14. Finans- og tolldepartementet
14.1 KAP. 1600 FINANSDEPARTEMENTET
Sammendrag
Det vises til Stortingets behandling av Innst.S.nr.80 (1994-1995) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens antegnelse vedrørende departementenes tilskuddsforvaltning. Som ett av virkemidlene i arbeidet med forbedret styring og resultatutnyttelse i staten, utarbeider nå Finansdepartementet forslag til nytt økonomireglement for staten. Det nye reglementet formuleres slik at det dekker hele statsforvaltningen, herunder tilskuddsforvaltningen. Det nye reglementet skal være ferdig i løpet av 1995.
Som ledd i arbeidet med forbedret styring og resultatutnyttelse, har Regjeringen dessuten funnet det påkrevet å starte opp en kritisk gjennomgang av utvalgte overføringsordninger. Det vises her også til de svakheter Riksrevisjonen har avdekket ved enkelte av overføringsordningene. Arbeidet legges opp slik at Regjeringen hvert år tar standpunkt til hvilke overføringsordninger som bør evalueres, og evalueringen styres av berørte fagdepartementer og Finansdepartementet i fellesskap. Det er forutsatt at Statskonsult som hovedregel skal ha utrednings- og sekretariatsfunksjonen for evalueringsprosjektene. Det kan for enkelte prosjekter også vise seg nødvendig å innhente konsulentbistand fra eksperter utenfra.
Regjeringen finner det samtidig nødvendig å iverksette en mer systematisk vurdering av departementenes administrasjon, både de samlede ressurser og prioriteringen mellom ulike oppgaver. Det forutsettes gjennomgang av tre departementer pr. år. Det er i denne sammenheng viktig at departementenes administrative ressurser i tilstrekkelig grad prioriteres mot oppfølging og kontroll av overføringsordningene. Statskonsult er forutsatt gitt utrednings- og sekretariatsfunksjonen også for disse evalueringene.
Utgifter ved evaluering av utvalgte overføringsordninger og departementers administrasjon er for 1995 anslått til 6 mill. kroner, i hovedsak til å dekke utgifter for Statskonsult og annen konsulentbistand utenfra. Dette beløp foreslås bevilget samlet over Finansdepartementets budsjett, post 21.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
14.2 KAP. 1610 TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET - TOLL- OG AVGIFTSETATEN
14.2.1 Registersystemer
Sammendrag
I Dok.nr.1 (1994-1995) har Riksrevisjonen påpekt betydelige svakheter i systemer og rutiner som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskaper. På denne bakgrunn ble det foreslått at det skulle utarbeides en forpliktende framdriftsplan for å bedre systemer og rutiner som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskap.
I Innst.S.nr.98 (1994-1995) forutsettes det at en slik forpliktende framdriftsplan utarbeides. Finansdepartementet har i samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet en slik plan.
Utviklingen av nytt motorvogn- og reskontrosystem vil i denne sammenheng være et viktig element i arbeidet med å forbedre systemene som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskap. Foreliggende planer er at systemet skal være i drift i 1997. For å sikre en slik gjennomføring vil det være behov for å styrke etatens budsjettrammer for 1995. Merbehovet for 1995 utgjør 4,25 mill. kroner. Det foreslås derfor at vedtatt bevilgning i statsbudsjettet for 1995 under kap. 1610 post 11 økes med 4,25 mill. kroner.
Det foreslås i tillegg en omdisponering på 10 mill. kroner fra kap. 1610 post 45 til samme kapittel post 11. Bakgrunnen for denne omdisponeringen er at utviklingskostnadene knyttet til Toll- og avgiftsetatens samlede registerprosjekt (TVIST 2000) i stor grad gjelder kjøp av tjenester.
Samlet forslag til økning for 1995 under kap. 1610 post 11 for å forbedre toll- og avgiftsetatens registersystemer utgjør således 14,25 mill. kroner. Kap. 1610 post 45 reduseres samtidig med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknad til bevilgningsforslag under pkt. 14.2.3.
14.2.2 Nytt båtregister
Sammendrag
På bakgrunn av Ot.prp. nr. 35 (1993-1994) om lov om registrering av fritids- og småbåter, har Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet forslag til systemløsning og organisering mv. av et båtregister.
De lokale arbeidsoppgavene vil bli ivaretatt av tollvesenets eksisterende distriktsforvaltning. Oppgavene omfatter bl.a: registrering, omregistrering og dokumentkontroll, tildeling av kjennemerker og utstedelse av båtkort, ajourhold av båtregisteret, basert på meldinger, kontroll med at registreringsplikten overholdes, informasjon og veiledning, saksbehandling og håndtering av eventuell vrakpantordning for båter. Det anslås et behov på mellom 25 og 31 årsverk, dvs. anslagsvis 5,8 mill. kroner pr. år til de lokale arbeidsoppgavene.
Fellesfunksjoner som bør utføres av en sentral registerenhet er vedlikehold og drift av EDB, informasjon og veiledning, utskriving og innkreving av et eventuelt registreringsgebyr, saksbehandling, klagebehandling og administrasjon. Det anslås et behov på mellom 5 og 8 årsverk til fellesfunksjonene, avhengig av hvor den sentrale enheten lokaliseres. Samlet vil fellesfunksjonene medføre mellom 1,9 mill. og 3,6 mill. kroner pr. år i driftsutgifter.
Uansett lokaliseringen av fellesfunksjonene vil, i tillegg, saksbehandling, utforming og vedlikehold av regelverk i Toll- og avgiftsdirektoratet sentralt medføre ca 1,5 mill. kroner i økte driftsutgifter. Departementet vil vurdere innføring av registreringsgebyr i forbindelse med driften av båtregisteret.
Uavhengig av den sentrale enhetens geografiske lokalisering vil det påløpe utviklingskostnader og edb-tekniske kostnader i etableringsfasen anslått til 16,7 mill. kroner, hvorav 7,5 mill. kroner i 1995 og 9,2 mill. kroner i 1996. Etablering av en sentral driftsorganisasjon vil, i tillegg, medføre engangsutgifter på mellom 0,7 og 2,3 mill. kroner.
Driftsstart for båtregisteret er planlagt til medio 1997. Regjeringen vil arbeide videre med spørsmålet om lokalisering av den sentrale enheten i båtregisteret. Av hensyn til framdriften i arbeidet, foreslås kap. 1610 styrket med 0,7 mill. kroner under post 01 og 6,8 mill. kroner under post 11 til dekning av nødvendige engangsutgifter i 1995.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til orientering, og viser dessuten til merknader og forslag under pkt. 14.2.3.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Innst.O.nr.40 (1993-1994) hvor disse medlemmer gikk mot opprettelse av et sentralt register for fritids- og småbåter. Disse medlemmer viser til at nytteverdien ved et slikt register var svakt dokumentert, ut over det åpenbare formål å danne grunnlag for å innføre årsavgift på det å eie båter.
Disse medlemmer viser til at det blir svært kostnadskrevende å etablere det nye båtregisteret. Regjeringens framstilling av saken i St.prp. nr. 51 (1994-1995) bekrefter alle de innvendingene som mindretallet framførte da det ble vedtatt å innføre registeret. Disse medlemmer mener dette er helt gal ressursbruk, og tar avstand fra det store administrative apparatet som skal bygges opp for å administrere båtregisteret. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlem uttalte at det vil være langt riktigere å eventuelt øke avgiftene på energibruk og dermed bruken av fritidsbåter enn å innføre en ny og unødvendig skattlegging av det å eie båter.
14.2.3 Oppsummering kap. 1610
Sammendrag
Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 1610, post 01 med 0,7 mill. kroner og post 11 med 21,05 mill. kroner, mens post 45 foreslås redusert med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 1610.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
|
Kap. 1610 |
Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og |
| avgiftsetaten (jf. kap. 4610) |
| 11 | Varer og tjenester, forhøyes med | kr 14.250.000 |
| fra kr 149.977.000 til kr 164.227.000 |
| 45 Store nyanskaffelser, kan overføres, nedsettes |
| med | kr 10.000.000 |
| fra kr 25.200.000 til kr 15.200.000 |
14.3 Samordning innenfor skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen
Sammendrag
Finansdepartementet har på bakgrunn av Stortingets behandling av St.prp. nr. 44 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.24 (1994-1995) arbeidet videre med sikte på å utnytte de muligheter som ligger i samordning mellom skatte-, avgifts- og tolletatene. Hensikten med slike samordningstiltak er
| - | å bidra til mer effektiv kontroll av skatte- og avgiftspliktige |
| - | å bidra til mindre tap for staten på utestående krav, herunder nedbygging av restanser |
| - | å bidra til at skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen utgjør en mer effektiv organisasjon i kampen mot økonomisk kriminalitet |
| - | å bidra til mer effektiv ressursutnyttelse i skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen |
| - | å bidra til en enklere datainnsamling for etatene og for næringslivet. |
Av aktuelle prosjekter i denne omgang skal spesielt nevnes:
1. Stortinget har i flere år vært opptatt av det statlige innfordringsarbeidet, der fokus spesielt har vært rettet mot restanseutvikling og ressursutnyttelse. Med utgangspunkt i Stortingets behandling av St.prp. nr. 44 (1993-1994), har Finansdepartementet derfor arbeidet videre med samordningsløsninger som ikke baserer seg på en sammenslåing av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og skattefogdetaten til en fellesetat, men som utnytter de muligheter som ligger i en bedre organisering av statens innbetalings- /innfordringsfunksjon, herunder et mer rasjonelt grensesnitt mot kommunekassereretaten, men med bibehold av den alminnelige kommunale fellesinnkreving av skatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. I den forbindelse har Finansdepartementet igangsatt et utredningsarbeid der følgende hovedalternativer skal utredes:
| a) | Sammenslåing av skatteetaten og skattefogdetaten på sentralt nivå - dvs. integrering av etatslederansvaret for skattefogdene som en avdeling/seksjon i Skattedirektoratet, samt tilført innfordringsansvaret for kommune 2312 (Sokkel/utland) |
| b) | Etablering av en egen innfordringsetat - dvs. oppbygging av et nytt direktorat med skattefogdene som regionalt ledd og tilført innfordringsoppgavene til Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten, Statens Innkrevingssentral samt innfordringsansvaret for kommune 2312 (Sokkel/utland). |
Utredningen skal estimere effektene ved en reorganisering i følge nevnte alternativer, bl.a. i form av reduserte restanser og merinnfordret beløp. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til en reorganisering av den offentlige innfordring i statsbudsjettet for 1996.
2. I St.prp. nr. 44 (1993-1994) ble det tilkjennegitt at Finansdepartementet ville vurdere nærmere en endret organisasjonsmessig plassering av Oljeskattekontoret. Oljeskattekontoret er i dag organisert som en egen etat under Finansdepartementet. Kontoret har samme funksjon som et ligningskontor, og utfører sentral ligning av selskaper som driver utvinningsvirksomhet eller rørledningstransport på norsk kontinentalsokkel og som er skattepliktige til den norske stat.
I forbindelse med statsbudsjettet for 1996 vil Oljeskattekontorets organisasjonsmessige plassering bli foreslått endret fra 1. januar 1996. Kontoret forutsettes fra denne dato innlemmet som et sentralskattekontor i skatteetaten. Organisasjonsmessig vil dette bety at Oljeskattekontoret blir en selvstendig enhet under Skattedirektoratet på linje med de øvrige to kontorer hvor det utføres sentral ligning (Sentralskattekontoret for utenlandssaker i Sandnes og Sentralskattekontoret for storbedrifter i Moss).
3. Finansdepartementet har igangsatt et arbeid for å konkretisere samordningstiltak på IT-området som kan understøtte et effektivt kontrollarbeid i skatte-, avgifts- og tolletatene. I forbindelse med pågående prosjekter som TVINN-innkreving i Toll- og avgiftsetaten, utvikling av nytt informasjonssystem for merverdiavgift og utvikling av nytt skatteregnskap, begge prosjektene tillagt Skattedirektoratet, søker for øvrig Finansdepartementet å utnytte samordningsmuligheter systemene imellom.
I arbeidet med samordningstiltak innenfor skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen legger Finansdepartementet vekt på et godt samarbeid med etatene og tjenestemannsorganisasjonen.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.24 (1994-1995) der et flertall i Stortinget gikk imot Regjeringas forslag om å slå sammen skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og skattefogden til en statlig felles etat. Flertallet viser til at Regjeringa i proposisjonen gjør rede for utredninger og forslag som vil fremmes for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1996. Flertallet vil ta stilling til de enkelte forslag fra Regjeringa når disse kommer til behandling i Stortinget. Flertallet forutsetter at de forslag Regjeringa vil fremme i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 er innenfor de rammer Stortinget har satt i Innst.S.nr.24 (1994-1995).
14.4 STATENS RENTEINNTEKTER OG -UTGIFTER
Sammendrag
Statens netto renteinntekter ekskl. avkastningen på statens innskudd i forretningsdriften er anslått til å bli vel 100 mill. kroner i 1995. Dette er i overkant av 350 mill. kroner mer enn det som ble lagt til grunn i vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III). I det følgende gis en nærmere forklaring på de største endringer i de enkelte bruttopostene:
Post 89 Renter og provisjon
Renteutgiftene på statens innenlandske gjeld er nedjustert med 100 mill. kroner i forhold til anslagene i B.innst.S.nr.III. Nedjusteringen skyldes dels nedjusterte renteforutsetninger, men også endret låneprogram i forhold til det som tidligere ble lagt til grunn.
Post 88 Renter og provisjon
Renteutgiftene på statens utenlandsgjeld er oppjustert med 230 mill. kroner som følge av endrede rente- og valutakursforutsetninger.
Renteinntektene fra statsbankene er oppjustert med vel 70 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Oppjusteringen skyldes bl.a. at innbetalingene av ekstraordinære avdrag til statsbankene i 1994 ble lavere enn lagt til grunn i B.innst.S.nr.III.
Post 86 Av statskassens foliokonto
Renteinntektene fra statens kontantbeholdning i Norges Bank er oppjustert med knapt 370 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Dette skyldes bl.a. at statens overskudd før lånetransaksjoner er anslått å bli 5,3 mrd. kroner høyere i forhold til B.innst.S.nr.III. Samtidig er statens netto utlånsvekst anslått å bli redusert med 2,2 mrd. kroner. Statens samlede brutto finansieringsbehov er dermed redusert med vel 7,5 mrd. kroner siden B.innst.S.nr.III. Bedret budsjettbalanse og redusert finansieringsbehov bidrar isolert sett til høyere kontantbeholdning for staten.
Komiteens merknader
Komiteen tar redegjørelsen vedrørende endringer i anslagene for statens renteinntekter i 1995 til orientering.
14.5 STATENS NETTO UTLÅNSVEKST TIL STATSBANKENE
Sammendrag
Netto utlånsvekst til statsbankene i 1995 er oppjustert med om lag 1,3 mrd. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Oppjusteringen skyldes bl.a. nedjusterte anslag for avdragsinnbetalinger til statsbankene i 1995. Dette mer enn oppveier at netto utlånsvekst til SNDs risikolåneordning er anslått å bli om lag 1,6 mrd. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette har igjen sammenheng med at SND innløste statslån på til sammen 1,6 mrd. kroner i februar i år. SND tok imidlertid ikke, slik det ble lagt til grunn i B.innst.S.nr.III, opp tilsvarende nye lån fra staten. Utlånsveksten til SNDs grunnfinansieringsordning er oppjustert med om lag 200 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
14.6 LAVERE NORMALRENTESATS FOR RIMELIGE LÅN I ARBEIDSFORHOLD I 1995
Stortingets skattevedtak av 28. oktober 1994 for inntektsåret 1995 inneholder i § 7-2 bestemmelse om normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold. Bestemmelsen lyder slik:
| « Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c annet ledd skal være 6,5 % » |
Vedtaket har sin bakgrunn i St.prp. nr. 1 (1994-1995) for budsjetterminen 1995 om skatter og avgifter til statskassen.
Departementet fremmer nå forslag om endring av skattevedtaket § 7-2, slik at normalrentesatsen for 1995 blir satt ned til 6 %, jf. forslag til romertallsvedtak.
Begrunnelsen er at rentenivået har sunket etter at satsen for 1995 ble fastsatt. Videre er renten for Husbank II-lån og for lån i Statens Pensjonskasse for 1995 satt til 6 %. Dette tilsier at også normalrentesatsen justeres ned. Nærmere omtale er gitt i Revidert nasjonalbudsjett 1995.
Det vises til utkast til endring i § 7-2 i Stortingets skattevedtak for 1995.
Arbeidsgivere som tidligere i 1995 har beregnet og innbetalt arbeidsgiveravgift basert på en normalrentesats på 6,5 % vil kunne kreve refundert for meget innbetalt arbeidsgiveravgift, normalt ved motregning i senere avgiftsinnbetalinger. Departementet vil be Skattedirektoratet om å gi nærmere retningslinjer for dette.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXIII.
Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1994-1995).
14.7 KAP. 5511 TOLLINNTEKTER
Sammendrag
Import av bearbeidede jordbruksvarer har tidligere vært ilagt importavgifter som ikke har vært inntektsført i statsbudsjettet. Fra 1. juli 1995 vil dette bli erstattet av toll som følge av WTO-avtalen. Tollinntektene er på usikkert grunnlag anslått til 80 mill. kroner for 2. halvår.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning, og viser for øvrig til sine merknader til St.prp. nr. 59, Innst.S.nr.222 (1994-1995).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til St.prp. nr. 59 Om endringer i tollavgifter for landbruksvarer, hvor det heter under pkt. 7.3 Proveny konsekvenser:
| « Samlede tollinntekter for 1995 er i Revidert nasjonalbudsjett anslått på usikkert grunnlag til 2.663 mill. kroner mot 2.553 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1995. Tollinntektene var i 1994 på 1.812 mill. kroner. Økningen fra 1994 til 1995 skyldes primært overgangen til tollbasert vern for landbruksprodukter, spesielt omlegging fra prisutjevningsavgifter til tollavgifter på korn og forvarer. » |
Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger til grunn en umiddelbar oppfyllelse av forpliktelsene i år 2000. Det fører til en gjennomsnittlig reduksjon i tollsatser på 36 % og minst 15 % på ethvert tollvarenummer. For korn skjer det en ytterligere nedtrapping fra 1. juli 1995 til ett nivå lavere enn forpliktelsene pr. år 2000.
Etter disse medlemmers syn vil dette gi tollinntekter for 1995 som blir anslagsvis 100 mill. kroner lavere enn Regjeringas anslag. I tillegg til dette kommer eventuelle tollreduksjoner som følge av de pågående forhandlinger med EU.
14.8 AVGIFT PÅ RÅTOBAKK
Sammendrag
I henhold til gjeldende avgiftsregelverk er råtobakk for salg til forbruker ikke omfattet av avgiftsplikten idet denne kun omfatter bearbeidet tobakk. Slik råtobakk er heller ikke ansett som avgiftspliktig erstatningsvare. Omfanget og problemet rundt salg av råtobakk direkte til forbruker som selv bearbeider tobakken slik at den kan røkes, har vært vurdert å være betydelig mindre enn hjemmelaging av f.eks. øl og vin som heller ikke er avgiftsbelagt. Man har av den grunn til nå ikke ansett det for nødvendig å avgiftsbelegge denne type tobakk. Da omfanget av salg av råtobakk direkte til forbruker i den senere tid synes å ha økt, ønsker departementet nå å foreslå å avgiftsbelegge denne type tobakk på lik linje med bearbeidet tobakk som selges direkte til forbruker. De helsemessige skadevirkninger varen har, det økende direkte salg til forbruker, samt det forhold at råtobakken kan bearbeides av forbruker selv slik at den kan røkes på samme måte som annen avgiftsbelagt bearbeidet tobakk, gjør bl.a. at departementet nå ønsker å likestille bearbeidet tobakk og råtobakk i avgiftssammenheng.
Endringen gjennomføres ved å endre gjeldende § 1 bokstav c i Stortingets vedtak om avgift på tobakk slik at råtobakk i forbrukerpakning omfattes av avgiftsplikten og med samme sats som bearbeidet røyketobakk og karvet skråtobakk. Endringen vil pga. det foreløpige begrensede omfanget, ikke ha særlige provenymessige konsekvenser. Jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXIV.
14.9 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Sammendrag
I vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III) for 1995 er det under kap. 2309, post 11, bevilget 2.595 mill. kroner. Beløpet står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av terminen. Med bakgrunn i at arbeidsgiveravgiften ble redusert, vedtok Stortinget ved salderingen av statsbudsjettet for 1995 å gi Regjeringen fullmakt til å sette ned bevilgningene på de aktuelle kapitler på statsbudsjettet med 55 mill. kroner. Reduksjonen ble i første omgang foretatt under kap. 2309, post 11.
Bevilgningene er satt ned med 53 mill. kroner, jf. vedlegg. Som følge av dette er bevilgningen under kap. 2309, post 11, økt med samme beløp, til 2.648 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 2309, post 11, foreslås nå redusert med 254 mill. kroner til 2.394 mill. kroner. Denne nedsettelsen av bevilgningen bidrar til at de foreslåtte utgiftsøkningene dekkes inn. En anser at det gjenstående beløpet bør settes av til dekning av tilleggsbevilgninger senere i terminen, herunder utgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret for de offentlige tjenestemenn og trygdeoppgjøret. Det må presiseres at bevilgningen på kap. 2309, post 11, nå er nede på et absolutt minimumsnivå, noe som betyr at det må føres en meget stram politikk m.h.t. tilleggsbevilgninger for resten av året.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for å redusere driftsbevilgningen til departementene og statlige etater (post 01 og 11) og foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 128 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen. Regjeringen får fullmakt til å fordele reduksjonen på de aktuelle kapitler senere.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| « a. |
|
Kap. 2309 |
Tilfeldige utgifter |
| 11 | Varer og tjenester, nedsettes med | kr 382.000.000 |
| fra kr 2.648.273.000 til kr 2.266.273.000 » |
| « b. |
Lønns- og driftsbevilgningene på statsbudsjettet for 1995 reduseres med 128 mill. kroner. Foreløpig foretas reduksjonen på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 11 Varer og tjenester. Regjeringen gis fullmakt til å fordele reduksjonen på de aktuelle budsjettkapitlene senere. Kap. 2309 økes da igjen tilsvarende. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil av hensyn til den generelle økonomiske situasjonen foreslå et generelt kutt i departementenes rammer på til sammen 150 mill. kroner. Disse medlemmer vil imidlertid gå inn for at det ikke foretas noe kutt i politi- og justissektoren av hensyn til ønsket om å bekjempe kriminaliteten.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2309 |
Tilfeldige utgifter |
| 11 | Varer og tjenester, nedsettes med | kr 404.000.000 |
| fra kr 2.648.273.000 til kr 2.244.273.000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 11 med 254 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
|
Kap. 2309 |
Tilfeldige utgifter |
| 11 | Varer og tjenester, nedsettes med | kr 254.000.000 |
| fra kr 2.648.273.000 til kr 2.394.273.000 |
Overtid i statlig virksomhet
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til dagens omfattende bruk av overtid i statlig virksomhet. I en del tilfeller kan bruk av overtid være nødvendig, men flertallet mener allikevel at utstrakt bruk av overtid er et uheldig signal i en situasjon med høy arbeidsledighet. Flertallet vil henstille til Regjeringen å vurdere tiltak som kan begrense bruk av overtid i statlig virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Dok.nr.8:46 (1993-1994), om tiltak for deling av arbeid for å redusere arbeidsledigheten.