dersom forskriftsendring gjennomføres, fastsetter et senere iverksettelsestidspunkt.

       Komiteen viser til at bevilgningen under kap. 2751 post 70 ligger nær opp til å være en overslagsbevilgning og forutsetter på denne bakgrunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et eventuelt endret bevilgningsbehov for 1995.

       Komiteen viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.165 (1994-1995), der en enstemmig komite hadde følgende merknad:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen i kap. 2751 post 70 med 85 mill. kroner. Dette medlem viser til at Regjeringen begrunner kuttet med en forskriftsendring som departementet ennå ikke har vedtatt, og at en slik forskriftsendring vil bety en vesentlig svekkelse av retten til blåreseptbehandling av magesår.

7.25 KAP. 5701 DIVERSE INNTEKTER

Post 02 Diverse inntekter

Sammendrag

       I 1990 ble det satt i verk et prøveprosjekt for samordning av syketransport og transport av helsepersonell i sju fylkeskommuner, jf. omtale under kap. 2750 post 77 Syketransport i St.prp. nr. 1 (1989-1990) Folketrygdens utgifter og inntekter.

       Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket har inngått avtaler med fylkeskommunene som deltar i prøveprosjektet. Etter avtalen med Oppland fylkeskommune skal fylkeskommunen tilbakebetale ca 2,8 mill. kroner.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår at staten og Oppland fylkeskommune « deler » tapet bl.a pga. at prøveprosjektet ble gjennomført på frivillig basis. Uten prøveprosjektet ville utgiftene til syketransport i Oppland sannsynsligvis ha vært enda høyere.

       Det foreslås derfor at fylket tilbakebetaler rundt 1/3, dvs. 1 mill. kroner.

       Prøveprosjektet er nå avsluttet. Også Nord-Trøndelag fylke hadde tap på prosjektet. I St.prp. nr. 23 (1993-1994) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1993, ble det foreslått at Nord-Trøndelag fylkeskommune skulle tilbakebetale 50 % av tapet på 3,4 mill. kroner. Stortinget sluttet seg til dette forslaget.

       I den samme proposisjonen ble det opplyst at det kunne bli tap i ett fylke til. I så fall burde samme ordning gjøres gjeldende for dette fylket, men etter en konkret vurdering av årsakene.

       Bakgrunnen for at det foreslås at Oppland fylkeskommune skal tilbakebetale mindre enn halvparten av tapet er at fylkeskommunen i 1985-86 gjennomførte et prøveprosjekt med en brutto besparelse på 4 mill. kroner. En legger til grunn at Oppland fylkeskommune dermed allerede hadde tatt ut en del av innsparingspotensialet på forhånd. Det er også grunn til å merke seg at Oppland er ett av de fylkene som har holdt en lav utgiftsvekst etter at prøveprosjektet ble avsluttet.

       Det foreslås følgelig at bevilgningen settes opp med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og har for øvrig ingen merknader.

7.26 EVALUERING AV YRKESSKADEFORSIKRINGSORDNINGEN OG REFUSJONSORDNINGEN FOR FOLKETRYGDENS UTGIFTER

Sammendrag

       Det er i proposisjonen gitt en omfattende redegjørelse for saken med følgende oppsummering:

       Hovedhensikten med yrkesskadeforsikringsordningen er å gi full kompensasjon til yrkesskadde. Ordningen er likevel utformet slik at utgiftene gjennom forsikringsselskapenes risikovurdering skal gi arbeidsgivere incentiv til forebyggende arbeid.

       Hensikten med refusjonsordningen for folketrygdens utgifter er både å avlaste trygden for utgifter ved yrkesskade og å stimulere til forebygging i bedriftene. Refusjonsordningen skal synliggjøre hva yrkesskader og yrkessykdommer koster den enkelte og samfunnet. Det viktigste hensynet er at ordningen har en mest mulig forebyggende effekt, og etterhvert synliggjør hva yrkesskader koster den enkelte, bedriftene og samfunnet.

       På denne bakgrunn finner en ikke å kunne støtte kravet fra NHO og LO om å ta ut yrkessykdommer fra forsikringsordningen. Ikke minst problemet med løsemiddelskader m.m. viser at det er nødvendig å synliggjøre slike lidelser som en omkostning på skadevoldende virksomheter og ikke skjule problemene ved å fordele utgiftene på alle bedrifter.

       Ønsket om en pool-ordning for yrkessykdommer, ser ut til å kunne være vanskelig å forene med EØS-avtalen innefor gjeldende forsikringsordning.

       De ulike evalueringsprosjektene indikerer at ordningen er i en vanskelig innkjøringsfase, men at det ikke er grunnlag for særlig omlegging verken av forsikringsordningen eller refusjonsordningen. Forsikringsordningen har eksistert i fem år og refusjonsordningen i fire år. Statistikk og grunnlagsmaterialet er foreløpig ikke tilfredsstillende, noe både forsikringsbransjen og Rikstrygdeverket arbeider med å forbedre.

       Når det gjelder grunnlaget for premieinnbetaling og avsetninger for framtidige forventede erstatningsutbetalinger er dette forhold som er under Kredittilsynets oppfølging og kontroll. Ordningen er forsikringsmessig basert, hvilket krever avsetninger.

       SINTEFs evaluering viser at nær 1/3 av arbeidsgivere får god bistand av forskringsselskap til forebyggende arbeid.

       Derimot synes ikke premiefastsettingen i ønsket grad å premiere forebyggende arbeid. Her spiller også « kundeforholdet » inn med rabatter o.l.

       En er lite tilfreds med at store bedrifter betaler forholdsvis lavere premie enn mellomstore og små bedrifter. Forskjellen synes for stor til at den bare avspeiler at større bedrifter stort sett arbeider bedre med forebyggingstiltak.

       Evalueringen viser likevel at yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen har muligheter til å påvirke arbeidsgivere til forebygging og at mye kan oppnås ved samarbeid mellom forsikringsselskapene og bedriftene.

       Det største problemet er små risikoutsatte bedrifter - særlig med arbeidstakere som har vært eller er utsatt for løsemiddelskader (malerfirma, billakkeringsverksteder, rengjøringsbransjen o.l.). Her bør partene, forsikringsbransjen og myndighetene sammen finne fram til en ordning som kan avhjelpe problemene i en overgangsperiode. Det er behov for bistand til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og samarbeid for å sikre at slikt arbeid gir uttelling ved redusert premie.

       Det vil være liten hensikt i å iverksette en utredning i forhold til belastningslidelser. Yrkesskadeforsikringsordningen vil neppe tåle en slik utfordring, verken økonomisk eller administrativt.

       En viser ellers til handlingsplanen mot belastningslidelser og at dette er et område hvor det satses mye på forebygging.

       Når det gjelder refusjonsordningen, finner en ikke å kunne støtte forslaget om et likt premietillegg for alle. En finner det viktig å holde på ordningens forebyggende effekt. Evalueringen fra Teknisk beregningsutvalg for yrkesskade viser at refusjonssatsen for trygdens utgifter på 120 % ligger forholdsvis lavt og ikke er satt for høyt.

       På denne bakgrunn går Regjeringen inn for at yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen for folketrygdens utgifter videreføres stort sett slik ordningene er i dag. Yrkessykdommer skilles ikke ut og det innføres ikke « flat » refusjonssats.

       Konklusjon:

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at LO og NHO har fremmet følgende krav om endringer i yrkesskadeforsikringen og refusjonsordningen:

       Disse medlemmer tar til etterretning at en poolordning for yrkessykdommer ikke er forenlig med EØS-avtalen, og at man i Danmark arbeider med en helt annen løsning som ikke er forsikringsbasert. En endring på dette området vil derfor etter disse medlemmers oppfatning innebære behov for en bredere vurdering.

       Disse medlemmer har merket seg at partene i arbeidslivet mener at dagens refusjonsordning har forsterket risikoen og dermed utgiftene for risikoutsatte bedrifter. Disse medlemmer ønsker ikke å ta stilling til de konkrete kravene fra LO og NHO på det nåværende tidspunkt, men ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette spørsmålet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet syner til at hovudmålet med yrkesskadeforsikringa frå 1990 er å sikra full økonomisk vederlag til yrkesskadde. Ordninga er utforma slik at risikovurdering og premiefastsetting skal verka skadeførebyggjande. Bedriftene skal ha ein klar økonomisk gevinst på å forbetra arbeidsmiljøet.

       Desse medlemene har merka seg at ulike undersøkingar frå m.a. SINTEF syner at yrkesskadeforsikringa ikkje fungerer i tråd med dei føresetnadene Stortinget la til grunn då lova vart vedteken.

       Desse medlemene har merka seg at lova ikkje stimulerer til førebyggjande arbeid.

       Desse medlemene syner til at dei små bedriftene med godt HMS-arbeid betalar meir pr. arbeidstakar enn tilsvarande store bedrifter innan same utgangsfareklasse, gjennomsnittleg det doble. Dei små bedriftene får dermed i liten grad økonomisk utteljing for sitt skadeførebyggjande arbeid.

       Desse medlemene har merka seg at serleg dei store bedriftene har forhandla seg fram til billege forsikringspremiar. Det er etter måten liten samanheng mellom det førebyggjande arbeidet til bedriftene og storleiken på premiane dei må betala til forsikringsselskapa. Desse medlemene meiner dette verkar urimeleg. Desse medlemene syner også i denne samanhengen til at forsikringsselskapa har akkumulert eit premiefond på mellom 3 og 4 mrd. kroner, noko som syner til at dei har tent gode pengar på næringslivet gjennom denne ordninga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en av SINTEF-rapportens konklusjoner er at småbedrifter ofte synes å betale høyere premie for yrkesskadeforsikring uten at dette rent generelt synes å avspeile tilsvarende høyere skaderisiko eller dårligere innsats i det skadeforebyggende arbeid. Disse medlemmer har merket seg påpekingen av at det er sterke grunner til å anta at en del av premieforskjellen kan forklares ved at store bedrifter oppnår større konkurranserabatter enn små bedrifter. Disse medlemmer finner dette lite tilfredsstillende og mener at Regjeringen gjennom lov og regelverk har et medansvar for at ordningen praktiseres på en måte som ikke diskriminerer de små og mellomstore bedriftene.

       Disse medlemmer påpeker at det kan være ulike årsaker til denne situasjon, deriblant at de små bedriftene ofte står i dårligere forhandlingssituasjon på et forsikringsmarked dominert av et fåtall store selskaper. Disse medlemmer vil understreke at myndighetene har et særlig ansvar for å overvåke og påse at konkurranse fra norske og utenlandske selskaper er mest mulig effektiv og at også småbedriftene kan benytte seg av en slik konkurranse.

       Disse medlemmene er enige i at det settes igang et eget prosjekt for å utvikle og styrke det forebyggende arbeid i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener imidlertid at departementet og konkurransemyndighetene parallelt med dette må følge utviklingen nøye med sikte på å motvirke den konkurransevridningen som fortsatt rammer mange små bedrifter på en uheldig måte ved premiefastsettelsen. Disse medlemmer forutsetter også at myndighetene sørger for en nøye overvåking av det generelle premienivået, for å unngå at forsikringsselskapene benytter situasjonen til å skaffe seg økonomiske fordeler som ikke samsvarer med den risiko de påtar seg. Etter som denne fare i særlig grad vil gjøre seg gjeldende i den innledende fase ved gjennomføringen av en reform som dette, påligger det etter disse medlemmers syn her et særlig ansvar både for selskapene og myndighetene til å følge situasjonen nøye i tiden fremover.

       Disse medlemmer vil understreke at ordningen må praktiseres på en måte som stimulerer det forebyggende arbeid i den enkelte bedrift.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om forsikringsbransjen har for stor fortjenestemargin på ordningen i forhold til å de mål som ble nedfelt i forbindelse med etableringen av denne nye forsikringsordningen og endringene som ble gjennomført i 1991. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at forsikringsselskapene har bygd opp fond på omlag 4 mrd. kroner.

       De mest alvorlige innvendingene mot ordninga er:

       Disse medlemmer viser videre til at saksbehandlingstida er opptil 3 år, noe som er alt for lenge. Dette gjør at staten i for stor grad må forskuttere kostnader, som raskere burde vært av effektuert av forsikringsselskapene. Disse medlemmer er kjent med at Sosial- og helsedepartementet har satt igang et arbeid å bedre situasjonen og vil presisere det urimelige i at staten fortsatt skal ta en så stor finansiell byrde, samtidig som forsikringsselskapene bygger opp sine fond.

       Disse medlemmer er sterkt i tvil om ordninga har gitt de effekter og resultater som Stortinget har lagt til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til omtalen av gjeldende ordning med yrkesskadeforsikring. Da den ble innført var det forutsetningen at kostnaden skulle ligge på ca kr 300 pr. ansatt, men det har vist seg at det går helt opp til kr 10.000 for enkelte utsatte jobber i mindre bedrifter. Dette er blitt en tyngende kostnad for mange bedrifter, og spesielt mindre bedrifter med svak forhandlingsposisjon i forhold til forsikringsselskapene.

       Disse medlemmer vil i tillegg til det som fremgår av redegjørelsen i meldingen få understreke følgende faktorer:

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at yrkesskadeforsikringen ser ut til å fungere dårlig for mange mindre bedrifter. Småbedriftene betaler relativt sett høyere premie enn de større bedriftene. Den evaluering som er lagt fram av Sosialdepartementet i St.prp. nr. 51 (1994-1995), basert på undersøkelser utført av SINTEF, dokumenterer nettopp at det er størrelsen på bedriftene som har vært den viktigste faktor for å avgjøre størrelsen på forsikringspremien, og da på en slik måte at det er de småbedriftene som blir pålagt relativt sett høyest premie.

       Disse medlemmer viser til at spredningen i premie yrkesskadeforsikringsordningen er svært stor. I følge opplysninger fra Sosialdepartementet i brev av 24. mai 1995 til Venstres stortingsgruppe varierer gjennomsnittlig premie pr. forsikret fra kr 300 til kr 35.000. Gjennomsnittlig premie for alle bransjer og type bedrifter var i 1994 på kr 848, ifølge opplysninger fra Norges Forsikringsforbund.

       Disse medlemmer viser videre til at NHO og LO i fellesskap har satt fram forslag til endringer i yrkesskadeforsikringen som blant annet vil gjøre slutt på forskjellsbehandlingen av mindre bedrifter. Disse medlemmer mener det er lite tilfredsstillende at Regjeringen velger å se helt bort fra disse og andre forslag til endringer i den framlagte evalueringen.

       Disse medlemmer viser til at en intern arbeidsgruppe i Kommunal- og arbeidsdepartementet har vurdert ulike modeller for å styrke Arbeidstilsynet, og at det ifølge media også er vurdert forslag om å øke premien i yrkesskadeforsikringen og øremerke dette til finansiering av Arbeidstilsynet. Disse medlemmer legger til grunn at det ikke skal legges nye ordninger inn i yrkesskadeforsikringen.

       Disse medlemmer legger avgjørende vekt på hensynet til å få etablert en forsikringsordning som ivaretar hensynet til rettferdighet for de små bedriftene.Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å samarbeide med partene og forsikringsbransjen om de spørsmål knyttet til yrkesskadeforsikring som er tatt opp av partene og i SINTEF-rapporten, og komme tilbake til Stortinget med saken på et senere tidspunkt, senest i forbindelse med forslaget til Nasjonalbudsjettet for 1997. »

8. Barne- og familiedepartementet

8.1 KAP. 860 FORBRUKERRÅDET

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Det vises til B.innst.S.nr.2 (1994-1995), hvor flertallet i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite ba om at Stortinget ble orientert på en hensiktsmessig måte og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett om resultatet av den varslede gjennomgangen av Forbrukerrådets økonomiske situasjon.

       Årsaken til Forbrukerrådets forverrede økonomiske situasjon er inntektssvikt som i hovedsak skyldes en sterk nedgang i antall abonnenter på Forbrukerrapporten. Til tross for innsparingstiltak ble samlet merutgift for 1994 3,2 mill. kroner. Merutgiftene ble delvis dekket ved innsparing på kap. 869, Forbrukersikkerhet, post 21 Spesielle driftsutgifter, tilsyn og utviklingsprosjekter.

       I følge Forbrukerrådets anslag ville man for 1995 få et merforbruk på 3,5-4 mill. kroner i forhold til bevilget beløp. Som følge av dette ble inntektsbevilgningen på kap. 3860 redusert med 1,6 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (1994-1995) - uten at utgiftssiden ble redusert tilsvarende.

       Barne- og familiedepartementet engasjerte høsten 1994 et konsulentfirma til å foreta en analyse av Forbrukerrådets økonomi og vurdere nødvendige tiltak for å holde kostnadene innenfor vedtatt bevilgning for 1995. En forutsetning var at forslagene til tiltak ikke skulle omfatte oppsigelser, nedleggelse av kontorer eller andre omorganiseringer som ville foregripe eller innvirke på arbeidet til det utvalget som vurderer den framtidige organiseringen av forbrukerapparatet i Norge, og som vil legge fram sin innstilling i 1995.

       I konsulentfirmaets rapport blir det bl.a. slått fast at de faste kostnadene utgjør en meget stor andel av totalkostnadene. I tillegg til en fastlåst organisasjonsstruktur gir dette begrensede muligheter for kostnadsreduksjoner. Tiltakene som ble foreslått i rapporten innebærer i hovedsak en del mindre kostnadsreduksjoner knyttet til drift, samt at man holder stillinger ledige eller foretar omplasseringer. Videre er det også foreslått utgiftsreduksjoner og inntektsøkninger m.h.t. utgivelse av Forbrukerrapporten og opplysningsmateriell.

       I driftsbudsjettet for 1995 har Forbrukerrådet i samråd med Barne- og familiedepartementet innarbeidet de tiltak man etter gjennomgang av rapporten fant forsvarlig. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til innsparinger m.h.t. lønnsbudsjettet da man ikke har kontroll med avgang i stillingsmassen. Videre knytter det seg også stor usikkerhet til antall nytegninger m.h.t. abonnement på Forbrukerrapporten. Resultatet vil avhenge av de markedsføringstiltak som gjennomføres i løpet av året. For 1995 har man derfor anslått merutgiftene etter innarbeiding av sparetiltak til 1,9 mill. kroner.

       På bakgrunn av ovenstående foreslås det en tilleggsbevilgning for 1995 på 1,9 mill. kroner på kap. 860 post 01.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag under behandlingen av statsbudsjettet om å øke bevilgningen til Forbrukerrådet med 8 mill. kroner. Regjeringens forslag om nå å tilleggsbevilge 1,9 mill. kroner viser at posten var for lavt budsjettert.

       Disse medlemmer vil peke på at en tilleggsbevilgning på 1,9 mill. kroner knapt vil sørge for å holde virksomheten i gang. Den vil ikke sette det sentrale leddet eller de lokale kontorene i stand til å drive mer offensivt. Ikke minst etter at Norge er blitt medlem i EØS og varer og tjenester flyter friere, er det ønskelig å drive forebyggende arbeid for å sikre fortsatt høy kvalitet på forbruksvarer og -tjenester. Disse medlemmer vil derfor foreslå at bevilgningene over kap. 860 Forbrukerrådet økes med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag på 1.9 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslagene om tilleggsbevilgning under kap. 860.

9. Nærings- og energidepartementet

9.1 KAP. 922 NORSK ROMSENTER

Sammendrag

       Tromsø Satellittstasjon har i noen år vært organisert som en avdeling av Norsk Romsenter (NRS). Denne stasjonen leser ned og behandler data fra satellitter for jordobservasjon. Satellittstasjonen har spesialisert seg på data fra havområdene og isområdene. I Kiruna har det svenske statseide Rymdbolaget en tilsvarende virksomhet som hovedsakelig baserer seg på data innhentet fra fastlandet.

       NRS og Rymdbolaget har i lengre tid forhandlet for å fusjonere de nevnte virksomhetene i Tromsø og Kiruna. En viktig forutsetning for forhandlingene var at de to virksomhetene er komplementære. I tillegg har Rymdbolaget bygget opp en organisasjon for markedsføring av slike tjenester på det internasjonale markedet som NRS søker tilgang til.

       Før påske 1995 resulterte forhandlingene i en avtale mellom NRS og Rymdbolaget. Avtalen innebærer bl.a. at det opprettes et aksjeselskap Tromsø Satellittstasjon A/S (TSS A/S) som registreres i Norge. NRS og Rymdbolaget vil hver eie 50 % av aksjene i TSS A/S. Rymdbolaget og NRS skal ha like mange styremedlemmer i TSS A/S, med rett for NRS til å utpeke styrets leder. Alle de ansatte ved Tromsø Satellittstasjon har fått tilbud om ansettelse i det nye selskapet. NRS skal fortsatt eie bygget og maskinparken som vil bli leid ut til TSS A/S.

       I og med fusjonen vil Tromsø Satellittstasjon bli integrert med Rymdbolagets jordobservasjonsdivisjon i Kiruna. Derved skapes en organisasjon som kan bli konkurransedyktig også på det internasjonale markedet. En viktig motivasjon for dette samarbeidet har vært å sikre virksomheten ved Tromsø Satellittstasjon på lang sikt.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

9.2 KAP. 923 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSKONTRAKTER

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

       I salderingsproposisjonen for 1995 foreslo Regjeringen en økning av denne posten med ca 59 mill. kroner, som ble vedtatt av Stortinget. Gjeldende bevilgning for 1995 til Forsknings- og utviklingskontrakter er dermed på 187,655 mill. kroner. For å dekke inn økte utgifter andre steder på statsbudsjettet, bl.a. vises det til økningen under støtte til skipsbygging, foreslås det å redusere tilskuddet til FoU-kontrakter i 1995 med 11 mill. kroner, til 176,655 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går i mot å redusere tilskuddet til FoU-kontrakter med 11 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at norsk næringsliv har behov for omstilling etterhvert som den direkte- og indirekte offshorerelaterte aktiviteten går ned. FoU står helt sentralt dersom en ønsker å øke bearbeidingsgraden og sysselsettingen i norsk industri. Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for å stimulere til forskning som forsøker å integrere miljø og sysselsetting i næringspolitikken. Med de store utfordringene vi står overfor i næringspolitikken med behov for omstilling og nyskaping, mener disse medlemmer det gis feil signaler ved å redusere bevilgningene til forskning og utvikling.

       Disse medlemmer viser til respektive merknader i B.innst.S.nr.8 (1994-1995), og til B.innst.S.nr.I (1994-1995) der Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre ba Regjeringen om å foreta en utredning av en ordning med overavskrivning for forsknings- og utviklingskontrakt i næringslivet, med utgangspunkt i merknadene i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil presisere at dette medlem ser reduksjonen i tilskudd til FoU-kontrakter som et ordinært budsjettkutt som følge av mindre behov, og ikke som en motpost til flertallets forslag om økt støtte til skipsbygging. Det bemerkes at dette medlem avviser å øke støtten til skipsbygging.

9.3 KAP. 934 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Post 71 Refusjon av dokumentavgift, kan overføres

Sammendrag

       Ved omorganisering av energiverk kan Nærings- og energidepartementet i mindre saker uten prinsipiell betydning, gi tillatelse til refusjon av dokumentavgift innenfor en ramme bevilget av Stortinget. Alle større refusjonssaker forelegges Stortinget. I budsjettet for 1995 er det avsatt en ramme på 3 mill. kroner til mindre refusjonssaker. Det forventes imidlertid nå at antall refusjonssaker av denne typen vil bli flere enn antatt ved framleggelsen av 1995-budsjettet. For å unngå å måtte forelegge Stortinget mindre, kurante refusjonssaker foreslås det at bevilgningen til dette formålet i 1995 settes til 5 mill. kroner, dvs. en økning på 2 mill. kroner. Forslaget vil ikke medføre svekkelse av budsjettbalansen fordi utgifter til refusjon av dokumentavgift motsvares av tilsvarende inntekter under kap. 5565 Dokumentavgift, post 70 Avgift.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at bevilgninger under kap. 934 post 71 økes med 2 mill. kroner.

       Komiteen viser til at dokumentavgiften forventes å øke tilsvarende, men at dette ikke foreløpig er foreslått som økning under kap. 5565.

Post 72 Tilskudd til energiforsyningsselskap. m.v., kan overføres

Sammendrag

       Statsstøtte til investering i ledningsnett er blitt utbetalt siden 1938. Opprinnelig skulle støtten bidra til å knytte nye abonnenter til nettet. I løpet av 1960-årene sank antallet personer som ikke var knyttet til nettet til under 2000, og det opprinnelige målet om tilkopling til strømnettet var stort sett nådd. Senere ble det gitt støtte til fornyelse og utbedringer av distribusjonsnettet. På 1980-tallet ble det gitt støtte i forbindelse med at e-verk sluttet seg sammen i større enheter. Det var for øvrig få sammenslutninger som kom i stand. Søknader om statsstøtte behandles av Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Reglene for tildeling av støtte ble endret fra og med 1993. Formålet med statsstøtten er å dempe overføringstariffen for fastboende i områder som har høye overføringskostnader på grunn av vanskelige naturgitte forhold. Ordningen skal også stimulere til investeringer som bidrar til en akseptabel leveringskvalitet.

       Som vist i figur 1 i proposisjonen var statsstøtten på midten av 1980-tallet omtrent 200 mill. kroner pr år i dagens kroneverdi. Nivået på støtten har sunket betydelig etter dette. I 1994 ble det bevilget 40 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 (1994-1995) foreslo Regjeringen å bevilge 30 mill. kroner for 1995 til dekning av tidligere gitte tilsagn. Det ble samtidig foreslått å avvikle ordningen av hensyn til budsjettbalansen.

       I B.innst.S.nr.9 (1994-1995) hadde flertallet følgende merknader til Regjeringens forslag :

       Det er i proposisjonen redegjort for saken med følgende konklusjon: Regjeringen vil gå inn for å opprettholde statsstøtteordningen. Det er tilstrekkelig godtgjort at overføringskostnadene kan øke uakseptabelt mye hvis ikke støtteordningen blir opprettholdt. Tildelinger må fortsatt forbeholdes de e-verkene som skiller seg spesielt ut med vanskelige naturgitte forhold og særlig høye fordelingskostnader. Det må legges stor vekt på at e-verkene har motiver til effektiv drift også når de mottar støtte.

       Etter Regjeringens syn bør vi akseptere at naturgitte forhold gir forskjeller i tariffene. En statsstøtte på i størrelsesorden 30 mill. kroner pr år synes tilstrekkelig til å sikre at vi ikke får uakseptabelt høye tariffer i de mest utsatte områdene.

       På denne bakgrunn foreslås det at tilsagnsfullmakten for 1995 økes fra 10 mill. kroner til 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sine merknader i og behandlingen av B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og B.innst.S.nr.9 (1994-1995) om konsekvensene av en reduksjon eller bortfall av tilskudd til energiforsyningsselskap.

       Disse medlemmer viser til at den vurdering departementet har foretatt i St.prp. nr. 51 (1994-1995) mht. investeringsbehovet i nett og konsekvensene av et eventuelt bortfall av statlig tilskudd, støtter opp om den oppfatning disse medlemmer har gitt uttrykk for i de nevnte innstillinger.

       Disse medlemmer sier seg fornøyd med de konklusjoner departementet er kommet til mht. virkningene av og behovet for et slikt tilskudd, men vil bemerke at departementet legger opp til en forskjell i terskeltariffer mellom lette og vanskelige forsyningsområder som ikke er akseptabel.

       Disse medlemmer viser til at det vil være nødvendig med et vesentlig høyere tilskuddsnivå enn det departementet legger opp til dersom man skal unngå for store ulikheter i overføringstariffene.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn komme tilbake med forslag om økte bevilgninger i forbindelse med behandlinga av Statsbudsjettet for 1996.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke tilsagnsfullmakten for statsstøtte til bygging og fornying av linjenettet i grisgrendte strøk fra 10 til 30 mill. kroner for 1995. Komiteen ser det nødvendige i at dette gjøres i en form som sikrer at de enkelte verkene driver mest mulig kostnadseffektivt også når de mottar statsstøtte, og at ordningen forbeholdes de verk med de vanskeligste naturgitte forhold.

(Ny) Post 74 Refusjon av planleggingsutgifter

Sammendrag

       Møre og Romsdal Kraftselskap (MRK), senere Møre og Romsdal Energiverk AS (MRE), arbeidet fra 1973 med en rekke planer for kraftutbygging i Raumavassdraget. Planleggingen ble iverksatt og utført i samråd med Norges vassdrags- og energiverk (NVE), men ble stanset ved Stortingets vernevedtak våren 1993 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 118 (1991-1992) Verneplan IV for vassdrag. På bakgrunn av dette er det, med forbehold om Stortingets samtykke, inngått avtale mellom staten v/Nærings- og energidepartementet og Møre og Romsdal Energiverk AS om refusjon av utgifter til planlegging av kraftutbygging i statens fall i Raumavassdraget. Refusjonsbeløpet utgjør 11,4 mill. kroner. I tillegg skal staten betale renter av refusjonsbeløpet i perioden fra kravet ble framsatt til utbetaling. Med utgangspunkt i at utbetaling skjer pr. 1.7.95, blir renteutgiftene kr 2.462.400. Samlet utbetaling til MRE blir dermed kr 13.862.400. I henhold til avtalen frasier MRE seg et hvert krav på ytterligere refusjon av planleggingsutgifter og alt som derved står i forbindelse, herunder krav på renter av de akkumulerte planleggingsutgifter. Staten har i tillegg forbeholdt seg retten til å disponere over materiale som framkom i forbindelse med planleggingen. Utgiftene foreslås dekket ved uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet, som etter departementets vurdering kan brukes til dette formålet, jf. kap. 3939, post 01.

       På bakgrunn av ovenstående foreslås det bevilget kr 13.863.000 til utbetaling av refusjon til MRE over ny post 74 Refusjon av planleggingsutgifter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med kr 13.863.000 under ny post 74, samt med tilsvarende økning av beløp under kap. 3939, post 01.

9.4 KAP. 946 STØTTE TIL SKIPSBYGGING

Post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter

Sammendrag

       Nærings- og energidepartementet har innhentet opplysninger vedrørende inngangen for skipskontrakter ved norske verft i 1994 som gjør det nødvendig å øke overføringen til fondet for 1994-kontrakter. Overføringen i 1994 på 1.208,2 mill. kroner, som er knyttet til kontrakter inngått i 1994, er basert på et inngått kontraktvolum på ca 10,5 mrd. kroner. De foreliggende opplysninger gjør at anslaget over kontraktvolumet for 1994 bør oppjusteres fra 10,5 mrd. kroner til 14 mrd. kroner. Det understrekes imidlertid at det fortsatt er knyttet usikkerhet til anslaget på 14 mrd. kroner.

       Ovennevnte oppjustering av anslaget over kontraktvolumet for 1994 medfører et behov for å øke avsetningen til fondet for 1994-kontrakter med ca 300 mill. kroner. Det foreslås derfor å overføre ytterligere 300 mill. kroner til fondet for 1994-kontrakter ved å øke bevilgningen for 1995 med et tilsvarende beløp.

       På denne bakgrunn foreslås kap. 946, post 50 økt med 300 mill. kroner i 1995, fra 764 mill. kroner til 1.064 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995) hvor dette medlem støttet Regjeringens opprinnelige forslag til skipsbyggingsstøtte for 1995, og gikk mot forslaget til ytterligere økning av tilskuddssatsene. Dette medlem viser til at Regjeringens forslag til økte bevilgninger nå er knyttet til et høyere antatt kontraktvolum for 1994 enn tidligere, men finner det likevel ikke riktig å støtte forslag om ytterligere opptrapping av de økonomiske støtteordningene til redere over statsbudsjettet. Dette medlem viser til at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom statsstøttenivå og konkurranseevne i den nasjonale verftsindustrien. Finland gir i dag ikke konkurransestøtte til skipsbyggingsindustrien. Tross i et relativt lavt samlet støttenivå, er finske verft svært konkurransedyktige.

       Dette medlem går mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader inntatt i dette medlems fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1994-1995), særmerknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995), samt de uavhengige representanters forslag fremsatt under Stortingets behandling av B.innst.S.nr.8 (1994-1995). Som det fremgår av dette ønsker dette medlem at støtten til bygging av skip reduseres betydelig.

       Dette medlem finner det ikke formålstjenlig å gjenta sine forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, men vil komme tilbake til dette ved behandlingen av Nasjonalbudsjettet til høsten. Dette medlem vil stemme imot Regjeringens forslag om at kap. 946, post 50 økes med 300 mill. kroner.

9.5 KAP. 951 STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI A/S

Sammendrag

       Regjeringen går etter en samlet vurdering inn for at det kan åpnes for regulær produksjonsdrift i Svea fra 1997, slik Store Norske har framlagt forslag om. En finner det imidlertid riktig at regulær drift i Svea kombineres med redusert drift i Gruve 7, slik at den samlede produksjon - når den nødvendige omlegging har funnet sted - ikke overstiger 300.000 tonn pr. år. Bemanningen vil med et slikt driftsopplegg kunne gradvis reduseres til om lag 210 personer. Videre vil dette opplegget etter foreliggende anslag forlenge levetiden for Gruve 7 fram mot 2020. Svea og Gruve 7 vil dermed bli utdrevet på forskjellige tidspunkter, noe som gir større fleksibilitet og bedre muligheter for en tilpasning til den totale sysselsettingssituasjonen på Svalbard. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgninger knyttet til kulldriften i St.prp. nr. 1 (1995-1996).

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det gjennom de tiltak som er fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, er sikret grunnlaget for gruvedrift på Svalbard i flere år framover. Sammen med sysselsetting innen reiseliv, forskning, universitetsstudiene, Svalbard Samfunnsdrift m.m. vil dette bidra til å sikre stabil bosetting på Svalbard godt ut i det neste århundre.

       Flertallet viser til at Svalbards egen befolkning har fått en gradvis større medbestemmelse og styringsrett over det daglige liv på Svalbard. Fra 1993 ble direkte valg til Svalbardrådet innført etter mønster fra kommunevalg. Svalbard Samfunnsdrift har fått utvidet sine funksjoner og det er en nær kontakt og samarbeid mellom Rådet og Svalbard Samfunnsdrift. Flertallet mener Svalbardrådet bør få økt innflytelse på spørsmål som gjelder lokalmiljøet på Svalbard, særlig gjelder det i Longyearbyen.

       Flertallet viser til at Regjeringen har lagt opp til en avklaring av miljøpolitikken på Svalbard gjennom stortingsmeldingen om miljøvern på Svalbard.

       Flertallet vil ikke avvise tanken om en egen stortingsmelding om Svalbard. Flertallet ser imidlertid ikke at det er noe påtrengende behov for en melding nå. Det viktigste nå er å gjennomføre de tiltak det er lagt opp til. Det er heller ikke nødvendig med en stortingsmelding for å ytterligere overføre myndighet til Svalbardrådet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse tar redegjørelsen i proposisjonen til etterretning og vil understreke viktigheten av å få etablert et langsiktig grunnlag for næringsvirksomheten på Svalbard. Videreføring av kulldriften vil være et viktig bidrag til å opprettholde samfunnet på Svalbard på et nødvendig nivå. Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.8 (1994-1995) der en samlet næringskomité har uttalt at

       Disse medlemmer mener det er behov for at Stortinget får et bedre grunnlag til å drøfte den næringsmessige situasjonen for Svalbard i en nærmere sammenheng og mener at Regjeringen bør legge fram en melding for Stortinget om Svalbard der en kan drøfte den framtidige politikken overfor Svalbard og Svalbardsamfunnets framtid.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en melding der en drøfter den framtidige politikken overfor Svalbard, herunder næringspolitikken. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en stortingsmelding om miljøvern på Svalbard (St.meld. nr. 22 (1994-1995)) er til behandling i energi- og miljøkomiteen. Komiteens innstilling i denne saken er varslet 12. oktober 1995. Disse medlemmer finner det underlig at Regjeringen fremmer vidtgående forslag i Revidert nasjonalbudsjett som vil legge sterke føringer i forhold til miljøvern på Svalbard. Disse medlemmer viser til at en åpning av Svea-gruva vil kunne påvirke miljøet både lokalt og globalt. Disse medlemmer mener derfor at spørsmålet om endringer i gruvedriften på Svalbard må ses i en helhetlig sammenheng, og ser det som naturlig at eventuelle endringer tas opp til behandling i forbindelse med St.meld. nr. 22 (1994-1995).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme eventuelle forslag om endringer i gruvedriften på Svalbard etter at St.meld. nr. 22 (1994-1995) er behandlet i Stortinget. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti tar Regjeringens redegjørelse i proposisjonen til etterretning.

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til følgende forslag fra Venstre som med 3 mot 82 stemmer ble avvist av Stortinget under debatten om miljøvernministerens redegjørelse 18. mai i år:

       Komiteens medlem fra Venstre mener det er et paradoks at Norge internasjonalt ønsker å stå som pådriver mot utvinning og bruk av kull som energiform, samtidig som vi viderefører og forsterker engasjementet i en egen sterkt subsidiert kullindustri. Kulldriften på Svalbard er svært ulønnsom. Dette medlem har stor forståelse for at det vil være kostnadskrevende å opprettholde norsk bosetting og på den måten hevde nasjonal suverenitet over Svalbard. Det overordnede hensyn må imidlertid være å unngå den sterke subsidieringen av gruvedrift som medfører alvorlige inngrep og belastninger på naturmiljøet. Dette medlem understreker at det i forbindelse med planlegging av hvordan kulldriften på Svalbard kan avvikles, også må utredes hvilke alternative, bærekraftige næringsformer og aktiviteter som vil være gode miljømessige og samfunnsøkonomiske alternativer til gruvedriften.

       Dette medlem mener det er svært lite tilfredsstillende at Regjeringen i St.prp. nr. 51 (1994-1995) har fremmet forslag om å utvide gruvedriften på Svalbard til også å gjelde Svea-gruven uten å legge fram en grundig utredning av miljøkonsekvensene. Dette medlem går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag, og vil subsidiært slutte seg til forslaget om å utsette saken til etter at stortingsmeldingen om miljøvern på Svalbard er behandlet.

       Komiteens medlem representanten Bråthen vil vise til at kullgruvedriften på Svalbard koster den norske stat store summer hvert år, og mener den norske virksomheten her bør overføres til mindre kostnadskrevende tiltak som eksempelvis en økning av forskning, utdanning og turisme. Dette medlem er klar over at den norske suvereniteten på Svalbard sies å være knyttet opp mot utnyttelse av naturressursene på området. Dersom dette skulle vise seg å være riktig vil dette medlem gå inn for at all gruvedrift på Svalbard reduseres til et minimum både i forhold til antall gruver og skiftopplegg, slik at kostnadene kan reduseres på de enkelte års budsjetter.

9.6 KAP. 2420 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND (SND)

Sammendrag

       Det vises til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden, hvor utviklingstilskuddet i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ble økt med 165 mill. kroner. Det vises også til at et flertall i finanskomiteen ba om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1995 la fram et flerårig program for økt verdiskaping i fiskeindustrien.

       Av økningen på 165 mill. kroner til SNDs utviklingstilskudd er det satt av 90 mill. kroner til fiskeindustrien. De resterende 75 mill. kroner skal benyttes under de generelle retningslinjene for SNDs utviklingstilskudd, men hvor anslagsvis 40 mill. kroner vil prioriteres til skog- og treforedlingsindustrien.

       En interdepartemental arbeidsgruppe har utarbeidet retningslinjer for et program rettet mot fiskeindustrien, og disse er oversendt SND i brev av 9. februar 1995.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       Det er lagt opp til at SND, i nær kontakt med Norges Forskningsråd, fiskeindustrien og Fiskeridepartementet, utarbeider forslag til et forskningsprogram for fiskeindustrien. Det legges vekt på at programmet utformes slik at fiskeindustrien direkte kan nyttiggjøre seg de forskningsresultater som framkommer av eksisterende og eventuelt nye programmer. Denne prosessen er under arbeid.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar redegjørelsen ovenfor til etterretning.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under punkt 5.4 i B.innst.S.nr.IV (1994-1995).

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremjar fylgjande forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at SND i for stor grad har kortsiktig fortjeneste som det overordnede mål. Disse medlemmer mener at den statlige næringspolitikken må legge vekt på å støtte etableringer som har vanskeligheter med å skaffe kapital i det private markedet. Investeringer av denne typen innebærer at SND må legge opp til en noe annen risikoprofil enn det private finansieringskilder gjør. En viktig forutsetning er at avkastningskravet ikke er for høyt.

       Disse medlemmene mener at staten gjennom SND må være mer villig til å ta risiko når det er samfunnstjenelig. Det må legges vekt på å stille egenkapital til rådighet. Disse medlemmene mener at kravene til privat delfinansiering må revurderes. En viktig årsak til at mange etableringer ikke kommer i gang er at kravene til delfinansiering er for høye. Disse medlemmer er av den oppfatning at SND i for stor grad har en profil som ligger for nært opp til private banker. Det må etter disse medlemmenes vurdering stilles andre krav i den statlige næringspolitikken enn i den private forretningsdriften. Det betyr at investeringer må vurderes i et samfunnsøkonomisk lys, og at det ikke er SNDs oppgave bare å støtte bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringer.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at mange virksomheter har problemer med å orientere seg innenfor dagens virkemiddelapparat, og at nye prosjekter ikke kommer fram i tilstrekkelig grad. Det vises i denne forbindelse til de samordnings- og kvalitetshevende tiltak Sosialistisk Venstreparti har fremmet i Stortinget gjennom forslag til opprettelse av regionale utviklingsselskaper.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at dette medlem har som mål å legge ned samtlige statsbanker med unntak av Statens lånekasse for utdanning og Kommunalbanken. Dette medlem anser SND for å være en overflødig institusjon, en formidler av subsidier som dette medlem er motstander av.

       Dette medlem finner det ikke formålstjenlig å fremme forslag om avvikling i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, men vil komme tilbake til dette i forbindelse med nasjonalbudsjettet til høsten.

9.7 KAP. 3900 NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Post 01 Gebyr- og avgiftsinntekter

Sammendrag

       Vedtatt budsjett er på 4,8 mill. kroner under posten, derav ca 1,3 mill. kroner i gebyrer fra behandling av industri- og bergverkskonsesjoner. Gebyrene ble innkrevd med hjemmel i industrikonsesjonsloven (industri- og bergverksloven), kalksteinsloven og kvartsloven. Konsesjons- og gebyrbestemmelsene på disse områder opphørte med virkning fra 1. januar 1995 ved ikrafttredelsen av den nye loven om erverv av næringsvirksomhet, jf. Ot.prp. nr. 88 (1993-1994) .

       De budsjetterte gebyrinntektene fra behandling av konsesjonssøknader for 1995 faller dermed bort, med unntak av gebyrer for et mindre antall søknader som ble inngitt i 1994 og som behandles etter tidligere lov- og regelverk. Gebyrene fra gamle konsesjonssøknader vil ikke overstige kr 100.000 i 1995. Dette innebærer en svikt på 1,2 mill. kroner i forhold til gjeldende inntektsbudsjett.

       Nærings- og energidepartementet foreslår på dette grunnlag reduksjon av inntektsbevilgningen for 1995 under kap. 3900, post 01 med 1,2 mill. kroner, fra 4,8 til 3,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.8 KAP. 3933 BERGVESENET

9.8.1 Nye Fosdalen Bergverk A/S - Salg av eiendommer og bergrettigheter

Sammendrag

       Nye Fosdalen Bergverk AS ble stiftet i 1990 etter at det daværende heleide statsaksjeselskapet Fosdalens Bergverks-Aktieselskab ble slått konkurs. Selskapet eies av tidligere ansatte og sysselsetter ca 40 personer i en region med ensidig næringsliv og sysselsettingsproblemer. Selskapet går dårlig og har hatt årlige driftsunderskudd på 2-3 mill. kroner siden oppstarten. Selskapet leier eiendommer, bygninger og bergrettigheter av staten i henhold til en leieavtale fra 1990. For denne leien skal det etter avtalen betales tonn-/øreavgift (produksjonsavgift) med kr 1,-/tonn brutt malm. Selskapet har ikke betalt tonnøreavgift etter 1990 i påvente av avklaring på søknad om å få overta statens eiendommer og bergrettigheter.

       Spørsmålet om overdraging av eiendomsretten til grunn, bygninger og bergrettigheter ble tatt opp av selskapet med Næringsdepartementet i 1991. Selskapet tilbød seg i den forbindelse å betale kr 100.000 for overtakelsen, under forutsetning av at de ble fritatt for å betale tonnøreavgift med virkning fra 1.1.1991. I februar 1992 stilte departementet seg positiv til å vurdere salg og frafall av krav om tonnøreavgift til staten ved en eventuell overdraging. Nærings- og energidepartementet foreslår nå å selge eiendommene og bergrettighetene. De har liten verdi for staten, og ved et evt. salg slipper staten framtidig ansvar for vedlikehold, sikring etc. Bergvesenet støtter salg. På bakgrunn av utførte verdivurderinger av Bergvesenet og uavhengige takstmenn, finner departementet selskapets tilbud på kr 100.000 akseptabelt. Når det gjelder bergrettighetene, ville den tidligere avtalte produksjonsavgift på kr 1,-/tonn brutt malm gitt en inntekt for staten på kr 50-60.000 pr. år. På bakgrunn av de senere års vanskelige markeds- og prisforhold, og ut fra hensynet til sysselsettingen i distriktet, har departementet i samsvar med de signaler som ble gitt i 1992 frafalt tonnøreavgiftene for den tid det nye selskap har stått for driften. I statsbudsjettet har det ikke i de siste årene vært regnet med inntekten for disse bergrettighetene. Departementet foreslår nå at bergrettighetene inngår i salget.

       Salgssummen foreslås inntektsført i statsregnskapet under kap. 3933, post 01. På dette grunnlag fremmer Nærings- og energidepartementet forslag om: salg av statens grunnstykker, bygninger og bergrettigheter som opprinnelig var knyttet til Fosdalens Bergverks Aktieselskab og som siden 1990 har vært disponert av Nye Fosdalen Bergverk A/S, jf. forslag til romertallsvedtak, økning av inntektsbevilgningen under kap. 3933, Bergvesenet, post 01, Produksjonsavgifter m.v. med kr 100.000, fra kr 1.050.000 til kr 1.150.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, herunder forslag til vedtak XIV.

9.8.2 Flåt Nikkelgruve, Aust-Agder - Vederlagsfri overdraging til Evje og Hornnes kommune

Sammendrag

       Produksjonen ved Flåt Gruber (i regi av Raffineringsverket A.S) opphørte i 1946. Grunn, bygninger, nedlagte gruverom/åpninger m.v. hjemfalt til staten i 1974 (iht. konsesjonsvilkårene).

       Grunnstykkene m.v. ble overdratt vederlagsfritt til kommunen i 1977 på grunnlag av St.prp. nr. 69 (1976-1977) (generell proposisjon om overdraging av mindre grunnstykke og veier). Staten beholdt bergrettighetene inntil videre, men disse ble frigitt i 1981. Gruverommene er imidlertid fortsatt i statens eie.

       Evje og Hornnes kommune har søkt om å få overdratt eiendomsretten til de nedlagte gruverommene for å bruke dem til besøksgruve/museumsformål. Kommunen ønsker å overta gruverommene for å få slettet heftelser som består av at staten skal godkjenne disponeringen av området (var vilkår for at kommunen fikk overta grunnstykkene i 1977). Heftelsen ble tatt inn fordi staten ville ha et forbehold i tilfelle undersøkelse av malmreservene skulle gi grunnlag for ny drift. Undersøkelsene var negative og staten lot bergrettighetene falle i det fri i 1981. Grunnlaget for heftelsen er således bortfalt.

       Gruverommene har ingen verdi for staten. Nærings- og energidepartementet foreslår vederlagsfri overdraging av gruverommene ved nedlagte Flåt Nikkelgruve til Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak XV.

9.9 KAP. 3939 KONSESJONSAVGIFTSFONDET

Post 01 Overføring fra fondet

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 934, post 74 vedrørende refusjon til Møre og Romsdal Energiverk AS av utgifter til planlegging av kraftutbygging i statens fall i Raumavassdraget. Utbetalingen foreslås dekket ved uttak av midler fra KA-fondet. Det foreslås derfor å øke overføringen fra fondet i 1995 med kr 13.863.000, fra 85 mill. kroner til 98.863.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 9.3.

9.10 KAP. 5320 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND

Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd

Sammendrag

       Bevilgningen til SNDs utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post 50 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttet del av bevilgning for ett år skal tilbakeføres til statskassen det påfølgende året når årsregnskapet foreligger.

       Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1995. Den faktiske tilbakeføringen - på grunnlag av SNDs regnskap for 1994 - ble kr 13.151.295, dvs. kr 8.151.295 høyere enn budsjettert. På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke inntektsbevilgningen under kap. 5320, post 50 med kr 8.151.000, fra kr 5.000.000 til kr 13.151.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond

Sammendrag

       Bevilgningen til tapsfond for SNDs låne- og garantiordninger overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, postene 51 og 52 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttede og annullerte tilsagn skal tilbakeføres til statskassen hvert år når årsregnskapet foreligger.

       Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1995. Den faktiske tilbakeføringen i 1995 - på grunnlag av SNDs regnskap for 1994 - ble kr 14.275.000, dvs. kr 9.275.000 høyere enn budsjettert. Av tilbakeføringen refererer nærmere 7,5 mill. kroner seg til endelig oppgjør på 1991-årgangen av ordinære lån fra Industrifondet. På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke inntektsbevilgningen under kap. 5320, post 51 med kr 9.275.000, fra kr 5.000.000 til kr 14.275.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.11 KAP. 5656 AKSJER I ANDRE SELSKAPER UNDER NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTETS FORVALTNING

Post 80 Utbytte

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 er det samlet ført opp 458 mill. kroner i aksjeutbytte fra selskaper, eks. Statoil, hvor statens aksjeposter er under Nærings- og energidepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og energidepartementet har fått fra de aktuelle selskapene kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 1994, med utbetaling i 1995 økes til ca 556,5 mill. kroner. Det meste av økningen skyldes høyere utbytte fra Norsk Hydro a.s. og A/S Olivin. På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og energidepartementets forvaltning, post 80 Utbytte økt med 98,5 mill. kroner, fra 458 til 556,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.12 KAP. 5680 INNSKUDDSKAPITAL I STATNETT SF

Post 80 Utbytte

Sammendrag

       Stortinget la ved etableringen av Statnett til grunn at en egenkapital på om lag 30 pst er rimelig og forsvarlig ut fra foretakets virksomhet. Videre skal foretaket finansiere nødvendige investeringer uten ytterligere innskudd av kapital fra staten. Foretaket står foran betydelige investeringer i sentralnettet og i nye utenlandsforbindelser. Regjeringen la i statsbudsjettet for 1995 (St.prp. nr. 1 (1994-1995)) vekt på å styrke egenkapitalen i Statnett før denne perioden med investeringer. I tillegg la en vekt på at utbyttet fra år til annet er stabilt og forutsigbart. Dette vil gi styret i foretaket anledning til å etablere en finansiell strategi innen rimelig langsiktige rammer. Departementet skulle komme tilbake til det konkrete opplegget for en langsiktig utbyttepolitikk. For regnskapsåret 1994 ble det foreslått et utbytte på 30 pst av konsernets overskudd etter skatt, anslått til 150 mill. kroner.

       Nye framskrivninger av Statnetts kapitalbehov og resultater tilsier at det kan tas et høyere utbytte enn 30 pst av overskuddet etter skatt de nærmeste årene. Regjeringen foreslår derfor en utbyttepolitikk for regnskapsårene 1994-1997 der Statnett utbetaler et utbytte på 50 pst av konsernets overskudd etter skatt. Etter betaling av 50 % utbytte vil Statnett pr. 31.12.94 ha en egenkapitalandel på 30,4 %. Utbyttepolitikken må vurderes på nytt dersom det skjer vesentlige endringer i forutsetningene knyttet til foretakets framtidige kapitalbehov. For regnskapsåret 1994 utbetales i tråd med dette et utbytte på 259 mill. kroner.

       Dette medfører en økning under denne posten på 109 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen overfor Statnett legger opp til en svært høy utbetaling av utbytte, i likhet med bl.a. Statens Bankinvesteringsfonds krav overfor de største forretningsbankene. Disse medlemmer viser til at utbetaling av utbytte direkte svekker selskapenes egenkapitalsituasjon, og at høye utbetalinger av utbytte derfor står i strid med målsettingen om å trygge arbeidsplassene. Disse medlemmer viser videre til at utbetalt utbytte etter skattereformen ikke skattlegges på mottakers hånd, i motsetning til lønnsinntekt.

       Disse medlemmer mener Regjeringen og offentlig sektor har et betydelig ansvar som forbilde for privat sektor. Disse medlemmer mener utbetaling av 50 % av overskuddet i utbytte ikke er egnet som forbilde og mønster for privat sektor, særlig ikke i en periode hvor privat sektor allerede betaler svært store beløp i utbytte til sine eiere.

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til det såkalte spare- og egenkapitalutvalget, under ledelse av Hermod Skånland, som i sin rapport viser at egne inntekter er den suverent viktigste kilde til egenkapital for selskapene i Norge. Økte utbyttebetalinger svekker dermed den viktigste kilden til egenkapital betydelig.

9.13 KAP. 5682 INNSKUDDSKAPITAL I STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND

Post 80 Utbytte

Sammendrag

       SNDs innskuddskapital er i hovedsak knyttet til grunnfinansieringsordningen som tidligere ble ivaretatt av Industribanken. Bokført innskuddskapital pr. 31. desember 1994 utgjorde ca 629,8 mill. kroner, hvorav ca 620 mill. kroner ble tilført ved avviklingen av Industribanken. Det er i statsbudsjettet for 1995 vedtatt et utbytte på 50 mill. kroner fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond for regnskapsåret 1994. Utbyttet ble budsjettert på grunnlag av anslått resultat og de økonomiske utsiktene for grunnfinansieringsordningen. Det faktiske resultatet ble vesentlig lavere enn antatt på budsjetteringstidspunktet. Ordningen ga et overskudd på 34,29 mill. kroner for 1994.

       På dette grunnlag foreslås det at utbyttet på innskuddskapitalen reduseres med 16 mill. kroner til 34 mill. kroner. Det foreslås dermed at tilnærmet hele overskuddet generert fra grunnfinansieringsordningen tas ut i utbytte for regnskapsåret 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10. Fiskeridepartementet

10.1 KAP. 1064 HAVNETJENESTEN

Post 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres Svartnes, Vardø, mudring

Sammendrag

       I Svartnes havn i Vardø er det med midler over fiskerihavnebudsjettet etablert to moloer som gir et skjermet areal på ca 700 dekar, og det er mudret en 170 meter bred innseilingsrenne med dybde 7 meter som leder fram til en kai. Dette har skjedd over flere tiår fram mot midten av 1980-tallet. Kommunal- og arbeidsdepartementet har dessuten medvirket i finansieringen med til sammen 7,7 mill. kroner i forbindelse med tilrettelegging av Svartnes som næringsområde. Foran kaien er det mudret ut til 8 meter. I området for øvrig er det mudret til minst 5 meter. Nåværende dybde er tilstrekkelig for den virksomhet som hittil har vært i Svartnes havn. Det er forutsatt at gjenstående mudring skal tas når det er bekreftet økt virksomhet. Vardø kommune har lenge ønsket at mudringen skulle fullføres, idet kommunen mener at når områdene er ferdig mudret, vil det være lettere å få etablert næringsvirksomhet i Svartnes-området. Forsvaret vil, for å øke bruken av havnen, bruke den som hjemmebase til sitt nye forskningsskip MARJATA. Dette krever at havnen må mudres til 9 meters dybde i store områder. Regjeringen ønsker å imøtekomme disse behov. Mudringen er foreløpig beregnet til å koste 26 mill. kroner. Det er ikke gjennomført tilstrekkelige grunnundersøkelser m.v. for å få fram et mer nøyaktig overslag. Arbeidet forutsettes utført i Kystverkets regi og antas for en stor del gjennomført med Kystverkets eget utstyr, med oppstart i år og med ferdigstillelse i løpet av 1997. Dette vil føre til visse omprioriteringer og forskyvninger av planlagte fiskerihavneprosjekter. For å minimalisere virkningene i så måte, legges det opp til at finansieringen av mudringen av Svartnes i stor grad dekkes opp ved bevilgninger utover den ordinære rammen for kap. 1064. Regjeringen foreslår at det overføres 5 mill. kroner fra Forsvarsdepartementets budsjett fra Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 47 Nybygg og nyanlegg, til Fiskeridepartementets budsjett på kap. 1064, post 30 Fiskerihavneanlegg i 1995. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om de nødvendige bevilgninger for 1996 og 1997.

Komiteens merknader

Svartnes havn

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 1760 post 47 med 5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgninger under kap. 1064 post 30 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter Regjeringens opplegg, og viser videre til B.innst.S.nr.II (1994-1995) der Senterpartiet foreslo å øke bevilgningen til havneanlegg og farleder med 30 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er en urimelig pengebruk å mudre Svartnes havn i Vardø til 9 meters bredde for å gi plass til et militært skip. Disse medlemmer mener fiskerihavner og næringsutvikling må prioriteres, og ønsker ikke at forsvaret skal legge beslag på midler som burde vært brukt til å fremme næringsutvikling i nord. Disse medlemmer vil derfor foreslå å omdisponere disse midlene.

       Disse medlemmer mener disse midlene må komme regionen til gode, og foreslår at de omdisponeres til kap. 1050, post 78 Utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark.

       Det vises til eget forslag under pkt. 16.

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til følgende svar på spørsmål fra Venstre i brev fra Finansdepartementet av 23. mai 1995:

       Disse medlemmer ser det som helt uakseptabelt å velge en løsning som er om lag 20 mill. kroner dyrere enn alternativet ved å gjøre Kirkenes til base. Forslaget blir enda mer urimelig tatt i betraktning at fartøyet bare er forventet å benytte havnen to dager i måneden. Disse medlemmer går på bakgrunn av disse opplysningene mot Regjeringens forslag, og ber om at saken blir vurdert på nytt med sikte på å komme fram til en vesentlig mindre kostnadskrevende løsning.

10.2 KAP. 2414 STATENS FISKARBANK

Post 73 Dekning av tap m.m.

Sammendrag

       Etter en periode med store bokførte tap er Fiskarbanken nå inne i en svært gunstig tapsutvikling. I bankens årsmelding for 1994 er antatte tap, etter en gjennomgang av utlånsporteføljen, anslått til knapt 10 mill. kroner i 1995 mot 38 mill. kroner i 1994. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at tapsavsetningen i Statens Fiskarbank reduseres med 11 mill. kroner fra 21 mill. kroner til 10 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.3 KAP. 2540 STØNAD UNDER ARBEIDSLØYSE TIL FISKERE OG FANGSTMENN

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble det gitt en overslagsbevilgning på 80 mill. kroner til stønad under arbeidsløyse for fiskere og fangstmenn, jf. kap. 2540, post 70. Prognoser som er utarbeidet på grunnlag av utbetalinger foretatt i 1995 fram til 25. mars 1995 indikerer reduserte utbetalinger av a-trygd i 1995 i forhold til opprinnelige anslag. Dette har sammenheng med både økt aktivitet i fiskeflåten og omlegging fra 3 til 2 garantiperioder pr. år for garantilotten. Regelverksendringen medfører at det blir utbetalt a-trygd for en mindre del av året enn tidligere dersom en fisker mottar garantilott og a-trygd samme år.

       Det foreslås at overslagsbevilgningen for kap. 2540, post 70 reduseres med 20 mill. kroner, fra 80 mill. kroner til 60 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.4 REDUKSJON AV SATSEN FOR PRODUKTAVGIFT I FISKERINÆRINGEN

Sammendrag

       Det foreslås at produktavgiftssatsen for 1995 reduseres fra 3,4 til 2,8 % gjeldende f.o.m. 1.7.1995, jf. forslag til romertallsvedtak. Da produktavgiften for 1995 ble fastsatt til 3,4 % av førstehåndsverdien av fangsten, ble den beregnet med utgangspunkt i anslag for førstehåndsverdi for 1995 og anslag for de kostnadsposter som inntektene fra produktavgift dekker. Pr. dags dato er noen av disse grunnlagstallene for beregning av produktavgiften endret, slik at den nåværende sats innebærer større avgiftsinngang enn summen av de kostnader avgiften skal dekke. Følgende forhold ligger til grunn for reviderte beregninger:

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak XVI pkt. 1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse er ikke enig i Regjeringens forslag om differensiering av produktavgiften for de som bearbeider egen fangst. Denne differensieringen betyr at bl.a. fabrikktrålerflåten, de som bearbeider fangsten ombord, betaler langt mindre til fiskernes sosiale ordninger enn de skal. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette ved behandlingen av budsjettet for 1996.

10.5 STIFTELSEN RUBIN - RESIRKULERING OG UTNYTTELSE AV ORGANISKE BIPRODUKTER I NORGE

Sammendrag

       Forvaltningen, forskningsrådene, og de sentrale næringsorganisasjonene ble i 1991 enige om å etablere en samlet nasjonal strategi for å fremme utnyttelsen av bi- og avfalls-produkter hovedsakelig fra fiskeri- og havbruksnæringen, og samtidig løse de miljøproblemer som slike biprodukter medførte. Arbeidet med å få i stand en samlet næringsutviklingsstrategi for biprodukter ble fra først av organisert i form av en intensjonsavtale, og senere gjennom etablering av en egen stiftelse - RUBIN (Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge). Samlet har bidragsyterne i perioden 1991-94 gått inn med vel 23 mill. kroner; i all hovedsak offentlige midler. Saken er kortfattet omtalt i St.prp. nr. 1 for 1995 for Fiskeridepartementet under kap. 1023 post 71, s. 40, og under samme kapittel og post i departementets St.prp. nr. 1 for 1994, side 45. Videre ble utnyttelse av biprodukter til ny produksjon omtalt som et av innsatsområdene under samme kapittel og post i St.prp. nr. 1 for 1993, side 65.

       Etableringen av RUBIN er et resultat av et ønske om å etablere et strategisk næringsutviklingsprogram av en viss tyngde og varighet. Stiftelsesformen har vært ansett som en hensiktsmessig organisasjonsform for raskest mulig å sette igang de nødvendige omstillingsprosesser, og for å skape en nøytral ramme rundt et samarbeid mellom ulike offentlige og private interesser. Selv om stiftelsesformen i utgangspunktet gir stiftelsen stor autonomi, har stifterne hatt gode styringsmuligheter med stiftelsens virksomhet gjennom tildelingsbrevene og utnevning av representanter til styret for stiftelsen, samt gjennom de årlige kontaktmøter mellom stiftelsen og stifterne.

       Stifterne, det vil si Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Norges Forskningsråd, er blitt enige om å videreføre stiftelsen RUBIN for en ny treårsperiode (1995-97), med endelig avvikling i løpet av 1997. Bakgrunnen for dette er et fortsatt behov for å ha et koordinerende organ for å fremme en samlet næringsutviklingsstrategi på det aktuelle området, og for å videreføre de prosesser som er satt igang.

       Utnyttelsen av biprodukter har økt fra 180.000 tonn til 280.000 tonn i perioden, og de endringsprosesser som er satt i gang, forventes å få ytterligere virkning etter hvert. I særlig grad har anvendelse av biprodukter til fiskeensilasje økt. Det er imidlertid fortsatt et stort næringsmessig potensial i ikke-utnyttede biprodukter, særlig når det gjelder nye anvendelser.

       Erfaringene med stiftelsen som organisasjonsform har også vært positive, ved at den har virket samlende og målrettet, samt muliggjort effektive beslutningsprosesser. I perioden 1995-97 vil RUBIN bli særlig innrettet mot å innarbeide biproduktsektoren som en naturlig del av etablerte forvaltningsorganer og finansieringsinstitusjoner, og for å bygge opp basiskompetanse i slike organer når RUBIN avvikles ved utgangen av 1997. Det er spesielt lagt opp til å ha et nært samarbeid mellom RUBIN og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges Forskningsråd, som begge er gitt observatørstatus i styret. Samlet ramme for RUBIN blir for perioden 1995-97 vesentlig lavere enn for den tidligere treårsperioden, og utgjør samlet inntil 9,6 mill. kroner.

       For perioden 1995-97 vil status for stiftelsen bli endret fra privat til offentlig stiftelse, jf. de retningslinjene som er nedfelt i Instruks for Riksrevisjonens kontroll med / revisjon av stiftelser organisert etter lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11 (Stiftelsesloven). Riksrevisjonen vil i henhold til dette regelverket få revisjonsansvaret for stiftelsen i perioden 1995-97.

       Det foreslås derfor at stiftelsen RUBIN videreføres i perioden 1995-97, med endring fra privat til offentlig stiftelse, og med en samlet kostnadsramme i perioden på inntil 9,6 mill. kroner. For det enkelte år vil det bli tatt forbehold om Stortingets godkjennelse av bevilgninger til stiftelsen. Utkast til stiftelsesdokument vil bli sendt Stortinget som utrykt vedlegg til proposisjonen. Jf. forslag til romertallsvedtak.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVI, pkt. 2.

10.6 EVALUERING AV ORDNINGEN MED EKSTRAORDINÆRE STØTTETILTAK TIL SILDEMEL- OG SILDOLJEINDUSTRIEN I NORD-NORGE

Sammendrag

       I Sjøfarts- og fiskerikomiteens merknad i B.innst.S.nr.10 (1992-1993), ble det bedt om at ordningen med ekstraordinære tilskudd til sildemel- og sildoljeindustrien i Nord-Norge blir evaluert av Regjeringen, og forelagt Stortinget på egnet måte. Saken ble også tatt opp i B.innst.S.nr.8 (1994-1995) og fiskeriministeren lovet under budsjettdebatten å komme tilbake med en evaluering av ordningen.

       Som følge av stans i loddefisket i 1986 var den økonomiske situasjonen for flere av de nordnorske sildemel- og sildoljefabrikkene meget vanskelig, og det var fare for at flere av fabrikkene kunne gå konkurs eller bli nedlagt. For å avhjelpe dette ble det avsatt henholdsvis 11 og 4,9 mill. kroner over støtteavtalen i 1986 og 1987 til en beredskapsordning for sildemel- og sildoljefabrikkene i Nord-Norge.

       Beredskapsstøtten for 1986 til 1988 ble gitt til Vadsø Sildoljefabrikk, Sild- og fiskeindustri A/S i Honningsvåg, Jøvik Sildolje- & Kraftfôrfabrikk, K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & Co, Brettenes Aqua og Bodø Sildoljefabrikk A/S. Brettenes Aqua A/S ble nedlagt i 1989, og beredskapsstøtten for 1989 og 1990 ble derfor utbetalt til de resterende 5 fabrikkene. De ca 1,4 mill. kronene som var bevilget for å opprettholde beredskapen hos Brettenes Aqua A/S ble etter nedleggelsen tilbakeført statskassen.

       Da Brettenes Aqua A/S ble nedlagt i 1989 var dette med bakgrunn i at råstoffsituasjonen ikke hadde bedret seg siden 1986, og at det heller ikke i tiden framover var særlige utsikter til bedring i ressurssituasjonen. Fiskeridepartementet valgte å finansiere deler av nedleggelsen da en på daværende tidspunkt så at det i framtiden ikke ville være behov for 6 fabrikker i Nord-Norge.

       Ved oppstart av vinterloddeproduksjonen i 1991 viste det seg at en av de fem gjenværende bedriftene, Sild- og fiskeindustri A/S hadde store problemer med å utnytte produksjonskapasiteten fullt ut, og det ble nødvendig å bevilge 3,5 mill. kroner fra støtteavtalen for å opprettholde driften. Startproblemene brakte fram i dagen et generelt behov for omfattende nyinvesteringer. Da det i fortsettelsen viste seg vanskelig å oppnå fullfinansiering og den nødvendige driftsgaranti, ble det meldt oppbud. Bedriften gikk konkurs i 1991, og ble nedlagt i 1992. Som følge av at Sild- og fiskeindustri A/S ikke kunne produsere for fullt, ble det stilt spørsmål ved om bedriften hadde benyttet beredskapsmidlene som forutsatt. På bakgrunn av dette anmodet Fiskeridepartementet Fiskeridirektoratet om å foreta en vurdering av hva som var årsaken til at bedriften ikke var i stand til å drive for fullt. Fiskeridirektoratet gjennomførte i februar 1993 en kontroll av Sild- og fiskeindustri A/S med henblikk på å kartlegge om bedriften hadde brutt betingelsene for å ha mottatt beredskapstilskudd, og om deler av tilskuddsmidlene eventuelt kunne kreves tilbakebetalt.

       Rapporten konkluderte med at på tross av at det ble konstatert betydelige oppstartingsproblemer hos Sild- og fiskeindustri A/S med driftsstans i flere døgn og problemer med å utnytte produksjonskapasiteten fullt ut, var det i henhold til bedriftens regnskaper ingenting som tilsa at beredskapsmidlene ikke var benyttet som forutsatt. Fiskeridirektoratet vurderte det dithen at det ikke synes å være forskriftsmessig grunnlag for å anklage bedriften for brudd på betingelsene for tilskuddsordningen og kreve midler tilbakeført. Fiskeridepartementet kom etter å ha gjennomgått rapporten til samme resultat som Fiskeridirektoratet.

       På tross av nedleggelsen av Brettenes Aqua A/S og Sild- og fiskeindustrien A/S sine problemer ved oppstart, er Fiskeridepartementet av den oppfatning at beslutningen om å gi de seks ovennevnte fabrikkene beredskapsstøtte var riktig. Da ordningen ble opprettet i 1986 tilsa den framtidige forventede ressurssituasjonen at det ville være behov for 6 fabrikker i Nord-Norge. Når det nå i ettertid ser ut til at det er behov for færre, men større enheter i sildemelindustrien, har dette sin årsak både i svikt i loddebestanden, og at økt konkurranse fra land som Chile, Peru og Danmark tilsier at sildemelindustrien må utnytte stordriftsfordelene ved produksjon av sildemel. Det skal i løpet av våren 1995 gjennomføres en analyse av strukturen i sildemelindustrien finansiert av Fiskeridepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994), kap. 1023, post 71 Tilskudd til utviklingstiltak, som sannsynligvis vil kunne gi et bedre grunnlag for blant annet å vurdere det fremtidige behovet for sildemel- og sildoljefabrikker i Nord-Norge.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, tar til orientering at Fiskeridepartementet ikke tar selvkritikk for at de i perioden 1986-88 gikk inn for å gi beredskapsstøte til 6 sildemel- og sildoljefabrikker i Nord-Norge. Dette til tross for at Brettenes Aqua gikk konkurs i 1989 og at de øvrige 5 fabrikker på samme tidspunkt hadde så store problemer at det i 1991 ble bevilget ytterligere 3,5 millioner kroner for å opprettholde driften av disse.

       Dette medlem stiller seg undrende til at Fiskeridepartementet fremdeles mener det var riktig å gi slik støtte, og at man synes villig til å vurdere ytterligere tiltak etter at det er foretatt en analyse av strukturen i sildemelindustrien.

       Dette medlem konstaterer med dette at det ikke finnes grenser for hva Regjeringen er villig til å sprøyte inn av penger i virksomhet lokalisert i Nord-Norge. Virksomheter som, om de hadde ligget på sydligere breddegrader, hadde fått gå konkurs i all stillhet.

       Dette medlem er av den oppfatning at det ikke er noen oppgave for det offentlige å vurdere om virksomhet som dette har livets rett eller ikke. Dersom det ikke forefinnes interessenter som vil finansiere og drive virksomheten på kommersiell basis, tyder det på høy risiko og/eller for dårlig lønnsomhet. I en slik situasjon er det ressursøding å benytte offentlige midler til å overprøve markedets vurdering.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot ethvert videre offentlig engasjement i sildemelindustrien.

10.7 TRAFIKKSENTRAL I ROGALAND

Sammendrag

       Trafikksentraler er nyttige for å bedre sjøtrafikksikkerheten på kysten og i innseilingene. I St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Fiskeridepartementet ble det opplyst at en nytte-kostnadsanalyse var gjennomført for en trafikksentral for Rogaland og at trafikksentral var samfunnsmessig lønnsom ut fra de kriterier som var lagt til grunn. Stortingets samferdselskomite merket seg i B.innst.S.nr.14 (1994-1995) at departementet ville komme tilbake til spørsmålet om etablering av trafikksentral for Rogaland på et senere tidspunkt, og komiteens flertall uttalte seg også om lokaliseringsspørsmålet.

       Regjeringen har gitt sin prinsipielle tilslutning til videre prosjektutredning, som vil skje i løpet av inneværende år. I dette arbeidet vil bl.a. følgende momenter være relevante:

       Regjeringen mener at lokaliseringsspørsmålet bør holdes åpent til denne prosjektutredningen er ferdig, og at både Kvitsøy og Nord-Jæren foreløpig er aktuelle. Kvitsøy kan imidlertid synes mest aktuelt, med mindre det i den videre prosess avdekkes at det er spesielle tekniske ulemper på Kvitsøy, eller at det kan oppnås særlige fordeler operativt, fagmiljømessig eller økonomisk ved samlokalisering med andre på Nord-Jæren.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at stortingsflertallet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.14 (1994-1995) uttalte at trafikksentralen for Rogaland skal legges til Kvitsøy.

       Flertallet konkluderer med at det ikke er kommet nye momenter som tilsier endring i lokalisering.

       Flertallet ber Regjeringen snarest sørge for nødvendig oppfølging.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener en samlokalisering med eksisterende anlegg må kunne dekke behovet for trafikksentral i Rogaland. Dette medlem mener en felles trafikksentral for de aktuelle kyst/havområder i Hordaland og Rogaland må vurderes. Denne kan f.eks. tenkes lagt til eksisterende trafikksentral i Fedje.

10.8 SKIPSTUNNEL GJENNOM STADLANDET

Sammendrag

       Det foreligger en søknad fra fylkeskommuner på Vestlandet, representert ved « Styringsgruppen for Stad skipstunnel », om statlig støtte på 6 mill. kroner til videre prosjektering av en skipstunnel gjennom Stadlandet. Saken er bl.a. omtalt i Innst.S.nr.200 (1993-1994) og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995). I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1995 tok finanskomiteens flertall i salderingsinnstillingen pkt. 10.93 til etterretning at Regjeringen ønsker å få gjennomdrøftet alle forhold som knytter seg til Stad skipstunnel og at saken vil bli lagt fram for Stortinget senest i forbindelse med det reviderte budsjett for 1995. Et mindretall ønsket å bevilge 5 mill. kroner til planleggingsmidler til tunnelen.

       Det er gjennomført en nytte-kostnadsanalyse for tunnelen. I analysen er den samfunnsmessige nytte beregnet med og uten hurtigbåtrute. Med de forutsetninger som er lagt til grunn, er nytte-kostnadsbrøken av Transportøkonomisk Institutt beregnet til i overkant av 0,5 for det beste alternativet. Prosjektet er på dette grunnlag betegnet som samfunnsmessig ulønnsomt.

       Slike brøker er imidlertid beheftet med usikkerhet, idet endring av en eller flere komponenter i analysen kan øke eller minske brøken. For eksempel vil redusert investeringsbehov eller driftskostnader, økning i skipstrafikken, flere passasjerer med hurtigbåten enn beregnet, flere uværsdager og større ulykkesreduksjon enn anslått, bidra til en større nytte-kostnadsbrøk. Slike momenter, som vil øke brøken, er framført fra lokalt hold i uttalelsene til analysen. På den annen side vil større investeringer enn anslått og færre passasjerer enn beregnet, bidra til en lavere nytte-kostnadsbrøk.

       Det er ikke realistisk å regne med bompenger eller brukerbetaling i forbindelse med tunnelen. Midlene til bygging og drift vil måtte komme fra det offentlige, og det er dermed staten som direkte eller indirekte må bære kostnadene ved en eventuell tunnel.

       Fylkeskommunene på Vestlandet, representert ved « Styringsgruppen for Stad skipstunnel », har vært trukket inn i arbeidet med vurdering og oppfølging av nytte-kostnadsanalysen.

       Regjeringen har til hensikt å få gjennomført et avgrenset forprosjekt for ytterligere å få belyst vesentlige momenter i forbindelse med tekniske løsninger, økonomiske og finansielle forhold, miljømessige konsekvenser og sikkerhetsmessige aspekter ved Stad skipstunnel og for Stad-farvannet. I dette arbeidet vil det bli lagt vekt på nær kontakt med lokale faglige og politiske myndigheter. Kostnadene ved dette avgrensede forprosjektet vil bli dekket av utredningsmidler på Fiskeridepartementets og Samferdselsdepartementets budsjetter.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse har merket seg at Regjeringen har til hensikt å gjennomføre et avgrenset forprosjekt for Stad skipstunnel. Disse medlemmer mener at behovet og formålet med denne skipstunnelen er nok dokumentert. Disse medlemmer vil understreke den store betydning Stad skipstunnel vil ha for bedring av sikkerheten til sjøs på denne farlige kyststrekningen. Disse medlemmer vil derfor foreslå 5 mill. kroner i planleggingsmidler i 1995.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at undersøkelser gjennomført av TØI fastslår at nytte-kostnadsbrøken for Stad skipstunnel for det beste alternativ er i overkant av 0,5. Prosjektet er med andre ord samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

       Dette medlem mener prosjektet på denne bakgrunn må skrinlegges for godt. Ytterligere kostnader forbundet med et begrenset forprosjekt er etter dette medlems oppfatning bortkastede penger.

11. Landbruksdepartementet

11.1 KAP. 1120 PRAKTIKANTMIDLER

Sammendrag

       Tre fylker har i 1994 pådratt seg ansvar innenfor praktikantordningen for til sammen kr 307.120 som ikke ble utbetalt i budsjetterminen 1994. Tidligere har en kunnet dekke opp pådratt ansvar ved å gi en tilsagnsfullmakt for året etter. Dette har det imidlertid ikke blitt gitt adgang til i 1994 da forskriften og de økonomiske rammene for vert og praktikant skulle endres, og en ikke ønsket å videreføre gamle avtaler. I 1994 var det derfor viktig at alle fylkene fikk inn alle refusjonskrav tidlig i desember, slik at utbetaling kunne skje i 1994. Tre fylker har imidlertid fått problemer med å få inn alle refusjonskravene tidsnok. Det foreslås derfor at disse midlene gjenbevilges under kap. 1120 post 70 i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av kr 307.120.

11.2 KAP. 1124 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

11.2.1 Overføring av utstyr fra NLH til Forskningsparken i Ås

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) står det under kap. 1124 at det foreslås å overføre den formidlingsfaglige virksomheten fra NLH til Forskningsparken i Ås AS. Dette ble gjort gjeldende fra 1. januar 1995.

       Infosenteret i Forskningsparken i Ås AS har nå overtatt oppgavene og forpliktelsene fra NLH, inkludert arbeidsgiveransvaret for en del av de ansatte. For å drive denne formidlingsvirksomheten er det nødvendig at Forskningsparken overtar det utstyr, inventar og den lagerbeholdningen som var knyttet til virksomheten. NLH har fått taksert verdien på utstyr og inventar til kr 557.800 og verdien av lagerbeholdningen er satt til kr 100.000, til sammen kr 657.800. Det foreslås at utstyret overføres vederlagsfritt til Forskningsparken i Ås, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse oppgavene vil bli vurdert over en periode på 2-3 år.

       En del av de publikasjonene og oppgavene Forskningsparken i Ås AS har overtatt ansvaret for er ikke kommersielt fundert. Dette arbeidet dekker imidlertid et opplysnings- og formidlingsbehov Landbruksdepartementet og forskningsinstitusjonene på Ås ønsker å videreføre mot betaling.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII.

11.2.2 Ombygging av Sem til kurssenter

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble det redegjort for ombygging av Sem i Asker til et fullverdig kurssenter med en bygningsmessig kostnadsramme på 15 mill. kroner. Nye rapporter viser imidlertid et kostnadsoverslag på 18,9 mill. kroner. Kostnadsoverskridelsen på 3,9 mill. kroner skyldes i hovedsak:

       Det foreslås på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 3,9 mill. kroner under kap. 1124 post 46, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4124 post 40. Overskridelsene vil bli dekket inn gjennom salg av eiendom under Norges landbrukshøgskole. Hovedentreprenøren som sto ansvarlig for ombyggingen har imidlertid gått konkurs, og det er derfor knyttet ny usikkerhet til de endelige kostnadene ved å realisere kurssenteret. Ettersom de endelige tall av den grunn ikke er klare i forbindelse med ombyggingen, vil en eventuelt komme tilbake til dette i nysalderingen.

       I forbindelse med rehabiliteringen av Sem til et kurs- og konferansesenter foreslås det opprettet et statlig aksjeselskap under NLH, som vil ha til formål å forestå driften av senteret Sem Gjestegård, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette vil avlaste høgskolen fra ansvaret for den daglige driften. Det legges til grunn at driftsselskapet skal leie kurssenteret fra NLH og at NLH skyter inn en passende egenkapital i selskapet. Leieavtalen mellom NLH og driftsselskapet vil reflektere at Sem Gjestegård i vesentlig grad forutsettes å dekke NLHs behov for etter- og videreutdanning, feltkurs for studenter og møtevirksomhet, samt bygningsmessig vedlikehold av eiendomsmassen på Sem.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 3,9 mill. kroner under kap. 1124 post 46, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4124 post 40, samt forslag til vedtak XX vedrørende Sem Gjestegård.

11.3 KAP. 1135 NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKNING

Sammendrag

       I forbindelse med overføring av budsjettmidler fra kap. 1135 Norsk institutt for planteforskning til Fylkesmannen i Hedmark, Sogn- og Fjordane, Nordland og Finmark har det oppstått en utilsiktet budsjettvirkning. Avlønning til faste stillinger skjer nå over post 21 hvor innskudd til Statens Pensjonskasse må innbetales direkte av arbeidsgiver, mot tidligere post 01 hvor pensjonsinnskuddet avregnes sentralt. Dette gir et utilsiktet merinnbetaling fra Norsk institutt for planteforskning til Statens Pensjonskasse på til sammen kr 382.000.

       Det foreslås en tilleggsbevilgning under kap. 1135 post 01 for å dekke opp den utilsiktede budsjettvirkningen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om tillegsbevilgning med kr 382.000 under kap. 1135.

11.4 KAP. 1161 STATSKOG SF

Sammendrag

       Ifølge fjellovens § 36 har fjellstyrene rett til å få refundert halvparten av lønnsutgiftene til oppsyn i statsallmenninger når ordningen er godkjent av Landbruksdepartementet. Myndighet til å godkjenne oppsynsordninger og administrere refusjonsordningen er delegert til Statskog SF.

       I budsjettet for 1995 er det bevilget 8 mill. kroner til refusjon for utgifter i 1994 og dekning av budsjetterte utgifter i 1995. Ifølge Statskog SF vil det ikke være mulig å komme under 4,5 mill. kroner når det gjelder refusjon for 1994. Det er også små muligheter for en reduksjon i 1995. Et budsjett for 1994 og 1995 på 8 mill. kroner vil komme i konflikt med lovverket. Dette skyldes at fjellovens § 36 sier at halvparten av lønnsutgiftene i forbindelse med oppsyn skal refunderes av Landbruksdepartementet.

       Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner under kap. 1161 post 70 til å dekke økte lønnsutgifter i 1994 og 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.8 (1994-1995) der Senterpartiet sa seg tilfreds med at midlane til oppsyn i statsallmenningane vart ført på eigen budsjettpost, og hadde forslag om å auke løyvinga med 1 mill. kroner. Desse medlemmer er tilfreds med at Regjeringa no foreslår same tilleggsløyving.

11.5 KAP. 2411 - STATENS LANDBRUKSBANK

11.5.1 Ytre landbruksforvaltning

Sammendrag

       Landbruksbanken har gitt tilsagn for bruk av kr 2.473.000 på kap. 2411 post 70 i 1994. Midlene går til kurs i Ytre landbruksforvaltning for å gi kompetanseutvikling om internasjonale forhold. Av det bevilgede beløpet har kr 1.162.000 ikke blitt utbetalt i 1994, pga. at fylkene som har utført deler av arbeidet ikke har fremmet refusjonskrav overfor Landbruksbanken i løpet av budsjettåret 1994. Beløpet foreslås gjenbevilget under kap. 2411 post 70 i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.5.2 Frafall av fordring på ikke rentebærende og avdragspliktige stønadslån i Statens landbruksbank

Sammendrag

       Husbanken og Noregs Småbruk- og bustadbank (nå Statens landbruksbank) gav i sin tid rente- og avdragsfrie nedskrivningsbidrag og stønadslån i gjenreisingsdistriktene etter krigen. For Landbruksbankens vedkommende gjaldt ordningen Nord-Troms og Finnmark.

       Landbruksbanken har ca 1,8 mill. kroner utestående som ikke rentebærende og avdragspliktige stønadslån i gjenreisingsdistriktene. Ifølge banken er lånene gitt i perioden fra 31. desember 1956 og til begynnelsen av 1960-årene.

       Det foreslås at statens fordringer på gjenstående stønadslån i gjenreisingsdistriktene behandles på samme måte som stønadslån omtalt i St.prp. nr. 104 (1985-1986), dvs. lånene frafalles.

       Det bevilges således 1,8 mill. kroner under kap. 2411 post 71, mot tilsvarende inntektsføring under kap. 5311 post 90.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.6 KAP. 4135 NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKNING

11.6.1 Forskningsstasjoner

Sammendrag

       Etter at virksomheten ved Statens forskningsstasjon Vold i Trondheim ble avviklet og virksomheten flyttet til Statens forskningsstasjon Kvithamar i Stjørdal, har det i flere omganger vært solgt areal av eiendommen Vold. Det er nå lagt til rette for ytterligere salg av to parseller fra denne eiendommen. Ifølge Norsk institutt for planteforskning vil salgssummen beløpe seg til ca 5,5 mill. kroner, som foreslås inntektsført under kap. 4135 post 40.

       Salgssummen forutsettes benyttet delvis til kjøp av forskningsstasjonen Apelsvoll i Østre Toten kap. 1135 post 30 og delvis til styrking av Norsk institutt for planteforsknings budsjett til ekstraordinært vedlikehold av bygg og anlegg.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIX, samt inntektsføring av 5,5 mill. kroner under kap. 4135 post 40 som motpost til samme beløp under kap. 1135 post 30.

11.6.2 Salg av aksjer i NIT-Landbruk til NIT A/S

Sammendrag

       En del av Landbruksdepartementets underliggende institusjoner er eiere av aksjer i NIT-Landbruk. NIT A/S har fremmet tilbud om å kjøpe disse aksjene til en samlet pris kr 576.000. Det foreslås at aksjene kan selges til NIT A/S til en pris pr. aksje kr 2.000, samlet kr 576.000, jf. forslag til romertallsvedtak. Inntektene fra aksjesalget forutsettes å tilfalle de aktuelle institusjonene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII.

11.7 KAP. 5651 UTBYTTE PÅ AKSJER I SELSKAPENE UNDER LANDBRUKSDEPARTEMENTET

Sammendrag

       Det ble budsjettert med utbytte fra Stormøllen A/S for regnskapsåret 1994 under forutsetning av at eierstrukturen ikke endres, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995). Med virkning fra 1. januar 1995 er imidlertid eierstrukturen blitt endret gjennom vedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (1994-1995). Aksjene i Stormøllen A/S ble fra samme dato 1. januar 1995 overdratt til Statkorn Holding A/S. Som en konsekvens av denne endringen i eierstrukturen kan en derfor ikke budsjettere med utbytte fra Stormøllen A/S.

       Kap. 5651 post 80 foreslås redusert med 1,255 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.8 BEVILGNING TIL NEDSKRIVNING AV STATENS KAPITAL I TIDLIGERE DIREKTORATET FOR STATENS SKOGER (DSS).

Sammendrag

       Forvaltningsbedriften DSS ble omorganisert til statsforetak under navnet Statskog SF fra 1. januar 1993. Etter omorganiseringen ble DSS stående igjen med den faste kapitalen pr. 31. desember 1993 på 165,469 mill. kroner.

       For å skrive ned statens faste kapital i tidligere DSS foreslås en tilleggsbevilgning under kap. 2470 post 24 på 165,469 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsføring under kap. 5491 post 30.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.9 AVVIKLING AV STATTRE AS - ENDRINGER I STATENS EIERFORHOLD

Sammendrag

       Stattre AS ble besluttet oppløst på generalforsamling den 30. november 1994. Stattre AS var et holdingselskap for Kirkenes Trelast AS og Drevsjø Trelast AS. Etter at Kirkenes Trelast AS ble solgt var det ikke lenger grunnlag for å opprettholde Stattre AS.

       Statens aksjekapital i Stattre AS, pålydende 50 mill. kroner må derfor skrives ned til null. Etter avviklingen er Stattre AS sin aksjepost i Drevsjø Trelast AS overført til staten. Stattre AS' tidligere aksjepost i Drevsjø Trelast AS på 5 mill. kroner overføres derfor til Landbruksdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXI.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet vil understreke at desse medlemmer ikkje er tilfreds med måten Kirkenes Trelast A/S vart solgt på. Statens Skoger (Statskog SF) sette ikkje som vilkår at drifta skulle halde fram, og resultatet vart full avvikling av bedrifta.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at overføringen av aksjeposten i Drevsjø Trelast A/S er en konsekvens av avviklingen av Stattre A/S, men forutsetter at salg av denne aksjepost skjer snarest.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er uenig i at statens eierandel i Drevsjø Trelast i Engerdal overdras til Landbruksdepartementet. Dette medlem vil påpeke at virksomhet innen trelast vanskelig kan defineres inn som en statsoppgave. Drevsjø Trelast bør således omgående selges/overdras til private interessenter. Dette medlem vil stemme imot forslag til vedtak XXI.

12. Miljøverndepartementet

12.1 GJENVINNINGSSYSTEM FOR KFK-HOLDIGE HVITEVARER

Sammendrag

       Stortingsrepresentantene Chaffey og Meland framsatte gjennom Dok.nr.8:18 (1993-1994) forslag om innsamling og destruksjon av haloner og av KFK i hvitevarer og kjøleanlegg.

       På bakgrunn av dette forslaget fattet Stortinget 16. juni 1994 følgende vedtak:

       Stortinget ba om at saken skulle forelegges Stortinget når den er ferdig utredet.

       Det er i proposisjonen redegjort for saken.

       Miljøverndepartementet vil vedta en ny forskrift om innsamling av kuldemøbler for å følge opp Stortingets vedtak. Formålet med forskriften vil være å redusere miljøproblemene knyttet til utlekking av KFK fra KFK-holdige kuldemøbler når disse ender som avfall.

       Kommunene vil få det overordnede ansvar for å sikre at kasserte KFK-holdige kuldemøbler blir håndtert på en måte som hindrer utslipp av KFK. Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning (NORSAS) vil kunne bistå kommunene i etableringen av hensiktsmessige innsamlings- og behandlingsløsninger.

       Når det gjelder innsamling av kuldemøblene fra forbruker vil det være hensiktsmessig å opprettholde dagens system da dette i praksis har vist seg og fungere godt med hele 90 % innsamling. Som nevnt står forhandlerne for en stor del av denne innsamlingen. Dette framstår som både en transportøkonomisk og miljømessig god løsning. Forskriften vil derfor forplikte kuldemøbelforhandlere til å ta kasserte kuldemøbler vederlagsfritt i retur i forbindelse med salg av nye kuldemøbler.

       Kommunen vil bli forpliktet til å motta kasserte kuldemøbler vederlagsfritt. Enhver som er i besittelse av kasserte kjøleskap eller frysebokser får dermed rett til å levere disse gratis til kommunen. Kommunene vil videre bli forpliktet til å sørge for at KFK blir utvunnet fra kjølekrets og isolasjonsmateriale og deretter destruert. For kommunen betyr dette at kostnadene forbundet med en miljømessig forsvarlig behandling av kuldemøblene må dekkes inn over avfallsgebyret, jf. forurensningslovens § 34.

       I dag gjenvinnes metallene fra kasserte kuldemøbler, mens det meste av de øvrige avfallsfraksjonene blir deponert. Forskriften vil åpne for muligheten til å fastsette krav om at også de øvrige avfallsfraksjonene, som plast, glass og polyuretanskum skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om de samlede miljøfordeler står i rimelig forhold til kostnadene, og kostnadene ved andre måter å håndtere avfallet på.

       Kostnadene forbundet med å oppfylle forpliktelsene vil kunne variere mye fra kommune til kommune. Det er grunn til å anta at særlig befolkningstetthet og transportavstand vil ha betydning for kostnadsnivået. Forskriften vil åpne for å unnta enkelte kommuner for forpliktelsene i forskriften dersom kommunenes kostnader pr. enhet kuldemøbel blir svært høye.

       Miljøvernmyndighetene vil føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, tar redegjørelsen i proposisjonen til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse kan ikke godta at innsamlings- og gjenvinningssystemet for KFK-holdige brukte hvitevarer fører til merutgifter for kommunene. Dette medlem forutsetter at staten dekker slike merutgifter.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at Stortingets uavhengige representanter gikk imot forslaget fra stortingsrepresentantene Chaffey og Meland i Dok.nr.8:18 (1993-1994).

       Dette medlem vil for øvrig peke på at KFK ikke lenger benyttes i hvitevarer og at problemene med KFK-utslipp, om det skulle være noen, begrenser seg til kjøleskap og frysere som allerede eksisterer i norske hjem. Å stimulere til transport av utrangerte kuldemøbler over lengre avstander enn vanlig i avfallshåndtering vil dessuten gi vesentlig større miljøutslipp enn dagens praksis og virkelighet måtte bevirke.

       Dette medlem ser den vedtatte innsamlingsordningen som nok et tåpelig utslag av en absurd miljøpolitikk, hvor symboler teller mer enn realiteter.

12.2 KAP. 1406/4406 MILJØVERNAVDELINGENE VED FYLKESMANNSEMBETENE

Post 01 Lønn og godtgjørelser - Post 11 Varer og tjenester - Post 02 Ymse inntekter

Sammendrag

       Det foreslås en økning på post 01 og 11 med totalt 5,87 mill. kroner (4 mill. kr på post 01 og 1,87 mill. kroner på post 11) mot en tilsvarende økning av inntektene under kap. 4406 post 02 Ymse inntekter.

       Det er i budsjettet for 1995 allerede rammeoverført ca 14 mill. kroner. til kap. 1406 fra en rekke kapitler under programområde 12. Dette for å dekke utgifter til nye stillinger og engasjementer og for å redusere bruken av posteringsfullmakter i miljøvernforvaltningen.

       Ved utarbeidelsen av budsjettet for 1995 var det vanskelig eksakt å anslå behovet for midler til nye stillinger og engasjementer. Forslaget om en økning på 5,87 mill. kroner. er knyttet til nødvendige posteringsfullmakter i denne sammenheng. I tråd med dette fremmes det forslag om at kap. 1406 postene 01 og 11 økes med henholdsvis 4 mill. kroner og 1,87 mill. kroner mot tilsvarende økning av inntektene under kap. 4406 post 02 Ymse inntekter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1406/4406 post 01, 11 og 02.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot at miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene gis nye stillinger m.v. Dette medlem ser med bekymring på den uheldige og tilsynelatende ustyrbare vekst man ser ved fylkesmennenes miljøavdelinger. Miljøvernavdelingene står under dagens forhold utenfor ordinær folkevalgt kontroll. De synes å være gjennompolitisert og under sterk påvirkning av holdninger man ellers bare finner i mer sære miljøvernorganisasjoner.

       Dette medlem mener miljøvernavdelingene som et minimum må avvikles som en del av fylkesmannsembetene og overføres til fylkeskommunene under næringssjefen.

12.3 KAP. 1427 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING

12.3.1 Post 30 Statlige erverv, båndlegging og erstatninger, kan overføres

Sammendrag

       Post 30 er oppdelt i to underposter. Midlene på underpost 30.1 Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder dekker utgifter til å sikre særskilte friluftsområder av nasjonal og regional betydning. Midlene på underpost 30.2 Erstatninger etter naturvernloven dekker utgifter til erstatninger etter naturvernloven fastsatt ved minnelige forhandlinger eller ved rettslig skjønn, samt kjøp av områder som vernes etter naturvernloven.

Forslag til ny ordning for kap. 1427 post 30

       Kap. 1427 post 30 inneholder som nevnt ovenfor 3 ulike elementer. For å gjøre bevilgningen under posten mer oversiktlig, fremmes det forslag om at kap. 1427 post 30 Statlige erverv, båndlegging og erstatninger, kan overføres, deles opp i tre nye poster:

       I tillegg til oppsplitting av kap. 1427 post 30 til tre nye poster, fremmes det forslag om å erstatte bruken av spesialfullmakter på posten med ordinære tilsagnsfullmakter på de tre nye postene. Oppdelingen av tilsagnsfullmaktene på de tre nye postene blir som følger nedenfor:

(i 1000 kr)

(i 1000 kr)

(i 1000 kr)

Forslag om økning av tilsagnsfullmakten på ny post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner

       Verneområdene i Oslomarka, herunder Katnosa og Spålen, har vært aktuelle for vern i over 15 år. Kostnadene ved gjennomføring av vern er beregnet til 30 mill. kroner Det har ikke vært mulig å finne rom for vern av Oslomarka innenfor de bevilgningene som hittil har vært vedtatt. I forbindelse med Naturvernåret 1995 foreslås det nå at tilsagnsfullmakten for 1995 under den nye post 32 økes med 30 mill. kroner til 43,175 mill. kroner. Dette for å gjennomføre vernevedtak av Oslomarka allerede i inneværende år. Utbetalingene av vernevedtaket vil bli fordelt på budsjetterminene 1996 og 1997.

       Endret tabell for ny post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres, etter en økning av tilsagnsfullmakten blir som vist nedenfor:

(i 1000 kr)

Forslag om endring av tilsagnsfullmaktene på ny post 33 Statlige erverv, barskogvern

       Spesialfullmakten på kap. 1427 post 30.2 var i 1994 på i alt 31 mill. kroner Av dette var 9 mill. kroner avsatt til fylkesvise verneplaner, mens 22 mill. kroner knytter seg til gjennomføringen av barskogplanen. De 22 mill. kroner var i sin helhet knyttet opp til gjennomføring av Verneplan, Vest-Norge.

       Vest-Norge-planen vil imidlertid ikke bli fremmet for politisk behandling før i 1995 og fullmakten for 1994 ble derfor ikke benyttet. Det foreslås derfor at ubenyttet fullmaktsbeløp på 22 mill. kr knyttet til barskogvern for 1994, overføres til 1995 og kommer i tillegg til de 10 mill. kroner i « spesialfullmakt » knyttet til barskogplanen som allerede er vedtatt for 1995. Forslaget om overføring innebærer at ved ny ordning at rammer for nye tilsagn i 1995 økes til 32 mill. kroner. Dette øker tilsagnsfullmakten til 50,054 mill. kroner

       Endret tabell for ny post 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres, blir som vist nedenfor:

(i 1000 kr)

Utestående tilsagn pr. 31.12.94 85.300

- Overførte midler fra 1994 8.746

= Utestående tilsagn utover bevilgning pr. 31.12.94 76.554

+ Forslag til rammer for nye tilsagn i 1995 32.000

= Sum tilsagn pr. 31.12.95 108.554

- Bevilgning for 1995 58.500

= Behov for tilsagnsfullmakt pr. 31.12.95 50.054

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om ny postordning under Kap. 1427, tidligere post 30.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg videre til forslaget til vedtak XXII vedrørende tilsagnsfullmakter.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke se hvilket behov man i Norge har for omfattende barskogvern. Dette medlem vil hevde at norsk topografi i seg selv er slik at store skogsområder får et naturlig vern. Det må for øvrig også bemerkes at det beste skogsvern representeres ved fornuftig avvirkning og drift.

12.3.2 Post 72 Tilrettelegging av allmennhetens adgang til fritidsfiske og jakt (ny) og post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Det vises til Stortingets behandling av en egen post 72 for tilrettelegging av allmennhetens adgang til jakt og fiske under Direktoratet for naturforvaltnings (DN) budsjett i statsbudsjettet for 1995. I tråd med Stortingets merknader har Miljøverndepartementet nå iverksatt en evaluering av jakt- og fiskerettigheter på statsgrunn.

       I tråd med tidligere forslag i St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Miljøverndepartementet om opprettelse av ny post under DN for tilrettelegging av allmennhetens adgang til fritidsfiske og jakt, foreslås det nå en omdisponering på 1,6 mill. kroner til ny post 72 Tilrettelegging av allmennhetens adgang til jakt og fiske. Dette betyr at en kan inngå avtaler om leie av jaktområder for allmennheten på privat grunn allerede i andre halvår 1995.

       Det fremmes forslag om at det opprettes ny post 72 Tilrettelegging av allmennhetens adgang til jakt og fiske under DNs budsjett kap. 1427, og at denne bevilges med 1,6 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1427 post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering fra post 11 til ny post 72.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til B.innst.S.nr.9 (1994-1995) kap. 1427 og merknader fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, og går imot Regjeringens forslag til bevilgning av 1,6 mill. kroner under ny post 72.

12.3.3 Post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, kan overføres

Sammendrag

       I budsjettet for 1995 er det bevilget ca 32,2 mill. kroner på post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak. I budsjettbehandlingen i Stortinget for 1995 ble det understreket at bevilgningen til forebyggende tiltak under posten måtte styrkes. På bakgrunn av dette er det for 1995 avsatt 10,4 mill. kroner til forebyggende tiltak. Det er således disponibelt 21,8 mill. kroner til erstatningsutbetalinger i 1995.

       I 1995 legger Regjeringen til grunn at erstatningsbeløpet vil øke ytterligere. Dette skyldes først og fremst at erstatningsoppgjøret for tamrein vil øke pga. bedre dokumentasjon av skader. I tillegg vil erstatningssatsen pr. dyr øke noe for hvert år. Totalt sett ventes erstatningsbeløpet for 1995 å ligge på ca 24,7 mill. kroner, dvs. 2,9 mill. kroner over bevilgningen som hittil er vedtatt på posten. Når en regner inn underdekningen i erstatningsutbetalingene fra 1994 på 7,2 mill. kroner, er det behov for en tilleggsbevilgning på til sammen ca 10,1 mill. kroner for å dekke de forventede erstatningsutbetalingene til rovviltskader i 1995.

       På bakgrunn av ovennevnte fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 1427 post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader med 10,1 mill. kroner, mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1427 post 62 Tilskudd til friluftsformål og kap. 1441 post 71 Tilskudd til opprydningstiltak på henholdsvis 5 mill. kroner og 5,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Kap. 1427 post 62

       Regjeringen foreslår nedsettelse av post 62 med 5 mill. kroner som delvis inndekning av bevilgning under kap. 1427 post 73.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, går mot nedsettelse av kap. 1427 post 62 Tilskudd til friluftsformål.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer understreker at midlene under posten « tilskudd til friluftsformål » går til kommunenes arbeid med sikring av friluftsområder. Etterslepet fra 1994 skyldes at tilsagn er gitt, men at sikringen ofte tar lengre tid enn beregnet. Utbetalingen til kommunene blir derfor tilsvarende forsinket, og gjør sammen med forventet etterslep på nye tilsagn at reduksjonen på 5 mill. kroner ikke får praktiske konsekvenser.

       Over noen år vil justeringsmulighetene gjøre at ordningen igjen er ajour.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1427 post 73

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1427 post 73 med 10,1 mill. kroner.

Kap. 1441 post 71

       Regjeringen foreslår nedsettelse av post 71 med 5,1 mill. kroner som delvis inndekning av bevilgning under kap. 1427 post 73. Dessuten foreslås nedsettelse av post 71 med 2,4 mill. kroner som inndekning av bevilgning under kap. 1429 post 72, jf. pkt. 12.4.1.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med i alt 7,5 mill. kroner under kap. 1441 post 71.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil stemme imot nedsettelse med 7,5 mill. kroner under kap. 1441 post 71.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at bevilgningene til opprydningstiltak fortsatt er meget viktig, selv om en på flere områder har kommet langt i å rydde opp i « gamle synder ». Disse medlemmer kan derfor ikke forsvare at bevilgningene til denne posten reduseres for å øke bevilgningene til andre tiltak. Disse medlemmer foreslår at bevilgningene til denne posten økes med 17,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

12.4 KAP. 1429 RIKSANTIKVAREN

12.4.1 Kulturminneverntiltak, Røros

Sammendrag

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på 2,4 mill. kroner til særskilte kulturminneverntiltak på Røros i inneværende år. Tiltakene vil bl.a. omfatte istandsetting av uthus, etablering av materialbank, istandsetting av elveforbygning i Hitterelva. Midlene foreslås bevilget på kap. 1429 post 72 mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen på kap. 1441 post 71 Tilskudd til opprydningstiltak.

Komiteens merknader

Røros

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1429 post 72 om tilleggsbevilgning med 2,4 mill. kroner til særskilte kulturminneverntiltak på Røros i 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, viser til sine respektive forslag nedenfor om tilleggsbevilgninger under post 72, som innbefatter bevilgning til kulturverntiltak, Røros med 2,4 mill. kroner.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot forslag om bevilgning under kap. 1429 post 72.

Kystkultur og fartøyvern

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1994-1995), og fremmer forslag om 5 mill. kroner i økte bevilgninger til kap. 1429 post 72 Kystkultur og fartøyvern i tillegg til Regjeringens forslag om 2,4 mill. kroner under samme post til kulturminneverntiltak, Røros.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til forslag nedenfor som innbefatter forslaget ovenfor om økt bevilgning til fartøyvern med 5 mill. kroner.

Bergkunst

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til den alvorlige tilstand flere av våre bergkunstfelter befinner seg i, og at man står i fare for å få ødelagt denne kulturskatten hvis ikke tiltak blir satt i verk. Disse medlemmer viser til at Riksantikvaren har utarbeidet en tiltaksplan for sikring av bergkunst. Planen fastslår at det er nødvendig med store midler for å redde bergkunsten, både til registrering, dokumentasjon, skjøtsel og konservering. Disse medlemmer foreslår at det bevilges 2 mill kroner til start på denne tiltaksplanen, i tillegg til Regjeringens forslag om 2,4 mill. kroner til kulturminneverntiltak, Røros.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer støtter forslagene foran om bevilgning til kulturverntiltak, Røros med 2,4 mill. kroner, Kystkultur og fartøyvern med 5 mill. kroner, og Bergkunst med 2 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer forslag om en økning på i alt 9,4 mill. kroner:

       Komiteen viser når det gjelder kap. 1441 post 71 til pkt. 12.3.3.

12.4.2 Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres og post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.200 (1993-1994), ble post 73 Brannsikring og beredskapstiltak økt med 30 mill. kroner fra 9,5 til 39,5 mill. kroner. Posten viser i bevilgningsregnskapet for 1994 en mindreutgift på ca 26,4 mill. kroner. Mindreutgiften skyldes at det tar tid å bygge opp nødvendig kompetanse og kapasitet hos Riksantikvaren til å installere sikringsanlegg i store og verdifulle minnesmerker. Ved en inkurie har stikkordet « kan overføres » falt ut både i Gul bok og i B.innst.S.nr.III (1993-1994). Dette medfører at mindreutgiften for 1994 på 26,4 mill. kroner ikke er overførbar til 1995. Stikkordet er for øvrig korrekt kommet med i Gul Bok for 1995 og B.innst.S.nr.III (1994-1995).

       Ved Stortingets behandling av saken i 1994 ble det i Innst.S.nr.200 (1993-1994) vist til at det utenfor stillingsrammen er adgang til å engasjere personell for inntil et år for at arbeidet kan planlegges og utføres på en faglig forsvarlig måte. Gjennomføringen av de planlagte brannsikringstiltakene forutsetter at Riksantikvaren må benytte engasjert personell, samt sette av midler til reisekostnader i forbindelse med befaring og ettersyn i forbindelse med installering av brannsikringsutstyret. Disse utgiftene beregnes til 2 mill. kroner for 1995.

       Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det at Stortinget gjenbevilger 26,4 mill. kroner for 1995 som tilsvarer mindreutgiften på post 73 for 1994. 2 mill. kroner av gjenbevilgningen foreslås bevilget på Riksantikvarens post 11 til dekning av nødvendige lønns- og driftsutgifter knyttet til installering av brannsikringsutstyr i stavkirkene og 24,4 mill. kroner foreslås gjenbevilget til post 73 Brannsikring og beredskapstiltak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til det store behov det er for å sikre våre kulturskatter i gamle kirkebygg. Flertallet er kjent med at Riksantikvaren nå arbeider med et større program for brannsikring av gamle kirker, og at det er et stort behov for å sikre våre mange gamle trekirker. Flertallet vil derfor foreslå at det bevilges ytterligere 5 mill. kroner i tillegg til Regjeringens forslag til dette formålet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ber om at behovet for stillingshjemler til brannsikringsarbeidet blir gjennomgått i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. Disse medlemmer vil om nødvendig følge opp med tilleggsbevilgninger for 1996 for å sikre en raskest mulig framdrift for gjennomføringen av brannsikringstiltakene for norske kirker.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

12.5 KAP. 1441 STATENS FORURENSNINGSTILSYN

Sammendrag

       SFT og Kystvakten har i 10 år samarbeidet om å benytte samme fly til både miljøovervåking og overvåking for å dekke funksjoner som Kystvakten er pålagt. Denne avtalen innbefattet også en deling av fellesutgiftene mellom SFT og Kystvakten. Samarbeidet om miljøovervåkingen samkjørt med Kystvaktens funksjoner kan ikke lenger videreføres. Dette innebærer et merbehov på SFTs post 11 på 3 mill. kroner for 1995.

       For å dekke merbehovet foreslås det å overføre 1 mill. kroner fra kap. 1441, post 61 Tilskudd til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall og 2 mill. kroner fra kap. 1441 post 70 Tilskudd til utvikling av miljøteknologi i næringslivet til kap. 1441 post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning under kap. 1441 post 70 med 3 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene om nedsettelse av kap. 1441 post 61 og post 70 med henholdsvis 1 mill. kroner og 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til at Regjeringen foreslår å kutte kap. 1441 post 61 og 70 med i alt 3 mill. kroner, til tross for at disse bevilgninger har som formål å bidra til at det utvikles ny teknologi som kan bidra til å løse miljøproblemene. Disse medlemmer vil gå i mot kuttet på i alt 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser når det gjelder merknader til post 71 til pkt. 12.3.3 og 12.4.1.

12.6 KAP. 1442 VANNMILJØ-, AVFALLS- OG SPESIALAVFALLSTILTAK

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 103 (1991-1992) Om stiftelse av selskap for behandling av spesialavfall vedtok Stortinget at Norsk avfallshandtering A/S (NOAH) bl.a. kunne benytte en særskilt låneramme på 100 mill. kroner til å finansiere byggingen av anlegg for behandling av spesialavfall. I årene 1992, 1993 og 1994 ble det derfor bevilget hhv. 53 mill. kroner, 30 mill. kroner og 17 mill. kroner over statsbudsjettets kapittel 1442 post 92.

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 103 (1991-1992) ble det antatt at et behandlingsanlegg for organisk spesialavfall kunne stå ferdig i 1996. Det har tatt noe lengre tid å utrede teknologi og lokalisering av dette anlegget enn tidligere antatt. Anlegget forventes nå å være operativt i 1997.

       Bevilgningene på posten er ifølge bevilgningsreglementet kun overførbare til de to påfølgende budsjetterminer. I Miljøverndepartementets St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det forutsatt at Regjeringen vil foreslå en gjenbevilgning av det ubenyttede lånebeløpet som stammer fra det første lånebevilgningsvedtaket i 1992, dersom dette ikke ble benyttet fullt ut. I 1994 benyttet NOAH 22 mill. kroner av bevilgningen som ble gitt i 1992.

       Den ubenyttede delen av bevilgningen for 1992 utgjør 31 mill. kroner og er ikke lenger overførbar til 1995. Det foreslås at Stortinget gjenbevilger tilsvarende beløp på kap. 1442 post 92 for 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til enstemmig komiteinnstilling, Innst.S.nr.129 (1994-1995), og brev fra Miljøverndepartementet datert 21. april 1995 hvor departementet orienterer om sin beslutning om å utsette vedtakene om nitrogenfjerning ved kommunale avløpsrenseanlegg. Disse medlemmer går derfor inn for at midler som er knyttet til tilskudd til nitrogenrensing, kap. 1442, frigjøres til tilskudd til ordinær kloakkrensing.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « De midler som er knyttet til tilskudd til nitrogenrensing over statsbudsjettets Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak frigjøres til tilskudd til ordinær kloakkrensing (Fosforrensing). »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Stortingets tidligere behandling av spørsmålet om nitrogenrensing ( Innst.S.nr.129 (1994-1995)) og den faglige diskusjon om effekten av tiltakene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget viser til at Regjeringen midlertidig har stanset nye pålegg om nitrogenrensing i påvente av fullstendige faglige redegjørelser som grunnlag for ny stortingsbehandling. På bakgrunn av den store nedskjæring som har skjedd i tilskudd til ordinær kloakkrensing i mange deler av landet, bes Regjeringen legge fram forslag til utvidete rammer for dette i budsjettet for 1996, eventuelt med virkning for tilskuddsnivået også i 1995. »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen ovenfor.

12.7 KAP. 1463 REGIONAL OG LOKAL PLANLEGGING

12.7.1 Post 11 Varer og tjenester og post 63 Utvikling av miljøbyer, kan overføres

Sammendrag

       Midlene under post 63 benyttes til å utvikle fem miljøbyer; Fredrikstad, Kristiansand, Bergen, Tromsø og Gamle Oslo. De fem miljøbyene har en rekke prosjekter med felles faglig innhold; herunder areal- og transportplanarbeid, sentrumsutvikling og gode lokalsamfunn. I denne sammenheng er det hensiktsmessig å støtte og veilede byene gjennom enkelte sentrale felles prosjekter. Miljøverndepartementet vil stå for den sentrale koordineringen av disse fellesprosjektene og engasjerer aktuelle konsulenter i denne forbindelse. Utredninger og veiledningsmateriale vil bli utarbeidet som en del av det felles opplegget, og det vil bli arrangert spesielle fagseminarer som vil være felles for miljøbyene. Denne type utgifter må belastes en driftspost (post 11) og kan ikke dekkes over en tilskuddspost.

       Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1463 post 11 Varer og tjenester med 1 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1463 post 63 Utvikling av miljøbyer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om å forhøye post 11 med 1 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om inndekning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre viser til at bevilgninger til miljøbyer er en prioritert oppgave.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot Regjeringens forslag til reduksjon på kap. 1463 post 63.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil vise til at Regjeringen omfordeler midler ved å øke Post 11 Varer og tjenester med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av Post 63 Utvikling av miljøbyer. Disse medlemmer vil gå imot at post 63 reduseres med 1 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at utvikling av miljøbyer er et meget viktig prosjekt, noe som også ble trukket frem av miljøvernministeren i hans miljøpolitiske redegjørelse for 1995. Den videre utvikling av miljøbyer vil avhenge av at det stilles midler til disposisjon og disse medlemmer vil på den bakgrunn foreslå at posten økes med 21 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot å øke bevilgningen under kap. 1463 post 11 med 1 mill. kroner. Dette medlem vil imidlertid stemme for nedsettelsen under kap. 1463 post 63.

12.7.2 Post 61 Tilskudd til nærmiljøtiltak, kan overføres og post 70 Nærmiljøtiltak i organisasjoners regi, kan overføres

Sammendrag

       Som en oppfølging av St.meld. nr. 29 (1992-1993) Om nærmiljøpolitikk har Miljøverndepartementet satt i gang utviklingsprosjektet « Samvirke mellom offentlige og lokale ressurser » (SAM-programmet) i 11 kommuner og 2 fylkeskommuner. Hensikten er å utvikle eksempler på nye samvirkeløsninger mellom kommunen og 3. sektor (lokale lag og foreninger). Det vil si at det i SAM-kommunene legges opp til økt samhandling og samarbeid om felles tiltak og oppgaver i lokalsamfunnet. Planleggingen og gjennomføringen av de ulike tiltakene skjer i samarbeid mellom kommunen og de lokale ressursene, herunder frivillige lag og organisasjoner.

       Av bevilgningstekniske årsaker foreslås det at bevilgningen under kap. 1463 post 61 Tilskudd til nærmiljøtiltak, økes med 1,35 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1463 post 70 Nærmiljøtiltak i organisasjoners regi.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot å øke bevilgningen under kap. 1463 post 61 med 1,35 mill. kroner. Dette medlem vil imidlertid stemme for nedsettelsen under kap. 1463 post 70.

12.8 KAP. 1471 NORSK POLARINSTITUTT

12.8.1 Dekning av flytteutgifter for Norsk Polarinstitutt

Sammendrag

       Regjeringen vedtok i 1993 at Norsk Polarinstitutt (NP) skulle flytte sin virksomhet til Tromsø. Regjeringen la til grunn for vedtaket at flyttingen ikke skulle belaste NPs faglige virksomhet.

       For å dekke flytteutgiftene som påløper i 1995, foreslås det en tilleggsbevilgning på kap. 1471 postene 01 og 11 for 1995 på til sammen 6,7 mill. kroner, herunder 0,4 mill. kroner under post 01 Lønn og godtgjørelser og 6,3 mill. kroner under post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. også pkt. 12.8.2.

12.8.2 Inntekter og utgifter knyttet til overtakelse og utleie av forskningsfartøyet R/V Lance

Sammendrag

       Norsk Polarinstitutt overtok høsten 1994 driftsansvaret for forskningsfartøyet R/V Lance. Dette innebærer årlige kostnader for NP på om lag 7,8 mill. kroner til drift og vedlikehold av båten. NP anvender båten til egne formål ca 100 dager pr. år. 6,8 mill. kroner av de økte utgiftene vil dekkes av inntekter fra utleie av båten til Kystvakten og andre eksterne brukere. De resterende utgiftene dekkes av NPs driftsbudsjett. Det foreslås derfor å opprette ny post 05 Inntekter fra utleie av R/V Lance under NPs kap. 4471, og at denne bevilges med 6,8 mill. kroner med tilsvarende økte utgifter under kap. 1471 post 11.

       Med bakgrunn i ovennevnte fremmes det forslag om en tilleggsbevilgning under kap. 1471 post 01 lønn og godtgjørelser på 0,4 mill. kroner. Videre at det bevilges til sammen 13,1 mill. kroner under post 11 Varer og tjenester, der 6,3 mill. kroner av disse er dekning av flyttekostnader for NP og 6,8 mill. kroner er økte drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til overtakelsen av R/V Lance. Sistnevnte dekkes av tilsvarende økte inntekter under ny post 05 under kap. 4471 som følge av inntekter fra utleie av R/V Lance.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. også pkt. 12.8.1.

13. Administrasjonsdepartementet

13.1 KAP. 1500 ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

Sammendrag

       For å styrke norske konkurransemyndigheters arbeid under EØS-avtalen, sikre at norske interesser blir hørt og at EFTA-siden får tilstrekkelig tilgang på informasjon, foreslår Regjeringen opprettet en stilling som konkurranseråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel. Det er behov for at stillingen besettes så snart som mulig.

       Utgiftene til stillingen i 1995 foreslås dekket innenfor gjeldende budsjettrammer under kap. 1500 Administrasjonsdepartementet. Det foreslås samtidig å inndra en stillingshjemmel under kap. 1570 Konkurransetilsynet. Jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak V.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot Regjeringens forslag.

13.2 KAP. 1531 TILSKUDD TIL STATENS PENSJONSKASSE OG PENSJONSORDNINGEN FOR APOTEKETATEN

Sammendrag

       Stortinget gikk i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.159 (1993-1994) inn for at forvaltningsbedriftenes medlemsinnskudd i Statens Pensjonskasse skulle beregnes aktuarielt.

       Administrasjonsdepartementet har på denne bakgrunn godkjent at arbeidsgiverandelen i NSB settes ned fra 8 til 6 %. For NSB innebærer dette en innsparing på 40 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 42 (1994-1995). Reduksjonen motsvares av økte utgifter under kap. 1531 post 01 med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning under kap. 1531 post 01 med 40 mill. kroner.

       Komiteen viser for øvrig til samferdselskomiteens Innst.S.nr.207 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 42 (1994-1995).

13.3 KAP. 1580 PRISTILSKUDD

Sammendrag

       Tilskuddsordningene under kap. 1580 Pristilskudd består nå av frakttilskudd til bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge.

       I forutsetningene for bevilgningen for 1995 ligger at frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel, særtilskudd til Nord-Norge som gis på fyringsolje nr. 1 og 2 og parafin, praktiseres slik at ordningen dekker godkjente frakttillegg utover 20 øre pr. liter inkl. mva. på de nevnte produkter i de aktuelle områdene.

       Det er i Stortinget framsatt forslag i Dok.nr.8:24 (1994-1995) om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet. Regjeringen foreslår for sin del fortsatt å benytte frakttilskuddsordningene under kap. 1580 som virkemiddel for å ivareta disse hensynene.

       Regjeringen har vurdert omfanget av ordningen på ny, og foreslår at tiltaksgrensen på 20 øre pr. liter inkl. mva. settes ned til 7 øre pr. liter inkl. mva. fra 1. juli 1995. Ordningen vil da ha samme tiltaksgrense som den hadde i 1994. Den foreslåtte endringen vil øke bevilgningsbehovet under dette kapitlet med 38 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til grenser og bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener at fraktutjevningen på drivstoff burde skje ved hjelp av et selvfinansierende fraktutjevningsfond, jf. Innst.S.nr.218 (1994-1995) til Dok.nr.8:24 (1994-1995). Disse medlemmer tar til etterretning at det ikke er flertall for dette i Stortinget, og slutter seg derfor subsidiært til Regjeringens forslag til grense og bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen finner ikke å kunne støtte Regjeringens forslag om å gjeninnføre ordningen med frakttilskudd for bensin og autodiesel. Disse medlemmer mener at fraktkostnadene er en del av de kostnadene som ligger i varens pris der den tilbys. Det er ikke en prioritert samfunnsoppgave å jevne ut prisforskjeller som har et reelt grunnlag. Disse medlemmer viser videre til forslaget disse medlemmer har fremmet til nedsettelse av bensinavgiftene som vil sikre en vesentlig lavere bensinpris enn Regjeringens forslag over hele landet, men som først og fremt vil gjøre bilbruk billigere i distrikter med stort bilbruksbehov.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil subsidiært støtte Regjerings forslag, som tross alt vil avhjelpe situasjonen noe i enkelte deler av landet.

       Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.218 (1994-1995), jf. Dok.nr.8:24 (1994-1995).

13.4 KAP. 2445 STATSBYGG

13.4.1 Post 30 Igangsetting av nybygg, kan overføres, kan nyttes under post 31

Sammendrag

       I 1995 er det planlagt oppstart av bygging av et senter for marint miljø og sikkerhet i Horten. Senteret er et fellesprosjekt mellom Statens forurensningstilsyns (SFT) oljevernavdeling og Kystverkets lostjeneste/trafikksentral for Oslofjorden. Byggingen skjer i regi av Statsbygg og er planlagt startet i 1995. Senteret vil stå ferdig i 1996.

       Grunnundersøkelser gjort i 1992 viste at det var noe forurensning i grunnen på tomten til det nye senteret. Nye grunnundersøkelser i 1994 viser at forurensningen i tomtegrunnen er mer alvorlig enn tidligere antatt. En opprydding i dette vil kreve omfattende tiltak og må være gjennomført før bygging kan startes høsten 1995.

       I et samarbeid mellom Statsbygg, SFT og et konsulentfirma, er det anslått at nødvendige oppryddingstiltak vil koste ca 6,8 mill. kroner. Tiltakene anses som minimumstiltak for å kunne iverksette byggingen. Innen eksisterende byggebevilgning er det i dag allerede avsatt 0,3 mill. kroner under Statsbyggs budsjett til tiltak for å utbedre forurensningene i tomtegrunnen. Det gjenstår således et restbehov på 6,5 mill. kroner til dekning av de ekstraordinære tiltakene som er nødvendige.

       Det foreslås at Stortinget vedtar en tilleggsbevilgning på Statsbyggs kap. 2445, post 30 på 6,5 mill. kroner for å dekke kostnadene til nødvendig opprydding.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.4.2 Post 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30

Sammendrag

       Som følge av mindre forsinkelser i framdriften på enkelte byggprosjekter under Statsbygg, påløper noen av kostnadene først i 1996. Bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg, post 31 Oppføring av nybygg, kan derfor reduseres med 29 mill. kroner. Beløpet foreslås omdisponert til kjøp av tomt til ambassadebygg i Berlin, jf. omtale under kap. 101 Utenrikstjenesten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om bevilgning av 29 mill. kroner under kap. 101 post 49 (ny) til kjøp av tomt til ambassadebygg i Berlin.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, går inn for å redusere kapittel 2445 Statsbygg, post 31 Reising av nybygg, med 70 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Flertallet legger til grunn at reduksjonen kun vil berøre innfasing av ulike byggeprosjekter.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet finner det nødvendig å dempe omfanget av den statlige byggeaktiviteten i 2. halvår 1995. Disse medlemmer viser til at det allerede er et sterkt press innenfor byggnæringen og at dette presset vil bli forsterket på grunn av de store oppryddinger etter flomkatastrofen på Østlandet, med økt pris- og lønnspress som resultat. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å redusere bevilgningen til Statsbygg med 171 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse tar opp Regjeringens forslag under post 31.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

14. Finans- og tolldepartementet

14.1 KAP. 1600 FINANSDEPARTEMENTET

Sammendrag

       Det vises til Stortingets behandling av Innst.S.nr.80 (1994-1995) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens antegnelse vedrørende departementenes tilskuddsforvaltning. Som ett av virkemidlene i arbeidet med forbedret styring og resultatutnyttelse i staten, utarbeider nå Finansdepartementet forslag til nytt økonomireglement for staten. Det nye reglementet formuleres slik at det dekker hele statsforvaltningen, herunder tilskuddsforvaltningen. Det nye reglementet skal være ferdig i løpet av 1995.

       Som ledd i arbeidet med forbedret styring og resultatutnyttelse, har Regjeringen dessuten funnet det påkrevet å starte opp en kritisk gjennomgang av utvalgte overføringsordninger. Det vises her også til de svakheter Riksrevisjonen har avdekket ved enkelte av overføringsordningene. Arbeidet legges opp slik at Regjeringen hvert år tar standpunkt til hvilke overføringsordninger som bør evalueres, og evalueringen styres av berørte fagdepartementer og Finansdepartementet i fellesskap. Det er forutsatt at Statskonsult som hovedregel skal ha utrednings- og sekretariatsfunksjonen for evalueringsprosjektene. Det kan for enkelte prosjekter også vise seg nødvendig å innhente konsulentbistand fra eksperter utenfra.

       Regjeringen finner det samtidig nødvendig å iverksette en mer systematisk vurdering av departementenes administrasjon, både de samlede ressurser og prioriteringen mellom ulike oppgaver. Det forutsettes gjennomgang av tre departementer pr. år. Det er i denne sammenheng viktig at departementenes administrative ressurser i tilstrekkelig grad prioriteres mot oppfølging og kontroll av overføringsordningene. Statskonsult er forutsatt gitt utrednings- og sekretariatsfunksjonen også for disse evalueringene.

       Utgifter ved evaluering av utvalgte overføringsordninger og departementers administrasjon er for 1995 anslått til 6 mill. kroner, i hovedsak til å dekke utgifter for Statskonsult og annen konsulentbistand utenfra. Dette beløp foreslås bevilget samlet over Finansdepartementets budsjett, post 21.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.2 KAP. 1610 TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET - TOLL- OG AVGIFTSETATEN

14.2.1 Registersystemer

Sammendrag

       I Dok.nr.1 (1994-1995) har Riksrevisjonen påpekt betydelige svakheter i systemer og rutiner som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskaper. På denne bakgrunn ble det foreslått at det skulle utarbeides en forpliktende framdriftsplan for å bedre systemer og rutiner som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskap.

       I Innst.S.nr.98 (1994-1995) forutsettes det at en slik forpliktende framdriftsplan utarbeides. Finansdepartementet har i samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet en slik plan.

       Utviklingen av nytt motorvogn- og reskontrosystem vil i denne sammenheng være et viktig element i arbeidet med å forbedre systemene som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskap. Foreliggende planer er at systemet skal være i drift i 1997. For å sikre en slik gjennomføring vil det være behov for å styrke etatens budsjettrammer for 1995. Merbehovet for 1995 utgjør 4,25 mill. kroner. Det foreslås derfor at vedtatt bevilgning i statsbudsjettet for 1995 under kap. 1610 post 11 økes med 4,25 mill. kroner.

       Det foreslås i tillegg en omdisponering på 10 mill. kroner fra kap. 1610 post 45 til samme kapittel post 11. Bakgrunnen for denne omdisponeringen er at utviklingskostnadene knyttet til Toll- og avgiftsetatens samlede registerprosjekt (TVIST 2000) i stor grad gjelder kjøp av tjenester.

       Samlet forslag til økning for 1995 under kap. 1610 post 11 for å forbedre toll- og avgiftsetatens registersystemer utgjør således 14,25 mill. kroner. Kap. 1610 post 45 reduseres samtidig med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad til bevilgningsforslag under pkt. 14.2.3.

14.2.2 Nytt båtregister

Sammendrag

       På bakgrunn av Ot.prp. nr. 35 (1993-1994) om lov om registrering av fritids- og småbåter, har Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet forslag til systemløsning og organisering mv. av et båtregister.

       De lokale arbeidsoppgavene vil bli ivaretatt av tollvesenets eksisterende distriktsforvaltning. Oppgavene omfatter bl.a: registrering, omregistrering og dokumentkontroll, tildeling av kjennemerker og utstedelse av båtkort, ajourhold av båtregisteret, basert på meldinger, kontroll med at registreringsplikten overholdes, informasjon og veiledning, saksbehandling og håndtering av eventuell vrakpantordning for båter. Det anslås et behov på mellom 25 og 31 årsverk, dvs. anslagsvis 5,8 mill. kroner pr. år til de lokale arbeidsoppgavene.

       Fellesfunksjoner som bør utføres av en sentral registerenhet er vedlikehold og drift av EDB, informasjon og veiledning, utskriving og innkreving av et eventuelt registreringsgebyr, saksbehandling, klagebehandling og administrasjon. Det anslås et behov på mellom 5 og 8 årsverk til fellesfunksjonene, avhengig av hvor den sentrale enheten lokaliseres. Samlet vil fellesfunksjonene medføre mellom 1,9 mill. og 3,6 mill. kroner pr. år i driftsutgifter.

       Uansett lokaliseringen av fellesfunksjonene vil, i tillegg, saksbehandling, utforming og vedlikehold av regelverk i Toll- og avgiftsdirektoratet sentralt medføre ca 1,5 mill. kroner i økte driftsutgifter. Departementet vil vurdere innføring av registreringsgebyr i forbindelse med driften av båtregisteret.

       Uavhengig av den sentrale enhetens geografiske lokalisering vil det påløpe utviklingskostnader og edb-tekniske kostnader i etableringsfasen anslått til 16,7 mill. kroner, hvorav 7,5 mill. kroner i 1995 og 9,2 mill. kroner i 1996. Etablering av en sentral driftsorganisasjon vil, i tillegg, medføre engangsutgifter på mellom 0,7 og 2,3 mill. kroner.

       Driftsstart for båtregisteret er planlagt til medio 1997. Regjeringen vil arbeide videre med spørsmålet om lokalisering av den sentrale enheten i båtregisteret. Av hensyn til framdriften i arbeidet, foreslås kap. 1610 styrket med 0,7 mill. kroner under post 01 og 6,8 mill. kroner under post 11 til dekning av nødvendige engangsutgifter i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering, og viser dessuten til merknader og forslag under pkt. 14.2.3.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Innst.O.nr.40 (1993-1994) hvor disse medlemmer gikk mot opprettelse av et sentralt register for fritids- og småbåter. Disse medlemmer viser til at nytteverdien ved et slikt register var svakt dokumentert, ut over det åpenbare formål å danne grunnlag for å innføre årsavgift på det å eie båter.

       Disse medlemmer viser til at det blir svært kostnadskrevende å etablere det nye båtregisteret. Regjeringens framstilling av saken i St.prp. nr. 51 (1994-1995) bekrefter alle de innvendingene som mindretallet framførte da det ble vedtatt å innføre registeret. Disse medlemmer mener dette er helt gal ressursbruk, og tar avstand fra det store administrative apparatet som skal bygges opp for å administrere båtregisteret. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlem uttalte at det vil være langt riktigere å eventuelt øke avgiftene på energibruk og dermed bruken av fritidsbåter enn å innføre en ny og unødvendig skattlegging av det å eie båter.

14.2.3 Oppsummering kap. 1610

Sammendrag

       Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 1610, post 01 med 0,7 mill. kroner og post 11 med 21,05 mill. kroner, mens post 45 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 1610.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

14.3 Samordning innenfor skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen

Sammendrag

       Finansdepartementet har på bakgrunn av Stortingets behandling av St.prp. nr. 44 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.24 (1994-1995) arbeidet videre med sikte på å utnytte de muligheter som ligger i samordning mellom skatte-, avgifts- og tolletatene. Hensikten med slike samordningstiltak er

Av aktuelle prosjekter i denne omgang skal spesielt nevnes:

       1. Stortinget har i flere år vært opptatt av det statlige innfordringsarbeidet, der fokus spesielt har vært rettet mot restanseutvikling og ressursutnyttelse. Med utgangspunkt i Stortingets behandling av St.prp. nr. 44 (1993-1994), har Finansdepartementet derfor arbeidet videre med samordningsløsninger som ikke baserer seg på en sammenslåing av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og skattefogdetaten til en fellesetat, men som utnytter de muligheter som ligger i en bedre organisering av statens innbetalings- /innfordringsfunksjon, herunder et mer rasjonelt grensesnitt mot kommunekassereretaten, men med bibehold av den alminnelige kommunale fellesinnkreving av skatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. I den forbindelse har Finansdepartementet igangsatt et utredningsarbeid der følgende hovedalternativer skal utredes:

       Utredningen skal estimere effektene ved en reorganisering i følge nevnte alternativer, bl.a. i form av reduserte restanser og merinnfordret beløp. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til en reorganisering av den offentlige innfordring i statsbudsjettet for 1996.

       2. I St.prp. nr. 44 (1993-1994) ble det tilkjennegitt at Finansdepartementet ville vurdere nærmere en endret organisasjonsmessig plassering av Oljeskattekontoret. Oljeskattekontoret er i dag organisert som en egen etat under Finansdepartementet. Kontoret har samme funksjon som et ligningskontor, og utfører sentral ligning av selskaper som driver utvinningsvirksomhet eller rørledningstransport på norsk kontinentalsokkel og som er skattepliktige til den norske stat.

       I forbindelse med statsbudsjettet for 1996 vil Oljeskattekontorets organisasjonsmessige plassering bli foreslått endret fra 1. januar 1996. Kontoret forutsettes fra denne dato innlemmet som et sentralskattekontor i skatteetaten. Organisasjonsmessig vil dette bety at Oljeskattekontoret blir en selvstendig enhet under Skattedirektoratet på linje med de øvrige to kontorer hvor det utføres sentral ligning (Sentralskattekontoret for utenlandssaker i Sandnes og Sentralskattekontoret for storbedrifter i Moss).

       3. Finansdepartementet har igangsatt et arbeid for å konkretisere samordningstiltak på IT-området som kan understøtte et effektivt kontrollarbeid i skatte-, avgifts- og tolletatene. I forbindelse med pågående prosjekter som TVINN-innkreving i Toll- og avgiftsetaten, utvikling av nytt informasjonssystem for merverdiavgift og utvikling av nytt skatteregnskap, begge prosjektene tillagt Skattedirektoratet, søker for øvrig Finansdepartementet å utnytte samordningsmuligheter systemene imellom.

       I arbeidet med samordningstiltak innenfor skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen legger Finansdepartementet vekt på et godt samarbeid med etatene og tjenestemannsorganisasjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.24 (1994-1995) der et flertall i Stortinget gikk imot Regjeringas forslag om å slå sammen skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og skattefogden til en statlig felles etat. Flertallet viser til at Regjeringa i proposisjonen gjør rede for utredninger og forslag som vil fremmes for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. Flertallet vil ta stilling til de enkelte forslag fra Regjeringa når disse kommer til behandling i Stortinget. Flertallet forutsetter at de forslag Regjeringa vil fremme i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 er innenfor de rammer Stortinget har satt i Innst.S.nr.24 (1994-1995).

14.4 STATENS RENTEINNTEKTER OG -UTGIFTER

Sammendrag

       Statens netto renteinntekter ekskl. avkastningen på statens innskudd i forretningsdriften er anslått til å bli vel 100 mill. kroner i 1995. Dette er i overkant av 350 mill. kroner mer enn det som ble lagt til grunn i vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III). I det følgende gis en nærmere forklaring på de største endringer i de enkelte bruttopostene:

Post 89 Renter og provisjon

       Renteutgiftene på statens innenlandske gjeld er nedjustert med 100 mill. kroner i forhold til anslagene i B.innst.S.nr.III. Nedjusteringen skyldes dels nedjusterte renteforutsetninger, men også endret låneprogram i forhold til det som tidligere ble lagt til grunn.