15. Forsvarsdepartementet
15.1 OVERFØRING AV PERSONELL FRA FORSVARET TIL JUSTISSEKTOREN
Sammendrag
I forbindelse med prøveprosjektet for overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren foreslås overført 99 stillinger tilsvarende en kostnad på 18,381 mill. kroner til Justisdepartementets budsjett.
For overføring av 99 stillinger i 1995 foreslås reduksjoner på post 01 under kap. 1710 med 0,359 mill. kroner, under kap. 1720 med 1,059 mill. kroner, under kap. 1731 med 9,378 mill. kroner, under kap. 1732 med 5,210 mill. kroner og under kap. 1733 med 1,469 mill. kroner. Videre foreslås kap. 1735 post 21 redusert med 0,564 mill. kroner og kap. 1719 post 52 med 0,342 mill. kroner.
Jf. nærmere omtale under Justisdepartementet.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknad under pkt. 5.15.
15.2 MUDRING AV SVARTNES HAVN I VARDØ
Sammendrag
I forbindelse med mudring av Svartnes havn i Vardø som skal gjennomføres i regi av Fiskeridepartementet (Kystverket), er det besluttet at Forsvarsdepartementet skal bidra med 5 mill. kroner i 1995 til finansiering av prosjektet. Midlene overføres til Fiskeridepartementets budsjett.
Det foreslås at kap. 1760 post 47 Nybygg og nyanlegg reduseres med 5 mill. kroner.
Jf. nærmere omtale under Fiskeridepartementet.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknad under pkt. 10.1.
15.3 ETABLERING AV ET EFFEKTIVT OPPSYN I INDRE KYSTOMRÅDER
Sammendrag
Det foreslås etablert et mer effektivt oppsyn i indre kystområder. Tiltakene omfatter etablering av et stående indre kystoppsyn med patruljerende fartøyer som en utvidelse av Kystvakten. Det foreslås videre etablert en organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse, hvor Forsvarskommandoene tillegges ansvaret for på vegne av ansvarlig fagdepartement/etat å iverksette og lede aksjoner som ikke ivaretas av redningssentralene og Statens forurensningstilsyn. Videre foreslås det etablert en database over statlige fartøyer og utstyr samt en ordning for formidling av tjenester etatene imellom.
Spørsmålet om etablering av et indre kystoppsyn tilknyttet Kystvakten ble omtalt i Gul bok for 1994 jf. B.innst.S.nr.1 (1993-1994) og Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon i forbindelse med 94-budsjettet jf. B.innst.S.nr.7 (1993-1994). Regjeringen tok her sikte på å fremme forslag om etableringen i statsbudsjettet for 1995.
Saken måtte imidlertid utsettes grunnet behov for mer inngående utredninger av etableringsspørsmålet. Forsvarsdepartementet har foretatt utredningen i samarbeid med de berørte departementer. I Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for 1995 jf. B.innst.S.nr.7 (1994-1995) lovet Regjeringen å komme tilbake til etableringen i løpet av 1995.
Etablering av et stående indre kystoppsyn som en utvidelse av Kystvakten
Det stående indre kystoppsyn integreres i Kystvakten. Den utvidede kystvakt skal utføre sine oppgaver på vegne av de faglig ansvarlige myndigheter, samt bistå og assistere disse. De konstitusjonelt og faglig ansvarlige departementer vil beholde sitt ansvar og instruksjonsmyndighet for sin del av virksomheten. I Gul bok til 94-budsjettet er det angitt følgende oppgaver for et indre kystoppsyn:
| - | fiskerioppsyn/kystoppsyn/ressurskontroll |
| - | bistand ved algeinvasjoner o.l. |
| - | miljøovervåking/miljøvern |
| - | oljevern |
| - | politioppgaver |
| - | tolloppsyn |
| - | sjøredning |
| - | kontroll med fartøyer |
| - | bistand til Sjøforsvaret i forbindelse med suverenitetshevdelse/overvåking |
| - | fartøysbistand til alle statsetater når behov oppstår. |
Regjeringen vil fremme et utkast til lov om Kystvakten høsten 1995. Loven vil ha som formål å legge forholdene til rette for at Kystvakten skal kunne ivareta utvidede oppgaver. Kystvaktens framtidige oppgaver vil i denne sammenheng bli nærmere beskrevet og justert. Etableringen av et stående indre kystoppsyn vil gi Kystvakten økt kapasitet til å kunne ivareta myndighetsutøvelse, overvåking, kontroll og aksjon i indre kystfarvann.
Det er vurdert flere alternative fartøytyper for et stående indre kystoppsyn, herunder innleie av egnede fartøyer, samt aktuelle statlige fartøyer m.v. Etter en helhetlig vurdering framstår imidlertid en ordning basert på 5 nybygde/ombygde fartøyer tilhørende Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning (NSSR), og omdisponert bruksvaktfart som det totalt sett mest egnede alternativ. Fartøyene skal i utgangspunktet operere i 7 faste geografiske soner. Omdisponerte bruksvaktfartøyer forutsettes å dekke to av sonene. Kommando, kontroll, koordinering og programmering av det stående indre kystoppsyn vil skje på samme måte som for Kystvakten. Ordningen forutsettes etablert pr. 1. januar 1996, og gjennomført i løpet av 1996.
Ordningen forutsettes å medføre totale tilleggskostnader på ca 35 mill. kroner i 1996, og deretter ca 26 mill. kroner pr. år i driftsutgifter. For å ivareta myndighetsutøvelse skal kystoppsynsfartøyene i tillegg til sin sivile stambesetning ha et kystvaktlag (initialt 1 offiser og 1 vervet) ombord, og kystvaktskvadronene i Nord- og Sør-Norge forutsettes tilført 2 nye stillinger hver. I de totale tilleggskostnadene inngår det personellkostnader (unntatt fartøyenes stambesetning) på 11,5 mill. kroner pr. år. Videre inngår det for 1996 prosjektkostnader på 2 mill. kroner, og 7 mill. kroner til investering i nødvendig båt-, sambands-, og sikkerhetsmateriell.
Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (1995-1996) legge fram bevilgningsforslag for et stående indre kystoppsyn. Bevilgningene vil inngå som eget identifiserbart serienummer under Kystvaktens budsjett. Det skal etableres et betalings- og kostnadsfordelingssystem som skal virke fra og med 97-budsjettet, og vurderes årlig.
Det må føres reelle forhandlinger med NSSR om en avtale, med utgangspunkt i det tilbud som selskapet tidligere har kommet med. Forhandlingene skal sees i sammenheng med den statlige støtteordningen til selskapet som bevilges over Fiskeridepartementets budsjett. Det forutsettes at NSSR fortsatt ivaretar arbeidsgiveransvaret for fartøyenes stambesetning.
De av NSSRs fartøyer som er mest egnet for kystoppsynstjeneste vil ikke være ferdig bygget/ombygget før høsten 1996. Innenfor gitte økonomiske rammebetingelser vil det derfor bli etablert en midlertidig ordning med andre egnede fartøyer inntil selskapets nybygde/ombygde fartøyer er tilgjengelig for et stående indre kystoppsyn.
Etablering av en organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse
Regjeringen har som målsetting å bedre beredskapen i kystsonen. Alle statlige ressurser (fartøyer og utstyr) bør derfor inngå i en organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse, hvor Forsvarskommandoene tillegges ansvaret for å iverksette og lede aksjoner som ikke blir ivaretatt av redningssentralene og Statens forurensningstilsyn. Ansvarlig fagdepartement/etat må sørge for at aksjonsledelsen har nødvendige hjemler til å iverksette aksjoner, og å rekvirere aktuelle statlige og kommersielle ressurser på vegne av oppdragsgiver etter samme prinsipp som for redningsaksjoner. Det vil bli utarbeidet en beredskapsplan for ansvars- og arbeidsdeling mellom berørte etater under aksjoner.
Ved en slik ordning vil eksisterende statlige- og aktuelle sivile kommersielle ressurser raskere og mer effektivt kunne settes inn ved behov for aksjoner. Unntatt kostnadene ved igangsatte aksjoner vil ordningen ikke medføre store tilleggskostnader.
Ordningen forutsettes etablert pr. 1. januar 1996, og gjennomført i løpet av 1996.
Etablering av en database over statlige fartøyer og utstyr, samt en ordning for formidling av tjenester etatene imellom
Ordningen med kystberedskap og aksjonsledelse betinger at det etableres en database over statlige fartøyer og utstyr. Hovedtyngden av informasjonen vil være av statisk art, som fartøyenes egenskaper, kapasitet og utgangsdisponering. Informasjon om forflytninger, endring i aktivitet eller endret status for fartøyene vil imidlertid kreve oppdatering. Slik informasjon må eventuelt framskaffes av den etat som har rederansvaret for fartøyene.
Med utgangspunkt i databasen foreslås det også etablert en ordning for formidling av tjenester etatene imellom. Ved å få tilgang til opplysningene i databasen kan etatene i større grad vurdere bruk av statlige fartøyer/utstyr for å løse pålagte oppgaver, som alternativ til innleie av kommersielle ressurser. Dette vil kunne ha spesiell verdi for de etater som ikke selv eier eller disponerer egne fartøyer.
Komiteens merknader
Komiteen tar ovenstående redegjørelse til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak, jf. forslag XXV.
Komiteen viser for øvrig til de respektive forslag under kap. 1790 Kystvakten under pkt. 16.43.
15.4 REDNINGSHELIKOPTERBEREDSKAPEN
Sammendrag
Om dagens basemønster heter det i St.prp. nr. 33 (1970-1971) s. 9 bl.a.: « Med en samlet oppsetning på 10 store helikoptre, regner en med at det vil kunne holdes en tilfredsstillende beredskap på 4 flystasjoner. » Under hensyn til de sjøområder redningstjenesten skal dekke, og med utgangspunkt i Luftforsvarets flystasjoner, fikk man dagens basemønster (Sola, Ørland, Bodø og Banak), hvorfra man kunne « unnsette havarister på et hvilket som helst sted i våre kystfarvann på mindre enn 90 minutters flytid fra basen ». Da dette ikke fullt ut var mulig i Oslofjorden, måtte tjenesten dekkes av Luftforsvarets helikoptre av typen Bell » (stasjonert på Rygge). Det er faglig enighet om at beredskapen ikke er god nok dersom et fullt utstyrt redningshelikopter ikke kan nå fram til et ulykkessted innenfor den forutsatte minstetid. I Oslofjorden/Skagerrak-området kan imidlertid dette kravet i gitte situasjoner oppfylles i kraft av samarbeidet med redningstjenestene i Sverige og Danmark.
Regjeringen har i de senere år i flere sammenhenger vurdert forbedringer i dagens redningshelikopterberedskap. Dette har resultert i at det nå er utplassert et redningshelikopter på Svalbard. Videre er det 2 Sea King helikoptre bestilt og vil bli levert i løpet av 1996. Formålet med disse 2 er å sikre at beredskapen kan opprettholdes.
Stortinget fattet i forbindelse med salderingsdebatten 17. desember 1993 vedtak om at Regjeringen snarest mulig, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1994, skulle legge fram forslag om stasjonering av et flerbrukshelikopter på Vigra. Saken er både tidligere og senere omtalt i stortingsdokumenter. I salderingsproposisjonen 1994-95 varslet Regjeringen at den vil komme tilbake til Stortinget ved Revidert nasjonalbudsjett 1995 med forslag om hvordan vedtaket skal realiseres.
Ambulanse- og redningstjeneste vurderes som hovedoppgaver for flerbrukshelikopteret. Ambulansetjenesten er inndekket ved ambulansehelikopteret som er stasjonert ved fylkessykehuset i Ålesund. De berørte departementer har på bakgrunn av dette vurdert hvordan flerbrukstjenesten best skal organiseres og finansieres.
Det vil bli stasjonert et redningshelikopter på Vigra i annet halvår 1995. Dette vil skje uten at det etableres en egen base, såkalt detasjement. Med unntak for den tid som går med til basetjenester annet sted, innebærer detasjement et redningstilbud på linje med stasjonering på base.
Kostnadene til redningshelikopteret dekkes over Forsvarsdepartementets budsjett. Inndekning vil bli innarbeidet i departementets omgrupperingsproposisjon for 1995.
Redningsrådet tilrådde 14. desember 1994 at Justisdepartementet tar et snarlig initiativ for å få en positiv oppfølging av forslaget om å styrke redningshelikopterberedskapen i Oslofjorden/Skagerrak.
Det er et klart behov for å styrke beredskapen i Oslofjorden. Transportvegen er lang både fra Sola, Sverige og Danmark. I tillegg kommer den store økningen av fergetrafikken de senere år.
Regjeringen legger også vekt på at granskingskommisjonen etter « Scandinavian Star-ulykken » påpekte at den norske redningshelikopterberedskapen i området Oslofjorden/Skagerrak ikke var tilfredsstillende. Etter Regjeringens syn er således ikke redningstjenesten fullt utbygget før det også er funnet en løsning i Oslofjordregionen. Det vises i denne forbindelse for øvrig til Dok.nr.8:36 (1994-1995) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Arild Hiim om å be Regjeringen etablere en fullverdig redningshelikoptertjeneste for Oslofjorden og Skagerrak.
Basemønsteret og tallet på redningshelikoptre har ligget fast i nærmere 25 år. Behovet for redningstjeneste er økt betydelig på grunn av oljevirksomheten og annen maritim virksomhet langs kysten, særlig i Sørøst-Norge. Det er ikke gitt at dagens basemønster gir den optimale løsning.
På denne bakgrunn tar Regjeringen sikte på å detasjere ett av Forsvarets redningshelikoptre til Rygge flyplass i løpet av 1996. Kostnadene med dette vil dekkes over Forsvarsdepartementets budsjett for 1996.
Videre vil Justisdepartementet snarest mulig nedsette et utvalg for å se på helikopterberedskapen generelt, basemønsteret og mulighetene for bedre samordning mellom de forskjellige statlige og private helikoptertjenester. Dersom utvalget kommer til at en annen lokalisering enn på Rygge gir en bedre beredskap langs kysten inklusive Oslofjorden/Skagerrak, kan et detasjement der vurderes på ny i lys av dette.
Regjeringen vil på grunnlag av nevnte utredning komme tilbake til spørsmålet om å legge fram en stortingsmelding hvor det vil være naturlig både å vurdere erfaringene ved bruk av redningshelikoptre og den framtidige redningsberedskap.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.