11.1 KAP. 1120 PRAKTIKANTMIDLER

Sammendrag

       Tre fylker har i 1994 pådratt seg ansvar innenfor praktikantordningen for til sammen kr 307.120 som ikke ble utbetalt i budsjetterminen 1994. Tidligere har en kunnet dekke opp pådratt ansvar ved å gi en tilsagnsfullmakt for året etter. Dette har det imidlertid ikke blitt gitt adgang til i 1994 da forskriften og de økonomiske rammene for vert og praktikant skulle endres, og en ikke ønsket å videreføre gamle avtaler. I 1994 var det derfor viktig at alle fylkene fikk inn alle refusjonskrav tidlig i desember, slik at utbetaling kunne skje i 1994. Tre fylker har imidlertid fått problemer med å få inn alle refusjonskravene tidsnok. Det foreslås derfor at disse midlene gjenbevilges under kap. 1120 post 70 i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av kr 307.120.

11.2 KAP. 1124 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

11.2.1 Overføring av utstyr fra NLH til Forskningsparken i Ås

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) står det under kap. 1124 at det foreslås å overføre den formidlingsfaglige virksomheten fra NLH til Forskningsparken i Ås AS. Dette ble gjort gjeldende fra 1. januar 1995.

       Infosenteret i Forskningsparken i Ås AS har nå overtatt oppgavene og forpliktelsene fra NLH, inkludert arbeidsgiveransvaret for en del av de ansatte. For å drive denne formidlingsvirksomheten er det nødvendig at Forskningsparken overtar det utstyr, inventar og den lagerbeholdningen som var knyttet til virksomheten. NLH har fått taksert verdien på utstyr og inventar til kr 557.800 og verdien av lagerbeholdningen er satt til kr 100.000, til sammen kr 657.800. Det foreslås at utstyret overføres vederlagsfritt til Forskningsparken i Ås, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse oppgavene vil bli vurdert over en periode på 2-3 år.

       En del av de publikasjonene og oppgavene Forskningsparken i Ås AS har overtatt ansvaret for er ikke kommersielt fundert. Dette arbeidet dekker imidlertid et opplysnings- og formidlingsbehov Landbruksdepartementet og forskningsinstitusjonene på Ås ønsker å videreføre mot betaling.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII.

11.2.2 Ombygging av Sem til kurssenter

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1994-1995) ble det redegjort for ombygging av Sem i Asker til et fullverdig kurssenter med en bygningsmessig kostnadsramme på 15 mill. kroner. Nye rapporter viser imidlertid et kostnadsoverslag på 18,9 mill. kroner. Kostnadsoverskridelsen på 3,9 mill. kroner skyldes i hovedsak:

-	offentlige pålegg som er kommet til og som ikke var forutsatt ville komme

-	i restaureringsarbeidet har det framkommet forhold ved bygget som har ført til ekstraarbeider

-	bygningsmessige forhold for å øke bygningens funksjonalitet

       Det foreslås på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 3,9 mill. kroner under kap. 1124 post 46, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4124 post 40. Overskridelsene vil bli dekket inn gjennom salg av eiendom under Norges landbrukshøgskole. Hovedentreprenøren som sto ansvarlig for ombyggingen har imidlertid gått konkurs, og det er derfor knyttet ny usikkerhet til de endelige kostnadene ved å realisere kurssenteret. Ettersom de endelige tall av den grunn ikke er klare i forbindelse med ombyggingen, vil en eventuelt komme tilbake til dette i nysalderingen.

       I forbindelse med rehabiliteringen av Sem til et kurs- og konferansesenter foreslås det opprettet et statlig aksjeselskap under NLH, som vil ha til formål å forestå driften av senteret Sem Gjestegård, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette vil avlaste høgskolen fra ansvaret for den daglige driften. Det legges til grunn at driftsselskapet skal leie kurssenteret fra NLH og at NLH skyter inn en passende egenkapital i selskapet. Leieavtalen mellom NLH og driftsselskapet vil reflektere at Sem Gjestegård i vesentlig grad forutsettes å dekke NLHs behov for etter- og videreutdanning, feltkurs for studenter og møtevirksomhet, samt bygningsmessig vedlikehold av eiendomsmassen på Sem.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 3,9 mill. kroner under kap. 1124 post 46, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4124 post 40, samt forslag til vedtak XX vedrørende Sem Gjestegård.

11.3 KAP. 1135 NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKNING

Sammendrag

       I forbindelse med overføring av budsjettmidler fra kap. 1135 Norsk institutt for planteforskning til Fylkesmannen i Hedmark, Sogn- og Fjordane, Nordland og Finmark har det oppstått en utilsiktet budsjettvirkning. Avlønning til faste stillinger skjer nå over post 21 hvor innskudd til Statens Pensjonskasse må innbetales direkte av arbeidsgiver, mot tidligere post 01 hvor pensjonsinnskuddet avregnes sentralt. Dette gir et utilsiktet merinnbetaling fra Norsk institutt for planteforskning til Statens Pensjonskasse på til sammen kr 382.000.

       Det foreslås en tilleggsbevilgning under kap. 1135 post 01 for å dekke opp den utilsiktede budsjettvirkningen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om tillegsbevilgning med kr 382.000 under kap. 1135.

11.4 KAP. 1161 STATSKOG SF

Sammendrag

       Ifølge fjellovens § 36 har fjellstyrene rett til å få refundert halvparten av lønnsutgiftene til oppsyn i statsallmenninger når ordningen er godkjent av Landbruksdepartementet. Myndighet til å godkjenne oppsynsordninger og administrere refusjonsordningen er delegert til Statskog SF.

       I budsjettet for 1995 er det bevilget 8 mill. kroner til refusjon for utgifter i 1994 og dekning av budsjetterte utgifter i 1995. Ifølge Statskog SF vil det ikke være mulig å komme under 4,5 mill. kroner når det gjelder refusjon for 1994. Det er også små muligheter for en reduksjon i 1995. Et budsjett for 1994 og 1995 på 8 mill. kroner vil komme i konflikt med lovverket. Dette skyldes at fjellovens § 36 sier at halvparten av lønnsutgiftene i forbindelse med oppsyn skal refunderes av Landbruksdepartementet.

       Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner under kap. 1161 post 70 til å dekke økte lønnsutgifter i 1994 og 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.8 (1994-1995) der Senterpartiet sa seg tilfreds med at midlane til oppsyn i statsallmenningane vart ført på eigen budsjettpost, og hadde forslag om å auke løyvinga med 1 mill. kroner. Desse medlemmer er tilfreds med at Regjeringa no foreslår same tilleggsløyving.

11.5 KAP. 2411 - STATENS LANDBRUKSBANK

11.5.1 Ytre landbruksforvaltning

Sammendrag

       Landbruksbanken har gitt tilsagn for bruk av kr 2.473.000 på kap. 2411 post 70 i 1994. Midlene går til kurs i Ytre landbruksforvaltning for å gi kompetanseutvikling om internasjonale forhold. Av det bevilgede beløpet har kr 1.162.000 ikke blitt utbetalt i 1994, pga. at fylkene som har utført deler av arbeidet ikke har fremmet refusjonskrav overfor Landbruksbanken i løpet av budsjettåret 1994. Beløpet foreslås gjenbevilget under kap. 2411 post 70 i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.5.2 Frafall av fordring på ikke rentebærende og avdragspliktige stønadslån i Statens landbruksbank

Sammendrag

       Husbanken og Noregs Småbruk- og bustadbank (nå Statens landbruksbank) gav i sin tid rente- og avdragsfrie nedskrivningsbidrag og stønadslån i gjenreisingsdistriktene etter krigen. For Landbruksbankens vedkommende gjaldt ordningen Nord-Troms og Finnmark.

       Landbruksbanken har ca 1,8 mill. kroner utestående som ikke rentebærende og avdragspliktige stønadslån i gjenreisingsdistriktene. Ifølge banken er lånene gitt i perioden fra 31. desember 1956 og til begynnelsen av 1960-årene.

       Det foreslås at statens fordringer på gjenstående stønadslån i gjenreisingsdistriktene behandles på samme måte som stønadslån omtalt i St.prp. nr. 104 (1985-1986), dvs. lånene frafalles.

       Det bevilges således 1,8 mill. kroner under kap. 2411 post 71, mot tilsvarende inntektsføring under kap. 5311 post 90.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.6 KAP. 4135 NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKNING

11.6.1 Forskningsstasjoner

Sammendrag

       Etter at virksomheten ved Statens forskningsstasjon Vold i Trondheim ble avviklet og virksomheten flyttet til Statens forskningsstasjon Kvithamar i Stjørdal, har det i flere omganger vært solgt areal av eiendommen Vold. Det er nå lagt til rette for ytterligere salg av to parseller fra denne eiendommen. Ifølge Norsk institutt for planteforskning vil salgssummen beløpe seg til ca 5,5 mill. kroner, som foreslås inntektsført under kap. 4135 post 40.

       Salgssummen forutsettes benyttet delvis til kjøp av forskningsstasjonen Apelsvoll i Østre Toten kap. 1135 post 30 og delvis til styrking av Norsk institutt for planteforsknings budsjett til ekstraordinært vedlikehold av bygg og anlegg.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIX, samt inntektsføring av 5,5 mill. kroner under kap. 4135 post 40 som motpost til samme beløp under kap. 1135 post 30.

11.6.2 Salg av aksjer i NIT-Landbruk til NIT A/S

Sammendrag

       En del av Landbruksdepartementets underliggende institusjoner er eiere av aksjer i NIT-Landbruk. NIT A/S har fremmet tilbud om å kjøpe disse aksjene til en samlet pris kr 576.000. Det foreslås at aksjene kan selges til NIT A/S til en pris pr. aksje kr 2.000, samlet kr 576.000, jf. forslag til romertallsvedtak. Inntektene fra aksjesalget forutsettes å tilfalle de aktuelle institusjonene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII.

11.7 KAP. 5651 UTBYTTE PÅ AKSJER I SELSKAPENE UNDER LANDBRUKSDEPARTEMENTET

Sammendrag

       Det ble budsjettert med utbytte fra Stormøllen A/S for regnskapsåret 1994 under forutsetning av at eierstrukturen ikke endres, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995). Med virkning fra 1. januar 1995 er imidlertid eierstrukturen blitt endret gjennom vedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (1994-1995). Aksjene i Stormøllen A/S ble fra samme dato 1. januar 1995 overdratt til Statkorn Holding A/S. Som en konsekvens av denne endringen i eierstrukturen kan en derfor ikke budsjettere med utbytte fra Stormøllen A/S.

       Kap. 5651 post 80 foreslås redusert med 1,255 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.8 BEVILGNING TIL NEDSKRIVNING AV STATENS KAPITAL I TIDLIGERE DIREKTORATET FOR STATENS SKOGER (DSS).

Sammendrag

       Forvaltningsbedriften DSS ble omorganisert til statsforetak under navnet Statskog SF fra 1. januar 1993. Etter omorganiseringen ble DSS stående igjen med den faste kapitalen pr. 31. desember 1993 på 165,469 mill. kroner.

       For å skrive ned statens faste kapital i tidligere DSS foreslås en tilleggsbevilgning under kap. 2470 post 24 på 165,469 mill. kroner, mot tilsvarende inntektsføring under kap. 5491 post 30.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.9 AVVIKLING AV STATTRE AS - ENDRINGER I STATENS EIERFORHOLD

Sammendrag

       Stattre AS ble besluttet oppløst på generalforsamling den 30. november 1994. Stattre AS var et holdingselskap for Kirkenes Trelast AS og Drevsjø Trelast AS. Etter at Kirkenes Trelast AS ble solgt var det ikke lenger grunnlag for å opprettholde Stattre AS.

       Statens aksjekapital i Stattre AS, pålydende 50 mill. kroner må derfor skrives ned til null. Etter avviklingen er Stattre AS sin aksjepost i Drevsjø Trelast AS overført til staten. Stattre AS' tidligere aksjepost i Drevsjø Trelast AS på 5 mill. kroner overføres derfor til Landbruksdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXI.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet vil understreke at desse medlemmer ikkje er tilfreds med måten Kirkenes Trelast A/S vart solgt på. Statens Skoger (Statskog SF) sette ikkje som vilkår at drifta skulle halde fram, og resultatet vart full avvikling av bedrifta.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at overføringen av aksjeposten i Drevsjø Trelast A/S er en konsekvens av avviklingen av Stattre A/S, men forutsetter at salg av denne aksjepost skjer snarest.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er uenig i at statens eierandel i Drevsjø Trelast i Engerdal overdras til Landbruksdepartementet. Dette medlem vil påpeke at virksomhet innen trelast vanskelig kan defineres inn som en statsoppgave. Drevsjø Trelast bør således omgående selges/overdras til private interessenter. Dette medlem vil stemme imot forslag til vedtak XXI.